Utvikling i kommuneøkonomien i Troms 2015 (foreløpige KOSTRA-tall)
|
|
- Gunvor Økland
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 April 2016 Utvikling i kommuneøkonomien i Troms 2015 (foreløpige KOSTRA-tall) Økonomiske nøkkeltall basert på foreløpige KOSTRA-tall for 2015 Tall fra kommunenes budsjett for 2016 og økonomiplan Kilder: SSB/KOSTRA (tall publisert 15. mars 2016) Kommunenes budsjett og økonomiplan som er sendt til Fylkesmannen Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling postmottak@fmtr.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Justis- og sosialavdelingen
2 Side 2 av 22 Utvikling i kommuneøkonomien i Troms 2015 Sammendrag I 2015 fikk de fleste kommunene i Troms styrket sine driftsresultater, men samlet var netto driftsresultat i fylket klart lavere enn landsgjennomsnittet og svakest av fylkene i landet. Lånegjelden i Troms økte siste år og holder seg på et betydelig høyere nivå enn landsgjennomsnittet. Også utviklingen i fondsmidler har vært negativ for Tromskommunene siste år, og disposisjonsfondene har svekket seg fra et allerede lavt nivå. Oppsummert kan man si at et flertall av kommunene i Troms har en krevende økonomisk situasjon med meget begrenset handlingsrom. Det er positivt at kommunene i Troms samlet sett har hatt bedrede netto driftsresultater i 2015, men mangelen på fond av betydning og/eller høy lånegjeld gjør kommunene svært sårbare for uforutsette utgifter eller svikt i inntektene. Det er i mange kommuner fortsatt behov for å gjennomføre tiltak for å sikre en langsiktig tilpasning av utgifter til disponible inntekter. I budsjett og økonomiplanen for budsjetterer kommunene i Troms med for lave netto driftsresultater. Netto lånegjeld øker med 5,9 % i forhold til inntektene, men det er store variasjoner i gjeldsutviklingen. Det er planlagt investeringer for 8,1 mrd. kr for kommunene samlet i planperioden. Det er planlagt en svak økning i avsetning til disposisjonsfond, men kommunene ligger langt under landsgjennomsnittet. Kommunene i Troms hadde samlet en klar resultatmessig forbedring fra 2014 til Det er likevel verdt å merke seg at forbedringen i fylket er langt svakere enn landsgjennomsnittet og at Troms er det fylket med svakest netto driftsresultat i av 24 kommuner i Troms hadde et positivt netto driftsresultat i 2015 og for 11 av disse var netto driftsresultat over det anbefalte nivået (1,75 %). Det var videre 5 kommuner i Troms som hadde bedre driftsresultater enn landsgjennomsnittet, dette var kommunene Storfjord, Lavangen, Kåfjord, Skjervøy og Kvæfjord. I tillegg til at kommunene i Troms samlet har det relativt sett svakeste driftsresultatet sammenliknet med andre fylker, har kommunene i Troms også samlet sett minst disposisjonsfond av alle fylkene. Nivået i Troms er på 1,3 % og Troms u/tromsø er på 1,7 %, dette er godt under landsgjennomsnittet på 6,6 %. Kommunene Kvæfjord, Torsken, Nordreisa og Salangen har i praksis ingen fondsmidler, hvorav de tre førstnevnte er ROBEK-kommuner. Ved utgangen av 2015 var samlet netto lånegjeld målt i prosent av brutto driftsinntekter i Troms på 93,8 % mens nivået i Troms uten Tromsø var på 86,7 %, dette var over landsgjennomsnittet på 80,9 %. Det har vært en økning i gjeldsnivået både i Troms og for landet u/ Oslo i siste 5 årsperiode, men trenden viser at veksten på landsbasis er sterkere enn veksten i Troms. 6 fylker har større gjeldsbelastning (netto lånegjeld) enn Troms. De fleste kommunene i Troms har netto utgifter til finans og avdrag som spiser av det økonomiske
3 Side 3 av 22 handlingsrommet. For 19 av kommunene i Troms er rente- og avdragsbelastningen større enn landsgjennomsnittet. Høyest rente- og avdragsbelastning har kommunene Lyngen, Tromsø og Harstad. Faktorer som lavt rentenivå, avdragutsettelser og økt nasjonal skatteinngang har bidratt til de gode driftsresultatene i Premieavviket har imidlertid vært negativt i 2015, det har kun skjedd en gang tidligere, det var i Det negative premieavviket har bidratt til å redusere driftsresultatene i 2015 både for landet og for Tromskommunene sett under ett. Om rapporteringen og tallgrunnlaget SSB publiserte 15. mars 2016 foreløpige KOSTRA-tall 1 for Vi benytter i rapporten tall på konsernnivå 2. Tallene som er sendt inn er teknisk sett godkjent av SSB, men må sees på som ureviderte tall ettersom regnskapene til kommunene ikke er revidert ennå. De endelige, reviderte tallene blir publisert 15. juni av 24 kommuner i Troms rapporterte KOSTRA-tall i tide til å komme med i publiseringen av de foreløpige KOSTRA-tallene 15. mars, kun Bardu og Sørreisa manglet. For at statistikken i denne rapporten skal være mest mulig representativ har vi derfor manuelt lagt inn ureviderte regnskapstall for Bardu og Sørreisa. Dette betyr at det er enkelte mindre avvik mellom de publiserte KOSTRA-tallene og tallene i denne rapporten. Antall kommuner som ikke rapporterte i tide til å komme med i publiseringen av de foreløpige KOSTRA-tallene er meget lavt for 2015 i forhold til tidligere år, noe som er positivt. På landsbasis var det kun 15 av 428 kommuner som ikke rapporterte foreløpige regnskapstall innen fristen. Ettersom ikke alle kommuner har rapportert, er lands- og fylkesgjennomsnitt basert på anslag der det beregnes tall for manglende kommuner. Dette betyr at lands- og fylkesgjennomsnitt vil kunne bli endret når alle kommunene kommer med i den endelige rapporteringen pr. 15. juni I tillegg vil tallene kunne endres på bakgrunn av endringer fra revisjonen og korreksjon av andre feil ved innrapporteringen til KOSTRA. De foreløpige KOSTRA-tallene må derfor tolkes med en viss forsiktighet. Mange kommuner har brukt inntektene fra momskompensasjon fra investeringer til å holde driftsresultatet oppe. Fra 2014 falt denne inntektsmuligheten i driften bort, og momskompensasjonen skal i sin helhet føres i investeringsregnskapet. Dette gir et brudd i 1 KOSTRA står for KOmmune-STat-Rapportering. KOSTRA ble startet som et prosjekt i 1995 med formål å samordne og effektivisere all rapportering fra kommunene til staten, samt å sørge for relevant styringsinformasjon om kommunal virksomhet, måle ressursinnsats, prioritering og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Fra 2001 var alle kommuner og fylkeskommuner med i KOSTRA. KOSTRA baseres på elektronisk innrapportering fra kommunene til SSB, samt på data fra en rekke andre kilder i og utenfor SSB. 2 Konsern består av kommuneregnskap og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og Interkommunale selskaper (IKS). Interkommunale samarbeider er inkludert i vertskommunens konsernregnskap. Regnskapene til IKS er fordelt på eierkommunene etter eierandeler hentet fra Foretaksregisteret i Brønnøysund.
4 Side 4 av 22 tidsserien for økonomiske nøkkeltall fra og med I dette notatet er Oslo holdt utenfor gjennomsnittsberegningen ettersom den både er kommune og fylkeskommune. I tabeller hvor det er brukt farger representerer grønt de sterkeste verdiene og rødt de svakeste verdiene. Utvikling i brutto driftsresultat Brutto driftsresultat er definert som totale driftsinntektene fratrukket utgiftene som er knyttet til den årlige driften av kommunen (lønns- og pensjonsutgifter og andre løpende driftsutgifter). Et godt brutto driftsresultat kan benyttes til å svare for høye rente- og avdragsutgifter som følge av høy lånegjeld, til egenkapital i investeringer eller til å håndtere uforutsette utgifter eller svikt i inntektene. I brutto driftsresultat inngår også avskrivninger (som er et økonomisk uttrykk for verdiforringelsen på anleggsmidler), men dette elimineres før netto driftsresultat fastsettes (det er de betalte avdragsutgiftene som har resultateffekt i kommuneregnskapet). Tabellen under viser utvikling i brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter i perioden
5 Side 5 av 22 Kommune Tromsø 2,5 % -0,1 % 1,5 % Harstad 6,2 % 2,8 % 3,6 % Kvæfjord 0,1 % -0,1 % 3,4 % Skånland -0,1 % -0,5 % 1,3 % Ibestad 3,7 % -3,7 % -1,7 % Gratangen 2,3 % 2,5 % 2,8 % Loabák Lavangen 3,9 % 2,5 % 8,5 % Bardu 1,4 % 1,4 % 0,0 % Salangen 5,0 % 2,8 % 3,3 % Målselv 1,7 % 3,2 % 7,4 % Sørreisa 4,5 % 0,4 % 2,7 % Dyrøy 2,0 % 0,4 % 1,6 % Tranøy 2,4 % 4,1 % 2,6 % Torsken 7,0 % 3,5 % 0,7 % Berg 8,1 % 3,2 % -2,1 % Lenvik 1,1 % 1,6 % 1,6 % Balsfjord 3,1 % 3,9 % 2,3 % Karlsøy 4,7 % 2,2 % 3,2 % Lyngen 3,8 % 2,7 % 3,1 % Storfjord Omasvuotna Omasvuono 3,2 % 5,2 % 5,4 % Gáivuotna Kåfjord 1,3 % 0,1 % 2,6 % Skjervøy 4,0 % 0,2 % 4,0 % Nordreisa 6,6 % 2,0 % 3,4 % Kvænangen 3,9 % -6,6 % -3,4 % Troms 3,2 % 1,2 % 2,4 % Troms u/tromsø 3,6 % 1,9 % 2,9 % Landet u/ Oslo 2,1 % 0,7 % 2,5 % De foreløpige KOSTRA-tallene for 2015 viser at brutto driftsresultat ble styrket for Tromskommunene samlet sett i forhold til året før. Troms gikk fra et brutto driftsresultat på 1,2 % i 2014 til 2,4 % i 2015, altså en oppgang på 1,2 prosentpoeng. Dersom en holder Tromsø kommune utenfor er resultatet for Troms i 2015 på 2,9 %, en oppgang på 1,0 prosentpoeng fra 1,9 % i For landet u /Oslo endte resultatet på 2,5 %, en oppgang på 1,8 prosentpoeng fra 0,7 %. 20 kommuner fikk et positivt brutto driftsresultat i Ibestad, Bardu, Berg og Kvænangen var de eneste kommunene som fikk negativt eller uendret brutto driftsresultat. 14 av kommunene fikk et høyere brutto driftsresultat enn landsgjennomsnittet. Høyest brutto driftsresultat fikk kommunene Lavangen med 8,5 % og Målselv med 7,4 %. 18 av 24 kommuner fikk et forbedret brutto driftsresultat i 2015 sammenlignet med Endring i inntekter og utgifter Ved å se på den prosentvise endringen i inntekter og utgifter kan en få et bilde på hva som forklarer endringen i brutto driftsresultat.
6 Side 6 av 22 Tabellen under viser prosentvis endring i brutto driftsinntekter/utgifter de to siste årene Kommune Inntektsendring Utgiftsendring Inntektsendring Utgiftsendring Tromsø 2,1 % 4,8 % 3,8 % 2,1 % Harstad 1,9 % 5,5 % 0,3 % -0,5 % Kvæfjord 2,1 % 2,3 % 3,5 % -0,1 % Skånland 4,4 % 4,8 % 5,9 % 4,0 % Ibestad -3,6 % 3,8 % 4,2 % 2,1 % Gratangen 3,1 % 2,9 % 3,1 % 2,7 % Loabák Lavangen 4,7 % 6,3 % 8,5 % 1,8 % Bardu 5,3 % 5,3 % 2,9 % 4,3 % Salangen 7,9 % 10,4 % 4,1 % 3,6 % Målselv -1,8 % -3,3 % 5,2 % 0,7 % Sørreisa 2,2 % 6,6 % 3,9 % 1,4 % Dyrøy -2,3 % -0,6 % -0,8 % -2,1 % Tranøy 1,0 % -0,8 % 5,2 % 6,9 % Torsken -3,2 % 0,4 % 10,9 % 14,2 % Berg -3,3 % 1,8 % 6,8 % 12,7 % Lenvik 1,6 % 1,1 % 3,9 % 3,9 % Balsfjord 2,2 % 1,2 % 5,0 % 6,8 % Karlsøy -0,3 % 2,2 % 3,7 % 2,6 % Lyngen 4,4 % 5,5 % 0,9 % 0,5 % Storfjord Omasvuotna Omasvuono 4,8 % 2,7 % 1,5 % 1,3 % Gáivuotna Kåfjord 1,3 % 2,6 % 7,6 % 4,9 % Skjervøy 2,3 % 6,3 % 6,3 % 2,3 % Nordreisa 0,3 % 5,3 % 4,8 % 3,3 % Kvænangen 1,1 % 12,1 % 1,4 % -1,6 % Troms 1,9 % 4,0 % 3,5 % 2,2 % Troms u/tromsø 1,8 % 3,5 % 3,4 % 2,3 % Landet u/ Oslo 2,8 % 4,3 % 4,2 % 2,2 % I 2015 vokste inntektene mer enn utgiftene. For Troms vokste inntektene med 3,5 %, mens utgiftene vokste med 2,2 %. Tilsvarende tall for Troms u/ Tromsø var 3,4 % for inntektene og 2,3 % for utgiftene. 20 kommuner hadde større eller lik vekst i inntektene enn i utgiftene. For landet u/oslo var også inntektsveksten på 4,2 % større enn utgiftsveksten på 2,2 %. Dette forholdet var motsatt i 2014, da vokste utgiftene mer enn inntektene både på for landet u/oslo, Troms og Troms u/tromsø. Økningen i brutto driftsinntekter samlet for landet og for Troms skyldtes blant annet økte skatteinntekter nasjonalt og økte statstilskudd.
7 Side 7 av 22 Utvikling i netto driftsresultat Netto driftsresultat blir sett på som den viktigste enkeltindikatoren for å vurdere den økonomiske situasjonen i kommunene. Netto driftsresultat viser hva som er igjen etter at alle årets utgifter er trukket fra alle årets inntekter. Netto driftsresultat viser med andre ord hvor mye som kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et utrykk for kommunenes økonomiske handlefrihet. Dersom en kommune får et negativt netto driftsresultat, må dette dekkes inn ved å benytte tidligere avsatte midler og/eller stryke budsjetterte avsetninger (overføringer til investeringsregnskapet, til fond og evt. inndekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk). Dersom resultatet fremdeles er negativt får kommunen et regnskapsmessig merforbruk i driften som må dekkes inn iht. reglene i kommuneloven 48 nr. 4. Kommunestyret må ved fastsettelsen av årsregnskapet avgjøre hvordan (i hvilket år) merforbruket skal dekkes inn. Dersom inndekning skjer over mer enn to år, eller kommunen ikke klarer inndekning som forutsatt av kommunestyret, vil kommunen bli meldt inn i ROBEK. I forbindelse med at inntekter fra momskompensasjon fra investeringer fra og med 2014 i sin helhet skal føres i investeringsregnskapet, er det anbefalte nivået for netto driftsresultat fra 2014 redusert fra 3 % til 1,75 % av brutto driftsinntekter. Anbefalingen om nivå på netto driftsresultat gjelder i utgangspunktet for sektoren samlet (alle kommunene i Norge). Hva som vil være et tilstrekkelig nivå på netto driftsresultat kan variere fra kommune til kommune, og må særlig sees i sammenheng med lånegjeld, fremtidig investeringsbehov/lånebehov, nedbetalingstiden på lånegjelden og nivået på buffere/disposisjonsfond.
8 Side 8 av 22 Tabellen under viser netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter i perioden Kommune Tromsø 0,7 % -1,4 % 0,4 % Harstad 4,0 % 1,2 % 1,9 % Kvæfjord -0,4 % 0,3 % 3,4 % Skånland -1,0 % -0,5 % 1,0 % Ibestad 4,0 % -2,1 % -1,0 % Gratangen 1,2 % 1,7 % 2,6 % Loabák Lavangen 4,2 % 2,8 % 4,7 % Bardu 1,0 % 0,7 % -0,1 % Salangen 3,9 % 1,5 % 2,1 % Målselv 0,3 % 2,1 % 2,6 % Sørreisa 2,0 % -1,8 % 1,5 % Dyrøy 2,4 % 1,6 % 2,8 % Tranøy 0,7 % 3,2 % 1,6 % Torsken 4,0 % 2,1 % -1,5 % Berg 7,6 % 2,9 % -1,5 % Lenvik 0,0 % 1,4 % 1,4 % Balsfjord 0,9 % 2,9 % 1,4 % Karlsøy 2,8 % 0,9 % 2,9 % Lyngen 1,6 % 1,1 % 0,7 % Storfjord Omasvuotna Omasvuono 2,2 % 5,0 % 5,7 % Gáivuotna Kåfjord 2,6 % 1,7 % 3,9 % Skjervøy 3,5 % 0,1 % 3,6 % Nordreisa 4,2 % -0,3 % 1,1 % Kvænangen 4,2 % -6,1 % -2,4 % Troms 1,7 % 0,1 % 1,3 % Troms u/tromsø 2,2 % 1,1 % 1,8 % Landet u/ Oslo 2,7 % 1,2 % 2,9 % De foreløpige KOSTRA-tallene for 2015 viser at netto driftsresultat ble styrket for Tromskommunene samlet sett i forhold til året før. Fra et netto driftsresultat på 0,1 % i 2014 endte dette på 1,3 % i 2015, altså en oppgang på 1,2 prosentpoeng. Dersom en holder Tromsø kommune utenfor er resultatet for Troms i 2015 på 1,8 %, en oppgang på 0,7 prosentpoeng fra For landet u/oslo endte resultatet på 2,9 %, en oppgang på 1,7 prosentpoeng fra 1,2 % i av 24 kommuner som har rapportert tall fikk et positivt netto driftsresultat i kommuner fikk et netto driftsresultat over det anbefalte nivået (1,75 %). 5 kommuner i Troms fikk bedre driftsresultat enn landsgjennomsnittet. Kommunene Storfjord (5,7 %) og Lavangen (4,7 %) fikk høyest netto driftsresultat i Troms i Kommunene Bardu, Ibestad, Torsken, Berg og Kvænangen fikk negative netto driftsresultater. I en slik situasjon er en avhengig av oppsparte midler fra tidligere år for å unngå regnskapsmessig merforbruk. 17 kommuner fikk et forbedret netto driftsresultat i 2015 sammenlignet med 2014.
9 Side 9 av 22 Lånegjeld og rente- og avdragsbelastning Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld eksklusive pensjonsforpliktelser. I tillegg gjøres det fradrag for totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter er et bilde på gjeldsgraden i kommunene, og sier noe om hvor krevende det kan bli å betale ned gjelden. Lånefinansierte investeringer i VARsektoren (vann, avløp og renovasjon) er med i indikatoren, men kapitalkostnadene ved slike lån blir i de fleste kommuner dekket gjennom VAR-gebyrene, og påfører ikke kommunene nettoutgifter ved at de er selvfinansierende lån. Tabellen under viser netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter i perioden Kommune Tromsø 97,6 % 99,6 % 105,4 % Harstad 110,1 % 113,3 % 112,8 % Kvæfjord 40,8 % 38,5 % 36,0 % Skånland 87,9 % 91,3 % 87,0 % Ibestad 38,1 % 42,6 % 59,0 % Gratangen 92,5 % 79,9 % 73,8 % Loabák Lavangen 43,5 % 52,9 % 55,0 % Bardu 81,7 % 69,4 % 82,8 % Salangen 83,4 % 96,9 % 98,3 % Målselv 72,6 % 74,1 % 59,3 % Sørreisa 85,2 % 79,1 % 77,6 % Dyrøy 76,0 % 75,2 % 81,4 % Tranøy 63,4 % 59,3 % 56,7 % Torsken 68,9 % 67,6 % 63,0 % Berg 60,6 % 75,5 % 76,2 % Lenvik 89,8 % 93,8 % 92,8 % Balsfjord 85,0 % 84,3 % 85,2 % Karlsøy 71,0 % 85,6 % 83,2 % Lyngen 125,6 % 125,1 % 127,9 % Storfjord Omasvuotna Omasvuono 82,1 % 76,2 % 78,8 % Gáivuotna Kåfjord 63,2 % 61,0 % 67,7 % Skjervøy 80,3 % 79,6 % 82,9 % Nordreisa 88,5 % 92,7 % 91,3 % Kvænangen 66,0 % 58,8 % 61,1 % Troms 90,3 % 91,9 % 93,8 % Troms u/tromsø 85,8 % 87,2 % 86,7 % Landet u/ Oslo 76,0 % 79,7 % 80,9 % KOSTRA-tallene viser at det i løpet av det siste året har vært en økning i netto lånegjeld målt i % av brutto driftsinntekter for Troms-kommunene sett under ett, fra 91,9 % i 2014 til 93,8 % i 2015, dvs. en økning på 1,9 prosentpoeng. Troms u /Tromsø hadde en motsatt utvikling, her ble netto lånegjeld redusert fra 87,2 % til 86,7 %, dvs. 0,5 prosentpoeng. For landet u/ Oslo økte lånegjelden med 1,2 prosentpoeng, til 80,9 %.
10 Side 10 av 22 Det er bekymringsfullt at Troms-kommunene samlet sett har et klart høyere gjeldsnivå enn landsgjennomsnittet. Trenden for de siste årene viser imidlertid at gjelden på landsbasis har økt sterkere enn lånegjelda i Troms. 12 av kommunene i Troms har høyere gjeldsnivå enn landsgjennomsnittet pr Lyngen kommune har i 2015 høyest lånegjeld av kommunene i Troms, med 127,9 %. Deretter følger Harstad kommune med 112,8 % og Tromsø kommune med 105,4 %. Kvæfjord kommune har lavest lånegjeld pr med 36,0 %, fulgt av Lavangen kommune med 55,0 %, Tranøy med 56,7 % og Ibestad med 59,0 %. 11 av kommunene i Troms fikk en nedgang i lånegjelden i 2015 sammenlignet med året før, mens lånegjelden økte for 13 kommuner. Størst prosentvis nedgang var det i kommunene Målselv, Gratangen og Torsken. Kommunene som hadde størst økning var Ibestad, Bardu og Kåfjord. Mange kommuner i Troms er eksponert for renterisiko som følge av makroøkonomiske forhold. Selv om rentenivået gjennomgående har vært lavt over flere år er det viktig at kommunen tar høyde for at en eventuell økning i lånerenten for mange vil kunne gjøre store utslag på bunnlinjen i regnskapet. Rente- og avdragsbelastning Rente- og avdragsbelastningen vil avhenge av valgt finansieringsstrategi, f.eks. andelen fremmedkapital, nedbetalingstid o.l. I netto finans og avdrag som vises her vil ikke ekstraordinære avdrag fremkomme fordi dette føres i investeringsregnskapet, og her tas det bare hensyn til transaksjoner i driftsregnskapet.
11 Side 11 av 22 Tabellen viser utvikling i netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter, i Kommune Tromsø 7,2 % 6,5 % 6,4 % Harstad 5,7 % 5,7 % 6,5 % Kvæfjord 2,7 % 2,0 % 2,3 % Skånland 5,4 % 4,5 % 4,6 % Ibestad 2,4 % 1,2 % 2,3 % Gratangen 5,7 % 5,6 % 4,9 % Loabák Lavangen 4,8 % 4,6 % 3,9 % Bardu 5,5 % 5,2 % 4,8 % Salangen 4,2 % 4,1 % 5,3 % Målselv 5,1 % 5,0 % 4,7 % Sørreisa 6,7 % 6,2 % 5,4 % Dyrøy 5,7 % 4,8 % 5,2 % Tranøy 5,0 % 4,5 % 4,3 % Torsken 5,9 % 5,4 % 4,7 % Berg 4,8 % 4,4 % 4,3 % Lenvik 5,5 % 4,8 % 4,5 % Balsfjord 6,3 % 5,3 % 5,5 % Karlsøy 5,2 % 4,7 % 4,5 % Lyngen 7,8 % 7,1 % 7,3 % Storfjord Omasvuotna Omasvuono 6,7 % 5,6 % 5,2 % Gáivuotna Kåfjord 4,1 % 3,5 % 3,6 % Skjervøy 4,8 % 4,3 % 4,5 % Nordreisa 5,8 % 5,9 % 6,0 % Kvænangen 3,3 % 2,8 % 3,3 % Troms 6,0 % 5,5 % 5,6 % Troms u/tromsø 5,4 % 4,9 % 5,1 % Landet u/ Oslo 3,6 % 3,8 % 4,0 % Tabellen over viser at kapitalutgiftene (målt som netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter) er større i kommunene i Troms enn for landsgjennomsnittet. For 19 av kommunene i Troms er kapitalutgiftene større enn landsgjennomsnittet. En større andel av driftsinntektene i kommunene i Troms går således til å dekke kapitalutgifter, og dermed blir det mindre til løpende drift. Lyngen kommune har kapitalutgifter, fulgt av Harstad, Tromsø og Nordreisa. Kapitalutgiftene har vært relativt stabil både på landsbasis og i Troms de siste årene. Kapitalutgiftene for Troms har steget med 0,1 prosentpoeng til 5,6 % i 2015 mens Troms u/tromsø har hatt en økning på 0,2 prosentpoeng til 5,1 % i På landsbasis gikk kapitalutgiftene opp fra 3,8 % til 4,0 %.
12 Side 12 av 22 Mange kommuner i Troms benytter seg av muligheten som kommuneloven 50 nr. 7a gir til å utsette betalingen av avdrag, og en del kommuner opererer med tilnærmet minimumsavdrag. Dette gjør at de årlige avdragsutgiftene reduseres, men kommunene pådrar seg samtidig økte renteutgifter slik at de samlete kapitalutgiftene vil kunne øke. Disposisjonsfond Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet, og indikatoren disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter kan si noe om hvor stor økonomisk buffer kommunen har for sin løpende drift. Utviklingen i disposisjonsfond må sees i sammenheng med utviklingen i netto driftsresultat. Tabellen under viser utviklingen i disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter i Kommune Tromsø 2,6 % 1,0 % 0,8 % Harstad 0,5 % 1,3 % 0,9 % Kvæfjord 0,1 % 0,0 % 0,0 % Skånland 1,7 % 0,6 % 0,1 % Ibestad 2,9 % 3,2 % 0,4 % Gratangen 2,1 % 1,9 % 3,1 % Loabák Lavangen 3,5 % 3,3 % 3,6 % Bardu 5,0 % 4,8 % 4,6 % Salangen 0,0 % 0,0 % 0,0 % Målselv 1,5 % 0,0 % 2,1 % Sørreisa 3,7 % 3,4 % 1,8 % Dyrøy 9,1 % 9,3 % 2,3 % Tranøy 0,1 % 0,2 % 2,9 % Torsken 0,1 % 0,0 % 0,0 % Berg 1,3 % 7,4 % 5,4 % Lenvik 0,6 % 0,0 % 0,4 % Balsfjord 1,6 % 1,8 % 2,6 % Karlsøy 0,3 % 0,0 % 0,1 % Lyngen 2,8 % 3,7 % 5,4 % Storfjord Omasvuotna Omasvuono 1,2 % 1,7 % 1,8 % Gáivuotna Kåfjord -1,3 % -0,4 % 0,6 % Skjervøy 2,6 % 3,8 % 5,3 % Nordreisa -0,9 % -0,9 % 0,0 % Kvænangen 19,6 % 15,2 % 8,9 % Troms 2,0 % 1,4 % 1,3 % Troms u/tromsø 1,6 % 1,7 % 1,7 % Landet u/ Oslo 6,2 % 6,4 % 6,6 % Til tross for gode netto driftsresultater i 2015 var det kun små endringer i disposisjonsfondene både i Troms og for landet som helhet. For Tromskommunene samlet gikk disposisjonsfondet ned fra 1,4 % i 2014 til 1,3 % i 2015, mens det var uendret for Troms u/tromsø på 1,7 %. På landsbasis er det en svak økning på 0,2 prosentpoeng fra 2014 til 2015.
13 Side 13 av 22 Kommunene i Troms har klart lavere nivå på disposisjonsfondene enn landsgjennomsnittet. Kommunene Kvæfjord, Torsken, Nordreisa og Salangen har i praksis ingen fondsmidler, hvorav de tre førstnevnte er ROBEK-kommuner. Kvænangen (8,9 %) er den eneste kommunen i Troms med disposisjonsfond over landsgjennomsnittet pr Kvænangens høye nivå har sin bakgrunn i at kommunen fikk ekstraordinære skatteinntekter i forbindelse med at personer som skattet til kommunen solgte et oppdrettsselskap i I kommuner uten økonomiske reserver av betydning vil uforutsette utgifter eller svikt i inntektene i forhold til budsjettert nivå kunne innebære at det må kuttes i tjenesteproduksjonen. 10 kommuner i Troms økte disposisjonsfondet fra 2014 til 2015 mens 9 reduserte disposisjonsfondet siste år. Kvænangen var den kommunen som hadde største reduksjon i disposisjonsfondet siste år, fra 15,2 % i 2014 til 8,9 % i Justert netto driftsresultat Fra regnskapsåret 2002 ble prinsippet for føring av pensjonsutgifter i kommuneregnskapet endret. Dette medførte at betalt pensjonspremie skal korrigeres for premieavvik som er differansen mellom årets premie og beregnet pensjonskostnad. Dersom kommunen betaler inn mer i pensjonspremie enn hva den årlige pensjonskostnaden er beregnet til å være av pensjonsselskapet (basert på forutsetninger som fastsettes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet), skal differansen premieavviket føres som inntekt (kredit) i driftsregnskapet og som kortsiktig fordring (debet) i balanseregnskapet. I motsatt tilfelle blir det en utgiftsføring (debet) i driftsregnskapet og føring på kortsiktig gjeld (kredit) i balanseregnskapet. Dersom kommunene over tid har betalt en pensjonspremie som er høyere enn den beregnete pensjonskostnaden, vil de altså bygge opp et positivt premieavvik i balansen som skal dekkes inn i driftsregnskapet. Kommunene kan selv velge om dette skal korrigeres i påfølgende års regnskap, eller om det skal amortiseres over 15/10/7 år. Pensjonspremien (regningen) er betalt, men belastes altså ikke driftsregnskapet i sin helhet det enkelte år. Kommuner med høyere betalt premie enn beregnet pensjonskostnad får en inntekt i driftsregnskapet som ikke er «reell» i den forstand at de allerede har brukt disse pengene. Inntekten medfører ingen innbetaling av midler. Dette er kun en teknisk føring som følger av reglene om regnskapsføring av pensjon. For mange kommuner representerer dette en likviditetsmessig utfordring. Denne praksisen har den effekten at netto driftsresultat har blitt holdt kunstig høyt oppe fordi det har vært positivt premieavvik i alle år, med unntak av 2013 og nå i 2015 hvor effekten blir motsatt, dvs. at det negative premieavviket fører til lavere nettodriftsresultater. Akkumulert premieavvik for landet u/oslo er ved utgangen av 2015 på ca. 20,3 mrd. kr. Det mangler imidlertid 24 kommuner i dette tallet, men reduksjon fra 2014 blir sannsynligvis på mellom 2 og 2,5 mrd. kr. Tilsvarende er det samlede premieavviket for Troms redusert fra ca. 910 mill. kr. i 2014 til ca. 862 mill. kr. i 2015, dvs. en reduksjon på ca. 48 mill. kr.
14 Side 14 av 22 Tabellen under viser netto driftsresultatet og netto driftsresultat justert for premieavvik NDR Justert NDR NDR Justert NDR NDR Justert NDR Tromsø 0,7 % 1,1 % -1,4 % -1,5 % 0,4 % 0,2 % Harstad 4,0 % 3,2 % 1,2 % 2,2 % 1,9 % 1,8 % Kvæfjord -0,4 % -1,2 % 0,3 % -3,7 % 3,4 % 5,6 % Skånland -1,0 % -0,3 % -0,5 % -3,1 % 1,0 % 2,3 % Ibestad 4,0 % 2,0 % -2,1 % -4,3 % -1,0 % -0,3 % Gratangen 1,2 % 1,3 % 1,7 % -1,0 % 2,6 % 4,3 % Loabák Lavangen 4,2 % 4,1 % 2,8 % 1,2 % 4,7 % 5,5 % Bardu 1,0 % 1,6 % 0,7 % -1,1 % Salangen 3,9 % 4,1 % 1,5 % -0,1 % 2,1 % 3,5 % Målselv 0,3 % -0,1 % 2,1 % 0,3 % 2,6 % 3,2 % Sørreisa 2,0 % 1,2 % -1,8 % -3,7 % Dyrøy 2,4 % 2,4 % 1,6 % -0,7 % 2,8 % 4,4 % Tranøy 0,7 % 1,0 % 3,2 % 0,8 % 1,6 % 2,6 % Torsken 4,0 % 3,4 % 2,1 % -1,1 % -1,5 % 0,1 % Berg 7,6 % 8,2 % 2,9 % -0,2 % -1,5 % 0,5 % Lenvik 0,0 % 0,0 % 1,4 % 1,3 % 1,4 % 1,3 % Balsfjord 0,9 % 1,0 % 2,9 % 0,9 % 1,4 % 2,3 % Karlsøy 2,8 % 2,8 % 0,9 % -1,4 % 2,9 % 4,3 % Lyngen 1,6 % 0,0 % 1,1 % 1,3 % 0,7 % 0,7 % Storfjord Omasvuotna Omasvuono 2,2 % 1,4 % 5,0 % 6,1 % 5,7 % 7,6 % Gáivuotna Kåfjord 2,6 % 2,8 % 1,7 % 0,3 % 3,9 % 5,0 % Skjervøy 3,5 % 3,5 % 0,1 % -1,8 % 3,6 % 4,6 % Nordreisa 4,2 % 4,9 % -0,3 % -2,2 % 1,1 % 2,9 % Kvænangen 4,2 % 3,7 % -6,1 % -8,4 % -2,4 % -1,1 % Troms 1,7 % 1,6 % 0,1 % -0,5 % 1,3 % 1,7 % Troms u/ Tromsø 2,2 % 1,9 % 1,1 % 0,0 % 1,8 % 2,5 % Landet u/ Oslo 2,7 % 2,8 % 1,2 % 0,1 % 2,9 % 3,7 % Tabellen viser at det negative premieavvik i 2015 har bidratt til å redusere driftsresultatene i Dette ser vi ved at de justerte netto driftsresultater (dvs. uten premieavvik) er høyere enn det ordinære resultatet. Kun ett år tidligere siden innføringen av ordningen har dette vært tilfelle, det var i Det justerte netto driftsresultatet for Troms i 2015 er 0,4 prosentpoeng høyere enn det ordinære netto driftsresultatet. I 2014 var justert netto driftsresultat -0,5 %, dvs. 0,6 prosentpoeng svakere enn det ordinære resultatet. For landet u/ Oslo er det justerte netto driftsresultatet på 3,7 % i 2015, dette var 0,8 prosentpoeng høyere enn det ordinære resultatet. I 2014 var justert netto driftsresultat 1,1 prosentpoeng lavere enn det vanlige netto driftsresultatet.
15 Side 15 av 22 Tall fra kommunenes budsjett 2016 og økonomiplan Kommunene sender årlig inn vedtak om budsjett og økonomiplan med tilhørende dokumenter til Fylkesmannen. Ofte vil det blir endringer både løpende i budsjettåret og i løpet av økonomiplanperioden, nye prosjekter kommer inn og kostnadene justeres. Fylkesmannen har gjort en analyse basert på årsbudsjett 2016 og økonomiplan for kommunene i Troms. Analysen gir en indikasjon på de budsjetterte resultater, nivået på investeringer og utviklingen i netto lånegjeld og disposisjonsfond. Det er ikke formelle formkrav til hvordan økonomiplanens år 2-4 skal stilles opp tallmessig. De fleste kommunene benytter budsjettskjemaene og de økonomiske oversiktene for resten av økonomiplanperioden, men ikke alle kommunene gjør dette. For disse kommunene har vi ikke de aktuelle tallene. Budsjettert netto driftsresultat for Netto driftsresultat er den viktigste enkeltindikatoren for å vurdere den økonomiske situasjonen i kommunen. Netto driftsresultat viser hvor mye som er igjen etter at alle utgifter er trukket fra alle årets inntekter. Når indikatoren vises relativt i prosent, som i tabellen nedenfor, gir den en indikasjon på hvor mange prosent kommunen sitter igjen med for hver omsatte krone. Dersom kommunen har et negativt netto driftsresultat må kommunen bruke av tidligere oppsparte midler, redusere kostnadene eller øke inntektene for å komme i balanse. Det anbefales at kommunene budsjetterer med 1,75 % i netto driftsresultat over tid.
16 Side 16 av 22 Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Kommune Regnsk Budsj ØP 2017 ØP 2018 Gjennomsn. ØP Tromsø 0,4 % -0,3 % -0,3 % -0,5 % -0,7 % -0,5 % 1903 Harstad 1,9 % 1,4 % 1,1 % 1,0 % 0,8 % 1,1 % 1911 Kvæfjord 3,4 % -1,2 % 1913 Skånland 1,0 % 0,0 % 0,3 % 0,0 % 0,5 % 0,2 % 1917 Ibestad -1,0 % 0,3 % 1919 Gratangen 2,6 % -0,4 % 0,5 % 1,4 % 1,1 % 0,6 % 1920 Lavangen 4,7 % 3,3 % 3,6 % 3,5 % 3,7 % 3,6 % 1922 Bardu -0,1 % -0,6 % 0,0 % 0,1 % 0,4 % 0,0 % 1923 Salangen 2,1 % 0,6 % 0,6 % 0,8 % 0,7 % 0,7 % 1924 Målselv 2,6 % -0,9 % 0,4 % 0,2 % 0,2 % 0,0 % 1925 Sørreisa 1,5 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 1926 Dyrøy 2,8 % 1,3 % 1,3 % 1,3 % 1,3 % 1,3 % 1927 Tranøy 1,6 % 1,0 % 1928 Torsken -1,5 % 2,8 % 1929 Berg -1,5 % 0,4 % 0,3 % 0,8 % 0,8 % 0,6 % 1931 Lenvik 1,4 % -0,1 % -0,1 % 0,0 % 0,1 % 0,0 % 1933 Balsfjord 1,4 % 0,5 % 0,4 % 0,4 % 0,3 % 0,4 % 1936 Karlsøy 2,9 % 1,6 % 2,1 % -0,8 % -1,5 % 0,3 % 1938 Lyngen 0,7 % 1,1 % 1939 Storfjord 5,7 % -1,0 % -1,3 % -0,9 % -0,8 % -1,0 % 1940 Kåfjord 3,9 % 1,6 % 2,8 % 2,9 % 3,0 % 2,6 % 1941 Skjervøy 3,6 % 0,5 % 0,4 % 0,0 % -1,3 % -0,1 % 1942 Nordreisa 1,1 % 5,7 % 2,7 % 2,8 % 2,9 % 3,5 % 1943 Kvænangen -2,4 % 1,8 % 1,2 % 1,0 % 0,9 % 1,2 % Troms 1,3 % 0,4 % 0,4 % 0,2 % 0,1 % 0,2 % 2015 ble resultatmessig et godt år for Troms. Gjennomsnittlig netto driftsresultat ble på 1,3 % for alle Troms kommune samlet, utelater vi Tromsø ble resultatet 1,8 %. I planperioden er det budsjettert med et gjennomsnittlig netto driftsresultat på 0,2 % for kommunene i Troms og 0,7 % når vi utelater Tromsø. Dette er langt under det anbefalte nivået på 1,75 %. Flere kommune budsjetterer med negative netto driftsresultater i 2016, dette er Tromsø, Kvæfjord, Gratangen, Bardu, Målselv og Storfjord, mens Lenvik er rett under 0 %. Kommuner med stort underskudd som må dekkes inn er Nordreisa, Kvæfjord og Torsken. Disse kommunene må ha et tilstrekkelig netto driftsresultat for å dekke inn gammelt underskudd.
17 Side 17 av 22 Utvikling i investeringer Tabellen nedenfor viser investeringer i budsjettåret og i økonomiplanen de påfølgende år. Investeringer i anleggsmiddler ink. VAR (tall i 1000) Investeringer Sum i i prosent av planperiod brutto Kommune Regnskap 2015 Budsj ØP 2017 ØP 2018 ØP 2019 en inntekt i planperioden 1902 Tromsø ,5 % 1903 Harstad ,8 % 1911 Kvæfjord ,4 % 1913 Skånland ,0 % 1917 Ibestad ,0 % 1919 Gratangen ,9 % 1920 Lavangen ,1 % 1922 Bardu ,0 % 1923 Salangen ,7 % 1924 Målselv ,3 % 1925 Sørreisa ,5 % 1926 Dyrøy ,2 % 1927 Tranøy ,3 % 1928 Torsken ,6 % 1929 Berg ,0 % 1931 Lenvik ,1 % 1933 Balsfjord ,3 % 1936 Karlsøy ,5 % 1938 Lyngen ,6 % 1939 Storfjord ,9 % 1940 Kåfjord ,0 % 1941 Skjervøy ,8 % 1942 Nordreisa ,9 % 1943 Kvænangen ,2 % Troms ,4 % Troms u/tromsø ,7 % I planperioden skal det investeres for 8,1 mrd. kr. i kommunene i Troms. For Troms u/troms investeres det for 3,8 mrd. kr. Tabellen viser avtakende investeringstrend mot slutten av planperioden. Dette skyldes sannsynligvis fremtidige prosjekter som ikke er budsjettert inn i investeringsplanene ennå, men som vil komme med ved neste rullering av økonomiplanen for Kåfjord, Ibestad, Tromsø og Målselv investerer mest i forhold til inntektene. Utvikling av netto lånegjeld Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. Forventet utvikling i lånegjeld blir i varierende grad synliggjort i kommunenes budsjett og økonomiplaner. Vi har ikke oversikt over avdrag på lån til Tromsø kommune, derfor er Tromsø utelatt fra tabellen under. For Kvæfjord, Ibestad, Torsken og Lyngen har vi estimert brutto inntekt for , for å regne netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter. Vi har regnet frem netto lånegjeld på bakgrunn av følgende formel:
18 Side 18 av 22 Netto lånegjeld 2015 KOSTRA + Bruk av lånemidler 2016 (fra budsjettskjema 2A) - Utlån og forskutteringer 2016 (fra budsjettskjema 2A) - Avdrag på lån 2016 (fra økonomisk oversikt drift) = netto lånegjeld for 2016 Tabellen viser utviklingen i netto lånegjeld i planperioden. Utvikling i netto lånegjeld ihht økonomplan (tall i 1000) Kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Øk. Plan 2017 Øk. Plan 2018 Øk. Plan 2019 Endring i lånegjeld Relativ endring Tromsø Harstad ,1 % 1911 Kvæfjord ,0 % 1913 Skånland ,4 % 1917 Ibestad ,7 % 1919 Gratangen ,7 % 1920 Lavangen ,7 % 1922 Bardu ,8 % 1923 Salangen ,3 % 1924 Målselv ,8 % 1925 Sørreisa ,5 % 1926 Dyrøy ,5 % 1927 Tranøy Torsken ,2 % 1929 Berg ,2 % 1931 Lenvik ,1 % 1933 Balsfjord ,2 % 1936 Karlsøy ,6 % 1938 Lyngen ,6 % 1939 Storfjord ,5 % 1940 Kåfjord ,2 % 1941 Skjervøy ,3 % 1942 Nordreisa ,6 % 1943 Kvænangen ,7 % Troms Troms u/tromsø ,9 % Kommuner som relativt sett øker netto lånegjeld mest er Ibestad, Kåfjord, Storfjord, Målselv, Sørreisa og Harstad.
19 Side 19 av 22 Tabellen under viser netto lånegjeld målt i prosent av brutto inntekter. Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter Kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Øk. Plan 2017 Øk. Plan 2018 Øk. Plan Tromsø 105,4 % 124,3 % 1903 Harstad 112,8 % 119,5 % 130,4 % 135,4 % 133,4 % 1911 Kvæfjord 36,0 % 33,1 % 35,2 % 38,5 % 36,7 % 1913 Skånland 87,0 % 100,1 % 105,9 % 104,5 % 101,3 % 1917 Ibestad 59,0 % 89,2 % 111,8 % 126,7 % 124,1 % 1919 Gratangen 73,8 % 75,5 % 73,1 % 69,0 % 64,7 % 1920 Lavangen 55,0 % 61,3 % 57,7 % 54,3 % 50,7 % 1922 Bardu 82,8 % 92,5 % 97,7 % 94,9 % 91,9 % 1923 Salangen 98,3 % 104,7 % 100,2 % 96,1 % 91,9 % 1924 Målselv 59,3 % 66,5 % 82,7 % 90,3 % 73,8 % 1925 Sørreisa 77,6 % 82,4 % 81,5 % 84,6 % 93,4 % 1926 Dyrøy 81,4 % 89,9 % 88,9 % 85,6 % 82,1 % 1927 Tranøy 56,7 % 60,1 % 1928 Torsken 63,0 % 72,8 % 71,9 % 71,9 % 71,9 % 1929 Berg 76,2 % 78,9 % 73,9 % 69,9 % 66,0 % 1931 Lenvik 92,8 % 105,5 % 110,8 % 111,4 % 109,7 % 1933 Balsfjord 85,2 % 99,1 % 101,5 % 98,5 % 95,4 % 1936 Karlsøy 83,2 % 104,7 % 106,1 % 108,7 % 109,3 % 1938 Lyngen 127,9 % 155,0 % 173,0 % 171,6 % 168,4 % 1939 Storfjord 78,8 % 90,9 % 104,7 % 112,3 % 109,8 % 1940 Kåfjord 67,7 % 80,6 % 98,2 % 116,1 % 111,7 % 1941 Skjervøy 82,9 % 92,3 % 94,1 % 99,7 % 95,9 % 1942 Nordreisa 91,3 % 103,2 % 106,2 % 105,3 % 100,5 % 1943 Kvænangen 61,1 % 77,3 % 88,2 % 84,7 % 80,7 % Troms 93,8 % 106,8 % Troms u/tromsø 86,7 % 96,4 % 104,3 % 106,7 % 103,4 % Som vi ser har kommunene i Troms pr noe høyere netto lånegjeld enn landet u/oslo. For Troms u/tromsø ser vi at netto lånegjeld øker fra 86,7 i 2015 til 103,4 % i Økningen i lånegjelden henger sammen med investeringene på vel 3,8 mrd. kr i planperioden. Grafen under illustrerer utviklingen i netto lånegjeld i prosent av brutto inntekter.
20 Side 20 av 22 Disposisjonsfond Tabellen viser status i disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter og planlagt utvikling basert på tall fra budsjett og økonomiplanen. Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter Regnsk. Kommune 2015 Budsj ØP 2017 ØP 2018 ØP Tromsø 0,8 % 1,0 % 1903 Harstad 0,9 % 1,9 % 2,7 % 3,5 % 4,0 % 1911 Kvæfjord 0,0 % 0,0 % 1913 Skånland 0,1 % 0,1 % 0,3 % 0,3 % 0,8 % 1917 Ibestad 0,4 % 0,4 % 1919 Gratangen 3,1 % 2,6 % 3,2 % 4,7 % 5,7 % 1920 Lavangen 3,6 % 3,7 % 3,6 % 3,7 % 3,8 % 1922 Bardu 4,6 % 4,4 % 5,1 % 5,3 % 5,4 % 1923 Salangen 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,3 % 0,4 % 1924 Målselv 2,1 % 1,2 % 1,7 % 1,9 % 2,1 % 1925 Sørreisa 1,8 % 1,8 % 1,9 % 1,9 % 1,9 % 1926 Dyrøy 2,3 % 1,9 % 1,7 % 1,6 % 1,4 % 1927 Tranøy 2,9 % 2,9 % 1928 Torsken 0,0 % 0,0 % 1929 Berg 5,4 % 9,6 % 14,8 % 19,7 % 24,6 % 1931 Lenvik 0,4 % 0,4 % 0,4 % 0,6 % 0,6 % 1933 Balsfjord 2,6 % 2,8 % 3,0 % 3,1 % 3,1 % 1936 Karlsøy 0,1 % 0,9 % 2,8 % 1,8 % 0,0 % 1938 Lyngen 5,4 % 6,2 % 1939 Storfjord 1,8 % 1,8 % 1,6 % 1,6 % 1,7 % 1940 Kåfjord 0,6 % 0,5 % 0,6 % 0,6 % 0,6 % 1941 Skjervøy 5,3 % 5,9 % 6,7 % 6,7 % 5,4 % 1942 Nordreisa 0,0 % 2,0 % 3,7 % 6,5 % 9,4 % 1943 Kvænangen 8,9 % 11,3 % 13,2 % 14,8 % 16,3 % Troms 1,3 % 1,7 % Troms u/tromsø 1,7 % 2,1 % 3,0 % 3,5 % 3,9 % Landet u/oslo 6,6 % Tabellen viser at kommunene i Troms har et vesentlig lavere nivå på disposisjonsfondet enn landet u/oslo. Kommunene i Troms u/tromsø planlegger å styrke disposisjonsfondet frem mot Berg, Nordreisa og Kvænangen planlegger mest avsetning til disposisjonsfondet i forhold til brutto inntekter. Vi mangler data fra Tromsø, Kvæfjord, Tranøy, Torsken og Lyngen.
21 Side 21 av 22 Tabellen viser budsjettert disposisjonsfond i kroner, Utvikling av disposisjonsfond iht økonomiplan Kommune Regnsk Budsj ØP 2017 ØP 2018 ØP 2019 Endring Tromsø Harstad Kvæfjord Skånland Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Troms Troms u/tromsø Harstad, Berg, Nordreisa og Kvænangen avsetter betydelige midler til disposisjonsfondet i planperioden. Mens Dyrøy, Karlsøy, Storfjord, Kåfjord og Skjervøy har negativ vekst i disposisjonsfondet i planperioden
22 Side 22 av 22 Eiendomsskatt Eiendomsskatten er en skatt som fastsettes lokalt. Det er kommunestyret som kan vedta om det skal innkreves eiendomsskatt i kommunen. Maksimal tillatt sats er 7 promille. Tabellen nedenfor viser vedtatte satser for eiendomsskatt i Troms for 2015 og Vedtatt sats 2015 Vedtatt sats 2016 Verker og Verker og Kommune bruk/næring Bolig bruk/næring Bolig 1902 Tromsø 5,4 3,0 7,0 5, Harstad 7,00 3,16 7,0 3, Kvæfjord 4,0 4,0 4,0 4, Skånland 7,0 0,0 7,0 0, Ibestad 2,0 2,0 2,0 2, Gratangen 7,0 0,0 7,0 0, Lavangen 6,0 0,0 7,0 0, Bardu 7,0 5,0 7,0 3, Salangen 6,0 6,0 6,0 6, Målselv 7,0 7,0 7,0 7, Sørreisa 0,0 0,0 0,0 0, Dyrøy 0,0 0,0 0,0 0, Tranøy 3,0 3,0 3,0 3, Torsken 7,0 5,5 7,0 5, Berg 7,0 5,5 7,0 5, Lenvik 4,5 4,0 4,5 4, Balsfjord 7,0 7,0 7,0 7, Karlsøy 7,0 7,0 7,0 6, Lyngen 5,0 5,0 5,0 5, Storfjord 7,0 0,0 7,0 0, Kåfjord 7,0 0,0 7,0 0, Skjervøy 7,0 7,0 7,0 7, Nordreisa 7,0 7,0 7,0 7,0 Det er kun Sørreisa og Dyrøy som ikke har innført eiendomsskatt. Skånland, Gratangen, Lavangen, Storfjord, Kåfjord og Kvænangen har ikke eiendomsskatt på bolig. De øvrige kommunene har eiendomsskatt både på bolig og på verker, bruk og næringseiendommer. Det er få endringer i eiendomsskatten, bla. Tromsø økte satsen på boliger fra 3 til 5 promille, Bardu har redusert sats på boliger fra 5 til 3 promille, mens Karlsøy har redusert satsen med 0,5 promille for boliger.
Utvikling i kommuneøkonomien i Troms 2013/2014
Mai 2014 Utvikling i kommuneøkonomien i Troms 2013/2014 Økonomiske nøkkeltall basert på foreløpige KOSTRA-tall for 2013 Tall fra kommunenes budsjett for 2014 og økonomiplan 2014-2017 Kilder: SSB/KOSTRA
DetaljerØkonomiske nøkkeltall i Troms Analyse av regnskapsresultatet Økonomiske nøkkeltall i kommunenes budsjett og økonomiplaner
Mars 2017 Økonomiske nøkkeltall i Troms 2016 Analyse av regnskapsresultatet 2016 Økonomiske nøkkeltall i kommunenes budsjett og økonomiplaner 2017-2020 Kilder: SSB/KOSTRA (tall publisert 15. mars 2017)
DetaljerHøye skatteinntekter gir forbedrete netto driftsresultat, men økte pensjonskostnader gjør bildet mer negativt
Saksbehandler Telefon Asle Tjeldflåt 77 64 20 45 22. mars 2013 Foreløpige KOSTRA-tall for 2012: Høye skatteinntekter gir forbedrete netto driftsresultat, men økte pensjonskostnader gjør bildet mer negativt
DetaljerUtvikling i økonomiske nøkkeltall for Troms og Finnmark i 2018
April 2019 Utvikling i økonomiske nøkkeltall for Troms og Finnmark i 2018 Foto: Kamøyvær fiskerihavn, Vigdis Johnsen Kilder: Ureviderte tall publisert 15. mars 2019 fra SSB/KOSTRA (reviderte tall publiseres
DetaljerSkatteinngangen pr. april 2014 i kommunene i Troms
Mai 2014 Skatteinngangen pr. april 2014 i kommunene i Troms Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015 - Kommunal- og moderniseringsdepartementets oversikt over løpende inntektsutjevning - Kommunenes
DetaljerKommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009
Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009 Side 2 Økonomiske nøkkeltall 2009 for kommunene i Midt-Troms Alle tall på konsernnivå og i % av brutto driftsinntekter. Kilde:
DetaljerKommuneøkonomien i Troms - status og utvikling de siste årene
Kommuneøkonomien i Troms - status og utvikling de siste årene Marianne Winther Riise, seniorrådgiver, fmtrmwr@fylkesmannen.no Innhold Økonomisk status og utvikling Befolkningsutvikling Statsbudsjettet
DetaljerKommunebildet for Troms 2013
August 2014 Kommunebildet for Troms 2013 Økonomiske nøkkeltall Den økonomiske situasjonen i den enkelte kommune Nøkkeltall for tjenesteproduksjonen Befolkningsutvikling og befolkningsframskrivinger Åndervåg
DetaljerSkatteinngangen pr. september 2014 i kommunene i Troms og landet
Oktober 2014 Skatteinngangen pr. september 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett og statsbudsjettet 2015 - Kommunenes årsbudsjett
DetaljerJanuarmøtet 2013 Fylkesmannens bilde av kommuneøkonomien
Januarmøtet 2013 Fylkesmannens bilde av kommuneøkonomien Økonomisk status i Troms-kommunene Utfordringene fremover Fordeling av skjønnsmidler 2013 Kommuneøkonomien i Troms har blitt svekket Netto driftsresultat
DetaljerUtvikling i kommuneøkonomien i Troms 2012/2013
Oktober 2013 Utvikling i kommuneøkonomien i Troms 2012/2013 Reisaelva, Nordreisa kommune Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG... 4 1 ØKONOMISKE NØKKELTALL... 6 1.1 FRA BRUTTO TIL NETTO DRIFTSRESULTAT...
DetaljerSkatteinngangen pr. oktober 2014 i kommunene i Troms og landet
November 2014 Skatteinngangen pr. oktober 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett og statsbudsjettet 2015 - Kommunenes årsbudsjett
DetaljerSkatteinngangen pr. juli 2014 i kommunene i Troms og landet
August 2014 Skatteinngangen pr. juli 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett - Kommunenes årsbudsjett for 2014 som er sendt til
DetaljerSkatteinngangen pr. mai 2014 i kommunene i Troms og landet
Juni 2014 Skatteinngangen pr. mai 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett - Kommunenes årsbudsjett for 2014 som er sendt til Fylkesmannen
DetaljerØkonominytt fra Fylkesmannen. Økonomiforum Troms 7. og 8. september 2015
Økonominytt fra Fylkesmannen Økonomiforum Troms 7. og 8. september 2015 Økonomisk utvikling Innhold Tjenesteproduksjon noen utviklingstrekk Gjeldsutviklingen Demografisk utvikling Økonomisk status i kommunene
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms i 2016
Mars 2017 Folketallsutviklingen i Troms i Det var utgangen av 165 632 innbyggere i Troms, dette var en økning på 1 302 innbyggere fra 2015, eller 0,79 %. Til sammenlikning utgjorde veksten på landsbasis
DetaljerSkatteinngangen pr. august 2014 i kommunene i Troms og landet
September 2014 Skatteinngangen pr. august 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett - Kommunenes årsbudsjett for 2014 som er sendt
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms i 2015
Februar 2016 Folketallsutviklingen i Troms i Folketallsutviklingen i og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Kvartalsvis befolkningsutvikling
DetaljerSkatteinngangen pr. mars 2015
April 2015 Skatteinngangen pr. mars 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. mars 2015 for landets kommuner sett under ett er på 39,799 mrd. kr. Dette er 3,3 % mer enn pr. mars 2014. Iht. vedtatt statsbudsjett
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms i 2013
Mars 2014 Folketallsutviklingen i Troms i 2013 Folketallsutviklingen i 2013 og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i 2013 Kvartalsvis befolkningsutvikling
DetaljerKommunebildet for Troms 2015
September 2016 Kommunebildet for Troms 2015 Økonomiske nøkkeltall Befolkningsutvikling og befolkningsframskrivinger Den økonomiske situasjonen i den enkelte kommune Grytøya, sett fra Stornes nord for Harstad.
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2017
Mai Folketallsutviklingen i Troms Første kvartal hadde Troms fylke høyest prosentvis befolkningsvekst sett i forhold til folketallet. Pr 31.03. var det 166 251 innbyggere i Troms. Det har vært en økning
DetaljerSkatteinngangen pr. april 2015
Mai 2015 Skatteinngangen pr. april 2015 Iht. vedtatt statsbudsjett for 2015 ble det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 136,152 mrd. kr. Det ble på dette tidspunktet forutsatt en vekst i skatteinntektene
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014
November Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal Folketallsutviklingen i 3. kvartal Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk inn- og utflytting i 3. kvartal Kvartalsvis befolkningsutvikling
DetaljerKommunebildet for Troms 2014
September 2015 Kommunebildet for Troms 2014 Økonomiske nøkkeltall Den økonomiske situasjonen i den enkelte kommune Nøkkeltall for tjenesteproduksjonen Befolkningsutvikling og befolkningsframskrivinger
DetaljerSkatteinngangen pr. juli 2015
August 2015 Skatteinngangen pr. juli 2015 I revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2015 ble skatteanslaget for kommunene nedjustert med 1,322 mrd. kr. til 134,83 mrd. kr som følge av lavere vekst i skatteinngangen
DetaljerSkatteinngangen pr. mars 2016
April 2015 Skatteinngangen pr. mars 2016 Samlet skatteinngangen pr. mars 2016 for landets kommuner er på 41,952 mrd. kr. Dette er en økning på 5,41 pst. i forhold til mars 2016. Skatteinngangen for kommunene
DetaljerSkatteinngangen pr. januar 2016
April 2015 en pr. januar 2016 en pr. januar 2016 for landets kommuner sett under ett er på 16,799 mrd. kr. Dette er en økning på 3,41 pst. i forhold til januar 2015. en for kommunene i Troms pr. januar
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2016
Mai Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal Folketallsutviklingen i 1. kvartal Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i første kvartal Kvartalsvis befolkningsutvikling
DetaljerSkatteinngangen pr. januar 2015
Mars 2015 Skatteinngangen pr. januar 2015 Skatteinngangen pr. januar 2015 for landets kommuner sett under ett er på 16,245 mrd. kr. Dette er 1,7 % mer enn i januar 2014. Iht. vedtatt statsbudsjett for
DetaljerSkatteinngangen pr. februar 2016
April 2015 Skatteinngangen pr. februar 2016 Skatteinngangen pr. februar 2016 for landets kommuner sett under ett er på 17,738 mrd. kr. Dette er en økning på 3,21 pst. i forhold til februar 2015. Skatteinngangen
DetaljerSkatteinngangen i 2015 i kommunene i Troms og landet
Februar 2016 Skatteinngangen i 2015 i kommunene i Troms og landet Den akkumulerte skatteinngangen pr. desember 2015 for landets kommuner sett under ett er på 136,6 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst i år
DetaljerSkatteinngangen pr. september 2015
Oktober 2015 Skatteinngangen pr. september 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. september 2015 for landets kommuner sett under ett er på 109,397 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 4,96
DetaljerSkatteinngangen pr. mai 2015
Juni 2015 Skatteinngangen pr. mai 2015 Iht. vedtatt statsbudsjett for 2015 ble det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 136,152 mrd. kr. Det ble på dette tidspunktet forutsatt en vekst i skatteinntektene
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms i 2014
April 2015 Folketallsutviklingen i Troms i Folketallsutviklingen i og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Kvartalsvis befolkningsutvikling
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms og Finnmark i 2018
Februar 2019 Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark i Det var 167 202 innbyggere i Troms, dette var en økning på 703 innbyggere fra 2017, eller 0,42 %. I Finnmark var det 75 863 innbyggere, dette var
DetaljerSterk gjeldsvekst og noen flere kommuner med lite økonomisk handlingsrom
26.06.2019 Sterk gjeldsvekst og noen flere kommuner med lite økonomisk handlingsrom Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2018 viser at korrigert netto lånegjeld 2 økte med nesten 30 mrd. kroner til 366
DetaljerEt blikk på kommunene i Troms demografisk og økonomisk utvikling
Et blikk på kommunene i Troms demografisk og økonomisk utvikling September 2013 1 Innhold Forord... 3 1. DEMOGRAFISKE UTVIKLINGSTREKK... 4 1.1. Nedgang i folketallet i 17 av kommunene de siste 15 årene
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2017
November Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal Pr. 1. oktober var det 166 322 innbyggere i Troms. Det har vært en økning på 101 innbyggere i 3. kvartal, eller 0,06 %. Dette er under landsgjennomsnittet
DetaljerSkatteinngangen pr. september 2016
oktober 2016 Skatteinngangen pr. september 2016 Ny informasjon om skatteinngangen tyder på at hele kommunesektorens skatteinntekter i 2016 blir 3,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett
DetaljerHVILKEN EFFEKT VIL BEFOLKNINGSUTVIKLING OG KOMMUNEØKONOMI HA FOR PLANLEGGING OG UTVIKLING AV KOMMUNENE I TROMS?
HVILKEN EFFEKT VIL BEFOLKNINGSUTVIKLING OG KOMMUNEØKONOMI HA FOR PLANLEGGING OG UTVIKLING AV KOMMUNENE I TROMS? PLANLEGGER KOMMUNENE FOR DEN RIKTIGE UTVIKLINGEN? Asle Tjeldflåt, økonomirådgiver fmtratj@fylkesmannen.no
DetaljerNøkkeltall for kommunene
Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon
DetaljerSkatteinngangen pr. januar 2017
Mars 2017 en pr. januar 2017 en pr. januar 2017 for landets kommuner sett under ett er på 18,409 mrd. kr. Dette er en økning på 9,6 pst. i forhold til januar 2016. en for kommunene i Troms pr. januar er
DetaljerSkatteinngangen pr. oktober 2016
november 2016 en 2016 Ny informasjon om skatteinngangen tyder på at hele kommunesektorens skatteinntekter i 2016 blir 3,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2016. Bakgrunnen
DetaljerNøkkeltall for kommunene I Telemark
Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2016 Foreløpige tall per 15. mars 2017 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon
DetaljerNavn Funksjon Representerer
Unjárgga gielda Nesseby kommune Møteinnkalling Utvalg: Ovdagoddi/Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen, Nesseby rådhus Dato: 07.05.2019 Tid: 08:30 - Etter det ordinære møtet vil det bli arbeidsmøte
DetaljerFylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015.
Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 14.04.2016 Deres dato 12.01.2016 Vår referanse 2016/582 331.1 Deres referanse 14/33470 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE
DetaljerNøkkeltall for kommunene I Telemark
Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2017 Foreløpige tall per 15. mars 2018 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon
DetaljerFra: Avdeling for Kommuneøkonomi
Fra: Avdeling for Kommuneøkonomi 24.06.2016 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk handlingsrom Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene, og veksten fortsatte også i 2015. Kommunenes
DetaljerFylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016.
Saksbehandler, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 10.03.2017 Deres dato 15.01.2017 Vår referanse 2017/862 331.1 Deres referanse Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT
DetaljerSkatteinngangen pr. mai 2016
Juni 2015 Skatteinngangen pr. mai 2016 Iht. vedtatt for 2016 er det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 144,800 mrd. kr. Skatteveksten er anslått til 8,202 mrd. kr. som utgjør 6,0 pst. I revidert
DetaljerVurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune
Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Oppdrag: Lindesnes er med i to prosjekter i kommunereformen: Nye Lindesnes: Mandal,
DetaljerFylkesmannens faglige tilrådning
Fylkesmannens faglige tilrådning Anmodningsvedtak nr. 691: "Stortinget ber regjeringa syta for at fylkesmennene kjem med sin tilråding om kommunestrukturen i fylket etter at kommunane har gjort sine vedtak
DetaljerSkatteinngangen pr. april 2016
Mai 2015 Skatteinngangen pr. april 2016 Iht. vedtatt for 2016 er det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 144,800 mrd. kr. Skatteveksten er anslått til 8,202 mrd. kr. som utgjør 6,0 pst. I revidert
DetaljerKommunebildet 2009 for Troms
Kommunebildet 2009 for Troms Sammenstilling av KOSTRA-tall for 2009 for kommunene i Troms Årbostadtind, Ibestad kommune Innholdsfortegnelse FORORD... 4 OPPSUMMERING AV DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNENE
DetaljerNøkkeltall for kommunene
Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon
DetaljerKS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014
Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS
DetaljerNøkkeltall for kommunene I Telemark
Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon
DetaljerFra: Avdeling for Kommuneøkonomi
Fra: Avdeling for Kommuneøkonomi 21.06.2018 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2017 viser at korrigert netto lånegjeld 2 utgjorde 75,1 pst av brutto, en økning
DetaljerNøkkeltall for kommunene
Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene
DetaljerSkatteinngangen pr. august 2016
september 2016 en pr. august 2016 I revidert nasjonalbudsjett for 2016 er skatteanslaget for hele kommunesektoren oppjustert med 0,7 mrd. kr. Isolert for kommunene utgjør dette 0,575 mrd. kr sammenlignet
DetaljerFra: Avdeling for Kommuneøkonomi
Fra: Avdeling for Kommuneøkonomi 21.06.2017 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2016 viser at korrigert netto lånegjeld 2 utgjorde 74,6 pst av brutto, en økning
DetaljerFra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner
Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat
DetaljerFordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms fylke
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 13.10.2009 2009/3922-4 331.2 Asle Tjeldflåt 77642045 Deres dato Deres ref. Alle kommunene i Troms Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms
DetaljerFra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015
Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser
DetaljerSli~~ Møteinnkalling GÅIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI. Administrasjonsutvalg Formannskapssalen, Rådhuset
GÅIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Administrasjonsutvalg Formannskapssalen, Rådhuset 13.09.2016 10:00 Eventuell gyldig forfall må meldes
DetaljerSaksgang Møtedato Saknr Underutvalg budsjett og økonomiplan /19
Arkivsak-dok. 19/00008-5 Saksbehandler Ole Stian Søyseth Saksgang Møtedato Saknr Underutvalg budsjett og økonomiplan 18.03.2019 5/19 UTTALELSE OM BUDSJETTVEDTAK I TFK OG FFK Forslag til vedtak/innstilling:
DetaljerNøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010
Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon
DetaljerØkonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT
Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og
DetaljerNøkkeltall for kommunene I Telemark
Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Endelige tall per 16. juni 2014 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon
DetaljerNøkkeltall for kommunene I Telemark
Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Foreløpige tall per 15. mars 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon
DetaljerNøkkeltall for kommunene I Telemark
Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Endelige tall per 15. juni 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms og Finnmark 2. kvartal 2019
August Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark 2. kvartal i Troms sank i 2. kvartal med 398 innbyggere (-0,2 %), til totalt 166 543. Salangen (0,5 %) hadde høyest prosentvis befolkningsvekst, fulgt av
DetaljerFylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.
Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE
DetaljerFylkesmannens faglige tilrådning
Pågående reformer Kommunereformen Nye oppgaver til større og mer robuste kommuner Endring av inntektssystemet Regionreformen Oppgavene til regionene Fylkesmannsstrukturen Fylkesmannens faglige tilrådning
DetaljerRåde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan
Råde kommune 1640 RÅDE Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 13/976-FE-151/PGWE Vår ref.: 2014/78 331.1 BOV Vår dato: 26.03.2014 Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 Årsbudsjettet
DetaljerØkonomiske nøkkeltall
Økonomiske nøkkeltall Økonomisk balanse Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntektene (regnskap korrigert for VAR-fond / T-forbindelsen) Netto driftsresultat i % av driftsinntektene
DetaljerKommunen er ikke under statlig kontroll og godkjenning etter kommuneloven 60.
Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 26.03.2012 Deres dato 15.01.2012 Vår referanse 2012/1127 331.1 Deres referanse Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT
DetaljerKommuneøkonomi fra A til Å
Kommuneøkonomi fra A til Å Asle Tjeldflåt, seniorrådgiver fmtratj@fylkesmannen.no 77 64 20 45 / 41 20 82 60 Kommuneøkonomi fra I til A! Hvordan er kommunene finansiert, og hva bruker kommunene penger på?
DetaljerKS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2017
Dato: 26.2.2018 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2017 Kart kommuner med svar Svar fra 221 kommuner (utenom Oslo) og 17 fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2017 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning
DetaljerØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL.
ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen
DetaljerTroms fylke er tildelt en skjønnsramme for 2018 på 100,7 mill. kr., en reduksjon på 11,5 mill. kr. fra 2017.
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise 77 64 20 42 13.09.2017 2017/4213 331.2 Deres dato Deres ref. 15.06.2017 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep
DetaljerSaksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise /
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise 77 64 20 42 13.09.2018 2018/1398 331.2 Deres dato Deres ref. 29.06.2018 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep
DetaljerDen økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 5. mars 208 Notat fra TBU til. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 209 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal
DetaljerNamsos kommune. Saksframlegg. Rådmann i Namsos. Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse
Namsos kommune Rådmann i Namsos Saksmappe: 2015/2847-2 Saksbehandler: Gunnar Lien Saksframlegg Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap
DetaljerKS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016
Dato: 3.3.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 205 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning
DetaljerSaksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken
Arkivsaksnr.: 17/1366 Lnr.: 12251/17 Ark.: Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Handlingsregler for finansielle måltall Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Netto driftsresultat
DetaljerKS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016
Dato: 24.2.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 196 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 24.2.2017 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner
DetaljerDen økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal
DetaljerOm tabellene. Juli 2019
Om tabellene Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden "Hovedtall
DetaljerDen økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren. mars 207 Notat fra TBU til. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 208 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal
DetaljerDen økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal
DetaljerDen økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren. mars 207 Notat fra TBU til. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 208 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal
DetaljerNotat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15
Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15 Bakgrunn Dette notatet tar for seg de mest sentrale økonomiske forhold som bør vurderes i forbindelse
DetaljerHalden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018
Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018
DetaljerØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL
ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen
DetaljerDen økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet
DetaljerHobøl kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan
Hobøl kommune Elvestadveien 1000 1827 HOBØL Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 14/1188-3/ ANNRIN Vår ref.: 2014/8131 331.1 BOV Vår dato: 12.03.2015 Hobøl kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan
DetaljerHalden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014
Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden
Detaljer