Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi

Transkript

1 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser at korrigert netto lånegjeld 2 utgjorde 69,8 pst av brutto, en økning på 2,4 prosentpoeng fra Konsernregnskapstallene tyder imidlertid ikke på at gjelden har ført til vesentlige endringer i kommunenes økonomiske i Av kommunene er det 62 (14 pst), som synes å ha et begrenset økonomisk. Kommunene med begrenset økonomisk kjennetegnes ved at de har: korrigert netto lånegjeld på over 75 pst av inntektene netto driftsresultat 3 etter avsetning til bundne fond på under 1 prosent av inntektene disposisjonsfond hensyntatt regnskapsmessig mer-/mindreforbruk på under 5 prosent av inntektene. 213 eller halvparten av kommunene har moderat økonomisk i relasjon til gjeldsbelastning, mens drøyt 35 pst av kommunene har større grad av økonomisk. Kommunevis oversikt følger som vedlegg til notatet. År Lite økonomisk Moderat økonomisk Større grad av økonomisk Tabell 1 Økonomisk Det er 5 færre kommuner i 2014 enn i 2013 som har lite økonomisk. 25 kommuner som har beveget seg fra å ha lite til moderat økonomisk (fra rødt til gult), men på den annen side er det 20 nye kommuner som ved utgangen av 2014 karakteriseres av å ha lite økonomisk. Blant de 62 kommunene med begrenset økonomisk er det 31 kommuner (50 pst) hvor met er svært begrenset, og dette er samme antall som i Disse kommunene har korrigert netto lånegjeld på over 75 pst av inntektene netto driftsresultat etter bundne fondsavsetninger som er negativt disposisjonsfond hensyntatt regnskapsmessig mer-/mindreforbuk som er under 2 pst av inntektene. 1 Konsernregnskap omfatter i tillegg til kommuneregnskapet også kommunale foretak (KF), kommunens andel i interkommunale selskap (IKS) og kommunens andel i interkommunale samarbeid som er egne rettssubjekter. 2 Korrigert netto lånegjeld er langsiktig gjeld fratrukket pensjonsforpliktelser, utlån, ubrukte lånemidler og ubundne investeringsfond (korrigert for eventuelt netto udekket i investeringsregnskapet) 3 Det tas utgangspunkt i driftsresultat slik dette fremkommer i konsernregnskapet, dvs inkludert premieavvik, og så korrigeres dette for avsetning til og bruk av bunde fond. 1

2 Netto driftsresultat etter bundne fondsavsetninger Under 2 pst av 2-5 pst av 31 (50 pst) 14 (23 pst) Under 0 pst av (negativt) Svært utsatt Noe utsatt 8 (13 pst) 9 (14 pst) 0-1 pst av Noe utsatt Mindre utsatt Tabell 2 Økonomisk i 62 kommuner Indikatorer og gruppering av kommunene KS har i analysen benyttet samme tilnærming som Riksrevisjonen i dokument 3:5 ( ). Analysen er likevel søkt forbedret ved at det benyttes litt andre definisjoner av kriteriene der flere faktorer blir hensyntatt, samtidig som kommunene fordeles i 3 grupper per kriterium. Det er blitt foretatt en samlet vurdering av den økonomiske handlefriheten i den enkelte kommune etter følgende prinsipper: Begrenset økonomisk handlefrihet Dispsisjonsfond inkl. regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Begrenset økonomisk handlefrihet (rødt) i alle tre delkriterier Moderat økonomisk handlefrihet a) Begrenset økonomisk handlefrihet (rødt) i minst ett av delkriteriene og samtidig moderat økonomisk handlefrihet (gult) i minst ett annet delkriterie b) Moderat økonomisk handlefrihet (gult) i alle tre delkriteriene Større grad av økonomisk handlefrihet a) Større grad av økonomisk handlefrihet ( grønt) i minst to av delkriteriene b) Større grad av økonomisk handlefrihet i ett av delkriteriene, og moderat økonomisk handlefrihet (gult) i de to andre delkriteriene Analysen vurderes å gi et godt bilde for situasjonen på landsbasis, samtidig som den gir et godt utgangspunkt for å belyse situasjonen for den enkelte kommune. Det må likevel bemerkes at at det kan være flere faktorer som vil påvirke den økonomiske handlefriheten og som må inkluderes i mer dyptgående analyser av den enkelte kommunenes økonomisk handlefrihet. Eksempler på dette er: at det isolert fokuseres netto lånegjeld, mens det ikke tas høyde for andre langsiktige økonomiske bindinger i form av leieavtaler etc. Dette kan medføre at den økonomiske handlefriheten for enkeltkommuner i analysen er overvurdert. større engangsutgifter til f.eks. vedlikehold i driftsregnskapet for 2014 som er finansiert med bruk av disposisjonsfond. Dette reduserer netto driftsresultat, og kan slik sett ha bidratt til å undervurdere den underliggende økonomiske handlefriheten i driften. Motsatt for større engangsinntekter avsatt til disposisjonsfond. 2

3 Nærmere om de enkelte indikatorene Korrigert netto lånegjeld Ved analyse av gjeldssituasjonen i kommunene tas det utgangspunkt i netto lånegjeld (langsiktiktig gjeld fratrukket pensjonsforpliktelser, utlån og ubrukte lånemidler). Det er samtidig store variasjoner kommunene imellom når det gjelder i hvilken grad man har egenkapitalreserver som kan brukes til finansiering av fremtidige investeringer eller ekstraordinær nedbetaling av gjeld. I analysen tas det hensyn til dette ved at det benyttes en korrigert netto lånegjeld definert som; netto lånegjeld fratrukket ubundne investeringsfond og korrigert for netto udekket 4 i investeringsregnskapet. Korrigert netto lånegjeld ved utgangen av 2014 varierer fra til 191 pst av brutto. Det er ingen entydig grense for når en kommune kan sies å ha et høyt gjeldsnivå, da dette må ses sammen med det økonomiske met i kommunen. I 2014 utgjorde korrigert netto lånegjeld for alle landets kommuner (konserntall) 69,8 prosent av inntektene, hvilket er en økning på 2,4 prosentpoeng fra Mediankommunen hadde i 2014 en korrigert netto lånegjeld på 66,8 pst av driftsinntektene i 2014, en økning med 2,2 prosentpoeng fra Det er ut fra dette valgt å sette nivået for høy korrigert netto lånegjeld til over 75 pst av inntektene. I tillegg er gjeld mellom 65 og 75 pst av inntektene definert som moderat og under 65 pst som begrenset. I 2014 hadde 162 (38 pst) av kommunene høy gjeldsbelastning, hvilket er en økning på 15 kommuner fra I underkant av halvparten av kommunene har en begrenset gjeldsbelastning (under 65 pst av inntektene) i Høyere enn 75 pst av pst av Lavere enn 65 pst av Tabell 3 Netto lånegjeld Korrigert netto driftsresultat Netto driftsresultat er et måltall for hvor stor andel av driftsinntektene som kan benyttes til avsetninger og finansiering av investeringer. Når man skal vurdere økonomisk handlefrihet har man i denne analysen lagt til grunn at netto driftsresultat bør korrigeres for netto bundne fondsavsetninger. Dette fordi dette er disposisjoner av netto driftsresultat som kommunen er pliktig til å foreta i regnskapet, og som i hovedsak gjelder periodiseringer av inntektsføringer som er foretatt i regnskapet. 4 Netto udekket i investeringsregnskapet (udekket fratrukket udisponert i investeringsregsnakpset) kan sammenlignes med regnskapsmessig mer-/mindreforbruk i driftsregnskapet. Netto udekket gir uttrykk for om det er behov for tilleggsfinansiering av allerede foretatte og bokførte investeringer. 5 Det er 8 kommunekonsern som har korrigert negativ netto lånegjeld i 2014, dvs at kommunen kommunens utlån og ubundne investeringsfond er større enn lånegjelden. 3

4 Fra og med 2014 er det foretatt en omlegging i regnskapsreglene for kommunene som innebærer at inntektsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer er flyttet fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har på dette grunnlag justert ned anbefalt gjennomsnittlig nivå for på netto driftsresultat (for å sikre formuesbevaring) for kommunesektoren fra 3 til 1,75 pst. Netto driftsresultat etter bundne fordsavsetninger er i 2014 for kommunene samlet på 1,0 pst av driftsinntektene. Dette er 0,1 prosentpoeng lavere enn i 2013 når det korrigeres for omleggingen i regnskapsreglene for inntektsføring av merverdiavgift fra investeringer. Dette tilsier at man ved vurdering av økonomisk handlefrihet i relasjon til gjeldsbelastning bør sette måltallet for netto driftsresultat noe lavere enn anbefalt nivå fra TBU, og har i sine analyser til grunn at korrigert netto driftsresultat under 1 pst av driftsinntektene indikerer begrenset økonomisk handlefrihet. Videre indikerer korrigert netto driftsresultat mellom 1 og 2 pst moderat økonomisk handlefrihet, mens over 2 pst indikerer større grad av økonomisk handlefrihet. Lavere enn 1,0 pst av 1,0-2,0 pst av Høyere enn 2,0 pst av korr for mva fra investeringer Tabell 4 Netto driftsresultat 219 eller drøyt halvparten av kommunene har et netto driftsresultat som indikerer at de har begrenset økonomisk handlefrihet (under 1 pst av inntektene). Dette er likevel en reduksjon med 26 kommuner sammenlignet med 2013, hensyntatt omleggingen i regnskapsreglene for inntektsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer. Om lag 30 pst av kommunene har et resultat som indikerer større grad av økonomisk handlefrihet (over 2 pst). Disposisjonsfond I vurderingen av økonomisk handlefrihet i relasjon til gjeldsbelastning er det i tillegg til handlefriheten i driftsøkonomien også viktig å se hen til om kommunen har oppsparte reserver for på kort sikt å kunne møte svigninger i rentenivået. Et må for dette er størrelsen på kommunens disposisjonsfond. Ved vurderingen av nivået på disposisjonsfondene bør det imidlertid også tas hensyn til samlet regnskapsmessig mer-/mindreforbruk, da dette påvirker kommunens reelle økonomiske handlefrihet. I realiteten er det heller ingen forskjell på disponering av regnskapsmessig mindreforbruk og bruk av disposisjonsfond. Det er lagt til grunn at et disposisjonsfond korrigert for regnskaspmssig mer-/mindreforbruk på under 5 pst av driftsinntektene er en indikasjon av på begrenset økonomisk handlefrihet. Korrigert disposisjonsfond på mellom 5 og 8 pst av inntektene representerer moderat økonomisk handlefrihet, mens korrigert disposisjonsfond over 8 pst representerer større grad av økonomisk handlefrihet. 4

5 Lavere enn 5 pst av 5-8 pst av Høyere enn 8 pst av Tabell 5 Disposisjonsfond Nesten halvparten av kommunene har ved utgangen av 2014 en størrelse på sine disposisjonsfond som bidrar til å begrense kommunens økonomisk. Om lag 1/3 av kommunene har disposisjonsfond i en størrelsesorden som gir de større grad av økonomisk. 5