Økonominytt fra Fylkesmannen. Økonomiforum Troms 7. og 8. september 2015

Transkript

1 Økonominytt fra Fylkesmannen Økonomiforum Troms 7. og 8. september 2015

2 Økonomisk utvikling Innhold Tjenesteproduksjon noen utviklingstrekk Gjeldsutviklingen Demografisk utvikling

3 Økonomisk status i kommunene i Troms I ROBEK Torsken Nordreisa Storfjord Lenvik Kvæfjord Merforbruk til inndekning Karlsøy (2013) Sørreisa (2014) Meget begrenset handlingsrom el. sårbar økonomi (svake driftsresultat, lite fond og/eller høy lånegjeld) Harstad Lyngen Salangen Skånland Kåfjord Målselv Tromsø Bardu Skjervøy Kvænangen Tranøy Gratangen Akseptabel økonomisk status (noe begrenset handlingsrom) Berg Lavangen Dyrøy Balsfjord Ibestad

4 Kommunebildet for Troms 2014 I 2014 hadde de fleste kommunene i Troms svake driftsresultat, og disposisjonsfondene ble redusert fra et allerede lavt nivå. Kommunene i Troms har til dels betydelig høyere gjeldsnivå enn landsgjennomsnittet, og det var jevnt over en økning i lånegjelden i Både lånegjelden og driftsutgiftene vokste mer enn driftsinntektene i Samlet sett tilsier utviklingen i de økonomiske nøkkeltallene at den økonomiske situasjonen i de fleste kommunene i Troms har blitt vanskeligere det siste året. Det er i mange kommuner behov for å gjennomføre tiltak for å sikre en langsiktig tilpasning av utgiftene til inntektene, og øke det kommunaløkonomiske handlingsrommet. Mange kommuner i Troms har over år hatt et høyt sykefravær. I 2014 hadde 12 kommuner et sykefravær på over 10 %. Kun 4 kommuner hadde et sykefravær på under 8 %.

5 3,5 % Netto driftsresultat med og uten premieavvik 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % -0,5 % ,0 % Troms Landet u/ Oslo Troms u/ Tromsø korrigert for premieavvik Troms u/ Tromsø Troms korrigert for premieavvik Landet u/ Oslo korrigert for premieavvik

6 Netto driftsresultat 2014 Gj.snitt Tromsø -1,4 % 1,5 % Harstad 1,2 % 0,9 % Kvæfjord 0,3 % 0,5 % Skånland -0,5 % 1,3 % Ibestad -2,1 % 1,7 % Gratangen 1,7 % 1,3 % Lavangen 2,8 % 6,4 % Bardu 0,7 % 0,8 % Salangen 1,5 % 1,0 % Målselv 2,2 % 1,1 % Sørreisa -1,8 % 1,8 % Dyrøy 1,7 % 3,3 % Tranøy 3,2 % 1,8 % Torsken 2,1 % 2,5 % Berg 2,9 % 5,4 % Lenvik 1,3 % 1,1 % Balsfjord 2,9 % 2,9 % Karlsøy 0,9 % 1,9 % Lyngen 1,1 % 5,0 % Omasvuotna Storfjord Omasvuonon 5,0 % 0,0 % Gáivuotna Kåfjord 1,7 % 1,4 % Skjervøy 0,1 % 0,8 % Nordreisa -0,3 % 1,6 % Kvænangen -6,1 % 5,3 % Troms 0,1 % 1,6 % Troms u/ Tromsø 1,1 % 1,6 % Landet u/ Oslo 1,2 % 2,3 %

7

8

9 Tjenesteproduksjon - noen utviklingstrekk Fortsatt nedgang i antall innb. 1-5 år og 6-15 år, og antall barnehager og grunnskoler Økning i andel ansatte i bhg. med pedagogisk utdanning Nedgang i andel elever med spes.und., men Troms fortsatt over landsgj.snitt.

10 Tjenesteproduksjon - noen utviklingstrekk Stor økning i andel fristoversittelser i barnevernet Flere sosialhjelpsmottakere, spesielt år Fortsatt økning i antall mottakere i pleie og omsorg Hjemmetjenester øker, nedgang i institusjon Økning blant 0-66 år, nedgang 67+ Økning i lege- og fysioterapidekning i sykehjem, men Troms fortsatt under landsgj.snittet.

11 Gjeldsutviklingen i kommunene Er gjelden så høy og er det i så fall et problem?

12

13 Gjelden øker!

14 mye dekkes av andre

15 .men alle piler peker likevel oppover

16 Netto renteeksponering - beregningene

17 Stadig mer sårbar for renteøkninger, eller?

18 Rentebindinger gjør sektoren mindre sårbar 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1

19 Kommunene - store forskjeller og en gjeldselite

20 Generelt høyere gjeldsnivå nå, men eliten er stabil

21 Tilpasning over tid

22 Gjeldseliten i 2003: Kvæfjord: 141,4 % Nordreisa: 137,2 % Kvænangen 135,4 % Ibestad: 119,8 %

23 Netto renteeksponering

24 Netto renteeksponering

25 Oppsummert om gjeld Klar økning i gjeldsbelastning og renteeksponering i kommunene samlet sett Ikke nødvendigvis gitt at en renteøkning over tid vil gi sektoren høyere nettoutgifter Men store variasjoner blant enkeltkommuner «Så lenge økonomisk balanse opprettholdes, er gjeldsbelastningen et bilde på kommunestyrets prioritering av investeringer/kapitalutgifter vs. drift»

26 Demografisk utvikling 1,4 % 1,3 % 1,2 % 1,1 % 1,0 % 0,9 % 0,8 % 0,7 % 0,6 % 0,5 % 0,4 % 0,3 % 0,2 % 0,1 % 0,0 % Årlig prosentvis endring i folketallet Troms Troms u/ Tromsø Hele landet

27 Absolutt endring siste 12 mnd. Prosentvis endring siste 12 mnd. Absolutt endring siste fem år (fra Prosentvis endring fra Folketall pr Tromsø ,2 % ,2 % Harstad ,5 % 950 4,0 % Kvæfjord ,9 % -23-0,8 % Skånland ,6 % 143 5,0 % Ibestad ,8 % 8 0,6 % Gratangen ,2 % -6-0,5 % Lavangen ,2 % 16 1,6 % Bardu ,7 % 22 0,6 % Salangen ,4 % 27 1,2 % Målselv ,2 % 187 2,9 % Sørreisa ,1 % 91 2,7 % Dyrøy ,4 % -70-5,7 % Tranøy ,1 % 18 1,2 % Torsken ,9 % -13-1,4 % Berg ,3 % -41-4,4 % Lenvik ,6 % 317 2,8 % Balsfjord ,6 % 183 3,3 % Karlsøy ,3 % -96-4,1 % Lyngen ,6 % ,8 % Storfjord ,2 % 15 0,8 % Gáivuotna Kåfjord ,5 % -32-1,4 % Skjervøy ,0 % 29 1,0 % Nordreisa ,8 % 157 3,3 % Kvænangen ,9 % -76-5,8 % Troms ,5 % ,9 % Troms u/ Tromsø ,0 % ,7 % Hele landet ,0 % ,5 %

28 Befolkningsframskrivinger (SSB) Folketall i 2020 iht. prognose Prosentvis endring fra 2015 til 2020 Folketall i 2040 iht. prognose Prosentvis endring fra 2015 til 2040 Folketall pr Tromsø ,1 % ,7 % Harstad ,3 % ,6 % Kvæfjord ,6 % ,6 % Skånland ,5 % ,0 % Ibestad ,3 % ,8 % Gratangen ,0 % ,8 % Lavangen ,9 % ,9 % Bardu ,1 % ,0 % Salangen ,9 % ,0 % Målselv ,9 % ,3 % Sørreisa ,9 % ,5 % Dyrøy ,0 % ,5 % Tranøy ,4 % ,3 % Torsken ,3 % ,4 % Berg ,0 % 873-2,5 % Lenvik ,7 % ,0 % Balsfjord ,7 % ,3 % Karlsøy ,2 % ,2 % Lyngen ,1 % ,3 % Storfjord ,0 % ,9 % Gáivuotna Kåfjord ,6 % ,1 % Skjervøy ,4 % ,1 % Nordreisa ,3 % ,7 % Kvænangen ,8 % ,2 % Troms ,4 % ,3 % Troms u/ Tromsø ,9 % ,4 % Hele landet ,0 % ,9 %

29 Andre aktuelle saker og orienteringer Økonomirapportering 1. tertial 2015 Skjønnsmidler 2016

30 Status økonomirapportering 1. tertial Kommunenr Kommune Status siste øk.rapport Periode 1920 Lavangen Total besparelse/merinntekt er ved 2. tertial kr tertial 1928 Torsken Positivt avvik på 2,3 mill. kr. pr. 1. kvartal. 1. kvartal 1933 Balsfjord Forventet netto mindreforbruk på 3,1 mill.kr på driftsbudsjettet. 1. tertial 1903 Harstad Kommunens ordinære drift er ihht. budsjett. Alle tjenesteområder har årsprognoser på minst balanse. Oppsummert er økonomien under kontroll men meget stram. 1. tertial 1919 Gratangen Drift går som planlagt. For flertallet av enhetene er forbruk i tråd med regulert budsjett. Pr. 31. mai 1929 Berg Iht. budsjettreguleringssak i juni skal økte utgifter på 7,513 mill. kr. dekkes med bruk av disp.fond Storfjord I balanse ihht. periodisert budsjett. Noe usikkerhet mht. skole, barnehage og skatt men budsjettet følges i de fleste etater. 1. tertial 1943 Kvænangen I følge tertialrapporten er virksomheten godt innenfor vedtatte budsjettrammer, men i sak om budsjettregulering i samme møte (24.6.) står det at konsesjonskraftinntektene vil kunne bli 1,15 mill. kr. lavere enn budsjettert. Videre at store utgifter knyttet til kjøp av PLO-tilbud i Skibotn kan gi merforbruk 1. tertial 1902 Tromsø Anslått merforbruk på 70,3 mill. kr. - årsprognose 1. kvartal 1911 Kvæfjord Netto merutgift på 4,063 mill. kr. pr 1. tertial, meget anstrengt likviditet 1. tertial 1913 Skånland Kommunestyret er bekymret for driften ut året, og ber rådmann iverksette tiltak for å redusere utgiftene ut året. 1. tertial 1917 Ibestad Forventet årsresultat: best case - 4 mill kr, worst case - 7 mill. kr. 1. tertial 1922 Bardu Forventet merforbruk 5 mill. kr. KS bedt rådmann om å gjennomføre tiltak for å redusere eventuelt merforbruk. 1. tertial 1923 Salangen Restutfordring som ikke er regulert er ca 3,720 mill. kr. Driftregnskapet viser at kommunen har svært stramme rammer. Adm. Sjefen iverksatt arbeid med ytterligere omstilling. Pr. 20. mai 1925 Sørreisa Merforbruk på 7,15 mill. kr. pr. - prognose for året 1. tertial 1926 Dyrøy Anslått merforbruk på 0,5 mill. kr. for året 1. tertial 1927 Tranøy Anslått merforbruk på 1,9 mill. kr. - årsprognose 1. kvartal 1931 Lenvik Negativt avvik på 7,726 mil. Kr. pr 1. kvartal - målt mot regulert budsjett 1. kvartal 1938 Lyngen Årsprognose: Regnskapsmessig merforbruk (skjema 1A) på 4,662 mill. kr. 1. tertial 1942 Nordreisa Merforbruk på pr. 1. tertial Anslått merforbruk i regnskap for 2015 på 2,4 mill. kr. 1. tertial 1936 Karlsøy Usikker status. Vedtatt to rapporteringer i høst for å sikre tett oppfølging. 1. tertial 1940 Gáivuotna KåfjordUklar status 1. tertial 1941 Skjervøy Uklar status 1. tertial 1924 Målselv Har ikke utarbeidet rapport 1. tertial. Rapport 2. tertial i rute!

31 Kommuneproposisjonen 2016 skjønnsmidler- Basisrammen til kommunene mill. kr (samme nominelle nivå som 2015). Midler som fordeles direkte av departementet: Omstillings- og utviklingsprosjekter, 112 mill. kr, nedgang på 94 mill kr fra Midler til kommuner som får uforutsette utgifter i løpet av året, videreført samme nivå som 2015, 125 mill. kr. Kompensasjon for differensiert arbeidsg.avgift DAA. Lagt inn i basisrammen fra 2015 og åpnet for at kompensasjonen kunne omdisponeres til andre formål. Modifisert i kommuneprp Åpnes for en gradvis nedtrapping av tidligere DA-kompensasjon, samtidig som det presiseres at reduksjonen skal fordeles over flere år.

32 Fordeling av skjønnsramme 2015 Fordeling 2015 Total fylkesramme skjønnsmidler Fordeles på følgende poster: Kompensasjon for endring i differensiert arbeidsgiveravgift (DAA) Basisskjønn Prosjektskjønn Kriseskjønn

33 Modell for fordeling av basisskjønnsmidler Fordelingskriterier og andel av potten: Andel av innbyggerne 6% KOSTRA-tjenestenøkkel 11% Samferdsel 27% Ressurskrevende tjenester 26% Negativ befolkningsutvikling 6% Historisk fordeling 20% Andre relevante forhold 6%