HVILKEN EFFEKT VIL BEFOLKNINGSUTVIKLING OG KOMMUNEØKONOMI HA FOR PLANLEGGING OG UTVIKLING AV KOMMUNENE I TROMS?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "HVILKEN EFFEKT VIL BEFOLKNINGSUTVIKLING OG KOMMUNEØKONOMI HA FOR PLANLEGGING OG UTVIKLING AV KOMMUNENE I TROMS?"

Torje Clausen
8 år siden
Visninger:

1 HVILKEN EFFEKT VIL BEFOLKNINGSUTVIKLING OG KOMMUNEØKONOMI HA FOR PLANLEGGING OG UTVIKLING AV KOMMUNENE I TROMS? PLANLEGGER KOMMUNENE FOR DEN RIKTIGE UTVIKLINGEN? Asle Tjeldflåt, økonomirådgiver fmtratj@fylkesmannen.no

2 Hovedbudskap Demografi og kommuneøkonomi = sant Dimensjonering av tjenestetilbudet og prioritering av midler Alt planarbeid Store demografiske endringer med flere eldre og færre barn vridning av ressurser fra bhg/skole til PLO Svak og sårbar kommuneøkonomi Kortsiktig planfokus i mange kommuner - årsbudsjettet Gap mellom ambisjoner og virkelighet

7 20% Endring i antall grunnskolebarn (6-15 år) 17,0 % 15% 10% 5% 6,6 % 5,6 % 9,8 % 0% -5% -10% Endring siste 15 år Endring neste 15 år -15% -13,2 % -20% -25% -30% -27,2 % Troms Troms u Tromsø Landet

8 25% Endring i antall barn 0-5 år 20% 18,8 % 15% 11,6 % 11,4 % 10% 5% 3,0 % 0% -5% Endring siste 15 år Endring neste 15 år -10% -15% -13,0 % -20% -25% -22,5 % Troms Troms u/ Tromsø Landet

9 Anbefalt nivå: 3 % over tid Netto driftsresultat 2012 Harstad (t.o.m. 2012) 2,9 % Tromsø 1,6 % Kvæfjord -1,1 % Skånland 3,2 % Bjarkøy (t.o.m. 2012) 0,5 % Ibestad 5,2 % Gratangen 0,5 % Lavangen 8,0 % Bardu 4,4 % Salangen 2,2 % Målselv 2,4 % Sørreisa 3,4 % Dyrøy 3,5 % Tranøy -0,4 % Torsken Berg Lenvik 2,2 % Balsfjord 1,8 % Karlsøy 2,4 % Lyngen 2,3 % Storfjord -1,4 % Gáivuotna Kåfjord 2,3 % Skjervøy 1,6 % Nordreisa 3,1 % Kvænangen 21,9 % Troms 2,4 % Troms u/ Tromsø 2,9 % Landet uten Oslo 2,9 %

11 Netto lånegjeld 2012 Harstad (t.o.m. 2012) 99,9 % Tromsø 100,7 % Kvæfjord 42,8 % Skånland 90,3 % Bjarkøy (t.o.m. 2012) 54,9 % Ibestad 40,1 % Gratangen 95,8 % Lavangen 58,1 % Bardu 78,5 % Salangen 70,3 % Målselv 72,2 % Sørreisa 91,7 % Dyrøy 75,0 % Tranøy 64,1 % Torsken Berg Lenvik 88,6 % Balsfjord 80,5 % Karlsøy 75,0 % Lyngen 134,9 % Storfjord 82,1 % Gáivuotna Kåfjord 64,2 % Skjervøy 79,8 % Nordreisa 86,6 % Kvænangen 57,0 % Troms 89,3 % Troms u/tromsø 82,5 % Landet u/ Oslo 73,7 %

12 Underliggende økonomisk balanse Lav rente i flere år Avdragsutsettelser/minimumsavdrag Etterslep på regnskapsførte pensjonskostnader («premieavvik») Momskompensasjon ved investeringer inntekt som frem til 2009 kunne føres uavkortet i driften gradvis nedtrapping, opphører helt fra 2014

13 Virkeligheten i kommunene Nedstyring p.g.a. demografisk utvikling Flere eldre og færre barn vridning av ressursbruk tvinger seg fram Vanskelig å tilpasse utgiftene til inntektene Opererer og budsjetterer på marginen p.g.a. ingen buffere Krevende å ta langsiktige grep, spesielt politisk Utnyttes potensialet for kommunalt handlingsrom?

14 Økonomisk status i Troms

15 Kommunal planlegging høyt ambisjonsnivå

16 Kommunelovens krav til økonomiplanen ( 44) Langtidsbudsjett med årlig rullering: omfatte minst de fire neste budsjettår Et sentralt politisk styringsdokument Rettslig sett nedtoning av øk.plan etter lovendring i 2000 ikke bindende kraft, ikke en bevilgning av midler

17 Kommunelovens krav til økonomiplanen ( 44) Krav til balanse og realisme Relativt fleksible krav til innhold Krav til oversiktlighet forhold av vesentlig betydning

18 Plan- og bygningsloven 11-1 fjerde ledd «Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven 44 kan inngå i handlingsdelen.» Samordning av økonomiplan og kommuneplanens handlingsdel er opp til kommunen

19 Planlegging under usikkerhet Hva vil det økonomiske handlingsrommet være de neste 4 årene? Kjennskap til og bruk av demografiske prognoser er essensielt for inntekts- og utgiftssiden i budsjett/øk.plan Kommunen må ha økonomiske buffere dersom utviklingen ikke blir iht. planen/prognoser

20 Planlegging under usikkerhet Krever et solid og dynamisk styringssystem gode rutiner for mål-, økonomi- og resultatstyring og oppfølging Krever et godt planleggingsapparat (planleggere, økonomisjefer) Kapasitet og kompetanse Være tidlig ute Økonomisjefens rolle i organisasjonen regnskapsfører eller økonomiplansjef?

21 Utfordringer i økonomiplanarbeidet Politikerne mangler Adm. finner på mål selv, ikke forankret i kommunestyret For detaljerte planer Ettnivå-kommunen : Myndighet er delegert til enhetslederne Egne mål for hver enhet Ser ikke skogen for bare trær Kortsiktig: Stor vekt på årsbudsjettet bevilgning fra kommunestyret Øk.plan en kopi av årsbudsjettet - bør legge mye mer vekt på år 4.

23 Utfordringer i økonomiplanarbeidet Ingen klar status: Lite vekt på resultater. Hva er levert? Svak rapportering gjennom året «Sloppy» årsmelding Ingen sammenligning med andre kommuner (KOSTRA-tall, nasjonale prøver etc. ) Uklare mål eller ingen mål i det hele tatt «lykkelige barn», «best i landet» Fortelle om tjenestene uten å stille krav

24 Utfordringer i økonomiplanarbeidet Lite sammenheng Kommunestyret: Kommuneplanen Rådmannen: Balansert målstyring (BMS) Etatene: Statlige krav til tjenestene Målene kolliderer og spriker Må prioritere/redusere antall mål Må sørge for å nå målene

25 Harstad kommunes hovedstyringssystem

26 Spørsmål og/eller kommentarer? Asle Tjeldflåt Økonomirådgiver

Like dokumenter

Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009

Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009 Side 2 Økonomiske nøkkeltall 2009 for kommunene i Midt-Troms Alle tall på konsernnivå og i % av brutto driftsinntekter. Kilde: