Erfaringer med interkommunal kystsoneplanlegging: Kystplan Troms. Stein Arne Rånes Prosjektleder Kystplan Troms Næringsetaten Troms fylkeskommune

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Erfaringer med interkommunal kystsoneplanlegging: Kystplan Troms. Stein Arne Rånes Prosjektleder Kystplan Troms Næringsetaten Troms fylkeskommune"

Kari Rød
7 år siden
Visninger:

1 Erfaringer med interkommunal kystsoneplanlegging: Kystplan Troms Stein Arne Rånes Prosjektleder Kystplan Troms Næringsetaten Troms fylkeskommune

2 Kystplan Troms Et treårig samarbeidsprosjekt på interkommunal kystsoneplanlegging mellom Troms fylkeskommune og kystkommunene i Troms. Innenfor rammen av prosjektet støtter vi og koordinerer fire interkommunale kystsoneprosjekter i Troms Budsjett: 10 Mill Prosjektet avsluttes januar 2016

3 Disposisjon Bakgrunn Målsetting Organisering Prosess Status per mars 2015 Noen sentrale utfordringer Erfaringene så langt

4 Interkommunalt plansamarbeid Kan organiseres på ulike måter Kan ta utgangspunkt i ulikt lovverk Plan- og bygningsloven Kapittel 9 Kommuneloven 27, 28b eller 28c Forsøksloven

5 Kapittel 9 Interkommunalt plansamarbeid 9-1.Interkommunalt plansamarbeid To eller flere kommuner bør samarbeide om planlegging etter denne lov når det er hensiktsmessig å samordne planleggingen over kommunegrenser. Samarbeidet kan omfatte alle kommunale plantyper. Interkommunalt plansamarbeid kan igangsettes som gjennomføring av regional planstrategi. Regional planmyndighet eller statlige myndigheter kan anmode kommunene om å innlede et slikt samarbeid når det anses nødvendig for å ivareta hensyn og løse oppgaver som går ut over den enkelte kommune. Når det anses nødvendig for å ivareta og løse nasjonale og viktige regionale hensyn og oppgaver, kan departementet pålegge kommuner å inngå i et slikt plansamarbeid. Herunder kan det bestemme organisering av plansamarbeidet, om hvilke oppgaver samarbeidet skal gjelde og om hvilket geografisk område det skal omfatte. Før slike bestemmelser gis, skal vedkommende kommuner ha hatt anledning til å uttale seg.

6 9-2.Organisering Planarbeidet ledes av et styre med samme antall representanter fra hver kommune, med mindre kommunene er enige om noe annet. Med mindre annet er vedtatt av kommunene, fastsetter styret selv regler for sitt arbeid og organiserer planarbeidet slik det finner det hensiktsmessig. Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om organisering av interkommunalt plansamarbeid.

7 9-3.Planprosess og planinnhold For planprosess og innhold i planene gjelder reglene for vedkommende plantype, jf. kapittel 11 og 12. Hver kommune har ansvar for at saksbehandlingsreglene følges innenfor sitt område. De deltakende kommuner kan overføre til styret den myndighet til å treffe vedtak om planprosessen som etter loven er lagt til kommunen. Hvert kommunestyre treffer endelig planvedtak for sitt område.

8 9-4.Overføring til regional plan Et flertall av kommunene kan til enhver tid anmode regional planmyndighet om å ta over planarbeidet som regional plan, på grunnlag av det planarbeidet som er utført. Regional planmyndighet og statlig myndighet kan anmode kommunene om at arbeidet føres videre som regional plan når det anses nødvendig for å ivareta hensyn og løse oppgaver som går ut over den enkelte kommune. Et flertall av kommunene kan samtykke i dette. Departementet kan bestemme at planarbeidet skal føres videre som regional plan. Før slikt vedtak treffes, skal kommunene ha fått anledning til å uttale seg.

9 9-5.Uenighet Er kommunene uenige om innholdet i et samlet planforslag, kan styret eller den enkelte kommune anmode fylkesmannen eller regional planmyndighet om å mekle. En kommune kan med tre måneders skriftlig varsel tre ut av plansamarbeidet. De øvrige kommunene kan fortsette plansamarbeidet for det området de dekker. Departementet kan pålegge den enkelte kommune fortsatt å delta i samarbeidet.

10 9-6.Gjennomføring og endring Partene i et interkommunalt plansamarbeid bør inngå avtale om gjennomføring av planer som er vedtatt på grunnlag av slikt samarbeid, når det er behov for samordning av bruk av virkemidler for gjennomføring. Dersom en kommune eller regional planmyndighet ensidig ønsker å endre en plan etter kapitlet her, skal de øvrige deltakende og berørte parter få skriftlig varsel om dette før planarbeidet starter.

11 Hva er interkommunalt plansamarbeid? Ulike modeller for interkommunalt samarbeid Sterkt fokus på å etablere felles organisering Svakt fokus på å etablere felles organisering Sterkt fokus på utarbeidelse av felles plan Svakt fokus på utarbeidelse av felles plan Harvold og Skjeggevold, 2012

12 Bakgrunn Økende konflikter i kystsonen Mange og kryssende interesser (oppdrett, fiske, ferdsel, energi, reiseliv, rekreasjon og friluftsliv, vern, biologisk mangfold, deponier fra gruvedrift, masseuttak mv.) Større og mer arealkrevende lokaliteter i oppdrett Forventer at lakseproduksjonen forskyves nordover økt press på arealene

13 Gamle og utdaterte kystsoneplaner Manglende konfliktavklaring i planen (mye uplanlagt/flerbruk) medfører at arealkonflikter løses på enkeltsaksnivå = uheldig Ved revisjon videreføres gammel plan som ny Ressurskrevende for næring og forvaltning (tiltak i strid med planen = må søke dispensasjon) Hemmer snarere en fremmer utviklingen

16 Akvakultur i sjø Produksjonen av laks og ørret i Troms er nesten tredoblet siste 10 år

17 Lokalitetsstørrelse

MTB Kommunevis Kommune Tot MTB Skjervøy 42 355 Tromsø 34 295 Ibestad 29 700 Harstad 29 340 Kvænangen 28 390 Tranøy 24 710 Torsken 23 800 Dyrøy 19 915 Karlsøy 18 900 Kvæfjord 18 840 Lenvik 17 365

18 MTB Kommunevis Kommune Tot MTB Skjervøy Tromsø Ibestad Harstad Kvænangen Tranøy Torsken Dyrøy Karlsøy Kvæfjord Lenvik Gratangen Skånland Berg Nordreisa Salangen Lavangen Lyngen Sørreisa Gáivuotna Kåfjord Bardu - Storfjord - Målselv - Balsfjord

19 Målsetting Reviderte og juridisk bindende kystsoneplaner i alle kystkommunene i Troms innen 2016 En best mulig utnyttelse av verdiskapningspotensiale som kystarealene utgjør, og at dette potensialet realiseres med minst mulig konflikter og innenfor miljømessig bærekraftige rammer En balansering av bruk og vern

20 Vi skal realiserer dette gjennom Gode, fleksible og konfliktavklarende kystsoneplaner som tar høyde for den fremtidige utviklingen. Med en dynamisk og løpende planleggingsprosess som fremme utvikling Kunnskapsbasert planlegging og forvaltning bygd på : Kartlegging og kunnskap om marint biologisk mangfold og kystsonens økologi Marine grunnkart Gode strømmodeller Gode og oppdaterte data på alle plantema

21 Interkommunale planprosesser der felles fjordog kystvannressurser vurderes og planlegges i felleskap Bruke økonomiske og personellmessige ressurser mer rasjonelt Utvikle en felles forståelse for planlegging i sjø som kan legge til rette for en mer helhetlig og lik forvaltningspraksis i kommunene.

22 Organisering på fylkesnivå PA: PL: SG: AG: PF: Fylkesråd for næring Stein Arne Rånes Næringsetaten Prosjektleder, regionale prosjektledere Planforum der statlige og regionale organer, samt kommunene, deltar

26 Betydelige variasjoner i organiseringen på regional nivå Geografisk omfang Prosjektledelse Delegering av myndighet Tidshorisont Administrativ medvirkning Kartkompetanse

27 Prosess

29 Innspillsgrupper Fiskeri Akvakultur Reiseliv Friluftsliv Elveeiere Havner, farled og forsvaret

30 Innspill på akvakulturområder Nord-Troms: 11 nye, utvidelse av 24 lokaliteter Tromsøregionen: 30 nye, utvidelse av 2 lokaliteter Midt-Sør Troms: 43 nye, utvidelse av 50 lokaliteter Totalt 84 nye og 76 utvidelser

31 Medvirkning Folkemøter Temamøter Planverksted ArcGis Online Planforum

32 Status per mars 2015

34 Marine grunnkart

35 Strømmodeller

36 Konsekvensutredning Biologisk mangfold og miljø Anadrom laksefisk Fiskeri Akvakultur Vannforskriften Forurensning Sjødeponi og dumpingsplasser Havner og farleder Småbåthavner Friluftsliv Kulturminner og kulturmiljø Forsvarets områder Samferdsel Kabler, rør og ledninger

38 Kystnære fiskeridata

39 Anadrome vassdrag

40 Økosystembasert planlegging

41 Forsvarets skyte- og øvingsfelt

43 Takk for oppmerksomheten

44 Gytefelt Torsk

45 Oppvekst- og beiteområder

46 Skjellforekomster

47 Låssettingsplasser

48 Fiskeriområder Aktive redskap

49 Fiskeriområder Passive redskap

50 Introduksjon Kystplan Troms Et samarbeidsprosjekt mellom Troms Fylkeskommune og 23 kystkommuner

Like dokumenter

HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING. NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune

HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune Ka eg ska snakke om: Havbruksnæringa i Troms Fylkeskommunen som tilrettelegger