Viktige nasjonale milepæler

Transkript

1 Kommunereformen Kort om reformprosessen Forventninger til kommunene Fylkesmannens rolle i reformen Prosjektorganisering og milepæler Hvor er kommunene i Troms i prosessen? Økonomiske virkemidler

2 Viktige nasjonale milepæler Vår 2014 Stortingsbehandling av mål for reformen og opplegget for videre arbeid Høst 2014, 2015, vår 2016 Kommunale prosesser, oppsummeres av fylkesmennene høsten 2016 Høst 2014 Rapport om nytt regionalt nivå (leveres ) Årsskiftet 2014/2015 Ekspertutvalget legger frem sin siste delrapport angående overføringer av oppgaver og eventuelle behov for tilleggskriterier eller justering av kriterier

3 Viktige nasjonale milepæler forts. Vår 2015 Regjeringen legger frem forslag til nye oppgaver for kommunene. Stortingsbehandling av denne meldingen Høst 2015 / vår 2016 Kommunale vedtak om sammenslåing Vår 2016 Regjeringen vedtar Kongelig resolusjon om ny kommunestruktur. Ikrafttredelse (løp 1) Vår 2017 Regjeringen fremmer en samlet proposisjon om ny kommunestruktur og om nye oppgaver til kommunene. Stortingsbehandling av proposisjonen. Ikrafttredelse (løp 2)

4 Viktige grunnlagsdokumenter så langt Kommuneproposisjonen 2015 Kommunal- og forvaltningskomiteens innstilling av 12. juni 2014 Stortingets behandling 18. juni 2014 Oppdragsbrev fra KMD til Fylkesmannen 24. juni 2014 Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Sanner 3. juli 2014 med invitasjon til KS om å delta i prosessen Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Sanner 8. august 2014 til ordførerne i alle landets kommuner med invitasjon til å delta i reformprosessen

5 Oppsummering av Stortingets behandling Det er flertall på Stortinget for en reform Det er også bred politisk tilslutning til at det er behov for endringer i kommunestrukturen, målene for reformen og at prosessene skal starte opp til høsten (2014) Det er også enighet om de økonomiske virkemidlene

6 Merknader fra Kommunal og forvaltningskomitéen til del i Kommuneproposisjonen 2015 om kommunereform Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, merker seg at regjeringen mener det ikke er naturlig å stille et absolutt krav til innbyggertall i kommunene. Samtidig er flertallet opptatt av at det skal være reell frivillighet for de kommunene som deltar i sammenslåingsprosesser. Dersom kommuner etter en helthetlig vurdering og etter å ha innhentet synspunkter fra sine innbyggere konkluderer med at sammenslåing ikke er aktuelt på det nåværende tidspunkt, er dette en konklusjon flertallet mener må respekteres.

7 Merknader fra Kommunal og forvaltningskomitéen til del i Kommuneproposisjonen 2015 om kommunereform Unntak fra dette frivillighetsprinsippet vil likevel kunne være aktuelt i helt spesielle situasjoner der enkeltkommuner ikke må kunne stanse endringer som er hensiktsmessige ut fra regionale hensyn. Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at ett eksempel på et slikt unntak kan være en situasjon der tre kommuner i en region støtter en sammenslåing, mens den fjerde kommunen sier nei.

8 Flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen «Det er viktig at alle kommunar gjennomfører lokale prosessar knytt til kommunereforma og meldar tilbake innan fristen» «Fylkesmennene må fylgje opp dei kommunane som ikkje på eige initiativ tar nødvendig lokal leiarskap»

9 De kommunale prosessene Kommunene forutsettes å komme i gang med diskusjon om sammenslåing høsten 2014 Det er et utredningsansvar for alle kommuner Prosess frem til vedtak i kommunene «Departementet tar som utgangspunkt at kommunene vil ha behov for om lag et år på å drøfte utfordrings- og mulighetsbildet før de fatter vedtak om hvilke kommuner de vil slå seg sammen med» Må være likelydende vedtak i de kommunene som vedtar å slå seg sammen

10 Løp 1 Omfatter i utgangspunktet kommuner som vedtar sammenslåing senest høsten 2015 Det må gjøres nødvendige avklaringer i.f.t. Inndelingslova Tilrådning fra Fylkesmannen jf. rundskriv til Inndelingslova Klg.res. våren 2016 Ikrafttredelse 1. januar 2018 Unntak for de kommuner som treffer vedtak innen høsten 2015, men som ikke følges opp av klg.res. våren 2016 (for eksempel uhensiktsmessige sammenslåingsvedtak, vanskelige forhold knyttet til fylkesgrenser og lignende )

11 Løp 2 Dette omfatter: Kommuner som treffer vedtak høsten 2015, men som ikke følges opp av klg.res. våren 2016 Kommuner som treffer vedtak innen sommeren 2016 om sammenslåing eller ikke Fylkesmannen skal gjøre en vurdering på selvstendig grunnlag av de samlede tilbakemeldingene, som oversendes departementet høsten 2016 Samlet proposisjon til Stortinget våren 2017 med forslag til ny kommunestruktur Nødvendige avklaringer i.f.t. Inndelingslova Ikrafttredelse senest

12 Løp 2: Lengre utredning/kommunesammenslåing hvor 2 eller flere kommuner kan skifte fylke vedtak i Stortinget På sentralt nivå Storting/regjering/departement Kommuneprop Politisk behandling kommunereform (innstilling kommunalkomiteen og vedtak i Stortinget) Sluttrapport om nytt regionalt nivå leveres 17. nov Ekspertutvalgets sluttrapport (Kriterier for å ivareta mulige nye oppgaver) Stortingsmelding om nye oppgaver Kommuneprop. 2016: Modell for tilbakeføring av deler av selskapsskatten til kommunene Kommuneprop. 2017: Helhetlig gjennomgang av inntektssystemet (regionalpolitiske tilskudd, kostnadsnøklene og skatteelementene) Proposisjon om helhetlig ny kommunestruktur og nye oppgaver for kommunene Stortingsbehandling av prop. Mai 2014 Juni 2014 (12. og 18.) Høst 2014 Des Våren 2015 Vår/sommer 2016 Høst 2016 Vår/sommer På lokalt nivå Kommunene og Fylkesmannen Oppstart kommunale prosesser Kommunestyret tar stilling til hvordan sammenslåing skal utredes nærmere Slutt utredningsperiode løp 2 Vedtak i kommunestyrene om sammenslåing formidling til FM Oppsummering og vurdering av FM formidling til KMD Felles k-styremøte i regi av FM (avklaring av kommunenavn, antall k- styrerepresentanter mv.) Opprettelse av fellesnemnd (oppgaver og ansvar) (Inndelingslova 25 og 26) Ikrafttredelse ny kommune (dersom lokalt ønske, kan sammenslåinger iverksettes fra )

13 Inndelingslova 25 - felles kommunestyremøte - avklaringer Forslag til navn på den nye kommunen Tallet på medlemmer i det nye kommunestyret Opprette fellesnemnd Fastsette kriterier for sammensetning av og funksjoner til fellesnemnda Valg av revisjonsenhet for virksomheten til fellesnemden Opprettelse av eventuelle andre fellesorgan for å sikre gjennomføringen av sammenslåingen

14 Verktøy i prosessen Veileder fra KMD Departementet har utarbeidet en veileder for utredning og prosess - «Veien mot en ny kommune» Hva er status i din kommune? Involvering gjennom hele prosessen Hvem er aktuelle partnere? Utarbeide mulighetsbilde Lage framdriftsplan Veilederen ligger Kommunereform.no

15 Verktøy i prosessen kommunedata KMD har utviklet sin nettløsning, der kommunene blant annet vil få oversikt over: Befolkningsutvikling Arbeidskraftsbehov inne ulike sektorer Nøkkeltall for økonomi og tjenesteproduksjon Pendlingsdata for egen kommune og egen region Suppleres med informasjon om egen virksomhet: Interkommunale samarbeid kommunen inngår i Oversikt over fagmiljø, kapasitet og kompetanse Det ligger link til verktøyet på Kommunereform.no

16

17 August 2014 Faktaark om kommunene i Troms 2013 Økonomiske nøkkeltall Nøkkeltall for tjenesteproduksjonen Befolkningsutvikling og befolkningsframskrivinger

18 Verktøy i prosessen høring av innbyggerne KMD utarbeider et opplegg for spørreundersøkelser som kommunene får tilbud om å bruke i høringen av innbyggere Høring av og informasjon til innbyggerne KMD dekker inntil kroner til hver kommune Råd- og veiledning fra Fylkesmannen og KS KS kan, etter søknad, få midler til sitt arbeid med kommunereformen.

19 Fylkesmannens oppgaver i reformen Fylkesmannen har ansvaret for å igangsette de regionale prosessene Være tilrettelegger og koordinator i de lokale/regionale prosessene Tidlig ta initiativ mot de lokale KS styrene drøfte og avklare hvordan samarbeidet skal være i reformperioden form og innhold Invitere til seminarer eller fellesmøter Få på plass fundamentet for gode lokale prosesser på et tidlig tidspunkt i reformperioden

20 Fylkesmannens oppgaver forts. Legge til rette for innledende samtaler mellom ulike kommunegrupper i fylket også på tvers av fylkesgrenser Få på plass en hensiktsmessig prosjektorganisering Dialog og rapportering til departementet

21 Fylkesmannens oppgaver forts. Etablere kontakt med Kompetansesenteret for distriktsutvikling Etablere kontakt med Sametinget Ivareta fylkesmannens oppgaver etter inndelingslova (ved sammenslåing) Støtte og rettledningsfunksjon Kalle sammen til fellesmøte med kommunestyrene Gi tilrådning til departementet

22 Fylkesmannens virkemidler Midler til prosessveileder fra høsten 2014 ut 2016 dekket av KMD (fra september 2014) Tilrettelegge, veilede og koordinere sammen med KS Skjønnsmidler Utredningsmidler er gitt til alle kommuner Bykommuner kr Andre kommuner kr Fylkesmannen skal på selvstendig grunnlag gjøre en vurdering av de samlede kommunestyrevedtakene der det legges vekt på helheten i regionene og fylket (høsten 2016)

23 Kommunereform Troms - organisering Prosjekteier Fylkesmannen i Troms Styringsgruppe fylkesmannen Prosjektkoordinator Fylkesleder KS Troms Regiondirektør KS Nord-Norge Leder av Rådmannsutvalget Fylkesmannens Økonomirådgiver (sekretær) Prosjektgruppe Fylkesmannens prosjektkoordinator Fylkesmannens økonomirådgivere (ivaretar også sekretærfunksjonen) KS Rådgiver Ressursgruppe Fylkesmannens ledergruppe Kompetansesenteret for distriktsutvikling Troms fylkeskommune Sametinget Kirkelig fellesråd (fylkesrepresentant) Leder av ungdommens fylkesråd Regionrådslederne

24 De kommunale prosessene - milepæler 1. Kommunereformen behandlet i kommunestyret 2. Vedtak truffet i kommunestyret om hvem det skal utredes sammenslåing med 3. Utfordringsbilde/mulighetsbilde er utarbeidet 4. Dialog med aktuelle kommuner er gjennomført 5. Folkehøring er gjennomført 6. Vedtak i kommunestyret om sammenslåing eller ikke

25 Hva har vi gjort så langt? Informasjonsmøte om reformen for alle ordførere og rådmenn 18. juni Regionvise samlinger for alle folkevalgte gjennomført i september Informasjon i kommunestyremøter Innlegg på konferanser Fortløpende svar på spørsmål fra kommunene Bistå kommunene i arbeidet med å utarbeide utfordringsbilde/mulighetsbilde

26 Særskilte problemstillinger som må finne sin løsning i prosessen Forvaltningsområdet for samisk språk Tiltakssonen (Nord-Troms) Planstrategi

27 Status i kommunereformen kommunene i Troms Kommune Dato for siste behandling av kommunereformen i kommunestyret Aktuelle kommuner for utredning om sammenslåing Tromsø Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Balsfjord Harstad Ibestad, Kvæfjord, Skånland, Evenes, Tjeldsund, Lødingen Kvæfjord Harstad, Ibestad, Skånland, Evenes, Tjeldsund, Lødingen Skånland Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Evenes, Tjeldsund, Lødingen Ibestad Harstad, Skånland, Kvæfjord, Evenes, Tjeldsund, Lødingen Gratangen Ikke avklart Lavangen Vedtak fattes Bardu Salangen Bardu, Målselv og Lavangen 2. Bardu og Målselv 3. Bardu som fortsatt egen kommune Bardu, Målselv, Lavangen, Gratangen, Ibestad, Dyrøy, Sørreisa

28 Kommune Dato for siste behandling av kommunereformen i kommunestyret Aktuelle kommuner for utredning om sammenslåing Målselv Ikke avklart, videre utredning vedtas i desember Sørreisa Dyrøy Tranøy Innstilling til møte a. Sørreisa egen kommune b. Alle åtte Midt-Troms kommunene c. Berg, Torsken, Tranøy, Lenvik, Sørreisa og Dyrøy d. Regionsenterområdet, Lenvik og Sørreisa e. Sørreisa, Målselv og Bardu. 1. Dyrøy som egen kommune 2. Dyrøy, Salangen, Sørreisa og Lavangen som 1 kommune 1. Midt-Troms 2. Tranøy som egen kommune 3. Tranøy, Berg, Torsken, Lenvik, Sørreisa og Dyrøy 4. Alternativ 3 + Målselv Torsken Ikke avklart, rådmann bedt om å utrede videre 1. Region Midt-Troms som 1 kommune (enstemmig) 2. Ytre.Midt-Troms (Berg, Torsken, Tranøy, Lenvik, Sørreisa og Dyrøy) (mot 1 stemme) Berg Senja som egen kommune (mot 5 stemmer) 4. Berg som egen kommune (mot 4 stemmer)

29 Kommune Dato for siste behandling av kommunereformen i kommunestyret Aktuelle kommuner for utredning om sammenslåing Lenvik Alle kommunene i Midt-Troms 2. Berg, Torsken, Tranøy og Lenvik 3. Alt. 2 + Sørreisa og Dyrøy 4. Lenvik som fortsatt egen kommune Balsfjord Målselv, Storfjord, Lyngen, Tromsø, Karlsøy Karlsøy Lyngen Omasvuotna Storfjord Omasvuonon Ikke avklart, rådmann bedt om å framlegge ny sak om mulig prosess 1. Alle kommunen i Nord-Troms 2. Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord og Lyngen 3. Nordreisa, Skjervøy og Kåfjord 4. Lyngen, Storfjord og Kåfjord 5. Lyngen, Storfjord, Tromsø, Karlsøy og Balsfjord 1. Storfjord, Lyngen og Kåfjord 2. Storfjord, Lyngen, Balsfjord og Tromsø Gáivuotna Kåfjord Avventer avklaringer mht samisk forvaltningsområde Skjervøy Skjervøy som egen kommune, andre kommuner i Nord- Troms og alternativer over fylkesgrensene Nordreisa Andre kommuner i Nord-Troms Kvænangen Andre kommuner i Nord-Troms samt Loppa, Hasvik og Alta/deler av Alta.

30 Risikofaktorer Rolleforståelse at Fylkesmannens rolle og KS sin rolle oppfattes likt av kommunene, KS og Fylkesmannen Samarbeid med embetene i Finnmark og Nordland Riktig prosjektorganisering for Troms Kommunestyrevalget høsten 2015 Håndtering av media Svikt i det kommunale utredningsansvaret Ivaretakelse av Fylkesmannens oppgaver etter inndelingsloven

31

32 De økonomiske virkemidlene i kommunereformen Asle Tjeldflåt, økonomirådgiver fmtratj@fylkesmannen.no /

33 3 økonomiske virkemidler i reformperioden 1. Dekning av engangskostnader Nye penger 2. Reformstøtte 3. Inndelingstilskudd - finansieres innenfor kommunerammen Virkemidlene gjelder for kommuner som slår seg sammen i reformperioden (nasjonale vedtak innen ) Gjennomgang av inntektssystemet

34 1. Dekning av engangskostnader Standardisert modell uten søknad Differensiert etter antall kommuner og antall innbyggere: Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere 2 kommuner 20 mill. 25 mill. 30 mill. 35 mill. 3 kommuner 30 mill. 35 mill. 40 mill. 45 mill. 4 kommuner 40 mill. 45 mill. 50 mill. 55 mill. 5 eller flere komm. 50 mill. 55 mill. 60 mill. 65 mill.

35 2. Reformstøtte Tidligere: støtte til infrastrukturtiltak Nå: reformstøtte, benyttes fritt Standardisert modell, ingen søknad Utbetales på tidspunktet for sammenslåingen Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte innbyggere 5 mill innbyggere 20 mill innbyggere 25 mill. Over innbyggere 30 mill.

36 3. Inndelingstilskuddet En sammenslått kommune får beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner Får beholde tilskuddet i 15 år (årlig prisjustering), deretter jevn nedtrapping over 5 år Finansiering skjer med et trekk i innbyggertilskuddet Etter reformperioden: Ordningen strammes inn, omfang og innretning vurderes

37 Inndelingstilskuddet kompenserer for: 1. Bortfall av basistilskudd (12,838 mill. kr. pr kommune i 2015) 2. Netto nedgang regionalpolitiske tilskudd 3. Eventuelle merkostnader som følge av økt arbeidsgiveravgift

38 Inntektssystemet for kommunene Frie inntekter = rammetilskudd + skatteinntekter Innbyggertilskudd +/- utgiftsutjevning full utjevning av forskjeller i ufrivillige kostnader 25 kriterier, herunder basiskriteriet (som teller 2,3 % av samlet kostnadsnøkkel) Regionalpolitiske tilskudd Småkommunetilskudd (< 3200 innbyggere) 11,857 mill. kr. for kommuner i tiltakssonen, 5,475 mill. kr for alle andre Nord-Norge og Namdalstilskudd 7701 kr. pr. innb. i Finnmark 3716 kr. pr innb. i tiltakssonen i Troms 3154 kr. pr innb. for andre kommuner i Troms 1645 kr. pr. innb. i Nordland og Namdalen

39 Det er varslet en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet ifm. kommunereformen Er smådriftsulemper en ufrivillig kostnad for kommunene, eller noe den enkelte kommune kan påvirke? Ulik økonomisk behandling ved kommunesammenslåinger og interkommunalt samarbeid (Borgeutvalget 2005) Utforming og omfang av regionalpolitiske tilskudd Skatteelementene i inntektssystemet og systemet for inntektsutjevning Regjeringen ønsker at kommunene skal beholde mer av skatteinntektene enn i dag

40 Sammenslåing av 1901 Harstad kommune og 1915 Bjarkøy kommune til 1903 Harstad kommune Dekning av engangskostnader: 20,94 mill. kr. Etter søknad til dep. Inndelingstilskudd: Tap av ett basistilskudd: 11,932 mill. kr. Tap av småkommunetilskudd: 5,161 mill. kr. SUM: 17,094 mill. kr i ,607 mill. kr. i 2014 (prisjustert fra 2013)

41 Eksempel: Harstad, Skånland, Kvæfjord, Ibestad, Tjeldsund, Evenes og Lødingen = 1 kommune ( innb.) Støtte til engangskostnader: 55 mill. kr. Reformstøtte: 25 mill. kr. Inndelingstilskuddet omfatter: 1. Komp. for tap av basistilskudd: 12,838 mill. kr. x 6 = 77,028 mill. kr. 2. Komp. for tap av småkommunetilskudd: 5,475 mill. kr. x 6 = 32,85 mill. kr. 3. Fradrag for økning i Nord-Norgetilskudd: 7,387 mill. kr. Netto nedgang (= ): 102,49 mill. kr.