Namsos kommune. Saksframlegg. Rådmann i Namsos. Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse

Transkript

1 Namsos kommune Rådmann i Namsos Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Gunnar Lien Saksframlegg Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens innstilling Namsos formannskap tar saken til orientering. Hjemmel for vedtaket er: Delegasjon fra kommunestyre til formannskap pkt. 2.1.

2 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Oversendelse av rapport - Riksrevisjonens undersøkelse av kommunenes låneopptak og gjeldsbelastning S Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse Riksrevisjonen Vedlegg: 1 Rapport - Kommunenes låneopptak og gjeldsbelastning Bakgrunn Riksrevisjonen har i sin rapport dokument 3:5 ( ) «Riksrevisjonens undersøkelse av kommunenes låneopptak og gjeldsbelastning» vurdert om kommunenes gjeldsbelastning er bærekraftig. Målet med denne saken er å gi en kort oppsummering av hovedfunnene i rapporten, og samtidig knytte noen kommentarer til status for Namsos kommunes gjeldsbelastning i lys av Riksrevisjonens undersøkelser og funn. Hovedfunn i rapporten fra Riksrevisjonen Hver sjette kommune hadde i 2013 en kombinasjon av høy gjeld og lite økonomisk handlingsrom. Det er risiko for at antall kommuner med en lite bærekraftig gjeldsbelastning vil øke. Kommunestyrene i kommunene med høyest gjeldsnivå får lite informasjon om gjeldsbelastningen i de sentrale styringsdokumentene. Fylkesmannens veiledning og kontroll bidrar i begrenset grad til at kommunenes gjeldsbelastning blir økonomisk bærekraftig. Kommunal- og moderniseringsdepartementets virkemiddelbruk er i liten grad innrettet mot å følge opp kommuner som kan utvikle en lite bærekraftig gjeldsbelastning. Riksrevisjonens anbefalinger Riksrevisjonen mener at det er behov for tiltak som kan bidra til en mer bærekraftig gjeldsbelastning, slik at kommunene kan betjene gjelden på kort og lang sikt uten at det får konsekvenser for tjenestetilbudet for nåværende og framtidige innbyggere. Riksrevisjonen anbefaler at Kommunal- og moderniseringsdepartementet iverksetter tiltak som bidrar til at kommunestyrene får tilstrekkelig informasjon om gjeldsbelastningen gjennom økonomiplan, årsbudsjett og årsrapport, slik at disse dokumentene kan fungere som effektive styringsverktøy for kommunestyrenes prioriteringer. vurderer om Fylkesmannens virkemidler i større grad kan bidra til å sikre en god kontroll og oppfølging av at kommunenes gjeldsbelastning er bærekraftig. vurderer om kommunelovens bestemmelser i tilstrekkelig grad bidrar til å sikre at kommunenes gjeldsbelastning er økonomisk bærekraftig. Fra rapporten fremgår det at om lag hver sjette kommune hadde en kombinasjon av høyt gjeldsnivå, svakt driftsresultat og lavt disposisjonsfond i Disse kommunene hadde et gjeldsnivå på over 75 prosent av inntektene, et driftsresultat på under 3 prosent av inntektene og et disposisjonsfond på under 5 prosent av inntektene. Det betyr at disse kommunene har et begrenset økonomisk handlingsrom i møte med eventuell reduksjon av inntekter eller økte renteutgifter og andre økte utgifter. Namsos kommune hadde i 2013 et gjeldsnivå på 73,1 prosent, og faller dermed utenfor Riksrevisjonens kategori for høyt gjeldsnivå. Netto

3 driftsresultat (-1,1 prosent) og andel disposisjonsfond (0,05 prosent) viser derimot at Namsos har hatt et begrenset økonomisk handlingsrom. Det påpekes i rapporten at: «Høy gjeld er ikke nødvendigvis negativt i seg selv. For en kommune som har forutsetninger til å betjene den samlede gjelden både på kort og lang sikt, uten at det får konsekvenser for tjenestetilbudet for nåværende og framtidige innbyggere, kan det være rasjonelt å ha høy gjeld. Det er ikke et mål at kommunene skal ha så lav gjeld som mulig hvis det for eksempel betyr at de ikke ivaretar nødvendige utbygginger eller vedlikehold av bygningsmassen.» Kommunestyret har vedtatt Handlingsprogram og økonomiplan med klare mål om å gjenskape en bærekraftig økonomi både på kort og lang sikt. Dette innebærer å sikre et bærekraftig gjeldsnivå, samtidig som nødvendige utbygginger og investeringer gjennomføres. Et viktig moment for å vurdere gjeldsnivået er hvor stor andel av gjelden som er renteeksponert gjeld. Det vil si gjeld som gjenstår når lån til VAR-området (vann, avløp og renovasjon)1og lån med statlige rentekompensasjonsordninger er trukket fra. Namsos kommune har gjennomført betydelige investering innen VAR-området de senere årene, og oversikten nedenfor viser hvordan gjeldsporteføljen i Namsos er fordelt. Fordeling av langsiktig gjeld: Lån til selvkostområdene i kommunen Vann- og avløpssektoren Andre selvkostområder 0 0 Lån finansiert gjennom kompensasjonsordninger Lån til kirkelige formål Startlån og formidlingslån Andre utlån Ubrukte lånemidler Lånegjeld på kommunens øvrige tjenesteområder Finansielle leieavtaler 0 0 Sum bokført langsiktig gjeld Langsiktig gjeld i særregnskap Namsos kommunes andel av gjeld i MNS Sum bokført langsiktig gjeld i særregnskap Kommunens samlede eksterne lånegjeld Oversikten ovenfor viser at det er knyttet renterisiko til ca. 537 mill. kroner av den langsiktige gjelden før bruk av fastrente og rentesikringer. I følge rapporten var gjennomsnittlig om lag halvparten av kommunenes gjeld renteutsatt i Midtre Namdal Samkommune

4 Diagrammet nedenfor viser netto lånegjeld 2 i prosent av brutto driftsinntekter. Namsos kommune har lavere netto lånegjeld enn gjennomsnittet i Nord-Trøndelag, og noe høyere enn gjennomsnittet i Kostragruppe Det har vært en nedgang i andelen netto lånegjeld siden 2011, og differansen til Kostragruppe 11 har minket betraktelig i perioden. 82,0 % 80,0 % 78,0 % 76,0 % 74,0 % 72,0 % 70,0 % 78,4 % 70,2 % 79,3 % 76,5 % 76,8 % 75,2 % 73,1 % 70,0 % 68,9 % 73,8 % 72,4 % 78,1 % Namsos Kommunegruppe 11 Gjennomsnitt Nord-Trøndelag 68,0 % 66,0 % 64,0 % 62,0 % Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet 3 Består av 53 mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, middels frie disponible inntekter

5 Sammenlignet med de andre kommunene i Midtre Namdal Samkommune så er det kun Fosnes som har lavere netto lånegjeld enn Namsos ved utgangen av Det er altså ingenting som tyder på at Namsos har et uforsvarlig høyt gjeldsnivå i forhold til andre kommuner både i region og sammenlignet med gjennomsnittet i Kostragruppe ,0 % 100,0 % 80,0 % 73,80% 83,70% 100,20% 60,0 % 40,0 % 44,20% 20,0 % 0,0 % Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Et annet av hovedfunnene i rapporten viser at det er risiko for at antall kommuner med en lite bærekraftig gjeldsbelastning vil øke. Dersom gjeldsøkningen i kommunene fortsetter, og særlig dersom rentenivået øker, er risikoen spesielt stor. En renteøkning vil også forverre situasjonen for de kommunene som allerede har et lite økonomisk handlingsrom. Samtidig påpekes det at noen kommuner vil kunne tjene på en renteoppgang. En renteøkning kan føre til at kommunene får økt avkastning på pensjonsmidler avsatt i fond og dermed over tid lavere pensjonskostnader, noe som vil bidra til redusere kommunenes utgifter. Vedtatt økonomiplan inneholder investeringer som vil øke gjelden med ca. 20 mill. kroner i planperioden, og legger dermed ikke opp til å øke gjeldsnivået ut over det som anses som bærekraftig. Vedtatt finansreglement krever at minimum 25 prosent av gjeldsporteføljen er rentesikret, og reduserer dermed risikoen knyttet til endringer i rentenivået. Et annet funn fra Riksrevisjonen omhandler at kommunestyrene i kommunene med høyest gjeldsnivå mottar lite informasjon om gjeldsbelastningen i de sentrale styringsdokumentene. Informasjon av denne typen finnes for Namsos både i Handlingsprogram med økonomiplan, ved tertialvis finansrapportering, samt i årsberetning og årsregnskap. Konklusjon Utfordringene som Riksrevisjonen peker på gjelder for svært mange kommuner, inkludert Namsos. Likevel mener rådmannen at Namsos kommune har god kontroll over gjeldsnivået, og samtidig har en klar strategi og målsetting om å bedre det økonomiske handlingsrommet i løpet av inneværende økonomiplanperiode. Rådmannen registrerer samtidig at riksrevisjonen implisitt angir et nivå på disposisjonsfondet på 5 % som en terskelverdi i forhold til et fornuftig sikkerhetsnett med reserver. Namsos kommune har i sine handlingsregler for økonomi ingen vedtatt målsetning på dette området. Rådmannens vurdering er at dette bør inn i neste revidering av kommunens handlingsregler og det vil derfor bli tatt initiativ til at det følges opp i den sammenhengen.