Velkommen til nok en samling til faglig påfyll og inspirasjon for dere som legger til rette for den framtidige utvikling i Troms.

Transkript

1 1 Åpning av Plan- og byggesakskonferansen Godt folk og planleggere i kommune-troms! Velkommen til nok en samling til faglig påfyll og inspirasjon for dere som legger til rette for den framtidige utvikling i Troms. Fylkesmannen og Fylkeskommunen har tett samarbeid om veiledningen av kommunene i Troms. Støtte fra KMD har nok en gang gitt oss muligheten til å samles til et planfaglig program. Uten disse midlene ville det vært mye vanskeligere å gjennomføre slik veiledning, og til å få til arrangement som det vi skal ha i dag og i morgen. Kunnskapsbasert forvaltning. Dagens planlegging har sitt grunnlag i kunnskapsbasert forvaltning. Dette legger grunnlaget for å drive en god politikk, for å kunne ta helhetlige hensyn, og utvikle forutsigbarhet både for innbyggere og næringsliv. Jeg tar for gitt at

2 2 politisk ledelse i kommunene ønsker dette, og at man ønsker å sette en bestemt kurs for sin kommune inn i framtida; dvs å ha handa på rattet! Kartet over planstatus for Troms er likevel ikke en fullgod bekreftelse på akkurat det! (vise kartet på storskjerm) I Troms er status for kommuneplanene og både samfunns- og arealdelen, veldig sammensatt. Samfunnsplanen skal skissere og vise retning for den framtidige utvikling av kommunen, og arealplanen skal vise hvordan vil oppnå målene fysisk. Det er bare å slå fast at manglende samfunnsplan representerer et mangelfullt grunnlag for å legge en god arealplan! Og med dette også en uklar politikk for hvordan man tenker å forvalte og utnytte den kanskje aller viktigste ressurs: Arealene, enten vi snakker om den blå eller grønne åker, eller den grå, for den del, hvis fjellarealene kan kalles for det.

3 3 Vi har m a o en vei å gå før vi kan si at vi sitter med handa på rattet i Troms! Men det må nevnes at det p.t. arbeides godt med kystsoneplaner i flere kommuner i fylket. Kampen om arealene i den blå åker er i gang. Da er gode planer helt nødvendige. Noen kommuner har klart å få på plass en revisjon etter ny Plan- og bygningslov, mens andre ennå ikke har fått på plass et overordnet styringsverktøy. Nordreisa og Lyngen er nær ved å egengodkjenne sine planer, mens Ibestad ennå arbeider med planutkastet. Dette har en klar sammenheng med kommunens kapasitet og kompetanse. Vi er overbevist om at etablering av plankontor i Nord Troms var et viktig og riktig tiltak! Fargene på statuskartet viser tydelig at kommunene spiller helt ulike divisjoner når vi ser på fremdrift i kommuneplanlegging. Kommuner uten plan: Ibestad, Lenvik, Kåfjord

4 4 Motoren i Midt Troms er altså uten oppdatert kommuneplan! 10 kommuner har planer fra før 2009: Kvænangen, Skjervøy, Lyngen, Bardu, Sørreisa, Salangen, Lavangen, Skånland, Dyrøy, Kvæfjord. Ikke alt er like ferskt, og noen inviterer heller til tilsyn fra Riksantikvaren enn FM eller FK! Vi har mange planer fra tidlig 90 tall og de er dermed definitivt ikke i samsvar med de utviklingsbehovene man står overfor i dag. Dette fører til et stort antall dispensasjonssøknader. Denne type «bit for bit-planlegging» gir dessuten merarbeid både i kommunen og hos sektormyndigheter. Og dette er en «tidstyv»! Regjeringen er svært opptatt av å identifisere tidstyver som kan fjernes. Her ligger en mulighet til akkurat det! Oppdaterte planer for arealbruk vil kunne fjerne tidstyver i kommunal forvaltning.

5 5 11 kommuner har planer fra perioden : Nordreisa, Storfjord, Tromsø, Karlsøy, Balsfjord, Målselv, Berg, Torsken, Tranøy, Gratangen, Harstad. Det er det som gjør at vi ser lys i tunellen! Stjerne i trøya til dere! Vi oppfordrer kommunene til å bygge på de nasjonale veilederne og de nasjonale føringene som er gitt av departement og regjering. Kommunene må fylle og utvikle sin rolle og oppgave som planmyndighet. Det er kommunene som er 1. linje myndighet og skal håndtere overordnet planlegging og stille krav til private aktører og deres arbeid med reguleringsplaner. Skal man legge til rette for vekst og utvikling er det viktig å avklare handlingsrommet slik at politikken kan utøves innenfor denne rammen. Tydelighet og forutsigbarhet øker også muligheten for å gjennomføre tiltaket. Og: Det blir dermed også mindre behov for å koble inn regional myndighet. Færre møter hos Fylkesmannen og Fylkeskommunen! Dialog og samhandling.

6 6 Skal kommunene nå fram med sine planer er det viktig å føre en åpen og konstruktiv dialog med ulike sektormyndigheter. Vi erfarer at dialogen er blitt bedre, men at den kan utvikles og styrkes. Det er store gevinster å hente på drøftinger og konsultasjoner før en plan sendes ut på 1. gangs offentlig ettersyn. Når prosessen er kommet til offentlig ettersyn, er virkemidlene for en målrettet dialog av mer formell art - gjennom innsigelser og merknader. Prosedyrene for å oppnå enighet og for å finne løsninger kan da bli både ressurskrevende og tidkrevende. Det gjelder både for kommunen og for regionale myndigheter. Regjeringen forventer at planprosessene skal være effektive og løsningsorienterte. Dette er en målsetting vi alle kan kjenne oss igjen i, og som man har arbeidd etter lenge, men det kan være nyttig å minne om denne målsettinga.

7 7 Innsigelse kan sammenlignes med nødbremsa. Vi kommer lenger med tidlig dialog enn en sein innsigelse, og har en rekke eksempler på det. Fylkesmannen erfarer at mange innsigelser kunne vært løst gjennom samtaler og drøftinger i en tidlig fase av planarbeidet. Ofte er det mangel på konsultasjon og dialog som har utløst innsigelse. Og det hender at innsigelsen er av mer teknisk og formell art, snarere enn en faktisk uenighet om selve planspørsmålet. Her mener jeg det er rom for justeringer som kunne vært brukt mer aktivt. Vi mener derfor at man bør ha som mål å finne løsninger så tidlig som mulig i planprosessen. På den måten sparer man arbeid(og tid!) - både på det kommunale nivået og på det regionale nivået. Fylkesmannen inviterer derfor alle kommunene til å føre en tidlig dialog og konsultere oss - og andre statlige og regionale myndigheter, for å avklare handlingsrommet, og for å finne løsninger og avbøtende tiltak i planbestemmelsene.

8 8 Planprosessen for kommuneplanens arealdel for Nordreisa er et eksempel på en god og løsningsorientert dialog mellom kommunen og Fylkesmannen. Fylkesmannen reiste flere innsigelser ved 1. gangs høring. Kommunen har bearbeidet innsigelsene, og har enten justert formål eller bestemmelse for å imøtekomme innsigelsene. Til slutt står vi igjen med fire innsigelser hvor kommune og Fylkesmann er uenige om arealbruken. Disse er lagt fram for mekling. Det som kjennetegner denne prosessen er hyppig kontakt og dialog hvor begge parter var innstilt på å finne løsninger. Det blir en «å gi og ta-prosess» for begge parter basert på gjensidig respekt for sektorhensyn og det kommunale selvstyre. I praksis kan dette karakteriseres som kommunikativ planlegging hvor drøftinger mellom partene gir effektive og korte planløp. Arbeidet er gjort i et godt samarbeid mellom Nord-Troms Plankontor og kommunen og framstår som en veldig kompetent planprosess. Planen bør komme i havn på under ett år. Det må betraktes som en rask prosess! Kommunen har på denne måten på kort tid

9 9 fått et oppdatert styringsverktøy for utviklingen framover, og planen gir grunnlag for forutsigbare framtidige reguleringsplanprosesser. Også med Karlsøy og Lyngen kommune har vi ført gode og løsningsorienterte prosesser, og planarbeidet her har vært i et godt spor hele tiden, og går inn blant de gode erfaringer med kommunale planprosesser gjennom de siste årene. Fylkesmannen vil derfor sterkt oppfordre kommunene til å føre en utstrakt dialog med aktuelle sektormyndigheter for å presentere sine planspørsmål og be om synspunkter og bistand. Det er særlig i fasen mellom oppstartsvarslet og fram til 1. gangs høring at en dialog kan gi stor effekt. Mine fagfolk stiller seg til rådighet og vil bistå kommunene på beste måte. Men det betinger at dere tar kontakt og gir oss en mulighet til å formidle erfaringer og forslag til aktuelle løsninger. Ofte er det mindre justeringer som skal til for å unngå en innsigelse.

10 10 Troms fylkeskommune har ansvaret for Planforum, og dette er en nyttig arena for drøfting og samhandling. Fylkesmannen vil oppfordre kommunene til å bruke Planforum både i oppstartsfasen og i arbeidet fram mot offentlig ettersyn og høring. Medvirkning er også en viktig forpliktelse i planprosessen. I særdeleshet gjelder dette kommunens innbyggere, og berørte parter er viktig å involvere og ivareta i planprosessene. Ulike syn og interesser må fanges opp og tas med i vurderingen av planspørsmålet, og det er vesentlig at arealkrevende næringer som reindrift og landbruk tas med i prosessen. Det har ikke alltid vært slik! Kommunene har plikt til å ivareta rettssikkerheten til berørte parter i planprosessene. Så litt om programmet:

11 11 Programmet for konferansen i dag og i morgen følger en innarbeidet mal med en kombinasjon mellom plantema og byggesakstema. Vi har tatt utgangspunkt nye utfordringer og sett etter aktuelle grep for å ivareta oppgavene. En stor utfordring vi alle står overfor, er arbeidet med kommunereformen. Den bør sees i sammenheng med en revisjon av den kommunale planstrategien som skal revideres ved hvert kommunevalg. Fra fikk Fylkesmannen ansvar for reindriftsforvaltningen, og det er grunn til å oppsummere situasjonen og se hvordan vi ivaretar dette fagområdet. Det er særlig i dialogen med kommunene at det er viktig å få på plass en god arbeidsform. Vår ambisjon er at denne sektoren må integreres bedre i planprosessene. (Si evt.litt om reindrift: Troms/Vest-Finnmark/FMTr /FMFi) I arbeidet er det viktig å få signaler om regional prioritering og de vilkår og føringer som Fylkeskommunes planarbeid vil medføre for kommunene.

12 12 Fylkeskommunen vil derfor gi en oversikt over status for arbeidet og slik sett forberede kommunene på prosessen videre. I år har vi også fokusert på ulovlighetsoppfølging og ileggelse av overtredelsesgebyr, noe som i enkelte kommuner er et krevende arbeid. OPPSUMMERT: Planstatus for Troms viser bedring, men vi har en vei å gå før vi kan si at vi har handa på rattet. Skal man legge til rette for vekst og utvikling er det viktig å avklare handlingsrommet slik at politikken kan utvikles innen denne rammen. Derfor er kommuneplaner et viktig redskap. Fylkesmannen inviterer til tidlig dialog i planprosessen, heller en at vi må levere en sein innsigelse.

13 13 Bruk Planforum både i oppstartfasen og i arbeidet fram mot offentlig ettersyn og høring. Kommunikativ planlegging og drøfting mellom partene er å foretrekke!