Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken

Transkript

1 Arkivsaksnr.: 17/1366 Lnr.: 12251/17 Ark.: Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Handlingsregler for finansielle måltall Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Netto driftsresultat skal være mellom 1,75 % og 5 % av driftsinntektene. a. I netto driftsresultat skal det være avsatt en udisponert buffer på 3 mill. kroner til uforutsette utgifter i løpet av året. 2. Gjeldsnivået skal være under 75 % av driftsinntektene. 3. Disposisjonsfondet skal være minst 5 % av driftsinntektene. a. Den delen av disposisjonsfondet som overstiger 7 % av inntektene, kan benyttes til finansiering av investeringer eller driftstiltak som ikke er av varig karakter. b. Buffer på 2 % ligger som en ytterligere sikkerhet for uforutsette hendelser i tillegg til den reserverte tilleggsbevilgningen under pkt. 1. Dersom denne benyttes, må den dekkes opp i forbindelse med budsjettprosessen for det påfølgende år. c. Disposisjonsfondet må minst være like stor som balanseført premieavvik. Sammendrag: Formålet med finansielle måltall er å synliggjøre hva som skal til for å ha en sunn økonomi over tid, og benytte dette som en del av beslutningsgrunnlaget i økonomiplan- og budsjettprosessen. Dette vil gi grunnlag for å sikre et godt og stabilt tjenestetilbud. Den enkelte kommune må selv vurdere hvilke måltall det er naturlig å legge til grunn. Frem til nå har vi benyttet Teknisk beregningsutvalg (TBU) sine anbefalinger til måltall. Denne saken drøfter om vi skal fortsette med det, justere eller sette andre måltall. Saksutredning: Det er viktig at kommunen har et bevisst forhold til hvilke områder det skal fastsettes handlingsregler for finansielle måltall. De finansielle måltallene bør være stabile over tid, men samtidig vurderes i forbindelse med økonomiplanarbeidet. Fra NOU 2016:4 Side 1 av 7

2 «Forslag til ny kommunelov krever ikke at de finansielle måltallene skal være bindende for økonomiplanen og årsbudsjettene. Bindende måltall ville i praksis være å sammenligne med en innstramming av kravet til budsjettbalanse og en innsnevring av det lokale skjønnet for hvordan midlene skal og bør disponeres. Ambisjonen til den enkelte kommune bør like fullt være at de finansielle måltallene etter hvert blir mer førende for de lokalpolitiske beslutningene, slik at den økonomiske handleevnen kan styrkes over tid. Finansielle måltall kan således være et grunnlag for kommuner til å etablere en lokal økonomisk politikk, der måltallene også blir lokale handlingsregler for økonomistyringen.» Den enkelte kommune må selv vurdere hvilke måltall det er naturlig å legge til grunn. Valg av måltall og nivå vil ikke være likt for alle kommuner. Det må vurderes ut i fra situasjonen kommunen er i, økonomiske utsikter og lokale prioriteringer. Teknisk beregningsutvalg (TBU) sine anbefalinger vil ikke være egnet som styringsmål for alle kommuner. TBU sine anbefalinger for kommunal og fylkeskommunal økonomi fra 2014 er: Gjeldsnivå under 75 % av inntektene Netto driftsresultat på 1,75 % av inntektene Disposisjonsfond på 5 % av inntektene Mange kommuner har i tillegg satt seg egne måltall, for eksempel for egenkapitalfinansiering av investeringer, arbeidskapital og likviditetsreserve/likviditetsgrad. I forslag til ny kommunelov, er det en lovfestet plikt for kommunestyret til å fastsette finansielle måltall for sin kommune. Dette skal være politiske målsettinger for kommunens økonomiske utvikling og stilling, og skal bidra til å øke bevisstheten om langsiktig økonomiforvaltning i budsjettprosessene, hvor årsperpektivet kan bli for dominerende bedre kunnskap om og forståelse for kommunens økonomiske stilling og hvilke politiske ambisjoner det er rom for i et flerårig perspektiv I Lunner kommune har vi de seneste årene forholdt oss til TBU sine anbefalinger. Vi lå slik an i forhold til disse ved utgangen av årene 2015 og Gjeldsnivå Gjeldsnivået er svært viktig for å kunne vurdere kommunens økonomiske handlingsrom. Samtidig kan ikke handlingsrommet bedømmes på basis av gjeldsnivået alene. Størrelsen på både netto driftsresultat og disposisjonsfond sier noe om i hvilken grad man har reserver for å møte uforutsette hendelser, uten at dette på kort sikt påvirker tjenestetilbudet. Hvis vi ser på gjeldsnivå, netto driftsresultat og disposisjonsfond i sammenheng viser tallene for Lunner kommune at gjelden øker mer enn disposisjonsfondet, slik Side 2 av 7

3 at vi ikke er rikere selv om vi har større disposisjonsfond. Det gir allikevel en bedring i vårt økonomiske handlingsrom å ha tilgjengelige frie fond. Når vi skal fastsette handlingsregler for nøkkeltall, må vi ta stilling til i hvilken grad det er knyttet særskilt risiko til kommunens gjeld. Det er relativt lav risiko knyttet til vår gjeld, da vi ikke har noen sertifikatlån, og en god balanse mellom lån med og uten rentebinding. Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter er et utrykk for kommunens gjeldsbelastning. Nøkkeltallet sier både noe om kommunens soliditet og finansieringsstruktur. Gjeldsnivået beregnes slik Langsiktig gjeld Sum inntekter eks. avskrivninger, bruk av fond, bruk av tidligere års ikke disponert netto driftsresultat og renteinntekter X 100 I de senere årene har rentenivået vært historisk lavt. Det er også ventet lave renter i de nærmeste årene. Det er viktig å ta hensyn til at gjelden vi tar opp normalt har en løpetid på mellom 30 og 40 år. Det er stor sannsynlighet for at vi i løpet av så lang tid vil ha perioder med et høyere rentenivå enn det vi har i dag. En økning av renten med 1 % vil ved et gjeldsnivå på 600 mill. kroner utgjøre 6 mill. kroner. Dette vil imidlertid delvis oppveies av høyere rente på våre bankinnskudd og høyere bidrag fra selvkostområdene. Selvkostrenten vil ikke variere helt i takt med renten på våre lån og innskudd, men intensjonen er at den over tid skal gjøre det. Tabellen under viser Norges Bank sitt anslag på styringsrenten frem til Ut over 2020 finner vi ingen tilgjengelige prognoser på rentenivået. Side 3 av 7

4 Enkelte kommuner velger å beregne en finanskostnad basert på en høyere rente enn det som er reelt i dag for å ta høyde for fremtidige renteøkninger uten tilsvarende kutt i tjenesteytingen. Forskjellen mellom kalkulert og virkelig rente kan benyttes til å betale ekstraordinære avdrag på gjeld eller avsette til fond for å redusere neste års låneopptak. De får da en lavere gjeld å betjene den dagen rentene stiger. Trondheim kommune har for eksempel en regel som sier at renter + avdrag skal utgjøre 8 % av de frie inntektene. De budsjetterer høyere avdrag når rentene er lave. Netto driftsresultat Netto driftsresultat er et måltall for hvor stor andel av driftsinntektene som kan benyttes til avsetninger og finansiering av investeringer. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene fremkommer slik: Netto driftsresultat X 100 Sum inntekter eks. motpost avskrivninger, bruk av fond og bruk av tidligere års ikke disponerte netto driftsresultat Side 4 av 7

5 I noen år vil driftsutgifter og driftsinntekter være ekstra høye, for eksempel i forbindelse med at vi mottar eller bruker øremerkede midler, eller at vi planlagt finansierer pukkel-utgifter ved bruk av disposisjonsfond. Netto driftsresultat vil da ikke gi uttrykk for «normal» aktivitet. På bakgrunn av disse forholdene, kan vi vurdere ikke å bruke dette resultatbegrepet direkte, men å lage et måltall som er justert for dette. Som grafen under viser, er variasjonene historisk sett ganske små mellom disse begrepene, slik at vi anbefaler å bruke netto driftsresultat uten justeringer som måltall. Det vil i løpet av et år normalt komme uforutsette utgifter hvor det på kort sikt er vanskelig å finne varig finansiering. Når vi nå har klart å skaffe oss et økonomisk handlingsrom, vil det være hensiktsmessig å legge til rette for stabil og forutsigbar drift ved å dekke uforutsette kostnader uten at dette skal påvirke planlagt drift på øvrige områder i det aktuelle budsjettåret. Det er imidlertid viktig at det utarbeides varige løsninger i forbindelse med neste års budsjettprosess. For å skaffe dette handlingsrommet, foreslår rådmannen at det avsettes 3 mill. kroner til en reservert tilleggsbevilgning som kan finansiere nødvendige budsjettjusteringer i løpet av året. Hvor i budsjettet disse midlene legges avgjør om midlene disponeres politisk via en budsjettjustering eller administrativt. Disposisjonsfond Disposisjonsfond er egenkapital som er til kommunestyrets frie disposisjon. Når kommunen har penger på disposisjonsfond, betyr det at vi har ubenyttede midler, og det reflekteres i kommunens bankinnskudd. Jo mer vi har på fond, jo mer penger har vi i banken. Side 5 av 7

6 Den alminnelige oppfatningen som legges til grunn, er at et disposisjonsfond på under 5 % av driftsinntektene er en indikasjon på begrenset økonomisk handlefrihet. Disposisjonsfond mellom 5 og 8 % av inntektene representerer moderat økonomisk handlefrihet, mens disposisjonsfond over 8 % representerer større grad av økonomisk handlefrihet. Vi vurderer at disposisjonsfondet bør utgjøre minst 5 % av driftsinntektene. Kommunens formål er ikke å bygge et uendelig stort disposisjonsfond, men å sikre nødvendig handlefrihet til å utføre de tjenestene som er tillagt en kommune. Vi anbefaler derfor at den delen av disposisjonsfondet som overstiger 7 % av inntektene skal benyttes til ekstraordinær nedbetaling av lån, finansiering av investeringer eller til driftstiltak som ikke etablerer et varig høyere driftsnivå. Differansen på 2 % (ca. 13 mill. kroner i 2017) kan ligge som en buffer og ytterligere sikkerhet for uforutsette hendelser i tillegg til den reserverte tilleggsbevilgningen som vi har omtalt over. Dersom denne benyttes, anbefaler vi at den dekkes opp så tidlig som mulig i neste økonomiplanperiode. For å veie opp for likviditetseffekten av det balanseførte premieavviket, anbefaler vi at disposisjonsfondet ved utgangen av hvert år minst er på størrelse med premieavviket. Dette for å sikre oss at vi har tilstrekkelig likviditet til å dekke løpende forpliktelser fremover i tid. Konklusjon med begrunnelse: 1. Netto driftsresultat skal være mellom 1,75 % og 5 % av driftsinntektene. a. I netto driftsresultat skal det være avsatt en udisponert buffer på 3 mill. kroner til uforutsette utgifter i løpet av året. 2. Gjeldsnivået skal være under 75 % av driftsinntektene. 3. Disposisjonsfondet skal være minst 5 % av driftsinntektene. a. Den delen av disposisjonsfondet som overstiger 7 % av inntektene, kan benyttes til finansiering av investeringer eller driftstiltak som ikke er av varig karakter. b. Buffer på 2 % ligger som en ytterligere sikkerhet for uforutsette hendelser i tillegg til den reserverte tilleggsbevilgningen under pkt. 1. Dersom denne benyttes, må den dekkes opp i forbindelse med budsjettprosessen for det påfølgende år. d. Disposisjonsfondet må minst være like stor som balanseført premieavvik. Dokument i saken: Vedlagt til behandlende organ: Øvrige dokument: Side 6 av 7

7 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 7 av 7