Nytt fra Fylkesmannen

Transkript

1 Nytt fra Fylkesmannen Økonomiforum Troms 2018, september Kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen Seniorrådgiver Marianne Winther Riise

2 Utgangspunktet for det nye Troms og Finnmark fylkesmannsembete 23 pst. av landarealet 5 pst. av befolkningen kommuner Grenser til tre land Viktig forsvarsregion Mangel på arbeidskraft Utfordrende demografisk utvikling Tyngdepunkt samisk, 80 pst. av reindriften

3 Innbyggertall Tromsø Alta, Harstad Sør-Varanger, Hammerfest, Lenvik Vadsø, Balsfjord, Målselv, Nordreisa (18) Kvæfjord, Salangen, Skånland, Bardu, Sørreisa, Tranøy, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Kautokeino, Karasjok, Nordkapp, Porsanger, Tana, Vardø, Båtsfjord (15) Loppa, Hasvik, Kvalsund, Måsøy, Lebesby, Gamvik, Berlevåg, Nesseby, Ibestad, Gratangen, Lavangen, Dyrøy, Torsken, Berg, Kvænangen

4

5

6 Kommuneproposisjonen 2019 Befolkningsnedgang og demografiske endringer gjør at mange av de små kommunene i løpet av år ikke vil ha et bærekraftig forhold mellom antallet innbyggere i arbeidsfør alder og innbyggere over 67 år. Tilrådningene fra fylkesmennene om kommunestrukturen på lang sikt gir en god dokumentasjon på utfordringsbildet i landets kommuner og vil være et viktig grunnlag for det videre arbeidet med kommunesammenslåinger.

7 Kommuneproposisjonen 2019 Særlig to forhold som gjør det nødvendig å jobbe videre med endringer i kommunestrukturen: Kapasitet og kompetanse i små kommuner Behovet for mer helhetlig, samordnet og bærekraftig samfunnsutvikling i byområder

8 Stortingets anmodningsvedtak nr desember 2017 Stortinget ber regjeringen legge til grunn at gode og frivillige prosesser skal være utgangspunkt for endringer av kommunestrukturen. Eventuelle kommunesammenslåinger i perioden skal utelukkende bygge på frivillighet.

9 Kommuneproposisjonen 2019 Departementet vil gi fylkesmennene en rolle i arbeidet også framover. Dette arbeidet må ha et langsiktig tidsperspektiv. I oppdraget til fylkesmennene for 2018 står det at de skal stimulere til diskusjoner om utfordringer i de enkelte kommunene og synliggjøre konsekvenser av status quo. Det er også en del av oppdraget til fylkesmennene å bidra til kommunesammenslåinger der det er hensiktsmessig.

10 Økonomisk virkemidler - engangstilskudd

11 Økonomisk virkemidler - Inndelingstilskudd Full kompensasjon for tap i basistilskudd og netto nedgang i distriktstilskudd som følge av sammenslåingen. Den nye kommune mottar fullt inndelingstilskudd i 15 år etter sammenslåingen, før det deretter trappes ned over 5 år. Denne innretningen på inndelingstilskuddet videreføres. Beregnes på gjeldende inntektssystem det året sammenslåingen trer i kraft.

12 Informasjon og folkehøring Støtten videreføres på samme nivå framover (kr ), men støtten kan framover kun tildeles èn gang pr. kommune i en kommunestyreperiode. Departementet vil framheve ansvaret kommunene har for å gi god informasjon i forkant av folkehøringene. Kommunene må lage et faktagrunnlag som innbyggerne kan ta stilling til i en høring. Forut for dette skal kommunestyret ha behandlet dette grunnlaget og gjort et klart retningsvalg som de ber om å få innbyggernes synspunkter på.

13 Supplerende tildelingsbrev Fylkesmannen skal fortsatt ha en sentral rolle og stimulere til diskusjoner om utfordringer i de enkelte kommunene, om konsekvenser av status quo og om muligheter som kan ligge i strukturendringer, samt bidra til kommunesammenslåing der det lokalt ligger til rette for det. Arbeidet må forankres i embetsledelsen KMD vil i samarbeid med embetene utarbeide gode verktøy for dialog med kommunene En forutsetning for gode dialoger om strukturutfordringer og muligheter er at både embetsledelsen og fagavdelingene bidrar og deltar i dette arbeidet

14 Hva gjør Fylkesmannen? I samarbeid med KMD utvikle gode verktøy for dialog med kommunene Utarbeide et godt kunnskapsgrunnlag status og utfordringer i kommunene gjennom Bestilling av utredning for utvalgte regioner/kommuner Utvikle en egen database om den enkelte kommune basert på tilgjengelige data

15 Aktuelle tema for utredning Kommunens hovedutfordringer med vekt på muligheter for en positiv samfunnsutvikling og kommunens sårbarhet (økonomisk og faglig) Status for samarbeid mellom kommunene, viktige endringer i samarbeidet etter 2014, behov og ønsker om forsterket samarbeid Erfaringer med kommunereformen, læringspunkter fra prosessen, tilfredshet med resultatet og behov for videre reformarbeid Veien videre, mer samarbeid, ny runde om kommunestruktur eller andre løsninger, synspunkter på mulige nye reformelementer som overgang til to-spors reform med utvidet samarbeid i fastere strukturer (kommuneblokker, kommuneklynger og regionalt tyngdepunkt) og økt samhandling med de regionale aktørene om forsterket samarbeid Inntrykk av og forventninger til fylkesmannen, synspunkter på tilgjengelighet og dagens kommunedialog, behov for endringer i kontakt eller virkemiddelbruk De øvrige regionale aktørenes rolle, herunder inntrykk av fylkeskommunen som regional utviklingsaktør

16 Eksempler på aktuelle data i Fylkesmannens kunnskapsgrunnlag Demografidata - både dagens situasjon og utvikling fremover i tid Økonomidata - nøkkeltall innenfor kommuneøkonomi Plansituasjon i kommunen Tjenestedata hentet fra KOSTRA og andre relevante databaser Klagesaksbehandling - samlet for alle fagområder der Fylkesmannen er klageinstans Tilsynserfaringer fra egne til syn, eventuelt supplert med til syn utført av kommunerevisjonen Interkommunalt samarbeid - type og omfang

17 Fordeling skjønnsmidler 2018 TROMS Fordeling 2018 Basisskjønn Kriseskjønn Prosjektskjønn Sum Fordelt iht. modell Fordeles etter søknad 1. okt. 12 prosjekter innen digitalisering, velferdsteknologi, totalforsvar og akuttberedskap i barnevernet.

18 Fordeling prosjektskjønn 2018 Type Tittel Kommune Samarbeidspartnere Søkt beløp Til dato Tildeling 2018 DIGITALISERING Videreført fra 2017 *Opplæringsportal - Lenvik, Tranøy, Berg og Torsken kommune Lenvik Berg, Torsken, Tranøy Videreført fra 2017 *Frikjøp av ressurser og prosjektledelse Lenvik Berg, Torsken, Tranøy Nytt Senja i sky Lenvik Berg, Torsken, Tranøy Ikke prioritert Videreført fra 2017 Polarsky Salangen Gratangen og Lavangen Videreført fra 2017 Videreføring "Den digitale innbygger i Nord-Troms" Skjervøy Kvænangen, Kåfjord, Nordreisa, Storfjord Videreført fra 2017 Forprosjekt digitalisering; kartlegging og strategi Sørreisa Bardu, Dyrøy, Målselv Ikke prioritert, får benytte restmidler fra 2017 VELFERDSTEKNOLOGI Delsum digitalisering Videreført fra 2017 Interkommunalt velferdsteknologiprosjekt Harstad Evenes, Kvæfjord, Skånland, Tjeldsund, Universitetet I Tromsø - Norges Arktiske Universitet, Vågan Kommune Nytt Responssenter Senja Lenvik Berg, Torsken, Tranøy Ikke prioritert Videreført fra 2017 Velferdsteknologiens ABC - Del 2 Tromsø Ikke prioritert, får benytte restmidler fra 2017 Nytt Skyp4B for kommunene Tromsø Kåfjord, Lenvik Ikke prioritert Nytt "Helsteknologi i Nord-Troms" opplæringvisningsleilighet Nordreisa Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Skjervøy, Storfjord Delsum velferdsteknologi TOTALFORSVAR Nytt Totalforsvar Harstad Nytt Kommuneprosjekt i Totalforsvarsprogram Troms Målselv Bardu, Sørreisa Nytt Totalforsvarsprogram Troms - kommuneprosjekt Kåfjord Fylkesmannen I Troms Ikke prioritert AKUTTBEREDSKAP I BARNEVERNET Delsum totalforsvar Nytt Akuttberedskap barnevern Sør- og Midt-Troms Bardu Dyrøy, Gratangen, Ibestad, Lavangen, Målselv, Salangen, Sørreisa Nytt Interkommunalt akuttberedskap i barnevern Kåfjord Nord-Troms kommunene Nytt Etablering av felles akuttberedskap for barneverntjenestene i omliggende kommuner Harstad Kvæfjord Nytt Akuttberedskap barnevern Balsfjord Balsfjord Ikke prioritert Delsum barnevern Arena Utmark (plan, næring og utmark) Videreført fra 2017 Arena Utmark Målselv Bardu, Dyrøy, Sørreisa Sum totalt

19 Fordeling pr. satsingsområde Antall søknader Søknadsbeløp Forslag tildeling Digitalisering Velferdsteknologi Totalforsvar Akuttberedskap i barnevernet Arena Utmark Sum total Fordeling pr. region Antall søknader Søknadsbeløp Forslag tildeling Nord- Troms Tromsø og omegn Midt-Troms Sør-Troms Sum total

20 Reduksjon i skjønnsrammene de siste årene Fylkesramme Troms 100,7 112,2 128,6 128,6 136,9 139,4 142,0 Prosentvis reduksjon pr. år -10,2 % -12,8 % 0,0 % -6,1 % -1,8 % -1,8 % Fylkesramme Finnmark 55,9 61,1 67,3 68,7 76,4 81,6 84,0 Prosentvis reduksjon pr. år -8,5 % -9,2 % -2,0 % -10,1 % -6,4 % -2,9 %

21 Tabellen under viser oversikt over skjønnsrammen til Troms i perioden , samt fordeling av rammen.

22 Felles skjønnsramme for Troms og Finnmark fra blir et overgangsår Rammen deles forholdsmessig 64,3 % 35,7 % 100,0 % Fylkesramme 2018 Prosentvis fordeling Troms ,3 % Finnmark ,7 % Samlet ,0 %

23

24 Fordelingsmodeller 2018 i Troms og Finnmark

25 Forts. felles skjønnsramme for Troms og Finnmark fra 2019 Basis - fordelt i Grønt hefte etter embetenes respektive modeller Prosjektskjønn/kriseskjønn - embetene samarbeider om utlysning/fordeling i 2019, nivået på tilbakeholdte midler (noe) harmonisert Ny felles modell for fordeling av skjønnsmidler klar fra 2020.

26 Folketallsutvikling og nye befolkningsframskrivinger

27

28 Utvikling siste år Absolutt endring Folketall pr. siste 12 Prosentvis endring siste mnd. mnd. Torsken ,2 % Skjervøy ,6 % Tromsø ,2 % Dyrøy ,8 % Lyngen ,4 % Bardu ,1 % Målselv ,0 % Harstad ,1 % Lenvik ,2 % Nordreisa ,3 % Sørreisa ,5 % Storfjord ,6 % Skånland ,6 % Lavangen ,8 % Salangen ,9 % Karlsøy ,0 % Ibestad ,1 % Gáivuotna Kåfjord ,1 % Balsfjord ,1 % Kvænangen ,2 % Tranøy ,2 % Berg ,7 % Gratangen ,0 % Kvæfjord ,2 % Troms ,4 % Troms u/ Tromsø og Harstad ,5 % Hele landet ,7 % Utvikling siste 5 år Absolutt endring siste fem år Prosentvis endring fra Folketall pr. (fra ) ) Tromsø ,1 % Torsken ,8 % Lavangen ,5 % Skånland ,5 % Sørreisa ,3 % Harstad ,0 % Målselv ,9 % Lenvik ,7 % Bardu ,6 % Nordreisa ,1 % Skjervøy ,0 % Balsfjord ,9 % Tranøy ,5 % Salangen ,2 % Kvænangen ,4 % Gratangen ,5 % Dyrøy ,8 % Storfjord ,4 % Berg ,6 % Karlsøy ,8 % Ibestad ,8 % Lyngen ,9 % Gáivuotna Kåfjord ,5 % Kvæfjord ,4 % Troms ,4 % Troms u/ Tromsø og Harstad ,0 % Hele landet ,6 %

29 Nye befolkningsframskrivinger fra Prognoser utarbeides hvert annet år SSB lager flere ulike alternativer for befolkningsutviklingen. Hovedalternativet MMMM viser hvordan utviklingen blir når vi legger til grunn middels utvikling i både fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og innvandring. (Mest realistisk alternativ ut fra informasjon SSB har når de lager prognosen). I framskrivingene bygger på forutsetninger om at de siste ti års regionale mønstre for fruktbarhet, flytting og dødelighet, vil fortsette. Det er ikke tatt hensyn til planer for nedleggelse eller oppstart av nye arbeidsplasser, framtidig veiutbygging, boligbygging etc. Viktig å understreke at SSBs framskrivinger angir en forventet utviklingsbane, og at det er usikkerhet knyttet til disse framskrivingene, spesielt for små kommuner

30

31

32

33 KORT - hovedtrekk økonomisk utvikling i Troms ROBEK- kun Torsken igjen, og de går inn i nye Senja fra 2020 «Oppsummert kan vi si at det er positivt at de fleste kommunene i Troms har hatt gode netto driftsresultater i 2017 og at kommunene i økende grad har funnet rom til å sette av midler på disposisjonsfondene. Nivåene på disposisjonsfondene i Troms er imidlertid fremdeles lave i forhold til landsgjennomsnittet, og dette kombinert med høy lånegjeld gjør mange kommuner i Troms sårbare for uforutsette utgifter eller svikt i inntektene».

34 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, Kommune Torsken -1,3 % 2,4 % 7,4 % Skånland 1,0 % 3,7 % 5,5 % Kvæfjord 3,4 % 4,0 % 4,7 % Salangen 2,3 % 2,0 % 4,5 % Harstad 2,1 % 6,1 % 4,2 % Loabák Lavangen 7,6 % 8,1 % 3,8 % Berg -1,3 % -3,3 % 3,5 % Storfjord Omasvuotna Omasvuono 5,7 % 4,7 % 3,4 % Gáivuotna Kåfjord 3,9 % -5,8 % 3,1 % Nordreisa -0,5 % 7,6 % 3,0 % Ibestad -1,0 % 3,7 % 2,8 % Balsfjord 1,4 % 1,0 % 2,4 % Sørreisa 1,5 % 4,5 % 2,4 % Lyngen 2,4 % 3,1 % 2,3 % Tranøy 1,6 % 2,5 % 2,0 % Kvænangen -2,4 % 1,2 % 2,0 % Karlsøy 2,9 % 3,8 % 2,0 % Skjervøy 3,6 % 2,7 % 1,6 % Gratangen 2,4 % 3,6 % 1,5 % Tromsø 0,5 % 3,3 % 1,5 % Lenvik 1,3 % 0,5 % 0,4 % Bardu 0,6 % 3,1 % 0,4 % Dyrøy 3,3 % 1,6 % -0,6 % Målselv 3,3 % 2,7 % -1,0 % Troms 1,4 % 3,3 % 2,6 % Over anbefalt nivå 1,75 % Troms u/tromsø og Harstad 1,9 % 2,5 % 3,0 % Landet u/ Oslo 2,9 % 4,1 % 3,7 %

35 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, Kommune Loabák Lavangen 2,8 % 12,5 % 14,4 % Kvæfjord 0,1 % 1,7 % 7,5 % Storfjord Omasvuotna Omasvuono 1,8 % 2,5 % 7,3 % Harstad 1,6 % 3,8 % 7,1 % Skånland 0,1 % 2,2 % 7,0 % Skjervøy 5,4 % 6,9 % 6,6 % Gratangen 3,1 % 4,7 % 6,3 % Lyngen 3,2 % 5,1 % 6,2 % Nordreisa -0,8 % -0,1 % 5,8 % Bardu 4,6 % 4,3 % 5,5 % Karlsøy 0,1 % 3,4 % 5,2 % Balsfjord 2,7 % 4,4 % 4,8 % Tromsø 0,9 % 2,3 % 4,5 % Salangen 1,1 % 3,0 % 4,3 % Tranøy 2,9 % 3,7 % 4,2 % Kvænangen 9,0 % 8,4 % 3,7 % Berg 5,3 % 6,3 % 3,7 % Dyrøy 2,0 % 4,5 % 3,5 % Sørreisa 0,9 % 3,0 % 3,1 % Målselv 1,7 % 2,6 % 2,0 % Lenvik 0,4 % 1,2 % 1,6 % Ibestad 0,4 % 1,1 % 1,4 % Gáivuotna Kåfjord 0,6 % 0,7 % 0,8 % Torsken 0,1 % 0,1 % 0,1 % Troms 1,4 % 2,9 % 4,7 % Troms u/tromsø og Harstad 1,7 % 3,1 % 4,1 % Landet u/ Oslo 6,7 % 8,3 % 9,9 %

36 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, Kommune Lyngen 126,8 % 130,5 % 141,9 % Tromsø 105,4 % 107,4 % 120,2 % Harstad 113,4 % 110,1 % 119,0 % Ibestad 59,0 % 94,9 % 94,4 % Lenvik 98,1 % 94,3 % 90,1 % Balsfjord 85,2 % 86,5 % 89,7 % Salangen 98,0 % 92,7 % 87,7 % Karlsøy 83,2 % 90,4 % 85,7 % Gáivuotna Kåfjord 67,7 % 70,9 % 85,5 % Skjervøy 82,9 % 83,6 % 85,5 % Skånland 87,0 % 86,2 % 84,3 % Nordreisa 91,1 % 90,6 % 84,2 % Dyrøy 82,1 % 81,9 % 83,8 % Storfjord Omasvuotna Omasvuono 78,8 % 77,2 % 79,8 % Kvænangen 61,1 % 63,8 % 77,6 % Bardu 82,6 % 79,4 % 77,3 % Berg 77,7 % 80,6 % 76,3 % Målselv 75,9 % 73,6 % 75,0 % Sørreisa 78,9 % 74,4 % 73,1 % Gratangen 74,3 % 68,5 % 65,2 % Loabák Lavangen 61,5 % 55,2 % 56,4 % Tranøy 58,6 % 54,6 % 45,6 % Torsken 64,9 % 65,3 % 44,3 % Kvæfjord 36,0 % 35,0 % 35,6 % Troms 95,1 % 95,4 % 100,9 % Troms u/tromsø og Harstad 81,9 % 81,5 % 80,2 % Landet u/ Oslo 82,3 % 83,1 % 84,5 %

37

38 Regnskap 2017 Alle kommunene leverte regnskap tidsnok til å komme med i de foreløpige KOSTRA-publiseringen 15. mars Vedtatte regnskap skal sendes Fylkesmannen innen 1. august. Alle regnskapene er mottatt

39 Sykefravær 2017 Kommune Sykefravær 2017 Sykefravær 2016 Sykefravær 2015 Sykefravær 2014 Tromsø 10,1 % 10,0 % 9,00 % 10,20 % Harstad 8,5 % 9,2 % 9,90 % 10,6 % Kvæfjord 9,6 % 9,6 % 10,70 % 10,90 % Skånland 8,8 % 10,5 % 10,70 % 12,0 % Ibestad 7,8 % 9,1 % 8,10 % 11,90 % Gratangen 9,5 % 9,6 % 7,40 % 8,6 % Lavangen 9,0 % 9,4 % 9,50 % 8,10 % Bardu 6,0 % 7,1 % 7,70 % 6,70 % Salangen 7,2 % 8,6 % 8,00 % 9,5 % Målselv 9,8 % 9,4 % 9,80 % 9,7 Sørreisa 8,9 % 6,3 % 8,80 % 9,01 % Dyrøy 8,0 % 6,7 % 9,20 % 12,50 % Tranøy 7,3 % 8,3 % 7,90 % 7,57 % Torsken 7,2 % 7,3 % 7,70 % 5,90 % Berg 11,4 % 10.4% 10,55 % Lenvik 8,9 % 8,4 % 8,60 % 9,20 % Balsfjord 8,3 % 7,7 % 8,93 % 9,8 % Karlsøy 13,2 % 14,2 % 11,51 % 11,59 % Lyngen 7,9 % 9,3 % 10,30 % 10,20 % Storfjord 8,6 % 9,1 % 8,98 % 9,76 % Gáivuotna Kåfjord 7,9 % 9,0 % 8,34 % 7,90 % Skjervøy 10,9 % 11,71 % 12,41 % Nordreisa 8,5 % 7,9 % 9,62 % 10,56 % Kvænangen 8,8 % 10,8 % 9,30 11,20 %

40 Garantiansvar pr Garantiansvar i Garantiansvar % av brutto Kommunenr pr driftsinntekter Tromsø ,7 % Harstad ,5 % Kvæfjord ,4 % Skånland ,5 % Ibestad ,1 % Gratangen ,4 % Lavangen ,3 % Bardu ,1 % Salangen ,7 % Målselv ,5 % Sørreisa ,0 % Dyrøy ,2 % Tranøy ,1 % Torsken ,0 % Berg ,5 % Lenvik ,0 % Balsfjord ,1 % Karlsøy - 0,0 % Lyngen ,7 % Storfjord ,0 % Gáivuotna Kåfjord ,3 % Skjervøy ,4 % Nordreisa ,7 % Kvænangen ,7 % Troms ,3 % Troms u/tromsø og Harstad ,9 %

41 Har du spørsmål ta kontakt: Kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen Seniorrådgiver kommuneøkonomi Marianne Winther Riise Facebook FylkesmannenTroms Twitter FylkesMTroms fmtr.no