Skatteinngangen pr. januar 2017

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Skatteinngangen pr. januar 2017"

Arnfinn Christophersen
6 år siden
Visninger:

Mars 2017 en pr. januar 2017 en pr. januar 2017 for landets kommuner sett under ett er på 18,409 mrd. kr. Dette er en økning på 9,6 pst. i forhold til januar 2016. en for kommunene i Troms pr.

1 Mars 2017 en pr. januar 2017 en pr. januar 2017 for landets kommuner sett under ett er på 18,409 mrd. kr. Dette er en økning på 9,6 pst. i forhold til januar en for kommunene i Troms pr. januar er 559,406 mill. kr. Dette er en økning på 10,7 pst. i forhold til januar Utviklingen i skatteinngangen for kommunene i Troms er litt bedre enn gjennomsnittet for landet, men kommunene i Troms er skattesvake og ligger samlet sett under landsgjennomsnittet pr. innbygger. Kommunenes inntekter fra skatt på inntekt og formue anslås å utgjøre 152,082 mrd. kr. i statsbudsjettet for Dette utgjør en vekst på 1,5 pst i forhold til regnskapsførte skatteinntekter i Økningen er moderat på grunn av de betydelige merskatteinntektene i 2016, et forhold som er av engangskarakter knyttet til uttak av ekstraordinært store utbytter til personlige skatteytere. I Kommuneproposisjonen 2017 ble det varslet at den kommunale skattøren skal fastsettes ut fra mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. Det foreslås at den kommunale skattøren for 2017 holdes uendret på 11,8 %. Om inntektssystemet De frie inntektene til kommunene består av rammetilskudd og skatteinntekter. I 2017 er de frie inntektene til kommunene (eks. fylkeskommuner) anslått til 291,578 mrd. kr. Skatteinntektene utgjør 52 pst. og rammetilskudd utgjør 48 pst. av frie inntekter, og sammen med momskompensasjon utgjør dette nær 80 pst. av kommunens samlede inntekter. Kommunene har ulike forutsetninger for å tilby tjenester, og skatteinntektene er ujevnt fordelt mellom kommunene. Det overordnede formålet med inntektssystemet er å utjevne kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Ved fordelingen av 1

2 rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle ulikheter i kommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og ulikheter i skatteinntektene (inntektsutjevning). Skatteutjevning Skatteutjevning jevner delvis ut forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Skatteutjevning for kommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak. Utjevningen er et nullsumspill som fungerer på følgende vis: Kommuner som har skatteinntekter under landsgjennomsnittet (målt i kr. pr innbygger) får kompensert 60 pst. av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. På samme måte vil kommuner som har skatteinntekter over landsgjennomsnittet trekkes 60 pst. av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter på under 90 pst. av landsgjennomsnittet blir i tillegg kompensert for 35 pst. av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 pst. av landsgjennomsnittet. Finansieringen av denne tilleggskompensasjonen skjer ved at hver kommune trekkes med et likt beløp per innbygger. Skatteutjevningen for hver kommune blir beregnet fortløpende ti ganger i året, etter hvert som skatteinngangen foreligger. Trekk eller tillegg i skatteutjevningen blir avregnet mot utbetaling av rammetilskudd til kommunen. I skatteutjevningen benyttes det innbyggertall pr. 1. januar i budsjettåret. Når årsbudsjettene utarbeides i kommunene, er ikke disse tallene kjent. Derfor benyttes det, både fra statlig hold og i KS sine prognosemodeller, innbyggertall pr. 1. juli eller 1. januar året før budsjettåret, ved beregning av skatteutjevningen høsten før budsjettåret. Det er derfor viktig å være oppmerksom på at eventuelle endringer i folketallet i egen kommune og på landsbasis påvirker størrelsen på skatteinntektene. Systemet med skatteutjevning innebærer at utviklingen i egne skatteinntekter vil ha liten betydning i skattesvake kommuner, dvs. kommuner med skatteinngang på under 90 pst. av landsgjennomsnittet. For disse kommunene er det utviklingen i samlet skatteinngang for kommunene som har mest betydning. De fleste kommunene i Troms har vanligvis en skatteinngang pr. innbygger på under 90 pst. av landsgjennomsnittet. På grunn av den store omfordelingsmekanismen vil en kommune med skatteinngang på under 90 pst. av landsgjennomsnittet kun få beholde seg 5 pst. av en økning i egne skatteinntekter, alt annet likt. Tilsvarende gjelder ved en reduksjon i egne skatteinntekter. Kommuner med skatteinntekter på mellom 90 pst. og 100 pst. av landsgjennomsnittet, eller over landsgjennomsnittet, vil beholde 40 pst. av en økning i egne skatteinntekter. Tilsvarende gjelder ved en reduksjon i skatteinntektene. 2

3 en pr. januar 2017 Tabellen under viser akkumulert skatteinngang pr. januar 2017 for kommunene i Troms og for landet som helhet. Skatt på inntekt og formue og naturressursskatt pr. januar kommunene i Troms pr. jan 2017 pr. jan 2016 (1000 kr.) Prosentvis endring skatteinngang pr. jan jan 2017 pr. innbygger pr. innbygger pr. jan i % av landsgj.snittet Kommune Innbyggertall (1000 kr.) Tromsø ,2 % ,2 % Harstad ,0 % ,9 % Kvæfjord ,7 % ,0 % Skånland ,9 % ,7 % Ibestad ,4 % ,5 % Gratangen ,9 % ,0 % Lavangen ,1 % ,4 % Bardu ,9 % ,9 % Salangen ,3 % ,6 % Målselv ,2 % ,1 % Sørreisa ,8 % ,2 % Dyrøy ,7 % ,0 % Tranøy ,1 % ,0 % Torsken ,7 % ,4 % Berg ,1 % ,7 % Lenvik ,5 % ,2 % Balsfjord ,0 % ,3 % Karlsøy ,3 % ,4 % Lyngen ,7 % ,8 % Storfjord ,1 % ,2 % Kåfjord ,4 % ,7 % Skjervøy ,9 % ,8 % Nordreisa ,2 % ,7 % Kvænangen ,5 % ,5 % Troms ,7 % ,5 % Troms u/ Tromsø ,2 % ,5 % Landet ,6 % ,0 % en pr. januar 2017 for landets kommuner sett under ett er på 18,409 mrd. kr. Dette er 9,6 pst. mer enn i januar en for Tromskommunene var på 559,406 mill. kr. som er 10,7 % høyere enn på samme tidspunkt i Vi minner om at skatteinngangen i januar 2016 relativt sett var svak, da skattøret ble oppjustert først i mars

Det nasjonale skatteanslaget Iht. vedtatt statsbudsjett for 2017 er det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 152,082 mrd. kr., hvilket innebærer en vekst i skatteinntektene på 1,5 pst.

4 Det nasjonale skatteanslaget Iht. vedtatt statsbudsjett for 2017 er det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 152,082 mrd. kr., hvilket innebærer en vekst i skatteinntektene på 1,5 pst. målt mot regnskapsførte skatteinntekter for hele Dette er 182 mill. kroner høyere enn anslått i Prop. 1 S ( ) og kommer som følge av endringer i skatteopplegget. Rammetilskuddet nedjusteres tilsvarende. Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2017 bygger blant annet på 0,7 pst. sysselsettingsvekst i norsk økonomi og 2,7 pst. lønnsvekst fra 2016 til I kommuneproposisjonen for 2017 ble det varslet at den kommunale skattøren skal fastsettes ut fra en målsetting om at skatteinntektene for kommunene skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. Skattørene holdes uendret på 11,8 pst. som i forslaget. Tabellen under viser ulike anslag på og regnskapsførte skatteinntekter for kommunene samlet for årene

5 Figuren under viser nasjonal utvikling i akkumulert skatteinngang pr. måned i 2016 sammenlignet med tilsvarende måned forrige år. en for landet viser en vekst på 9,6 pst. målt mot januar Anslaget i statsbudsjettet for 2017 er en vekst på 1,5 pst. for hele året målt mot inntektsførte skatteinntekter for hele

Like dokumenter

Skatteinngangen pr. mars 2016

April 2015 Skatteinngangen pr. mars 2016 Samlet skatteinngangen pr. mars 2016 for landets kommuner er på 41,952 mrd. kr. Dette er en økning på 5,41 pst. i forhold til mars 2016. Skatteinngangen for kommunene