Saksfremlegg med innstilling

Transkript

1 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2016/168-3 Saksfremlegg med innstilling Utv.saksnr Utvalg Møtedato 14/16 Formannskapet Kommunestyret Vedlegg 1 Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene 2 Høringsnotat forslag til nytt inntektssystem for kommunene (L)(281603) 3 NOTAT til hovedstyre KS vedrørende nytt inntektssystem 4 Virkningstabell Finnmark Saksdokumenter ikke vedlagt: Høring - Nytt inntektssystem for kommunene Saken gjelder I kommuneproposisjonen for 2016 ble det varslet at regjeringen vil foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene, og at forslaget til nytt inntektssystem skal presenteres i kommuneproposisjonen for Regjeringene har sendt forslag til endringer ut på høring. I høringsnotatet presenteres: Nye kostnadsnøkler for kommunene herunder en ny modell der det skilles mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper. Endinger i de regionalpolitiske tilskuddene En oppsummering av skatteelementene i inntektssystemet KS skriver i sitt notat: «Høringsforslagets forslag til nye kostnadsnøkler er hovedsakelig en ren oppdatering av de kostnadsnøklene som gjelder i dag, KS-administrasjonen mener at forslagene til oppdatering av kostnadsnøklene er godt faglig fundert.»

2 Denne delen vil derfor ikke bli vurdert i denne saksutredningen. Regjeringen begrunner sine forslag til endringer med at inntektssystemet skal være mer nøytralt i forhold til endringer i kommunestrukturen. Høringsutkastet presenterer et forslag for å skille mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper. Frivillige smådriftsulemper vil for eksempel være administrasjonskostnader dersom små kommuner velger å ikke slå seg sammen til større enheter. Disse kostnadene vil ikke lengre bli kompensert i inntektssystemet. Det foreslås at det skal gis kompensasjon for smådriftsulemper på tjenestenivå. Her vil smådriftsulempene kompenseres fullt ut. Eksempel her er at spredt bosetning medfører flere små skoler og barnehager. Høringsutkastet presenterer et opplegg for å skille mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper, gjennom bruk av strukturkriterium for fastsettelse av basistilskudd. Det måles reiseavstand for den enkelte innbygger for å møte innbyggere. (måles med utgangspunkt i grunnkretsens befolkningsmessige sentrum. Det foretas justeringer for andre forhold som blant annet ferger og båtruter) Gjennomsnittet for alle kommunenes innbyggere blir kommunens verdi. KS skriver i sitt notat: Strukturkriteriet benyttes til å gradere kommunens basistilskudd. Mens alle kommuner i dag får et fullt basistilskudd, 13,2 mill. kroner i 2016, vil bruken av et strukturkriterium medføre at kommunen får mellom 0 og 13,2 mill. kroner i basistilskudd. Kommunesektorens samlede inntekter vil ikke bli berørt av dette, fordi reduksjonen i basistilskudd vil bli beholdt i det samlede inntektssystemet. Men det vil gi store omfordelingsvirkninger mellom kommunene også i forhold til kommuner som antas å være utenfor hovedmålgruppen frivillige eller ufrivillige små. Opplegget i høringsnotatet innebærer f.eks. at alle kommuner med innbyggere mellom taper på forslaget, mens de største kommunene kommer best ut. Regionalpolitiske tilskudd: Småkommunetilskudd, Nord-Norge- og Namdalentilskuddet og distriktstilskudd Sør-Norge foreslås i høringsnotatet samlet i 2 nye tilskudd. Nord-Norge og Namdalen tilskuddet videreføres og slås sammen med småkommunetilskuddet for disse kommunene til et nytt Nord-Norge tilskudd. Kommentarer fra KS: I høringsnotatet foreslås at småkommunetilskudd, Nord-Norge-/ Namdalentilskudd og distriktstilskudd Sør-Norge samlet i to nye tilskudd; Nord-Norge-tilskudd og Sør-Norge-tilskudd. I høringsnotatet presenteres ingen forslag til satser for de nye tilskuddene, men det legges opp til at: småkommunetillegget vil differensieres i forhold til kommunenes verdi på distriktsindeksen (eksisterende indeks for grad av distriktsutfordringer) det vil bli gjort justeringer i tilskuddene slik at mer enn i dag fordeles per innbygger Omleggingene som skisseres antas å ha størst betydning for kommunene med under innbyggere. I og med at det ikke er fremmet forslag til nye tilskuddssatser har det ikke vært mulig å lage virkningstabeller ned på kommunenivå.

3 Skatteelementene i Inntektssystemet: Det fremmes ingen konkrete forslag til endinger i dagens modell. Foreløpig beregning fra KS viser dette resultatet for Hammerfest, Kvalsund, Måsøy, Porsanger og Nordkapp på nye kostnadsnøkler og strukturkriteriet. Utslag ny kostnadsnøkkel Strukturkriteriet Samlet utslag Kommune Totalt kr.per innb Totalt kr.per innb Totalt kr.per innb Vardø Vadsø Hammerfest Kautokeino Alta Loppa Hasvik Kvalsund Måsøy Nordkapp Porsanger Karasjok Lebesby Gamvik Berlevåg Tana Nesseby Båtsfjord Sør-Varanger Totalt le Kommuner med spredt befolkning kommer styrket ut av forslaget, og dette gjelder mange av kommunene i Finnmark, men omleggingen av de regionalpolitiske tilskuddene er ikke med her. En omlegging av inntektssystemet vil være uavhengig av fremtidig kommunestruktur noe som medfører at kommunene ved en sammenslåing ikke vi få den reduksjonen i rammetilskuddet etter 15 år som dagens inntektssystem vil gi. Rådmannens forslag til vedtak: Hammerfest kommunestyre har følgende innspill til høringsutkastet: Kommunestyret i Hammerfest viser til Kommunal- og regionaldepartementets høring på forslag til nytt inntektssystem i kommunene. Høringsfristen er satt til 1.mars Inntektssystemet baserer seg i hovedsak på; kostnadsnøkler for kommunene

4 regionalpolitiske tilskudd skatteelementene i inntektssystemet I høringsforslaget er blant annet kostnadsnøklene som grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialhjelp, barnevern, barnehager, administrasjon og landbruk revidert og oppdatert. Disse er etter kommunens oppfatning godt faglig vurdert. I Finnmark kommer 13 av 19 kommuner positivt ut. Hammerfest kommer positivt ut med en økning på 1,4 millioner kr. (KS beregninger) Basistilskuddet til kommunene er foreslått endret. Opplegg baserer seg også på et strukturkriterium basert på reiseavstand. Basistilskuddet er i 2016 på 13,2 millioner kr pr kommune. I forslaget vil tilskuddet variere og enkelte kommuner vil få 0. KS har beregnet effekten ved flere alternativer blant annet ved et strukturkriterium med en reiseavstand på 25,4 km. Fire av Finnmarks kommuner kommer negativt ut, deriblant Hammerfest med 7,1 millioner kr. Oppsummert vil det overnevnte bety at seks av Finnmarks kommuner komme negativt ut, også Hammerfest med 5,7 millioner kroner. På landsbasis vil det være negative økonomiske konsekvenser for nærmere 2 av 3 kommuner. Departementet antyder endring av småkommunetilskuddet. Småkommunetilskuddet gis i hovedsak til kommuner med færre innbyggere enn Satsen for 2016 er 11,9 millioner kr. I Finnmark får 13 av 19 kommuner småkommunetilskudd i Det vurderes at tilskuddet skal graderes etter innbyggertall. Dette forholdet er heller ikke tallfestet av departementet. På grunn av gradering etter innbyggertall, er det grunn til å tro at kommunene i Finnmark vil få store negative effekter av forslaget. De minste kommunene vil få forholdsvis lite i småkommunetilskudd. Systemet for skatt og inntektsutjevning foreslås ikke endret, men skal fastsettes hvert år i kommuneopplegget i statsbudsjettet. Totalt sette er det grunn til å tro at 16 av Finnmarks 19 kommuner vil komme negativt ut på bakgrunn av de endringer som departementet foreslår. Det virker som om Porsanger, Nordkapp og Karasjok kommuner kommer positivt ut. Kommunestyret i Hammerfest er enig at inntektssystemet skal være et gjennomvurdert og rettferdig system basert på objektive kriterier. Høringsdokumentet er til dels vanskelig å forholde seg til da det i all hovedsak baserer seg på prinsipper. Departementet ønsker i større grad å basere seg på antall innbyggere i en kommune. Det framkommer derfor ikke gode nok beregninger for konsekvensene for kommunene.

5 Sett i forhold til kommunereformen, blir endringene svært vanskelige å forholde seg til. Kommuneopplegget blir lagt fram i mai 2016, samtidig som kommunene skal ta stilling til kommunereformen i juni. Basistilskuddet er etter Hammerfest kommunens oppfatning et «grunntilskudd» for å drifte en kommune og bør derfor ikke endres. Effekten av gradering av småkommunetilskuddet vil mest sannsynlig være negativ for kommunene i Finnmark. Hammerfest kommune vil foreslå at høringsdokumentet med svarfrist 1. mars utsettes inntil departementet kan vise til beregninger med konsekvenser for den enkelte kommune.