Fosen Kommunerevisjon IKS

Transkript

1 Fosen Kommunerevisjon IKS Økonomisk utvikling og status Ørland kommune Rapport 2010

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 SAMMENDRAG BAKGRUNN OG INNLEDNING METODE OG AVGRENSNINGER INNHENTEDE OPPLYSNINGER OG VURDERINGER Inntekter og utgifter Netto driftsresultat Kommunens fond Kommunens gjeld ØKONOMISTYRING I FORHOLD TIL VEDTATT BUDSJETT Driftsregnskapet Investeringsregnskapet OPPSUMMERING KONKLUSJON OG ANBEFALING RADMANNENS HØRINGSUTTALELSE SENTRALE DOKUMENTER OG LITTERATUR 21 Rissa Monica Larsen Torvik Revisjonssjef Tore Solli Forvaltningsrevisor

3 1.0 Sammendrag Fosen kommunerevisjon IKS har på oppdrag fra kontrollutvalget utarbeidet en rapport som omhandler økonomisk utvikling og status i Ørland kommune. Som grunnlag for rapporten er det tatt utgangspunkt i årsregnskapene til kommunen i perioden , samt tall fra sammenlignbare kommuner hentet fra KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering). Økonomiske handlingsregler og måltall hentet fra kommunens styringsdokumenter står også sentralt i prosjektet. Innhentede opplysninger viser at Ørland kommune har både høyere inntekter og større utgifter enn sammenlignbare kommuner. I flere år har brutto inntektsnivå vært lavere enn brutto utgiftsnivå. Kommunen har høyere netto driftsutgifter per innbygger enn sammenlignbare kommuner. I seks av sju år har kommunen hatt et netto driftsresultat under målsettingen på 3 prosent. Kommunen har hatt en aktiv bruk av driftsfondene siden 2005, og fondene er pr. dags dato små. Det er en målsetting om oppbygging av driftsfondene fram mot Ørland kommune har også brukt investeringsfondene aktivt siden Kostratallene viser at kommunen har høy netto lånegjeld per innbygger i forhold til sammenlignbare kommuner. Dette har som konsekvens at en større andel av brutto driftsinntekter går til renter og avdrag i Ørland kommune enn i sammenlignbare kommuner. I perioden tyder det samlede avviket i driftsregnskapet og investeringsregnskapet i forhold til budsjett på at kommunen har et forbedringspotensial knyttet til overholdelse av vedtatt budsjett. På bakgrunn av de opplysningene som er sammenstilt i rapporten konkluderer revisjonene med følgende: I perioden har Ørland kommune hatt en utvikling hvor man har gått fra å ha stor økonomisk handlefrihet til mindre økonomisk handlefrihet. Kommunen har iverksatt tiltak for å øke den økonomiske handlefriheten, bl.a. ØKOM Handlingsregler og målsettinger som allerede finnes i kommunens styringsdokumenter vil ved en videreføring og tydeliggjøring være et godt hjelpemiddel for økonomiplanlegging og økonomistyring på overordnet nivå. Kommunen har et forbedringspotensial knyttet til overholdelse av vedtatt budsjett.

4 2.0 Bakgrunn og innledning Kontrollutvalget har bestilt en rapport som skal belyse den økonomiske utviklingen og statusen i Ørland kommune. Revisjonene har i sine undersøkelser tatt utgangspunkt i tidsrommet når vi framstiller de økonomiske nøkkeltallene. Samtidig er økonomiske opplysninger fra Ørland kommune sammenholdt med tall fra andre kommuner som det er relevant å sammenligne med. Revisjonen har gjort et utplukk av nøkkeltall og analyser som vi mener gir sentrale hovedtrekk i den økonomiske situasjonen. KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. I KOSTRA blir det gjort en gruppering av kommunene. Denne grupperingen er laget for å gjøre det mulig å sammenligne seg med "like" kommuner. Det er inntekts- og kostnadsnivået i kommunen som bestemmer hvilken kommunegruppe en havner i, det er ikke plassering i kommunegrupper som avgjør inntekts- og kostnadsnivået. Foruten inntekts- og kostnadsnivå, bestemmes plasseringen i kommunegrupper av folkemengden i kommunen. Statistisk sentralbyrå har foretatt en gruppering av kommunene i 29 kategorier. Ørland kommune er i kommunegruppe 7. Kommunen har selv i sine styringsdokumenter beskrevet mål eller handlingsregler for den økonomiske utviklingen. Revisjonen finner det naturlig å sammenstille utvikling og status med disse målene. Det er flere kommuner som i dag eksplisitt vedtar slike handlingsregler som et grunnlag for utarbeiding av for eksempel økonomi- og handlingsplan. 3.0 Metode og avgrensninger Revisjonen har bygd rapporten på Norges kommunerevisorforbund sin standard for forvaltningsrevisjon (RSK 001, jf forskrift om revisjon 7). Prosjektet følger allikevel ikke standarden fullt ut. Det er ikke utledet revisjonskriterier i prosjektet, noe som står sentralt i kommunerevisorforbundets standard. Årsaken til dette er at revisjonen mener at slike vurderinger først og fremst må gjøres av den enkelte kommune. Et kriterium hvor det måles opp mot begrepet "bærekraftig økonomisk utvikling" vil innebære en betydelig grad av skjønn og politiske vurderinger, og dette er forhold som revisjonen ikke skal gå inn Revisjonen har i stedet valgt en form på prosj ektet som vi mener er hensiktsmessig i forhold til kontrollutvalgets bestilling. Vi har bl.a. prøvd å vektlegge ønsket fra kontrollutvalget om å gjøre stoffet mest mulig tilgjengelig for de folkevalgte. Revisjonene har gjort et utvalg av data fra årsregnskapene i perioden som er presentert i rapporten. Sammenstilling av andre og flere data vil kunne nyansere bildet av den økonomiske utviklingen og statusen i kommunen. Vi vil også påpeke at når revisjonen bruker begrepet "økonomisk handlefrihet" omfatter dette en vurdering ut fra både driftsresultat, fondsbeholdning og gj eldssituasj on.

5 4.0 Innhentede opplysninger og vurderinger Revisjonen har innhentet opplysninger fra Ørland kommunes årsregnskap i perioden og statistikk fra Statistisk sentralbyrås KOmmune-STat-RApportering. I tillegg er målsettinger og handlingsregler hentet fra Ørland kommunes styringsdokumenter. 4.1 Inntekter og utgifter Målsettinger Ørland kommune (Utfordringsdokument og styringsdokument 2008): Hovedutfordringen er å oppnå balanse mellom kommunens inntekter og kostnader. Netto drifisutgifier. pr. innbygger bør være lavere i Ørland enn for sammenligningsgruppen vår i Kostra. Kommunesektorens inntekter kommer fra skatteinntekter, statlige overføringer (rammetilskudd og øremerkede tilskudd), samt fra gebyrinntekter og brukerbetaling. Skatteinntekter og statlige rammetilskudd benevnes som frie inntekter og utgjør hoveddelen av kommunesektorens inntekter. Med frie inntekter menes at kommunene ikke er forpliktet til å bruke inntektene på bestemte tjenester og tiltak, men selv kan avgjøre hvordan inntektene skal anvendes. Kommunene er likevel bundet av de krav til tilbud, innhold og kvalitet på tjenester som følger av vedtatte lover. Brutto driftsinntekter 1 kroner per innbygger ørland kommune Gj.snitt kommunegruppe År Ørland kommune har høyere brutto driftsinntekter per innbygger enn sammenlignbare kommuner. Brutto driftsinntekter er altså de samlede kommunale driftsinntektene, og inkluderer alt fra skatteinntekter og rammetilskudd til alle slags salgs- og leieinntekter.

6 Brutto driftsutgifter er utgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon, og omfatter de samlede driftsutgiftene inkludert avskrivninger korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp m.v. På landsbasis (alle kommuner utenom Oslo) er det følgende prosentvise fordeling av utgiftene på tjenesteområder (kilde: KS 2009): Fordelingen viser at de to store områdene for kommunene er skole og pleie- og omsorg.

7 Følgende figur viser en sammenligning mellom brutto driftsutgifter per innbygger i Ørland kommune og gjennomsnittlig brutto driftsutgifter i kommunegruppe 7. Brutto driftsutgifter 1 kroner per innbygger ørland kommune Gj.snitt kommunegruppe Ar Ørland kommune har høyere brutto driftsutgifter per innbygger enn sammenlignbare kommuner.

8 - En sentral forutsetning for at en kommunes økonomi skal utvikle seg tilfredsstillende er balanse mellom utgiftsvekst og inntektsvekst samt at en klarer å opprettholde et netto driftsresultat som gir økonomisk handlefrihet av en viss størrelse. I Ørland kommune har utviklingen vært som følger: Brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter Brutto driftsinntekter e Brutto driftsutgifter = Ar I årene har kommunens brutto driftsutgifter vært høyere enn kommunens brutto driftsinntekter. I 2008 var inntektene høyere enn utgiftene. Kommunens årsrapport for 2008 poengterer allikevel bl.a. at 9,8 mill, av mva. kompensasjonen fra investeringer er tilført driftsregnskapet ut over det som var budsjettert. Uten denne muligheten til å få saldert årets resultat hadde driftsresultatet vært negativt. "Det gjenstår derfor betydelige utfordringer med å få tilpasset driftsnivået til fremtidig inntektsnivå." Ordningen med at merverdiavgift fra investeringer kan brukes til dekning av kommunens driftsutgifter endres med virkning fra 2010 slik at ordningen er avviklet innen 2014.

9 Følgende figur viser netto driftsutgifter i kroner per innbygger i Ørland kommune og gjennomsnittlig netto driftsutgifter i kroner per innbygger i kommunegruppe 7. Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv. Netto driftsutgifter i kroner per innbygger Ørland kommune a Gj.snitt kommunegruppe År I fra 2004 har netto driftsutgifter per innbygger vært større i Ørland kommune enn i sammenlignbare kommuner. Forskjellen har vært økende, og i 2008 utgjør differansen ca kr. per innbygger. Revisjonens vurderinger: Kommunen må fremdeles ha trykk på omstillingsarbeidet fbr å nå sin målsetting om å balansere utgifier og inntekter. På samme måte vil det måtte brukes ressurser og tid for å nå en målsetting om å redusere netto driftsutgifier per innbygger til et nivå lavere enn sammenlignbare kommuner.

10 4.2 Netto driftsresultat Målsettinger Ørland kommune (Utfordringsdokument ): Positivt netto driftsresultat på 3 % av brutto inntekter. Netto driftsresultat for kommuner og fylkeskommuner angir forholdet mellom driftsinntekter og driftsutgifter, og hvor netto renteutgifter og låneavdrag er medregnet. Et forum for å få fram data om kommunesektorens økonomi er Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU). Utvalget som ble opprettet i 1979, består nå av representanter fra staten (Kommunal- og regionaldepartementet, Finansdepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet og Helse og omsorgsdepartementet), KS, kommuner, fylkeskommuner og Statistisk sentralbyrå og blir ledet av en uavhengig forsker. To ganger årlig presenteres rapporter som gir en oversikt over utviklingen i kommunesektorens økonomi og drøfter en del forhold som påvirker kommunenes rammevilkår. TBU anser netto driftsresultat som den primære indikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Netto driftsresultat viser hvor mye som kan avsettes til framtidig bruk og til egenfinansiering av investeringer. Et positivt netto driftsresultat viser at kommunen klarer å finansiere kapitalutgifter over drifta eller setter av til framtidig drift. Et negativt netto driftsresultat viser at kommunen bruker tidligere avsatte reserver eller går med underskudd. For at kommuner og fylkeskommuner ikke skal tære på formuen, har de som hovedregel ikke anledning til å budsjettere med et negativt netto driftsresultat («formuesbevaringsprinsippet»). Vurdert i forhold til dette prinsippet er det etter TBUs oppfatning en svakhet at netto driftsresultat baseres på netto avdrag i stedet for avskrivninger. TBU har derfor foretatt beregninger som indikerer at netto driftsresultat bør ligge på om lag en til tre prosent av inntektene for at formuesbevaringsprinsippet skal være oppfylt. Netto driftsresultat på i størrelsesorden 3 prosent av driftsinntektene, vil kunne gi rom for avsetninger til framtidig bruk og egenfinansiering av kommunale investeringer. Et netto driftsresultat på rundt 3 prosent over en lengre tidsperiode er derfor ansett som et tegn på en sunn kommuneøkonomi.

11 Følgende figur viser Ørland kommunes netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene i perioden : Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene Ar Ørland kommune hadde i 2005 et netto driftsresultat på 4,21 prosent av brutto driftsinntekter. I de øvrige årene i perioden har netto driftsresultat ligget under målsettingen på 3 prosent.

12 I samme periode hadde sammenlignbare kommuner i KOSTRA følgende driftsresultat: Gj. snittlig netto driftsresultat i kommunegruppe ø 2 a Ar Sammenlignbare kommuner hadde 0 i gjennomsnittlig netto driftsresultat i De andre årene i perioden var det positivt netto driftsresultat. Det er kun to år i perioden sammenlignbare kommuner har et netto driftsresultat som er på 3 % eller bedre. Revisjonens vurderinger: Ørland kommune har i den aktuelle perioden hatt kun ett år hvor netto drifisresultat er på 3 % eller bedre. Netto driftsresultat i sammenlignbare kommuner har også variert i perioden. 15 av årene har netto drifisresultat vært under 3 % også i disse kommunene. Revisjonen mener at det er riktig å fremdeles ha fokus på et netto driftsresultat på minimum 3 % ut i fra ønsket om å opparbeide større økonomisk handlefrihet.

13 4.3 Kommunens fond Målsettinger ørland kommune (Utfordringsdokument ): Disposisjonsfondet skal ved utgangen av 2011 være på 10 % av kommunens netto driftsutgifter. Ørland kommune solgte i 2005 sine B-aksjer i Trønderenergi AS. Salget ga kommunen ca. 91 millioner kroner i inntekter hvorav ca. 12 millioner ble brukt til påfyll av kommunens driftsfond og ca. 79 millioner ble avsatt til investeringsfond. Frie driftsfond (disposisjonsfond) vil være et resultat av tidligere overskudd eller merinntekter. Frie driftsfond er til kommunestyrets frie disposisjon til drifts- og investeringsformål. Til bundne fond avsettes midler der andre enn kommunen selv har bestemt hva midlene skal benyttes til. Grafisk får vi dette bildet av driftsfondenes utvikling i Ørland kommune i perioden (både frie og bundne fond): Utvikling av fond til driftsformål kr År

14 Kommunen har en målsetting om at disposisjonsfondet ved utgangen av 2011 skal være på 10 % av kommunens netto driftsutgifter. Den følgende figuren viser størrelse på disposisjonsforholdet i forhold til 10 % av kommunens netto driftsutgifter i perioden : Disposisjonsfond i forhold til andel av netto driftsutgifter , Tusen kr Målsetting (10% av netto driftsutgifter) Størrelse på disposisjonsfond Ar I økonomiplan beskrives det at et realistisk mål bør være at kommunen skal ha et disposisjonsfond på 5 % av netto driftsramme ved utgangen av planperioden, men at nivået på lang sikt bør være på 10 %. I økonomiplan videreføres målet om oppbygging av driftsfond.

15 Frie investeringsfond er til kommunestyrets frie disposisjon til investeringsformål. Bruk av bundne investeringsfond er bundet til bestemte investeringsformål. Slik ser den samlede utviklingen av investeringsfond ut i Ørland kommune i perioden : Utvikling fond til investeringsformål kr Ar Revisjonens vurderinger: En aktiv bruk av både drifisfond og investeringsfond fra 2005 og fram til i dag gjør at fondene er på sitt laveste i 7-års perioden. Kommunen har en målsetting om størrelsen på disposisjonsfondet i Kommunen er i dag et godt stykke unna denne målsettingen.

16 4.4 Kommunens gjeld Netto lånegjeld gir uttrykk for hvor mye av kommunens langsiktige gjeld som skal betjenes av kommunens ordinære driftsinntekter. Netto lånegjeld er deflnert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket formidlingslån, utlån av egne midler og ubrukte lånemidler. Kommunens pensjonsforpliktelser er holdt utenom. Netto lånegjeld et resultat av den økonomiske utviklingen i kommunen gjennom flere år. Utviklingen i langsiktig gjeld bestemmes av forholdet mellom nye låneopptak som kommunen tar opp til egne investeringer og avdrag på tidligere opptatte lån. Utvikling i lånegjeld pr. innbygger i Ørland kommune og i sammenlignbare kommuner i perioden : Netto lånegjeld i kroner per innbygger Kr Dlørland kommune 111 Gj.snitt kommunegruppe Ar

17 Rente- og avdragsutgifter netto i prosent av brutto driftsinntekter viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp til tilbakebetaling av lån. Rente- og avdragsbelastningen vil avhenge av bl.a. nedbetalingstid. Rente- og avdragsutgifter netto, i % av brutto driftsinntekter co Ørland kommune Gj.snitt kommunegruppe År I 2005 hadde Ørland kommune en betydelig aksjesalgsgevinst som gir utslag i en netto rente- og avdragsinntekt dette året. For øvrig ser vi at andelen av driftsinntektene som er bundet opp til betjening av lån er økende. Bortsett fra i 2005 bruker kommunen i perioden en større andel av driftsinntektene til å betjene lån enn sammenlignbare kommuner. Revisjonens vurderinger: Ørland kommune har forholdsvis høy lånegjeld. Andelen drifisinntekter som er bundet opp til betjening av lån er økende og større enn andelen i sammenlignbare kommuner. I økonomiplan er det satt et mål om netto reduksjon av lånevolum i planperioden. Kommunen har ikke generelle handlingsregler når det gjelder størrelse på gjelden.

18 5.0 Økonomistyring i forhold til vedtatt budsjett Oversikt over kommunens økonomiske utvikling og status er av avgjørende betydning for økonomistyringen på overordnet nivå. Når så kommunestyret har vedtatt et årsbudsjett basert på bl.a. disse forutsetningene, er det viktig at budsjettene følges. Spesielt når kommuner har et begrenset økonomisk handlingsrom vil budsjettoppfølging og overholdelse av budsjett være viktig. I kommunal sektor er det et skille mellom drift og investering i regnskapssammenheng. Skillet mellom drift og investering er nærmere angitt i forskrift av om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner, og utdypet i foreløpig standard til god kommunal regnskapsskikk KRS nr. 4 (om avgrensningen mellom drifts- og investeringsregnskapet) 5.1 Driftsregnskapet Akkumulert regnskapsresultat i prosent av brutto driftsinntekter viser differansen mellom regnskapsmessig merforbruk og regnskapsmessig mindreforbruk i prosent av driftsinntektene. Regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk er bunnlinjen i kommuneregnskapet og består av årets løpende inntekter og utgifter (netto driftsresultat) samt avsetninger til fond og bruk av tidligere oppsparte midler. Et regnskapsmessig mindreforbruk er de midlene som er til overs etter at netto driftsresultat er disponert i tråd med kommunestyrets budsjettvedtak. Et mindreforbruk innebærer at driftsresultatet ikke er disponert fullt ut. Et regnskapsmessig merforbruk vil si at kommunen har overskredet det vedtatte, balanserte budsjettet. Akkumulert regnskapsresultat i prosent av brutto driftsinntekter ørland kommune --9 Gj.snitt kommunegruppe År Figuren viser at Ørland kommune har hatt små avvik i forhold til budsjett fra og med Dette kan tyde på tilfredsstillende oppfølging og styring i forhold til vedtatt budsjett når det gjelder

19 driftssiden i årsbudsjettet. Det er allikevel viktig å merke seg at strykningsregler knyttet til årsavslutningen kan være med på å utjevne utslagene på driftssiden (se også revisjonens vurderinger) Sammenlignbare kommuner har hatt betydelig større avvik i resultatet på driftssiden i budsjettet i samme perioden. 5.2 Investeringsregnskapet Kontrollutvalget i Ørland kommune har de siste årene hatt spesiell fokus på investeringer og gjennomføring av investeringsprosjekter. Akkumulert regnskapsmessig resultat i investeringsregnskapet viser differansen mellom udekket regnskapsmessige merforbruk og udisponerte regnskapsmessige mindreforbruk. Et mindreforbruk innebærer at resultatet i investeringsregnskapet ikke er disponert fullt ut. Et regnskapsmessig merforbruk vil si at kommunen har overskredet det vedtatte budsjettet. Akkumulert resultat i investeringsregnskapet, i prosent av brutto driftsinntekter a> - 1 ørland kommune 0 Gj.snitt kommunegruppe Ar Figuren viser at det er til dels store avvik mellom budsjett og regnskap knyttet til investeringer i Ørland kommune i perioden. I 2007 og 2008 er avviket (merforbruket) på henholdsvis 4,8 og 5,3 prosent av brutto driftsinntekter. I to av årene (2004 og 2006) er avviket på under 1 prosent i forhold til brutto driftsinntekter. I sammenlignbare kommuner er det et merforbruk på under 1 prosent i perioden. Revisjonens vurderinger: De to figurene knyttet til overholdelse av vedtatt budsjett må til en viss grad sees i sammenheng. Strykningsbestemmelser knyttet til årsregnskapet gjør at avvik i drifisdelen kan gi utslag i investeringsdelen. Avvik mellom vedtatt budsjett og årsregnskap i Ørland kommune er påpekt av revisjonen i andre sammenhenger. Revisjonen mener det er

20 grunnlag for å si at ørland kommune har et forbedringspotensial når det gjelder økonomistyring i forhold til vedtatt budsjett.

21 6.0 Oppsummering Revisjonen velger å summere opp resultatene på følgende måte: Ørland kommune har både høyere inntekter og større utgifter enn sammenlignbare kommuner. I flere år har brutto inntektsnivå vært lavere enn brutto utgiftsnivå. Kommunen har høyere netto driftsutgifter per innbygger enn sammenlignbare kommuner. I seks av sju år har kommunen hatt et netto driftsresultat under målsettingen på 3 prosent. Aktiv bruk av driftsfond siden 2005, liten buffer pr. dags dato målsetting om oppbygging av driftsfond fram mot Aktiv bruk av investeringsfond siden Høy netto lånegjeld per innbygger i forhold til sammenlignbare kommuner. Større andel av brutto driftsinntekter går til renter og avdrag enn i sammenlignbare kommuner. Kommunen har de senere år hatt avvik mellom vedtatt budsjett og avlagt regnskap. I tillegg mener revisjonen at det i denne sammenhengen er relevant å peke på ØKOM 2010 (Ørland kommune i omstilling til 2010). ØKOM 2010 er et prosjekt igangsatt av Ørland kommune med målsetting om å gjenopprette nødvendig økonomisk handlefrihet og legge grunnlaget for en framtidig sunn kommuneøkonomi. ØKOM 2010 er en videreføring av "Produktivitetsprosessen" som i løpet av 2007 og 2008 skulle senke driftskostnadene med 10 mill. kroner. Arbeidet i ØKOM 2010 skal føre til at det blir fokus på kommunale kjerneoppgaver, og det skal resultere i tydelige politiske føringer for hva som skal være omfang og kvalitet på tjenestene. 7.0 KONKLUSJON OG ANBEFALING På bakgrunn av de opplysningene som er sammenstilt i rapporten konkluderer revisjonene med følgende: I perioden har Ørland kommune hatt en utvikling hvor man har gått fra å ha stor økonomisk handlefrihet til mindre økonomisk handlefrihet. Kommunen har iverksatt tiltak for å øke den økonomiske handlefriheten, bl.a. ØKOM Handlingsregler og målsettinger som allerede finnes i kommunens styringsdokumenter vil ved en videreføring og tydeliggjøring være et godt hjelpemiddel for økonomiplanlegging og økonomistyring på overordnet nivå. Kommunen har et forbedringspotensial knyttet til overholdelse av vedtatt budsjett.

22 8.0 RADMANNENS HØRINGSUTTALELSE 9.0 SENTRALE DOKUMENTER OG LITTERATUR Årsregnskapene til Ørland kommune Utfordringsdokument , Ørland kommune Styringsdokument 2008, Ørland kommune ØKOM 2010, prosjektbeskrivelse, Ørland kommune Økonomiplan , Ørland kommune Statistisk sentralbyrå, KOmmune-STat-RApportering, opprettede tall per