Kommunereformen i Troms status og veien videre

Transkript

1 Kommunereformen i Troms status og veien videre v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen Fylkesmannens rolle og oppgaver i kommunereformarbeidet Regjeringen har tillagt fylkesmennene et prosessansvar i reformarbeidet Stortinget har pålagt kommunene et utredningsansvar Fylkesmannen skal følge opp at kommunene gjennomfører utredningsarbeidet i tråd med Stortingets og regjeringens intensjoner 1

2 Utredningsansvaret - milepæler 1. Kommunereformen behandlet i kommunestyret 2. Vedtak truffet i kommunestyret om hvem det skal utredes sammenslåing med 3. Statusbilde/utfordringsbilde/mulighetsbilde er utarbeidet 4. Dialog med aktuelle kommuner er gjennomført 5. Folkehøring er gjennomført 6. Vedtak i kommunestyret om sammenslåing eller ikke Presiseringer fra møte med politisk ledelse i Kommunal- og regionaldepartementet Tidsplanen for kommunereformen ligger fast kommunestyrevedtak innen Nytt brev til kommunestyrene fra statsråden med presisering av innholdet i utredningsplikten Fylkesmannen skal følge opp kommuner som «melder seg ut» Forslag til nytt inntektssystem for kommunene blir sendt på høring før årsskiftet 2

3 Fylkesmannens oppdrag «Kommunestyrevedtakene skal sendes fylkesmannen som skal vurdere om vedtakene er i tråd med målene for reformen og gi en tilrådning om kommunestrukturen i fylket, slik stortingsflertallet har bedt om.» Fylkesmannens tilrådning Stortinget har presisert innholdet av Fylkesmannens oppdrag Gi en tydelig faglig tilrådning om kommunestrukturen i fylket i et framtidsperspektiv Tilrådningen skal ferdigstilles innen 1. oktober

4 Utredningsbistand Forslag til mal for statusbilde er utarbeidet av Fylkesmannen Økonomisk støtte til utredningsarbeidet er gitt i form av skjønnsmidler Tromsø, Lenvik og Harstad kr hver Øvrige kommuner kr hver Utredningsstøtte Fylkesmannen har besluttet å støtte alle kommunene i Troms med skjønnsmidler til utredningsarbeidet i kommunereformen, herunder arbeidet med status- og mulighetsbilder. Midlene er tenkt å gå til frikjøp av/kompensasjon til ansatte og folkevalgte i dette arbeidet. 4

5 Status for kommunereformen i Troms Totalt 16 utredningsalternativer pt., hvorav 4 går på tvers av fylkesgrensene (3 i sør og 1 i nord). 3 utredninger i Sør-Troms 9 i Midt-Troms 1 i Tromsø-regionen 3 i Nord-Troms Status for kommunenes utarbeidelse av statusbilde/utfordringsbilde 20 kommuner har gitt input om egen status i fellesutredninger 13 kommuner har utarbeidet eget statusbilde som har vært behandlet i kommunestyret 5 kommuner har statusbildet under utarbeidelse 5

6 Utredninger Sør-Troms 2 interne utredninger Harstad, Kvæfjord, Skånland, Ibestad, Evenes, Tjeldsund og Lødingen Evenes, Tjeldsund og Skånland (ETS) 1 ekstern utredning Lavangen, Gratangen, Evenes, Narvik og Ballangen (ferdigstilles 1. november) Telemarksforskning Midt-Troms 1 ekstern utredning med 9 alternativer Lenvik, Tranøy, Berg, Torsken, Sørreisa, Dyrøy, Bardu, Målselv, Salangen og Lavangen («Kommunestruktur i Midt-Troms») Telemarksforskning Utredninger Tromsø 1 ekstern utredning Tromsø, Karlsøy, Balsfjord, Lyngen og Storfjord (Storkommunealternativet) PwC Nord-Troms 2 eksterne utredninger Storfjord, Lyngen og Kåfjord (Lyngefjord) PwC Kvænangen, Alta, Kautokeino og Loppa («Finnmarksalternativet») PwC 1 intern utredning K4 Skjervøy, Nordreisa, Kåfjord og Kvænangen (utredning ikke ferdig) 6

7 Utredningsansvaret «Utredning er bortkastet arbeid og sløsing med tid og ressurser» Kommunal planstrategi Hva er status for kommuneplanens samfunnsdel? Hva er status for kommuneplanens arealdel? Hvordan er økonomiplanen utformet? Hvordan henger disse tre dokumentene sammen? 7

8 Befolkningsutvikling internt i kommunen Balsfjord kommune 8

9 Befolkningsutvikling internt i kommunen Nordreisa kommune Endring Endring Rotsund ,2 % -22-3,9 % Storslett ,4 % 131 3,8 % Oksfjord ,1 % 6 0,8 % Uoppgitt delområde Storslett (tettsted) ,8 % ,5 % Sørkjosen (tettsted) ,5 % 15 1,8 % Resten av kommunen ,4 % ,0 % Hele kommunen ,7 % 97 2,0 % Egenanalysen utredning av 0 alternativet De fire roller som kommunen forutsettes å ivareta: Tjenesteyter Myndighetsutøver Samfunnsutvikler Demokratisk arena Klarer kommunen å stå alene og ivareta sine roller i et års perspektiv? 9

10 Egenanalysen 0 alternativet Utredingen bør svare på regjeringens 10 kriterier 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10.Lokal identitet Innbyggerhøring kroner utbetales til kommuner som oppfyller følgende vilkår Kommunen har utarbeidet et faktagrunnlag som innbyggerne skal høres om Faktagrunnlaget skal være behandlet av kommunestyret Kommunestyret har gjort retningsvalg Beløpet utbetales i dialog med Fylkesmannen, uten søknad. 10

11 Rammeavtale for gjennomføring av innbyggerundersøkelser Kommunal- og moderniseringsdepartementet har inngått en rammeavtale med Opinion AS om innbyggerundersøkelser i forbindelse med kommunereformen. Avtalen gjelder fram til kommunene må fatte endelige vedtak i reformen, våren Opplegget må tilpasses lokale forhold, og kommunene kan selv legge til spørsmål knyttet til lokale behov. Kommuner som ønsker å bruke avtalen, kan ta kontakt med seniorrådgiver Henrik Høidahl i Opinion. Kontaktinformasjon: Henrik Høidahl hh@opinion.no Tlf.: Høst avklaringer Forankring av reformarbeidet i nytt kommunestyre Avklare hvilke utredningsalternativer som er aktuelle Reduksjon av alternativer Plan for innbyggerdialog Avklare status og prosess for arbeidet med intensjonsgrunnlag/intensjonsavtale Avklare status og prosess for utredning av 0- alternativet 11

12 Vår avklaringer Vedtak i kommunestyret om høringsform Faktagrunnlag forelegges kommunestyret og presenteres for innbyggerne Intensjonsavtale Funn og anbefalinger i fellesutredninger 0-alternativet Resultatet av høringene forelegges kommunestyret Vedtak i kommunestyret om sammenslåing eller ikke innen 1. juli 2016 De økonomiske virkemidlene i kommunereformen 12

13 Økonomiske virkemidler i reformperioden 1. Dekning av engangskostnader 2. Reformstøtte 3. Midler til innbyggerhøring Nye penger 4. Inndelingstilskudd - finansieres innenfor kommunerammen Virkemidlene gjelder for kommuner som slår seg sammen i reformperioden (nasjonale vedtak innen ) 1. Dekning av engangskostnader Standardisert modell uten søknad Beløp utbetales når nasjonale vedtak om sammenslåing er gjort Differensiert etter antall kommuner og antall innbyggere: Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere 2 kommuner 20 mill. 25 mill. 30 mill. 35 mill. 3 kommuner 30 mill. 35 mill. 40 mill. 45 mill. 4 kommuner 40 mill. 45 mill. 50 mill. 55 mill. 5 eller flere komm. 50 mill. 55 mill. 60 mill. 65 mill. 13

14 2. Reformstøtte Tidligere: støtte til infrastrukturtiltak Nå: reformstøtte, benyttes fritt Standardisert modell, ingen søknad Utbetales på tidspunktet for sammenslåingen Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte innbyggere 5 mill innbyggere 20 mill innbyggere 25 mill. Over innbyggere 30 mill. 3. Midler til innbyggerhøring kroner utbetales til kommuner som oppfyller følgende vilkår: Kommunen har utarbeidet et faktagrunnlag som innbyggerne skal høres om Faktagrunnlaget skal være behandlet av kommunestyret Kommunestyret har gjort retningsvalg Beløpet utbetales i dialog med Fylkesmannen, uten søknad 14

15 4. Inndelingstilskuddet En sammenslått kommune får beholde en del tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner Får tilskuddet fra tidspunktet for sammenslåingen (2020/2019) og beholder dette i 15 år (med årlig prisjustering), deretter jevn nedtrapping over 5 år Etter 20 år er inndelingstilskuddet borte forutsetter at den nye kommunen har tilpasset seg nye rammebetingelser - stordriftsfordeler Beregnes ut fra inntektssystemet i 2016 Finansiering: Trekk i innbyggertilskuddet Etter reformperioden: Ordningen strammes inn, omfang og innretning vurderes Inndelingstilskuddet kompenserer for: 1. Bortfall av basistilskudd (13,1 mill. kr. pr kommune i 2016) 2. Netto nedgang regionalpolitiske tilskudd Småkommunetilskudd - v/ sammenslåing av en «liten» og en «stor» kommune Nord-Norgetilskudd - v/ sammenslåing av kommuner med ulike satser 15

16 Småkommunetilskuddet Til kommuner med under 3200 innbyggere (pr.1.1. året før budsjettåret) Kan ikke ha skatteinntekter siste 3 år på mer enn 120 % av landsgj.snitt Kommuner i tiltakssonen (Nord-Troms og Finnmark): 11,857 mill. kr Andre kommuner: 5,475 mill. kr. Nord-Norge- og Namdalstilskudd Særskilt regionalpolitisk tilskudd gi kommunene i nord muligheten til å tilby et bedre tjenestetilbud enn ellers i landet + høy sysselsetting Sats pr. innbygger (pr året før budsjettåret) Nordland og Namdalen: Troms utenfor tiltakssonen: Tiltakssonen i Troms: Finnmark: Helhetlig gjennomgang av inntektssystemet Høring før jul 2015 forslag i mai 2016 (kommuneprop ) Nytt inntektssystem vil gjelde fra 2017 Smådriftsulemper frivillig eller ufrivillig kostnad? Utforming av regionalpolitiske tilskudd Skatteelementene i inntektssystemet og systemet for inntektsutjevning regjeringen ønsker at kommunene skal få beholde mer av skatteinntektene selv 16

17 Sammenslåing av 1901 Harstad kommune og 1915 Bjarkøy kommune til 1903 Harstad kommune Dekning av engangskostnader: 20,94 mill. kr. Etter søknad til dep. Inndelingstilskudd: Tap av ett basistilskudd: 11,932 mill. kr. Tap av småkommunetilskudd: 5,161 mill. kr. SUM: 17,094 mill. kr i ,625 mill. kr. i 2016 (prisjustert fra 2013) Eksempel: Harstad, Skånland, Kvæfjord, Ibestad, Tjeldsund, Evenes og Lødingen = 1 kommune (ca innb.) Støtte til engangskostnader: 55 mill. kr. Reformstøtte: 25 mill. kr. Inndelingstilskuddet omfatter: 1. Komp. for tap av basistilskudd: 13,1 mill. kr. x 6 = 78,6 mill. kr. 2. Komp. for tap av småkommunetilskudd: 5,475 mill. kr. x 6 = 32,85 mill. kr. 3. Fradrag for økning i Nord-Norgetilskudd: 7,5 mill. kr. Netto nedgang (= ): 104 mill. kr. 17