Skatteinngangen pr. mars 2015

Transkript

1 April 2015 Skatteinngangen pr. mars 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. mars 2015 for landets kommuner sett under ett er på 39,799 mrd. kr. Dette er 3,3 % mer enn pr. mars Iht. vedtatt statsbudsjett for 2015 er det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 136,152 mrd. kr., hvilket innebærer at en forutsetter en vekst i skatteinntektene på 5,6 % fra faktisk nivå i 2014 (128,883 mrd. kr). Det har vært en svak start på skatteinngangen i 2015 sett opp mot anslaget i statsbudsjettet, men veksten tok seg opp i mars. Det er en risiko for at Troms-kommunenes inntekter fra inntektsutjevningen blir lavere enn budsjettert. På grunn av ordningen med løpende inntektsutjevning er det generelt viktig at kommunene gjør regelmessige vurderinger av egen skatteinngang og ikke minst følger med på skatteinngangen nasjonalt. 1

2 Om inntektsutjevningen Kommunene har ulike forutsetninger for å tilby tjenester, og skatteinntektene er ujevnt fordelt mellom kommunene. Det overordnede formålet med inntektssystemet er å utjevne kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Ved fordelingen av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle ulikheter i kommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og ulikheter i skatteinntektene (inntektsutjevning). Inntektsutjevningen for kommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak. Utjevningen er et nullsumspill som fungerer på følgende vis: Kommuner som har skatteinntekter under landsgjennomsnittet (målt i kr. pr innbygger) får kompensert 60 % av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. På samme måte vil kommuner som har skatteinntekter over landsgjennomsnittet trekkes 60 % av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter på under 90 prosent blir i tillegg kompensert for 35 % av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 % av landsgjennomsnittet. Finansieringen av denne tilleggskompensasjonen skjer ved at hver kommune trekkes med et likt beløp per innbygger. I inntektsutjevningen benyttes det innbyggertall pr 1. januar i budsjettåret. Når årsbudsjettene utarbeides i kommunene, er ikke disse tallene kjent. Derfor benyttes det, både fra statlig hold og i KS sine prognosemodeller, innbyggertall pr 1. juli eller 1. januar året før budsjettåret ved beregning av inntektsutjevning høsten før budsjettåret. Det er derfor viktig å være oppmerksom på eventuelle endringer i folketallet i egen kommune og utviklingen nasjonalt mellom de nevnte datoer. Systemet med inntektsutjevning innebærer at utviklingen i egne skatteinntekter vil ha liten betydning i skattesvake kommuner, dvs. kommuner med skatteinngang på under 90 % av landsgjennomsnittet. For disse kommunene er det utviklingen i samlet skatteinngang for kommunene som har mest betydning. De fleste kommunene i Troms har vanligvis en skatteinngang pr. innbygger på under 90 % av landsgjennomsnittet. På grunn av den store omfordelingsmekanismen vil en kommune med skatteinngang på under 90 % av landsgjennomsnittet kun få beholde seg 5 % av en økning i egne skatteinntekter, alt annet likt. Tilsvarende gjelder ved en reduksjon i egne skatteinntekter. Kommuner med skatteinntekter på mellom 90 % og 100 % av landsgjennomsnittet, eller over landsgjennomsnittet, vil beholde 40 % av en økning i egne skatteinntekter. Tilsvarende gjelder ved en reduksjon i skatteinntektene. 2

3 Skatteinngangen pr. mars 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. mars 2015 for landets kommuner sett under ett er på 39,799 mrd. kr. Dette er 3,3 % mer enn pr. mars Skatt på inntekt og formue og naturressursskatt pr mars kommunene i Troms Kommune Skatteinngang pr. mars 2015 (1000 kr.) Prosentvis endring skatteinngang pr. mars Skatteinngang pr. innbygger pr. mars 2015 i % av landsgj.snittet Tromsø ,3 % 98,0 % Harstad ,1 % 87,7 % Kvæfjord ,7 % 70,4 % Skånland ,1 % 78,0 % Ibestad ,6 % 72,9 % Gratangen ,9 % 67,4 % Lavangen ,4 % 60,7 % Bardu ,6 % 94,6 % Salangen ,3 % 71,3 % Målselv ,7 % 92,2 % Sørreisa ,5 % 80,5 % Dyrøy ,4 % 70,9 % Tranøy ,7 % 70,5 % Torsken ,6 % 72,7 % Berg ,3 % 84,9 % Lenvik ,9 % 84,7 % Balsfjord ,1 % 70,3 % Karlsøy ,5 % 71,7 % Lyngen ,3 % 73,7 % Storfjord ,1 % 90,4 % Kåfjord ,1 % 77,0 % Skjervøy ,4 % 69,7 % Nordreisa ,3 % 72,6 % Kvænangen ,5 % 88,0 % Troms ,7 % 88,8 % Troms u/ Tromsø ,2 % 81,4 % Landet ,3 % 100,0 % Ingen kommuner i Troms har pr. mars høyere skatteinngang pr innbygger enn landsgjennomsnittet. Kommunene Tromsø, Bardu, Målselv og Storfjord har pr. mars en skatteinngang pr. innbygger på mellom 90 % og 100 % av landsgjennomsnittet. De 20 øvrige kommunene i fylket har pr. mars en skatteinngang pr. innbygger på under 90 % av landsgjennomsnittet. 3

4 Tabellene under viser utviklingen i akkumulert skatteinngang for landets kommuner pr. måned sammenlignet med tilsvarende måned i tidligere år, og utviklingen i den enkelte måned. Utvikling i akkumulert skatteinngang pr. måned Akkumulert skatteinngang pr. måned - prosentvis endring fra tilsvarende måned i tidligere år Januar 6,8 % 3,5 % 1,7 % Februar 3,1 % 2,8 % 1,5 % Mars 6,9 % 2,9 % 3,3 % April -1,3 % 2,4 % Mai 3,5 % 1,5 % Juni 3,6 % 2,3 % Juli 3,9 % 2,1 % August 3,7 % 2,0 % September 4,0 % 2,0 % Oktober 4,8 % 1,8 % November 6,9 % 1,9 % Desember 6,7 % 1,9 % Årsanslag iht. statsbudsjettet 5,1 % 3,7 % 5,6 % Årsanslag iht. RNB 5,0 % 3,0 % Årsanslag iht. statsbudsjett for påfølgende år 6,2 % 2,4 % Pr. januar 2015 var veksten i skatteinntektene på 1,7 % i forhold til samme periode i Pr. februar 2015 var veksten i skatteinngangen på 1,5 % sammenlignet med Pr. mars 2015 var veksten i skatteinngangen på 3,3 % sammenlignet med

5 Samlet skatteinngang i den enkelte måned Utvikling pr. måned Endring Endring Januar ,5 % 1,7 % Februar ,3 % -2,6 % Mars ,0 % 4,7 % April ,1 % Mai ,2 % Juni ,8 % Juli ,2 % August ,0 % September ,0 % Oktober ,5 % November ,3 % Desember ,4 % Hele året ,9 % I januar 2015 var veksten i skatteinntektene på 1,7 % i forhold til tilsvarende periode i I februar 2015 var det en nedgang i skatteinntektene på 2,6 % i forhold til februar I mars 2015 var det en vekst i skatteinntektene på 4,7 % sammenlignet med samme måned i Den økte veksten i skatteinngangen i mars er knyttet til at det fra 2015 er innført ny uføretrygd, og samtidig er beskatningen av uføretrygden lagt om, bl.a. slik at uføretrygd defineres som lønnsinntekt. Disse endringene har etter det Fylkesmannen kjenner til fått effekt fra mars. Effekten av dette og andre regelendringer på kommunesektorens skatteinntekter, er innarbeidet i anslaget for 2015 i statsbudsjettet. Iht. vedtatt statsbudsjett for 2015 er det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 136,152 mrd. kr., hvilket innebærer en vekst i skatteinntektene på 5,6 % fra faktisk nivå i Med andre ord har det vært en svak start på skatteinngangen i 2015 sett opp mot anslaget i statsbudsjettet, men veksten tok seg altså opp i mars. Lavere skatteinngang enn forutsatt i statsbudsjettet vil innebære at inntektene fra inntektsutjevningen vil kunne bli lavere enn budsjettert. På grunn av ordningen med løpende inntektsutjevning er det generelt viktig at kommunene gjør regelmessige vurderinger av egen skatteinngang og ikke minst følger med på skatteinngangen nasjonalt. Det nasjonale skatteanslaget I kommuneproposisjonen for 2015 ble det signalisert at skattørene for 2015 skal fastsettes ut fra et mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 % av de samlede inntektene. I statsbudsjettet blir det laget et skatteanslag basert på endringer i skatteopplegget og uendrete skattører. Budsjettavtalen for 2015 mellom regjeringen og støttepartiene innebærer en økning i overføringene til kommunesektoren på om lag 1,6 mrd. kr. Når de samlede inntektene øker så vil skatteandelen isolert sett bli redusert. For å opprettholde en skatteandel på 40 % ble derfor 5

6 skatteanslaget økt. Dette ble gjort ved å øke skattøren til kommunene med 0,10 prosentpoeng fra 11,25 % til 11,35 %. Økningen i skattøren betyr at skatteanslaget ble økt med netto 622 mill. kr. i forhold til anslaget som ble gitt i forslag til statsbudsjett for 2015, dvs. fra 135,53 mrd. kr. til 136,152 mill. kr. Tabellen under viser ulike anslag på og regnskapsførte skatteinntekter for kommunene samlet for årene Dersom en antar at veksten i kommunenes skatteinngang i mars på 4,7 % fortsetter ut året, vil det innebære at veksten i skatteinntektene for kommunene ender på 4,2 %, eller 1,4 prosentpoeng lavere enn forutsatt i statsbudsjettet. Dette ville i så fall innebære en samlet skatteinngang for kommunene i 2015 på 134,35 mrd. kr., eller 1,8 mrd. kr. lavere enn forutsatt i vedtatt statsbudsjett. 6