Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms fylke

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms fylke"

Guttorm Langeland
7 år siden
Visninger:

1 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode / Asle Tjeldflåt Deres dato Deres ref. Alle kommunene i Troms Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms fylke I brev fra Kommunal- og regionaldepartementet av 6. august 2009 og 8. september 2009 er Troms fylke tildelt en skjønnsramme for 2010 på 138,4 millioner kroner, inkludert kompensasjon for økt differensiert arbeidsgiveravgift (DAA), jf. tabellen under. Kompensasjon for DAA for 2010 er tildelt Tromsø kommune med samme beløp som angitt i departementets brev av 6. august. Fylkesmannen i Troms har tatt utgangspunkt i retningslinjene fra departementet i fordelingen av basisrammen for skjønnsmidler. Vi har lagt til grunn samme hovedkriterier som for 2009, men vektingen av de ulike kriteriene er noe endret. Fylkesmannen i Troms har videreført kompensasjon til enkeltkommuner som har tapt på omlegginger i inntektssystemet fra 2002, i påvente av endring av kostnadsnøkkelen. Ingen av de berørte kommunene har fått uttelling ved den siste endringen av inntektssystemet fra 2009 og sikkerheten som ligger i inntektsgarantiordningen (INGAR). Kompensasjonen er imidlertid gjenstand for gradvis nedtrapping, og er redusert med 4,4 millioner fra Beløp til fordeling etter historisk nøkkel er redusert fra 27,6 millioner i 2009 til 26,7 millioner i For å sikre forutsigbarhet for kommunene og at det tas et visst hensyn til problemer av mer permanent karakter, er kommunevis fordeling av basisskjønnet i perioden brukt som historisk nøkkel. Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: postmottak@fmtr.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks:

september 2009 er Troms fylke tildelt en skjønnsramme for 2010 på 138,4 millioner kroner, inkludert kompensasjon for økt differensiert arbeidsgiveravgift (DAA), jf. tabellen under.

2 Side 2 av 6 9 millioner kroner av basisskjønnet er fordelt etter en egen kostnadsnøkkel for Troms basert blant annet på kommunens egenandel til ressurskrevende brukere, samt noen utvalgte behovsnøkkeltall i KOSTRA fra områdene barnevern, kommunehelse, grunnskole, sosialtjeneste, pleie/omsorg og samferdsel. Dette mini-inntektssystemet for Troms skal sikre at kommunene gjennom skjønnsmidlene tilgodeses noe ut fra andre objektive kriterier enn det som ligger til grunn for kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Fylkesmannen i Troms ønsker å holde igjen 10,578 millioner av skjønnsmidlene for seinere tildeling. Midlene vil bli benyttet til prioriterte omstillings- og fornyingsprosjekter og reservepott for akutte og uforutsette økonomiske problemer i kommunene i Troms. Vurdering av de enkelte kommunene Departementets beregning er lagt til grunn for kommunevis fordeling av kompensasjon for DAA til Tromsø kommune. Følgende forhold er spesielt lagt vekt på ved fordeling av potten for prioriterte innspill fra kommunene (25,1 millioner) Harstad Kommunen er tildelt skjønnsmidler på grunn av store miljømessige utfordringer med rensing av havnebassenget for miljøgifter. Harstad er også tildelt skjønnsmidler for utgifter til ressurskrevende brukere og økte utgifter til barnevern Tromsø Kommunen har store miljømessige og økonomiske utfordringer knyttet til rensing av havnebassenget for miljøgifter, og dette er det tatt hensyn til ved skjønnstildelingen. Videre er Tromsø kommune kompensert for spesielle utfordringer innen barnevern og høye utgifter knyttet til ressurskrevende tjenester. Kommunen får fradrag i inntektsrammen fordi antall PU pr innbygger er under landsgjennomsnittet, og har mange brukere under innslagspunktet. Tromsø kommune får utover dette kompensasjon for DAA som eneste kommune i fylket Kvæfjord Kommunen har mange ressurskrevende brukere i forhold til folketallet. Som tidligere vertskommune for PU-institusjon har kommunen flere av de tidligere beboerne som går ut av støtteordningen etter fylte 67 år Skånland For Skånland er det tatt hensyn til at kommunen har mange ressurskrevende brukere som ligger under innslagspunktet for finansieringsordningen. Kommunen har også fått en kompensasjon for vedlikehold av kommunale veier Bjarkøy Bjarkøy kommune får skjønnsmidler på nivå med Kommunen kvalifiserer ikke til særskilte prioriteringer, men får en økning gjennom kostnadsnøkkelen for Troms.

Dette mini-inntektssystemet for Troms skal sikre at kommunene gjennom skjønnsmidlene tilgodeses noe ut fra andre objektive kriterier enn det som ligger til grunn for kostnadsnøkkelen i

3 Side 3 av Ibestad kommune Ibestad kommune får en skjønnsmessig kompensasjon for svak skatteutvikling som følge av stor befolkningsnedgang de siste årene. Kommunen er også kompensert for økte utgifter til ressurskrevende tjenester Gratangen Gratangen kommune er tildelt skjønnsmidler på grunn av kostnadsøkninger i den interkommunale barneverntjenesten (med Salangen og Lavangen). Kommunen er også kompensert for høy egenandel til ressurskrevende tjenester, utfordringer knyttet til rovvilt og svak skatteutvikling som følge av befolkningsnedgang de siste årene Lavangen Lavangen kommune får skjønnsmidler på grunn av kostnadsøkninger i den interkommunale barneverntjenesten Bardu Kommunen får reduksjon i skjønnsmidlene som følge av endret vekting av fordelingskriteriene. Videre er det vår vurdering at kommunen ved denne tildelingen ikke kvalifiserer til særskilte prioriteringer Salangen Kommunen er skjønnmessig kompensert for høy egenandel knyttet til ressurskrevende tjenester. Salangen er videre tildelt skjønnsmidler på grunn av kostnadsøkninger i den interkommunale barneverntjenesten (med Gratangen og Lavangen) Målselv Målselv kommune har en vanskelig økonomi og er i ROBEK. Kommunen har i 2008 ikke klart å følge forpliktende plan for inndekning av tidligere års underskudd. Fylkesmannen i Troms har likevel valgt å gi skjønnsmidler til kommunen, men har redusert beløpet i forhold til i Målselv kommune er videre gitt kompensasjon for språkdeling og vedlikehold av kommunale veier Sørreisa Sørreisa kommune er tildelt skjønnsmidler ettersom de har en vanskelig økonomisk situasjon med et betydelig akkumulert underskudd som må dekkes inn. Kommunen er dessuten kompensert for utgifter til styrkingstiltak i barnehagesektoren og skolesektoren (mange barn og unge med særskilte behov) Dyrøy Kommunen er kompensert for befolkningsnedgang og svak utvikling i frie inntekter. Videre er det gitt skjønnsmidler for utgifter knyttet til ressurskrevende tjenester og vedlikehold av kommunale veier Tranøy Tranøy kommune er i ROBEK og gis skjønnsmidler for å avhjelpe den vanskelige økonomiske situasjonen. Kommunen klarte ikke i 2008 å overholde plan for inndekning av tidligere års merforbruk. Utover dette gis Tranøy skjønnsmidler for økte utgifter til

1919 Gratangen Gratangen kommune er tildelt skjønnsmidler på grunn av kostnadsøkninger i den interkommunale barneverntjenesten (med Salangen og Lavangen).

4 Side 4 av 6 ressurskrevende tjenester, vedlikehold av kommunale veier og utgifter knyttet til asylmottak som ble opprettet i slutten av Torsken Torsken har spesielt store økonomiske utfordringer og er i ROBEK. Fylkesmannen i Troms har besluttet å tildele midler basert på dette kriteriet, men har valgt å redusere beløpet noe i forhold til 2009 ettersom kommunen har problemer med å dekke inn tidligere års merforbruk Berg Berg kommune er tildelt skjønnsmidler på grunn av stor befolkningsnedgang Lenvik Kommunen kompenseres for høye utgifter knyttet til ressurskrevende tjenester Balsfjord Balsfjord er tildelt skjønnsmidler på grunn av demografiske og geografiske forhold, samt utfordringer innenfor barnevern Karlsøy Karlsøy er tildelt skjønnsmidler ettersom kommunen er en øykommune med betydelige utgifter forbundet med skyss av helsepersonell. Kommunen er også kompensert for en generelt vanskelig økonomi Lyngen Kommunen kompenseres med skjønnsmidler for en vanskelig økonomisk situasjon med svake driftsresultat, svak likviditet og stor lånegjeld Storfjord Det er vår vurdering at kommunen ved denne tildelingen ikke kvalifiserer til særskilte prioriteringer, og Storfjord får derfor en reduksjon i skjønnsmidler fra Gaivuotna-Kåfjord Kommunen får en liten økning i skjønnsmidler fra 2009 som skyldes historisk nøkkel, men Kåfjords innspill er ikke prioritert i årets tildeling Skjervøy Skjervøy kommune er tildelt skjønnsmidler ettersom de har en vanskelig økonomisk situasjon og er i ROBEK. Kommunen følger forpliktende plan for inndekning av underskudd Nordreisa Nordreisa kommune har en vanskelig økonomisk situasjon og har vært i ROBEK siden Fylkesmannen i Troms har besluttet å tildele midler basert på dette kriteriet, men har valgt å redusere beløpet noe i forhold til 2009 ettersom kommunen har problemer med å følge plan for inndekning av tidligere års merforbruk. Kommunen er videre tildelt skjønnsmidler ettersom de har meget høy egenandel knyttet til ressurskrevende brukere. Dessuten er det gitt skjønnsmidler knyttet til utfordringer med rovvilt.

Fylkesmannen i Troms har besluttet å tildele midler basert på dette kriteriet, men har valgt å redusere beløpet noe i forhold til 2009 ettersom kommunen har problemer med å dekke inn tidligere års

5 Side 5 av Kvænangen Kvænangen kommune får en økning i skjønnsmidler i forhold til 2010 til tross for at kommunen ikke kvalifiserer til særskilte prioriteringer. Kvænangens økning forklares ved at kostnadsnøkkelen for Troms tillegges mer vekt. Avslutning For den fullstendige fordelingen vises det til vedlagte oversikt. Med vennlig hilsen Svein Ludvigsen fylkesmann Asle Tjeldflåt økonomirådgiver Vedlegg: Kommunevis fordeling av skjønnsmidler for 2010 for Troms fylke

Kvænangens økning forklares ved at kostnadsnøkkelen for Troms tillegges mer vekt.

6 Vedlegg: Kommunevis fordeling av skjønnsmidler for 2010 for Troms fylke Side 6 av 6

Like dokumenter

Fordelingsmodell for basisrammen

Fordelingsmodell for basisrammen Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Asle Tjeldflåt 77 64 20 45 24.09.2013 2013/4293-2 331.2 Deres dato Deres ref. Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Unntatt etter