Nasjonal jordvernstrategi tiltak for å styrke jordvernet Olav Malmedal

Transkript

1 Nasjonal jordvernstrategi tiltak for å styrke jordvernet Olav Malmedal

2 Omdisponert dyrka og dyrkbart areal

3 Jordvern fortsatt aktuelt Innst. 149 S ( ) Stortinget ber regjeringen i egnet form fremme forslag for Stortinget om jordvernstrategi LMD gir Asplan Viak i oppdrag å identifisere og vurdere de mest aktuelle tiltakene for å styrke jordvernet, og mulige konsekvenser av disse er det internasjonale året for vern av matjord Regjeringen tar sikte på å legge fram en jordvernstrategi innen utgangen av 2015

4 Tiltak for å styrke jordvernet

5 Oppdraget I henhold til oppdragsbeskrivelsen skal en i utredningen vurdere: - nasjonale retningslinjer for planlegging, - krav om jordflytting, - etablering av jorderstatningsfond, - pålegg om bruk av jordsmonnkartlegging, - fastsetting av nye omdisponerings- og matjordmål, - bruken av eksisterende virkemidler i plan- og bygningsloven (pbl), - behovet for sterkere og klarere virkemidler i pbl, - samferdselspolitiske tiltak, - andre aktuelle tiltak. I utredningen må en særlig vurdere positive virkemidler og incitamenter, dvs. virkemidler som stimulerer lokale og regionale myndigheter og utbyggere til å begrense omdisponeringen av dyrka jord mest mulig.

6 Statlig styring og lokaldemokrati Sentrale forutsetning i planleggingssystemet: kommunen er ansvarlig planmyndighet for arealplaner. Alle planvedtak om bruk (omdisponering) av arealer er politiske og det er en stor grad av fritt skjønn så lenge reglene for prosess og medvirkning er fulgt. Utviklingen av tiltak for å styrke jordvernet må ta høyde for dette. Det er prinsipielt to ulike kategorier virkemidler: Positive virkemidler Hvordan påvirke kommunale beslutninger Statlig styring Hvordan overprøve lokalpolitiske prioriteringer.

7 Utfordringer i arealutviklingen Utrederne har sett på mekanismene som fører til omdisponering og nedbygging av jordressursene. KOSTRA-tallene indikerer 3 hovedutfordringer: 20 kommuner i pressområder står for ca. 1/3 av omdisponeringen Bolig og samferdselsanlegg står for ca. 2/3 av samla omdisponering Uplanlagt spredt utbygging står for ca. 1/3 av omdisponering til boliger

8 Hovedgrep Fokus bør rettes mot hvordan boligbyggingen foregår i pressområder. (De anbefaler at det utvikles tiltak som får kommuner og utbyggere til å prioritere transformasjon/fortetting og høy arealutnyttelse). Tiltak rettet mot samferdselsutbygginger aktuelle. (Det er et poeng at valg av utbyggingsmønster/-strategi påvirker transportbehovet). Utenfor pressområdene er det aktuelt med tiltak rettet mot det store omfanget av spredt utbygging(både bruken av samtykke etter jordlovens og dispensasjon etter plan-og bygningsloven).

9 Hvilke tiltak gir størst gevinst? Tiltakshierarki for å unngå negative virkninger av større prosjekter. (Kilde: Statens vegvesen, Håndbok V712).

10 Politisk vilje til å prioritere jordvernet statlige virkemidler Utforming av mer ambisiøse nasjonale jordvernmål. Prioritering av jordvern i Nasjonale forventninger. Ytterligere prioritering av jordvern i statlig planretningslinje. Bruk av statlig planbestemmelse. Departementets behandling av innsigelsessaker. Utarbeidelse av statlig reguleringsplan.

11 Regional planlegging God planlegging er nøkkelen til suksess! Reglene/mulighetene er på plass utfordringen er å ta dem i bruk. Regionale planer for samordnet areal- og transport med konsentrert by- og tettstedsutvikling klare grenser mot viktige jordbruksområder rekkefølgekrav til fortetting/transformasjon krav om høy arealutnyttelse.

12 Eksempel tettsted Ås tettsted med høy utnyttelse på tre sentrumsog stasjonsnære jorder; leiligheter og rekkehus. Krever 400 dekar. Ås tettsted med lav tetthet over store arealer vist med eneboligfelt. Krever 3200 dekar basert på dagensboligtetthet/tomtestørrelse

13 Kommunal planlegging Kommunale planer må respektere avklaringene i regionale ATP! Tett oppfølging av kommunale planprosesser. Tidlige og tydelige innspill med bruk av gode arealressursdata. Bruk av innsigelse om nødvendig. Opprydding og effektivisering av reglene for spredt utbygging

14 Formidling og veiledning Formidling av nasjonale jordvernmål til kommuneledelsen Konsentrert boligbygging med høy kvalitet er «akilleshælen» i arbeidet med å redusere omdisponeringen av jordressursene. Utredningen anbefaler derfor stimuleringstiltak rettet både mot byggebransjen og kommunene. Verktøykasse med oppskrift på transformasjonsprosesser. Miljøklassifisering av utbyggingsplaner (BREEM-comunityNOR). Veileder om konsentrert boligbebyggelse med god kvalitet

15 Store samferdselsanlegg Behovet for nye samferdselsprosjekt kan unngås med god samordnet areal- og transportplanlegging. For å styrke jordvernet bør metodikken som brukes i Konseptvalg utredninger og Konsekvensutredninger gjennomgås. Gode faglige innspill for å synliggjøre verdien av dyrkamark til revisjon av Vegdirektoratets håndbok V-712 Konsekvensanalyser er viktig

16 Konseptvalgutredninger -samferdsel Behov for en systematisk evaluering av hvordan jordvernet håndteres i tidlige faser av KVU-prosessen. (Dersom jordvernet ikke tillegges tilstrekkelig vekt bør man videre å jobbe for at aktuelle retningslinjer og veiledere for KVU gjennomgår nødvendige revisjoner). Rapporten anbefaler at prissetting av dyrka/dyrkbar jord i samfunnsøkonomiske analyser ikke bør bli del av ny jordvernstrategi. (Det er mer hensiktsmessig å styrke «statusen» til jordvernet som del av de ikke-prissatte konsekvensene i samfunnsøkonomiske analyser i Håndbok V712)

17 Metode for konsekvensutredning -samferdsel Dersom ny jordvernstrategi legger opp til mer ambisiøse mål for jordvernet enn i dag bør dette gjenspeiles i vektleggingen av jordressurser i framtidige konsekvensanalyser. Tett oppfølging av jordvernhensynet i den pågående revisjonen av Håndbok V712 bør da bli en viktig del av ny jordvernstrategi. En bør videre sørge for at disse endringene også tas inn i andre etatsspesifikke veiledere for samfunnsøkonomiske analyser hvor nedbygging av jordressurser er aktuelt

18 Etablering av nye byer Ikke grunnlag for å konkludere med at «nye byer» er mer effektivt for jordvernet enn alternative strategier for håndtering av forventet befolkningsvekst i norske storbyområder. Fortetting i eksisterende byer og langs eksisterende knutepunkt synes å være mer effektivt med tanke på andre områder enn jordvern, herunder næringsutvikling, boligmarked, kommuneøkonomi og transportarbeid. Rapporten anbefaler at «nye byer» ikke bør bli del av en ny jordvernstrategi

19 Jordflytting Aktuelt i samferdselsprosjekter, med tydelig fokus på at jordflytting er siste alternativ prioritert etter å unngå, avbøte eller restaurere. Bør ikke benyttes i private utbyggingsprosjekter fordi det der vil kunne medføre svekket jordvern ved at det bidrar til å legitimere mer omdisponering av dyrka jord. Er kostbart, trolig i størrelsesorden 500 kr/m2. Krav om jordflytting vil dermed være en kraftig drivkraft for å unngå eller begrense utbygging på åkerjord. Trolig er denne indirekte, avbøtende effekten langt viktigere enn selve det kompenserende tiltaket.

20 Jorderstatningsfond Fare for at det vil bidra til å legitimere mer omdisponering. Bør ikke blir en del av en ny jordvernstrategi.

21 Anbefalte tiltak -oppsummert Formidling -nasjonal jordvernpolitikk Konkretisering -nasjonale jordverninteresser Stimulere -regionale ATP Felles statlig knutepunkt-policy Verktøykasse transformasjon Eksempelsamling konsentrert boligbygging Miljøklassifisering utbyggingsplaner Innskjerping spredt utbygging LNF Evaluere beslutningsprosesser KVU Metodeutvikling/verdsetting KU Jordflytting

22 Her er det mere å lese Tiltak for å styrke jordvernet: Kampen om arealene: