Fra: Avdeling for Kommuneøkonomi

Transkript

1 Fra: Avdeling for Kommuneøkonomi Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2017 viser at korrigert netto lånegjeld 2 utgjorde 75,1 pst av brutto, en økning på 0,5 prosentpoeng fra Gjeldsnivået er helt sentralt og viktig for vurdering av kommunenes økonomiske. Ved bedømmingen av økonomisk må det i tillegg tas hensyn til i hvilken grad kommunene har reserver for å møte uforutsette hendelser, uten at dette på kort sikt trenger å få konsekvenser for tjenestetilbudet. Netto driftsresultat og disposisjonsfond er størrelser som sier noe om dette. Ser man gjeldsnivå, netto driftsresultat og disposisjonsfond i sammenheng er hovedkonklusjonen at kommunenes økonomiske har endret seg relativt lite fra 2016 til Kommunene har økt sine disposisjonsfond inkludert årets regnskapsmessige mer-/mindreforbruk fra 10,0 til 11,4 av driftsinntektene, mens gjeldsnivået og netto driftsresultat etter bundne avsetninger utviklet seg i takt med brutto. I 2017 var det 32 kommuner (7,5 pst) som vurderes å ha et begrenset økonomisk. Dette er 9 flere kommuner enn i 2016, men økningen er i realiteten litt mindre. Dette skyldes at det i 2017 er foretatt en mindre justering av kriteriene for begrenset økonomisk. Kommuner med både negativt netto driftsresultat og negative disposisjonsfond anses også å ha begrenset økonomisk uavhengig av gjeldsnivå. Hadde tilsvarende kriterium også vært anvendt i 2016 ville antallet kommuner med begrenset dette året økt med 4. 1 Konsernregnskap omfatter i tillegg til kommuneregnskapet også kommunale foretak (KF), kommunens andel i interkommunale selskap (IKS) og kommunens andel i interkommunale samarbeid som er egne rettssubjekter. 2 Korrigert netto lånegjeld er langsiktig gjeld fratrukket pensjonsforpliktelser, utlån, ubrukte lånemidler og ubundne investeringsfond (korrigert for eventuelt netto udekket i investeringsregnskapet) 1

2 Hovedregelen er at kommunene med begrenset økonomisk kjennetegnes ved at de har 3 : korrigert netto lånegjeld på over 75 pst av inntektene netto driftsresultat 4 etter avsetning til bundne fond på under 1 prosent av inntektene disposisjonsfond hensyntatt regnskapsmessig mer-/mindreforbruk på under 5 prosent av inntektene. 154 kommuner (36 pst) har moderat økonomisk, mens 240 kommuner (56 pst) har større grad av økonomisk. Antallet kommuner med større grad av økonomisk er redusert med 19 i Kommunevis oversikt følger som vedlegg til notatet. År Lite økonomisk Moderat økonomisk Større grad av økonomisk Tabell 1 Økonomisk Det er 13 kommuner som har lite økonomisk (kategori rød) både i 2016 og Med andre ord har over halvparten av kommunene som hadde begrenset økonomisk i 2016 fortsatt et begrenset i Dette kan indikere at det tar noe tid for kommuner å bedre sitt økonomiske handlerom også i perioder med god inntektsvekst. Samtidig er ikke moderat (gul) og større grad (grønn) av økonomisk noen statisk størrelse. 19 kommuner har gått fra å ha moderat økonomisk i 2016 til lite økonomisk i Blant de 32 kommunene med lite økonomisk i 2017 er det om lag halvparten (15 kommuner) som har et som er svært begrenset. Dette er 11 flere kommuner enn i Disse kommunene har som hovedregel 5 3 For kommuner med den høyeste gjeldsgraden (over 175 pst av gjennomsnittet) er det stilt økte krav til netto driftsresultat og disposisjonsfond. Videre er det lagt til grunn at kommuner med både negativt netto driftsresultat og negativt disposisjonsfond har et begrenset økonomisk uavhengig av gjeldsnivå. 4 Det tas utgangspunkt i driftsresultat slik dette fremkommer i konsernregnskapet, dvs. inkludert premieavvik, og så korrigeres dette for avsetning til og bruk av bundne fond. 2

3 korrigert netto lånegjeld utgjør over 75 pst av driftsinntektene netto driftsresultat etter bundne fondsavsetninger som er negativt disposisjonsfond hensyntatt regnskapsmessig mer-/mindreforbuk som er under 2 pst av driftsinntektene. Dispsisjonsfond inkl. regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Netto driftsresultat etter bundne fondsavsetninger Under 2 pst av 2-5 pst av Under 0 pst av (negativt) 15 (47 pst) 8 (25 pst) Svært utsatt Noe utsatt 0-1 pst av 5 (16 pst) 4 (13 pst) Noe utsatt Mindre utsatt Tabell 2 Økonomisk i 32 kommuner med begrenset Indikatorer, gruppering av kommunene og andre forhold som bør tas i betraktning Det er blitt foretatt en samlet vurdering av den økonomiske handlefriheten i den enkelte kommune etter følgende prinsipper 6 : Begrenset økonomisk handlefrihet Begrenset økonomisk handlefrihet (rødt) i alle tre delkriterier Moderat økonomisk handlefrihet a) Begrenset økonomisk handlefrihet (rødt) i minst ett av delkriteriene og samtidig moderat økonomisk handlefrihet (gult) i minst ett annet delkriterie b) Moderat økonomisk handlefrihet (gult) i alle tre delkriteriene Større grad av økonomisk handlefrihet a) Større grad av økonomisk handlefrihet ( grønt) i minst to av delkriteriene b) Større grad av økonomisk handlefrihet i ett av delkriteriene, og moderat økonomisk handlefrihet (gult) i de to andre delkriteriene Analysen vurderes å gi et riktig bilde for situasjonen på landsbasis, samtidig som den gir et godt utgangspunkt for å belyse situasjonen for den enkelte kommune. Det er også flere faktorer som vil påvirke den økonomiske handlefriheten og som må inkluderes i mer dyptgående analyser av den enkelte kommunenes økonomisk handlefrihet. Eksempler på dette er: at det isolert fokuseres netto lånegjeld, mens det ikke tas høyde for andre langsiktige økonomiske bindinger i form av leieavtaler etc. Dette kan medføre at den økonomiske handlefriheten for enkeltkommuner i analysen er overvurdert. større engangsutgifter til f.eks. vedlikehold i driftsregnskapet for 2017 som er finansiert med bruk av disposisjonsfond. Dette reduserer netto driftsresultat, og kan slik sett ha bidratt til å undervurdere den underliggende økonomiske handlefriheten i driften. Motsatt vil det være for større engangsinntekter avsatt til disposisjonsfond. i hvilken grad det er knyttet særskilt risiko til kommunens gjeld. Behov for refinansiering av en større del av de langsiktige lånene i nær fremtid er en slik risiko 5 For kommuner med den høyeste gjeldsgraden (over 175 pst av gjennomsnittet) er det stilt økte krav til netto driftsresultat og disposisjonsfond. Det er også stilt egne krav for kommuner med både negativt netto driftsresultat og negativt disposisjonsfond. 6 KS har i analysen benyttet tilsvarende tilnærming som Riksrevisjonen i dokument 3:5 ( ). Analysen er likevel søkt forbedret ved at det benyttes litt andre definisjoner av kriteriene der flere faktorer blir hensyntatt, samtidig som kommunene fordeles i 3 grupper per kriterium. 3

4 (refinansieringsrisikoen). Denne er knyttet til sannsynligheten for at det ikke er mulig å få refinansiert sine lån på ønsket tidspunkt til en akseptabel rente. Refinansieringsrisikoen vil også variere ut fra om kommunen har fri egenkapital til selv å kunne refinansiere egne lån i en mellomperiode. Kommuner med begrenset økonomisk er dermed særlig utsatt om kommunen ikke har fri egenkapital. Kommuner med Alle kommuner lite økonomisk Har ikke sertifikatlån Serifikatlån utgjør under 25 pst av 66 2 Serifikatlån utgjør pst av 26 0 Serifikatlån utgjør mer enn 50 pst av 20 3 Sum kommuner Tabell 3 - Sertifikatlån Nærmere om de enkelte indikatorene Korrigert netto lånegjeld Ved analyse av gjeldssituasjonen i kommunene, tas det utgangspunkt i netto lånegjeld (langsiktig gjeld fratrukket pensjonsforpliktelser, utlån og ubrukte lånemidler). Det er samtidig store variasjoner kommunene imellom når det gjelder i hvilken grad man har egenkapitalreserver som kan brukes til finansiering av fremtidige investeringer eller ekstraordinær nedbetaling av gjeld. I analysen tas det hensyn til dette ved at det benyttes en korrigert netto lånegjeld definert som; netto lånegjeld fratrukket ubundne investeringsfond og korrigert for netto udekket 7 i investeringsregnskapet. Korrigert netto lånegjeld ved utgangen av 2017 varierer fra til 193 pst av brutto. Det er ingen entydig grense for når en kommune kan sies å ha et høyt gjeldsnivå. I 2017 utgjorde korrigert netto lånegjeld for alle landets kommuner (konserntall) 75,1 prosent av inntektene, hvilket er en økning på 0,5 prosentpoeng fra Mediankommunen hadde i 2017 en korrigert netto lånegjeld på 74,4 pst av driftsinntektene, en økning med 1,4 prosentpoeng fra KS har i analysen tatt utgangspunkt i at kommuner med gjeld over gjennomsnittet kan være mer følsomme for renteøkninger etc., og dermed bør ha andre buffere i sin økonomi. Vi har derfor definert korrigert netto lånegjeld over 75 pst av inntektene som høy. I tillegg er gjeld mellom 65 og 75 pst av inntektene definert som moderat og under 65 pst som begrenset. 7 Netto udekket i investeringsregnskapet (udekket fratrukket udisponert i investeringsregnskapet) kan sammenlignes med regnskapsmessig mer-/mindreforbruk i driftsregnskapet. Netto udekket gir uttrykk for om det er behov for tilleggsfinansiering av allerede foretatte og bokførte investeringer. 8 Det er 3 kommunekonsern som har korrigert negativ netto lånegjeld i 2017, dvs. at kommunens utlån og ubundne investeringsfond er større enn lånegjelden. 4

5 I 2017 hadde 201 (49 pst) av kommunene høy gjeldsbelastning, hvilket er en økning på 6 kommuner fra foregående år. 146 kommuner (34 pst) hadde lav gjeldsbelastning (under 65 pst av inntektene), og dette er en nedgang på 15 kommuner fra foregående år. Netto lånegjeld korrigert for ubundne investeringsfond Høyere enn 75 pst av pst av Lavere enn 65 pst av Tabell 3 Netto lånegjeld Korrigert netto driftsresultat Netto driftsresultat er et måltall for hvor stor andel av driftsinntektene som kan benyttes til avsetninger og finansiering av investeringer. Når man skal vurdere økonomisk handlefrihet har man i denne analysen lagt til grunn at netto driftsresultat bør korrigeres for netto bundne fondsavsetninger. Dette fordi dette er disposisjoner av netto driftsresultat som kommunen er pliktig til å foreta i regnskapet, og som i hovedsak gjelder periodiseringer av inntektsføringer som er foretatt i regnskapet. Netto driftsresultat for kommunene etter bundne fondsavsetninger er i 2017 på 3,3 pst av driftsinntektene, som er 0,4 prosentpoeng lavere enn i 2016 og 1,55 prosentpoeng høyere enn det anbefalte gjennomsnittsnivået fra TBU. Det er videre grunn til å merke seg at netto driftsresultat etter korrigering for bundne fondsavsetninger er om lag ½ prosentpoeng lavere enn bokført netto driftsresultat. På samme måte var netto driftsresultat i 2016 etter korrigering for bundne fondsavsetninger 0,3 prosentpoeng lavere enn bokført netto driftsresultat. Resultatene for 2016 og 2017 bør videre ses i lys av skatteinntektene i begge disse årene ble vesentlig høyrere enn opprinnelig anslått. KS har i sin analyse tatt utgangspunkt i det anbefalte gjennomsnittsnivået fra TBU, og lagt til grunn at et korrigert netto driftsresultat på under 1 pst av driftsinntektene indikerer begrenset økonomisk handlefrihet. Videre at korrigert netto driftsresultat mellom 1 og 2 pst indikerer moderat økonomisk handlefrihet, mens over 2 pst indikerer større grad av økonomisk handlefrihet. 5

6 Netto driftsresultat etter bunde avsetninger Lavere enn 1,0 pst av 1,0-2,0 pst av Høyere enn 2,0 pst av korr for mva fra investeringer Tabell 4 Netto driftsresultat 99 kommuner (23 pst) av kommunene har et netto driftsresultat i 2017 som indikerer begrenset økonomisk handlefrihet (under 1 pst av inntektene), hvilket er en økning på 38 kommuner eller 60 prosent fra foregående år. Drøyt halvparten av kommunene har et resultat i 2017 som indikerer større grad av økonomisk handlefrihet (over 2 pst), mens det i året før var om lag ¾ av kommunene som oppnådde et tilsvarende resultat. Disposisjonsfond Størrelsen på disposisjonsfondet er en indikasjon på økonomisk handlefrihet, ved at fondet kan være en reserve for på kort sikt til å kunne møte uforutsette hendelser som svingninger i rentenivået. På denne måten kan man unngå at uforutsette hendelser får umiddelbar betydning for nivået på tjenestetilbudet. Ved vurderingen av nivået på disposisjonsfondene bør det imidlertid også tas hensyn til samlet regnskapsmessig mer-/ mindreforbruk, da dette også påvirker kommunens reelle økonomiske handlefrihet. I realiteten er det heller ingen forskjell på disponering av regnskapsmessig mindreforbruk og bruk av disposisjonsfond. KS har lagt til grunn at et disposisjonsfond korrigert for regnskapsmessig mer- /mindreforbruk på under 5 pst av driftsinntektene er en indikasjon av på begrenset økonomisk handlefrihet. Korrigert disposisjonsfond på mellom 5 og 8 pst av inntektene representerer moderat økonomisk handlefrihet, mens korrigert disposisjonsfond over 8 pst representerer større grad av økonomisk handlefrihet. Disposisjonsfond inkl. samlet regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Lavere enn 5 pst av 5-8 pst av Høyere enn 8 pst av

7 Tabell 5 Disposisjonsfond 90 kommuner (21 pst) har i 2017 disposisjonsfond som er under 5 pst av driftsinntektene, hvilket er 18 færre enn i Antallet kommuner som har disposisjonsfond på over 8 pst av driftsinntektene har samtidig økt med 32 til 259 kommuner. 7