Arktisk landbrukskonferanse, Tromsø Utfordringer jordvern vs. tettstedsutvikling

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Arktisk landbrukskonferanse, Tromsø Utfordringer jordvern vs. tettstedsutvikling"

Carl Eggen
7 år siden
Visninger:

1 Arktisk landbrukskonferanse, Tromsø Utfordringer jordvern vs. tettstedsutvikling Toril Wikesland, Norges Bondelag

2 Matjord omdisponeres og bygges ned 1901 Harstad (-2012) Tromsø Harstad Kvæfjord Skånland Bjarkøy (-2012) Ibestad Gratangen Loabák - Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord - Omasvuotna - Omasvuono Gáivuotna - Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen 58 Kostra foreløpige tall 2016 Godkjent omdisponert Troms 492 dekar dyrket og dyrkbar jord hvorav 161 dyrket Norge 5977 dekar dyrket

Den beste matjorda ligger rundt tettstedene «En

3 Den beste matjorda ligger rundt tettstedene «En av de største utfordringene er at den beste matjorda ligger rundt tettsteder og byer, der befolkningsveksten er størst. Det gir kamp om arealene» Landbruks- og matminister Jon Georg Dale Hammerfest Røst, Lofoten Bodø

4 Kamp om arealene Trender - Flere vil og må bo i byer og tettsteder - Bygge infrastruktur billigst mulig Sterke økonomiske interesser - Tålmodige oppkjøpere som følger med - Opsjonsavtaler Press på grunneiere og politikerne

5 Balansere - avveie - smidighetshensyn I avveiningen mellom økonomiske kortsiktige interesser kommer matjorda til kort og jordvernet taper når kommunene skal vurdere, balansere mot storsamfunnets øvrige behov

6 All omdisponering av matjord er av nasjonal interesse Nasjonal jordvernstrategi Målsetting: maks omdisponering av 4000 dekar dyrket mark som skal nås gradvis innen Virkemidlene er lovverk, nasjonale førende dokumenter og planverktøy. Risiko og sårbarhetsanalyse av norsk matforsyning Det viktigste i et nasjonalt beredskapsperspektiv er å opprettholde produksjonsressursene som inkl. bl.a. jordvern

7 Plan og bygningsloven Endring av pbl: synliggjøre at jordvern er av stor betydning. Ny 19-2 nytt tredje ledd «Ved dispensasjon fra loven og forskriften til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, jordvern, sikkerhet og tilgjengelighet».

8 Nasjonale førende dokumenter Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging» Statlige planretningslinjer for samordnet bolig areal og transportplanlegging «Det er en viktig oppgave i planleggingen å ta vare på god matjord, samtidig som jordvernet balanseres mot storsamfunnets øvrige behov». Regjeringen sier de vil følge opp og vedta nye. Forrige var henholdsvis (fremmes normalt hvert 4. år) og

9 Planleggingsverktøy Fylkeskommunene har i dag et bredt spekter av virkemidler og en betydelig rolle i planarbeidet knyttet til jordvern både regionalt og på kommune nivå». Utarbeide en regional planstrategi i samarbeid med de som blir påvirket av planarbeidet, hvor bl.a. vurdere langsiktige utviklingsmuligheter utarbeide en konkret plan for spørsmålene som blir tatt opp i strategien eventuelt sette i gang interkommunalt plansamarbeid planfaglig rettledningsansvar ovenfor kommunene Når arealdisponeringen ikke er avklart i overordnet arealplan er det i dag til en viss grad opp til regionale og statlige styresmakter selv å bestemme hva slags dispensasjonssaker som skal til regional høring. Det er ulik praksis. Innhentet vurderinger fra KMD

10 Sikring av nasjonale interesser Det er ikke tydelige føringer for jordvernet i nasjonale førende dokumenter Det er ikke streng praksis på hva som regnes som viktige jordvernhensyn Det er ikke klare føringer eller tydelig praksis for å sikre matjord i arealplanprosesser. Ulik praktisering av lovverket og føringer

11 Planprosesser når søknad avviker fra vedtatt arealdisponering i overordnet arealplan, kan det være gode grunner til å stille krav om at vurderinger av alternativ til utbygging på dyrka og dyrkbar jord skal gå fram av saken. behov og må vurderes, om meldeplikten for enkelt saker etter pbl bør forsterkes. er opptatt av mer ensartet praksis mellom fylkene når det gjelder veiledning om håndtering av dispensasjonssaker etter pbl Rettledningen må bli oppdatert oftere, være mer tydelig og ensartet enn det som nå ser ut til å være tilfelle Innhentet vurderinger fra KMD

12 Matjorda nedprioriteres 80 % av omdisponeringen skjer i dag etter pbl nedprioriteres alt for ofte når kommunene skal balansere jordvern mot arealbehov til boligbygging og annen infrastruktur som økonomisk kan bety mer for kommunen spesielt på kort sikt en bit-for-bit nedbygging av jordbruksarealer

13 Hvem styrer lokal utvikling? Tettstedene i Midt Troms «Asplan Viak former Tromsø» Hvem setter premissene for utredningene, for planene? Hva er premissene?

14 Tydeligere virkemidler Lovverk, nasjonale førende dokumenter og planverktøy MÅ være TYDELIGERE på at jordvern er en nasjonal interesse og at all omdisponering berører disse interessene. MER ENSARTET PRAKSIS I OPPFØLGING OG GJENNOMFØRING

15 Plangrep Gode og tydelige føringer i overordnede planer Planforum / - diskusjoner i forkant Bedre og gode konsept- og alternative utredninger der matjord er involvert Bli god på rekkefølgebestemmelsene Fortetting Transformasjon Utnyttelsesgrad Grenser, grønne grenser

16 Kunnskap og kompetanse Hos planleggerne, administrasjonen Hva med politikerne Verdien av arealene, jordsmonn som klimabærer, hvordan ser kartet ut i vår kommune, hvor er de ikke bundet arealene, hvor er det mulig med fortetting, er det områder som kan fornyes, tanker om nye tettsteder når dagens er fylt opp, når er et område «fullt», hva med nye kollektivknutepunkter i framtiden, morgendagens infrastruktur.

17 Hvem skal ta vare på matjorda Ja til utvikling, ja til infrastruktur Men det må og det kan gjøres på andre måter enn å bygge på matjorda. Det må bli overordnet at minst mulig matjord skal omdisponeres. Anvendelsen av virkemidlene er avhengig av hvordan kommunepolitikerne klarer forvaltningsjobben. Om resultatene er til fordel for jordvernet, er ikke opplagt.

18 Hva kan kommunene gjøre Bli gode på Jordvern i større grad blir en hoved premiss Langsiktig tenking Konsekvente grep Klare grenser Alternative vurderinger Konsekvensvurderinger

19 Tromsø 1885: Axel Lindahl, Norsk Økt tilflytting til landets kornområder øker presset på sentrumsnær matjord Folkemuseum Moerjordet, Ås kom. Tromsø 2007: O. Puschmann, NIBIO Moerfeltet.

Like dokumenter

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014

November Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal Folketallsutviklingen i 3. kvartal Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk inn- og utflytting i 3. kvartal Kvartalsvis befolkningsutvikling