Midt-Telemark Utvikling og scenarier. Workshop 28 november

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Midt-Telemark Utvikling og scenarier. Workshop 28 november"

Transkript

1 Midt-Telemark Utvikling og scenarier Workshop 28 november

2 Arbeids- og næringsutvikling

3 Arbeidsplasser Offentlig Privat Nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet de siste årene Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Midt-Telemark. Med antall arbeidsplasser mener vi sysselsatte etter arbeidssted, altså antall personer som jobber i Midt-Telemark uavhengig av om de bor der eller ikke. Data er fra registerbasert sysselsettingsstatistikk i SSB. SSB har endret metoden for telling av arbeidsplasser i Tallene for 2015 kan derfor ikke sammenliknes direkte med tidligere år. Den nye metoden ga omtrent færre arbeidsplasser på landsbasis enn den gamle metoden.

4 Arbeidsplassutvikling Antall arbeidsplasser i det offentlige har hatt omtrent samme vekst om elles i landet Offentlig 99,3 95,5 92,7 Utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet er 7,3 prosent lavere enn i resten av landet Privat SUM Arbeidsplassutvikling i privat og offentlig sektor i Midt- Telemark. Indeksert og normalisert mot Norges utvikling. Arbeidsplassene er indeksert slik at 2000=100. Samtidig har vi normalisert utviklingen mot indeksen for Norge. Dette for å filtrere bort effekten av ny tellemåte for Der linjen stiger, vil veksten være sterkere enn landsgjennomsnittet. Der linjen synker, er veksten lavere enn landsgjennomsnittet.

5 Arbeidsplassutvikling Vokser : Teknisk/vitenskapelige tjenester Servering Lokale næringer Stat Kommune Synker: Landbruk Overnatting Transport Fylke Bransje Vekst Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje- og gasstjenester Olje- og gassutvinning Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri SUM basis Aktivitet Handel Overnatting Servering Sum besøk Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forretningstjenester Transport Utleie av arbeidskraft SUM regionale næringer Lokale næringer SUM Privat Fylke Stat Kommune SUM offentlig SUM arbeidsplasser Antall arbeidsplasser i ulike bransjer og sektorer i Midt-Telemark.

6 Regionale Besøk Basis Næringsstrukturen Næringsstrukturen i Midt-Telemark i dag: Høy andel av: Gruve (sand, stein og pukk) Landbruk Anna industri (betong) Overnatting Servering Gruve Landbruk Anna industri Verkstedindustri Teknisk/vitenskap Næringsmidler Tele og IKT Fisk Prosessindustri Olje og gass utvinning Olje og gass Overnatting Servering Handel Aktivitet Bygg og anlegg Diverse Transport Forr tjenesteyting Finans, eiendom, uteie Agentur og Engros Utleie av arbeidskraft Kommune Lokal Fylke Stat 0,6 0,5 0,2 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 1,3 1,3 1,1 1,1 0,8 0,7 0,5 0,5 0,5 0,4 0,1 1,3 1,2 0,8 0,6 2,0 3,2 2,9 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 Lokaliseringskvotienter for ulike bransjer i Midt-Telemark.

7 Midt-Telemark Norge Utpendling 16 % Basis 12 % 13 % 17 % Stat og fylke 8 % Besøk 16 % 23 % 15 % Kommune/lokal 29 % Regionale 19 % 32 % Mye kommune Besøksnæringer Utpendling

8 Strukturelle betingelser for vekst Forventet vekst i næringslivet i en kommune er at hver enkelt bransje vokser som landsgjennomsnittet. Hvis det hadde skjedd i Midt-Telemark, ville det gitt 1,3 % lavere vekst. Bransjeeffekten er -1,3 % i denne perioden. I kommuner med befolkningsvekst over gjennomsnittet vil næringslivet få en ekstra vekst. I Midt-Telemark har befolkningsveksten vært under landsgjennomsnittet. Befolkningseffekten er dermed -1,0%. Bransje- og befolkningseffekten gir til sammen forventet avvik fra gjennomsnittlig arbeidsplassvekst i næringslivet. I Midt- Telemark er det forventet at næringslivet skal vokse2,3prosentpoeng mindre enn gjennomsnittet de siste ti årene. Midt-Telemark Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt Bø Skien Porsgrunn Notodden Seljord Kragerø Vinje Kviteseid Nissedal Sauherad Drangedal Tinn Bamble Tokke Hjartdal Fyresdal Nome Siljan -1,0-1, Befolkningsvekstens effekt på veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet fra 2007 til Prosent.

9 Næringsattraktivitet Sauherad har hatt en vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet som er 6,0 prosentpoeng under forventet. Bø har hatt en vekst som er 9,2 prosentpoeng under forventet. Midt-Telemark har vært en lite attraktiv kommuner for næringsliv. 10 Hjartdal 130 Vinje 186 Siljan 212 Nissedal 251 Skien 264 Nome 283 Drangedal 288 Tinn 324 Sauherad 345 Tokke 346 Kviteseid 356 Porsgrunn 358 Bø 368 Bamble 384 Seljord 386 Notodden 392 Kragerø 405 Fyresdal -6,0-9, Forventet arbeidsplassvekst og næringsattraktivitet i perioden Tallet til venstre angir rangering for næringsattraktivitet blant de 426 kommunene.

10 Drivkrefter for næringslivsvekst I utgangspunktet vil en region forventes å ha samme arbeidsplassvekst i sitt næringsliv som landet. I figuren ser vi hvilken arbeidsplassvekst Midt-Telemark ville fått med gjennomsnittlig vekst i næringslivet. Vi kan se hvordan konjunkturer og kriser påvirker veksten. For 2015 er nedgangen i arbeidsplasser på landsbasis blitt større enn virkelig på grunn av metodeendringer i tellingen Nasjonal vekst Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Midt-Telemark, dekomponert i ulike drivkrefter. Tre års glidende gjennomsnitt

11 Drivkrefter for næringslivsvekst Nasjonal vekst Befolkningseffekt Bransjeeffekt Forventet vekst Så kan vi korrigere for bransjestrukturen. Har regionen arbeidsplassene sine i vekst- eller nedgangsbransjer? I Midt- Telemark har det vært flest arbeidsplasser i næringer som har svak arbeidsplassutvikling på landsbasis. Det har redusert forventet vekst, men ikke i den siste perioden. Befolkningsveksten påvirker også dersom den avviker fra gjennomsnittet. Det har gitt et svakt negativt bidrag til arbeidsplassveksten i Midt-Telemark. Den nasjonale veksten, bransjesammensetningen og befolkningsveksten vil til sammen gi forventet vekst. Vist med den prikkede linjen Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Midt-Telemark, dekomponert i ulike drivkrefter. Tre års glidende gjennomsnitt. 2016

12 Drivkrefter for næringslivsvekst Nasjonal vekst Befolkningseffekt Bransjeeffekt Forventet vekst Faktisk Så kan vi sammenlikne forventet vekst med den faktiske Dersom er et positivt avvik, har kommune vært attraktiv for næringslivet. Næringslivet har overprestert i forhold til sine vekstbetingelser Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Midt-Telemark, dekomponert i ulike drivkrefter. Tre års glidende gjennomsnitt.

13 Drivkrefter for næringslivsvekst Nasjonal vekst Befolkningseffekt Bransjeeffekt Attraktivitet Forventet vekst Faktisk Midt-Telemark har i noen perioder vært attraktivt for næringsliv. I andre perioder har Midt-Telemark ikke vært attraktiv De siste to årene har næringsutviklingen vært ganske dårlig Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Midt-Telemark, dekomponert i ulike drivkrefter. Tre års glidende gjennomsnitt.

14 Næringsattraktivitet fordelt på næringstyper Midt-Telemark har hatt en svært god utvikling i basisnæringene. Besøksnæringene utviklet seg svakt fram til 2014, men har hatt over forventet vekst de siste to årene. Problemet er utviklingen i de regionale næringene, som bygg og anlegg og transport m.m Basis Besøk Regional Næringsattraktiviteten i Midt-Telemark (de gule søylene på forrige side) dekomponert i de tre næringstypene. Tre års glidende gjennomsnitt.

15 Notodden Nome Nome Skien Oslo Seljord Porsgrunn Notodden Seljord Skien Oslo Kongsberg Kviteseid Utpendling fra Midt-Telemark Innpendling fra Midt-Telemark Det er mye pendling til og fra Notodden og Nome, samt Seljord og Grenland. For Midt-Telemark er arbeidsplassutviklingen i disse stedene viktig. Men har vært svært dårlig.

16 Befolkning

17 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 2003K3 2004K2 2005K1 2005K4 2006K3 2007K2 2008K1 2008K4 2009K3 2010K2 2011K1 2011K4 2012K3 2013K2 2014K1 2014k4 2015K3 2016K2 2017K1 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 2003K3 2004K2 2005K1 2005K4 2006K3 2007K2 2008K1 2008K4 2009K3 2010K2 2011K1 2011K4 2012K3 2013K2 2014K1 2014k4 2015K4 2016K3 2017K2 Befolkningsutvikling , Norge Telemark MT 112, , Folketallet i Midt-Telemark Befolkningsutvikling, indeksert slik at nivået i 2000=100. Folketallet i Midt-Telemark har vokst. Veksten er langt bedre enn ellers i Telemark, men svakere enn landet.

18 Befolkningsutvikling 2 Innenlands flytting Fødsel Innvandring Nettoflytting 1,5 Innenlands flytting Fødsel, relativ Innvandring, relativ Nettoflytting relativ 1, ,5 0, ,5-0, ,5-1,5 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015K1 2016K1 2017K K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015K1 2016K1 2017K1 Befolkningsutvikling i Midt-Telemark dekomponert. Figuren viser årlige vekstrater målt hvert kvartal. Relativ befolkningsutvikling i Midt-Telemark dekomponert. Figuren viser årlige vekstrater målt hvert kvartal. Midt-Telemark har hatt mye innflytting og høy innvandring de to siste årene.

19 Strukturelle flyttefaktorer De strukturelle flyttefaktorene er: Størrelse (folketall). Store kommuner får bedre nettoflytting enn små. Arbeidsmarkedsintegrasjon. Hvis det er lett å pendle ut og inn av kommuner blir det bedre nettoflytting. Nabovekst. Dersom kommunene det pendles ut til har høy arbeidsplassvekst, er det positivt for nettoflyttingen. Samlet sett er Midt-Telemark OK strukturelle betingelser for å få nettoflytting. Men svak arbeidsplassutvikling ellers i fylket har bidratt negativt. Innvandring Sentralisering Nabovekst Porsgrunn Skien Bamble Notodden Sauherad Siljan Bø Nome Seljord Kragerø Kviteseid Tokke Vinje Tinn Drangedal Hjartdal Nissedal Fyresdal Strukturelle flyttefaktorers effekt på relativ nettoflytting

20 Bostedsattraktivitet Bø har vært svært attraktivt som bosted. Sauherad har vært lite attraktivt. Men i sum har Midt- Telemark vært en svært attraktiv bostedskommune. Struktur Arbeid Bostedsattraktivitet Bø 8,4 Notodden Fyresdal Nissedal Kragerø Tinn Drangedal Seljord Porsgrunn Skien Nome Vinje Hjartdal Kviteseid Tokke Sauherad -3,1 Bamble Siljan Figur 24: Drivkrefter for nettoflytting i kommunene i Akershus i perioden Enheten er nettoflytting i prosent av folketallet i begynnelsen av perioden. Rangering med hensyn til bostedsattraktivitet blant alle 426 kommuner i landet.

21 Bostedsattraktivitet Innvandringen til Norge øker nettoflyttingen til alle regionene Innvandring Innvandring Drivkrefter for nettoflytting i Midt-Telemark. Antall personer.

22 Bostedsattraktivitet 300 Innvandring Sentralisering 250 De strukturelle flyttefaktorene tilsier at nettoflyttingen til Midt- Telemark blir litt lavere enn landsgjennomsnittet Sentraliseringseffekt Drivkrefter for nettoflytting i Midt-Telemark. Antall personer.

23 Bostedsattraktivitet 300 Innvandring Arbeid Forventet flytting Sentralisering Nabovekst Arbeidsplassveksten i egen kommune har bidratt negativt etter Arbeidsplassvekst i nabokommuner har også bidratt negativt De prikkede linjen viser hva som er forventet nettoflytting gitt nasjonal vekst, strukturelle flyttebetingelser og arbeidsplassutviklingen i Midt- Telemark Figur 25: Drivkrefter for nettoflytting i Midt- Telemark. Antall personer

24 Bostedsattraktivitet 300 Innvandring Arbeid Flytting Sentralisering Nabovekst Forventet flytting Så kan vi sammenlikne den faktiske nettoflyttingen med den forventede Midt-Telemark har hatt høyere innflytting enn normalt i de siste tre årene Drivkrefter for nettoflytting i Midt-Telemark. Antall personer.

25 Bostedsattraktivitet 300 Innvandring Arbeid Attraktivitet Forventet flytting Sentralisering Nabovekst Flytting Bostedsattraktiviteten til Midt-Telemark har variert, men har vært skyhøy de siste tre årene Drivkrefter for nettoflytting i Midt-Telemark. Antall personer.

26 Bostedsattraktivitet 8,0 6,0 4,0 2,0 Blir gradvis en sovekommune og får lavere sysselsettingsgrad Attraktiv for både folk og næringsliv 0,0-2,0-4,0-6,0 Lite attraktiv for både folk og næringsliv Skaper arbeidsplasser, men ikke befolkningsvekst -8,0-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 Næringsattraktivitet

27 Bostedsattraktivitet Samlet attraktivitet 1,0 0,8 0,6 Bø Midt-Telemark har vært attraktiv som bosted, men lite attraktiv for næringsliv 0,4 0,2 0,0 Notodden Fyresdal Kragerø Seljord Porsgrunn Midt-Telemark Nissedal Drangedal Skien -0,2-0,4 Nome Kviteseid Sauherad Bamble Hjartdal -0,6 Siljan -0,8-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 Næringsattraktivitet Attraktivitetsverdier for norske regioner

28 Utdanningsnivå og sysselsettingsgrad

29 ,0 Utdanning i den sysselsatte befolkningen 35,0 30,0 26,8 37,8 34,9 25,0 25,7 20,0 15,0 Ullensaker Norge 10,0 5,0 0,0 Utdanningsnivå i den sysselsatte befolkningen i Midt-Telemark og Norge

30 ,0 37,8 35,0 34,7 Utdanning i arbeidslivet 30,0 25,0 26,8 24,3 20,0 15,0 10,0 5,0 Serie1 Norge 0,0 Utdanningsnivå blant de som arbeider i Midt-Telemark og Norge

31 ,0 Utdanningsnivå blant inn- og utpendlere 40,0 35,0 38,1 37,3 Utdanningsnivået til innpendlere har økt sterkere enn utdanningsnivået til utpendlere. 30,0 25,0 20,0 Ser ut til at Midt-Telemark blir mindre attraktiv for folk med høyere utdanning. Alternativt har Midt-Telemark vært svært attraktivt for folk uten utdanning de siste tre årene. 15,0 10,0 5,0 0,0 Utdniva Utpendling Utdniva Innpendling

32 Differanse mellom utdanningsnivå utpendlere og innpendlere: Bamble -2,8-3,0-2,6-1,2-1,5-3,3-1,3-1,8-2,0-0,6-0,9-0,2-1,3-1,5-2,7-2,5-2,0 Bø 9,0 9,3 13,0 12,9 11,5 9,6 11,8 10,9 10,7 13,1 10,1 9,4 11,0 8,5 6,7 4,6 4,5 Drangedal -5,7-11,0-6,0-12,0-9,6-12,2-12,5-12,3-9,2-14,3-12,8-17,0-18,2-19,8-17,0-20,2-23,0 Fyresdal 10,5 6,3 2,3-5,5-0,7 3,1 9,4 8,5 4,5 1,2-1,3 0,3-5,5-10,3-3,5-0,6 4,9 Hjartdal -3,7-6,6-7,5-9,5-12,7-8,5-13,5-12,9-14,4-15,6-16,3-16,6-18,6-12,3-15,6-3,3-2,2 Kragerø 6,9 8,4 9,0 10,7 10,5 10,0 8,2 7,0 8,6 7,5 6,5 4,4 5,8 7,5 4,9 3,8 2,5 Kviteseid -0,4 1,6-0,5-1,0-1,6-1,3 0,7-3,0-6,2-9,2-7,3-4,6-6,4-5,3-5,1-2,2-1,8 Nissedal -19,3-20,5-10,7-8,1-1,9-11,5-6,6-11,6-9,4-6,1-3,1-6,1-5,4-5,0-0,1-2,7 2,8 Nome -9,2-10,5-12,8-12,9-13,7-10,1-11,8-9,0-10,0-10,5-6,1-8,7-8,5-4,7-5,0-9,3-7,5 Notodden -2,8-2,0-3,3-2,1-3,3-5,1-2,1-3,1-5,9-1,7-2,2-4,1-0,8-7,4-6,2-8,5-7,0 Porsgrunn 4,7 4,7 2,9 2,8 3,0 3,5 3,2 4,3 4,1 4,9 5,6 6,2 5,5 5,3 4,8 3,9 4,3 Sauherad -3,8-7,2-1,9-3,3 0,7-1,9-3,9-1,0-3,4-6,2-6,2-4,4-4,8-5,0-7,4-4,3-6,4 Seljord -0,2-3,0-6,7-1,3-2,9-1,2-6,5-1,5 1,6 4,9 5,1-0,4-1,5-1,4-2,9-0,4-3,6 Siljan -11,8-12,2-11,8-12,6-13,9-12,5-8,9-8,2-7,8-8,5-14,6-12,5-9,5-16,8-12,8-17,3-11,1 Skien -1,2-1,6-0,6-1,5-2,1-3,1-4,1-3,8-4,7-5,6-6,1-6,4-5,4-6,6-6,1-5,7-5,3 Tinn -0,5-3,4-9,6-5,6-5,8-9,0-2,7-4,9 3,8 0,4 0,0 1,2-2,9-2,9-4,3-0,3-0,7 Tokke -21,5-15,8-24,3-19,0-15,5-17,0-16,5-18,1-15,3-13,3-11,4-14,0-14,2-16,1-14,3-13,1-13,3 Vinje 1,2 0,5 3,5 0,1 1,6-2,8-8,0-5,9-8,5-9,2-4,6-3,1-11,8-11,0-17,8-17,2-14,3 Totalsum -0,2-0,5-0,6-0,8-0,8-1,3-1,4-0,9-1,3-1,1-1,2-1,5-1,5-2,2-2,6-2,9-2,4

33 Scenarier for Midt-Telemark Hva er vekstpotensialet?

34 Veksten i Midt-Telemark vil bli sterkt påvirket av: Nasjonale betingelser: Veksten i Norge nettoinnvandring generell arbeidsplassvekst På lang sikt også fruktbarhet Strukturell utvikling hvilke bransjer som vil vokse og synke Varige kjennetegn med Midt-Telemark Midt-Telemark er en sentral kommune tett på store arbeidsmarkeder. Midt-Telemark har en næringsstruktur med mye besøksnæringer og lite regionale næringer. Midt-Telemarks attraktivitet: Midt-Telemarks attraktivitet som bosted Midt-Telemark attraktivitet for næringsliv

35 Lav vekst SSBs 4M Faktisk Nettoinnvandring til Norge: 1. Normalscenario: Som SSBs hovedalternativ 2. Lavvekst: Innvandringen synker til 0,2 % 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0, Fruktbarhet: 1. Normalscenario: Som SSBs hovedalternativ 2. Lavvekst: Fruktbarhetsraten synker til 1,5 2,5 2 1,5 1 0,5 Lav SSBs 4M Faktisk

36 Bostedsattraktivitet Samlet attraktivitet Tre scenarier for Midt- Telemarks attraktivitet: 2,0 1,5 1,0 Høy attraktivitet Middels attraktivitet Lav attraktivitet 0,5 0,0-0,5 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Verdiene for attraktivitet er valgt slik at de ikke er urealistisk høye eller lave i forhold til variasjonen i attraktivitet blant kommuner de ti siste årene. -1,0-1,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 Næringsattraktivitet Verdier for bostedsattraktivitet og næringsattraktivitet i perioden

37 Høy attraktivitet Lav vekst Scenario 3 Høy attraktivitet Lav nasjonal vekst Nasjonal Scenario 4 Lav attraktivitet Lav nasjonal vekst Attraktivitet Scenario 1 Høy attraktivitet Høy nasjonal vekst vekst vkst Scenario 2 Lav attraktivitet Høy nasjonal vekst Høy vekst Lav attraktivitet

38 Normalscenariet: Hvis veksten i Norge blir omtrent som framskrevet av SSBs middelframsriving Da vil folketallet i Midt-Telemark kunne vokse til over innbyggere i 2030, hvis kommunen oppnår høy attraktivitet for både næringsliv og bosetting. SSB har en lavere vekst i folketallet enn dette i sin middelframskriving. Med nøytral attraktivitet vil folketallet øke til nesten Hvis attraktiviteten blir lav vil folketallet nesten ikke øke. Det blir uansett vekst Norm Scenario 1 Scenario 2 SSB 4M Faktisk Scenarier for folketallet i Midt-Telemark, normalscenario for nasjonal vekst og fruktbarhet, med varierende attraktivitet for bosetting og næringsliv.

39 Lavvekst-scenariet: Hvis veksten blir lavere enn framskrevet av SSB Norm Scenario 3 Scenario 4 SSB 4M Faktisk Hvis det blir lav vekst i Norge, vil Midt- Telemark i beste fall ha innbyggere i Med lav attraktivitet vil folketallet falle til Midt-Telemark må bli attraktiv, elles synker folketallet Scenarier for folketallet i Midt-Telemark lavvekst-scenario for nasjonal vekst og fruktbarhet, med varierende attraktivitet for bosetting og næringsliv.

40 Scenarier for arbeidsplassutvikling Midt-Telemark Scenarier for antall arbeidsplasser i Midt-Telemark.

41 Scenarier for antall barn i skolealder Scenario 1 Scenario 4 Scenario 2 Scenario Det blir flere barn i skolealder hvis Midt- Telemark er attraktiv Faktisk Kan bli sterk nedgang med lav attraktivitet Scenarier for antall arbeidsplasser i Midt-Telemark.

42 Scenarier for forsørgerbyrde Antall eldre vil vokse sterkt i Norge de neste årene. Forsørgerbyrden, antall personer i arbeidsdyktig alder (20-66) per person over 67, vil øke. Forsørgerbyrden øker i alle scenariene, men er Antall personer år per person over 66 år i ulke scenarier for Midt- Telemark og Norge.

43 Hvordan skape attraktivitet? For bosetting og næringsliv

44 Hvordan skape attraktivitet? Gjennom endringer, nyskaping og forbedringer Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Areal og bygninger Tilrettelegge attraktive arealer for boliger, næringsvirksomhet, handel. Stimulere til bygging av boliger og attraktive næringsbygg. Næringshager. Ameniteter Skape nye attraksjoner, tilbud, forbedre kommunal service, bedre tjenester til næringslivet, aktiviteter og kultur, kafeer og møteplasser, liv i sentrum, Omdømme Skape et positivt bilde av stedet, bli vurdert som et sted å flytte til, et sted å besøke, et sted å etablere bedrift. Stedlig kultur og identitet Lokal identitet, samarbeidsånd, optimisme, risikovilje, investeringslyst, interesse for å være med å utvikle stedet

45 Hvordan skape attraktivitet? Ulike attraktivitetsfaktorer og tiltak for ulike attraktivitetsdimensjoner: Bosted, Besøk og Bedrift Areal og bygninger Boligtomter, arealer og boliger Bosted Besøk Bedrift Overnatting, hytter og hyttetomter Næringsareal og næringsbygg Ameniteter Gode kommunale tjenester, fritidstilbud Attraksjoner og aktiviteter, kultur Service fra offentlig og private. Omdømme Stedlig kultur og identitet Omdømme som bosted Lokal identitet, åpenhet, optimisme Omdømme for besøk, destinasjonsmarkedsføring Gjestfrihet, service, Omdømme som næringssted Risikovilje og vilje til vekst, optimisme samarbeidsånd, næringsvennlighet

46 Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Må ha X-faktor

47 Hvordan skape attraktivitet? Areal og bygninger Bosted Besøk Bedrift X X X X X X X Ameniteter X X X X X X Omdømme X X X X X X Stedlig kultur og identitet X X X X X X Hvordan skape en utviklings- og endringskultur? Hvordan mobilisere alle aktører til innsats for å øke attraktiviteten?

48 Hva er tillit på et sted? 1. Kompetanse Gjensidig tillit 2. Velvilje mellom aktører 3. Integritet + Optimisme Stedsidentitet

49 Tillitskart Politikere Kommunen Ansatte Fylkeskommunen Nabokommuner Besøkende Frivillig sektor Næringslivet Stedsidentitet Optimisme

50 Kommunen min er preget av en høy grad av tillit Fjell Lindås Meland Os 25 24,7 Høy generell tillit i Os. Lavest i Lindås ,3 9,7 5 3, Respondentene ble bedt om å angi om de var enige i dette fra en skala fra 1: helt uenig til 6: Helt enig.

51 OS Næringslivet er spesielt positive til kommunen. Kommunen har forholdvis lav tillit til næringslivet. Sterk stedsidentitet og høy optimisme. Stort negativt avvik Lite negativt avvik Gjennomsnittlig Lite positivt avvik Stort positivt avvik

52 +0,53-0,29 Politikere +0,01 +0,20 +0,11 Ansatte +0,20 Regionalt tillitskart Bø Sauherad +0,40 +0,37 Stedsidentitet Optimisme Næringslivet -0,06 Regionale institusjoner: MTNU utvikling Nome

53 Kommunen min er preget av en høy grad av tillit Enig Os 4,66 Sauherad 66,7 Bø 4,56 Nome 69,5 Meland 4,32 Fredrikstad 72,6 Fjell 4,04 Bø 85,9 Nome 4,02 Os 82,7 Fredrikstad 3,97 Meland 78,3 Sauherad 3,92 Lindås 73,0 Lindås 3,83 Fjell 79,0 0,00 1,00 2,00 3,00 4,00 5,00 0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0

54 Bø Fredrikstad Nome Sauherad Høy tillit på stedet 4,6 4,0 4,0 3,9 Høy tillit til kommunepolitikerne 4,1 3,8 3,5 3,8 Høy tillit til Kommunens ansatte 4,4 4,4 4,3 4,3 Høy tillit til Næringslivet 4,0 3,8 3,9 3,9 Høy tillit til Fylkeskommunen 3,6 3,9 3,5 3,8 Høy tillit til MTNU 4,5 4,3 4,7 Vi gleder oss når det går bra i nabokommuner 4,9 4,4 4,8 5,0 Vi burde samarbeide mer med nabokommunene 5,1 5,3 4,9 5,2

55 Hvordan bli attraktiv? Høy grad av tillit generelt og mellom aktører som kommunepolitikere, administrasjon, næringsliv og folket er en forutsetning. På regionalt nivå også tillit mellom kommunene og det regionale nivået. Vilje til vekst og aksept av forandring som må til. Kontinuerlig forbedring, nyskaping og forandring i mange år, med innsats fra både kommune og næringsliv. Ingen fasit på hva som skaper attraktivitet. Hvert sted må finne sin egen oppskrift. Den bør ikke være den samme som alle andre steder.

56 Lykke til og takk for meg! Knut Vareide

Er Time attraktiv? Bykonferanse 10 november Bryne

Er Time attraktiv? Bykonferanse 10 november Bryne Er Time attraktiv? Bykonferanse 10 november Bryne Arbeids- og næringsutvikling Arbeidsplasser 9 000 Offentlig Privat 8 000 7 000 Sterkt fall i antall arbeidsplasser i Time! 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000

Detaljer

Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Seljord 18. april 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering Størrelse

Detaljer

Arbeidsplassutvikling og tillit i Midt-Telemark

Arbeidsplassutvikling og tillit i Midt-Telemark Arbeidsplassutvikling og tillit i Midt-Telemark Presentasjon til MTNU 9. april 2018 Hovedmål: SNP skal bidra til å sikre en netto vekst i arbeidsplasser i regionen som minst er i takt med befolkningsutviklingen.

Detaljer

Skien, Porsgrunn og Bamble Trend utvikling Hvordan skape arbeidsplasser

Skien, Porsgrunn og Bamble Trend utvikling Hvordan skape arbeidsplasser Skien, Porsgrunn og Bamble Trend utvikling Hvordan skape arbeidsplasser 15. Mars 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering

Detaljer

Regional analyse Trysil. Minirapport

Regional analyse Trysil. Minirapport Regional analyse Trysil Minirapport Arbeidsplasser 3 5 Offentlig Privat 3 2 5 Vekst i antall arbeidsplasser i 216. Både offentlig sektor og privat næringsliv vokser. 2 1 5 1 1 787 1 746 1 815 1 824 1 91

Detaljer

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015 Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter 29. Februar 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke

Detaljer

Ståsted og scenarier for Drangedal Befolkning og arbeidsplasser

Ståsted og scenarier for Drangedal Befolkning og arbeidsplasser Ståsted og scenarier for Drangedal Befolkning og arbeidsplasser Drangedal 5. april 2018 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015K1 2016K1

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv

Detaljer

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?

Detaljer

Notodden Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Notodden Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Notodden Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Workshop kommunestyret 2. februar 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Holmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Holmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Holmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Tjøme 17. mars 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering

Detaljer

Regional analyse Lister 2017

Regional analyse Lister 2017 Regional analyse Lister 2017 Arbeidsplasser 18 000 Offentlig Privat 16 000 Fin vekst i antall arbeidsplasser i Lister de fem siste årene. 14 000 12 000 10 000 9 942 9 983 9 988 10 068 10 218 10 641 10

Detaljer

Regional analyse Drammen 2017

Regional analyse Drammen 2017 Regional analyse Drammen 2017 Kontaktutvalg for næringslivet 6. mars 2017 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015K1 2016K1 2017K1 2018K1

Detaljer

Sauherad Utvikling, status og framtidsutsikter. 25. April 2015

Sauherad Utvikling, status og framtidsutsikter. 25. April 2015 Sauherad Utvikling, status og framtidsutsikter 25. April 2015 Byregionprosjektet Innsats og aktiviteter Som fører til: Som konkretiseres i: Mål Utarbeide felles grunnlag for planstrategi i kommunene Database

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Oppland utvikling og scenarier

Oppland utvikling og scenarier Oppland utvikling og scenarier Fylkestinget 22. august 2017 Spørsmål: Hvorfor vokser noen steder, mens andre krymper? (Vekst i innbyggere, vekst i antall arbeidsplasser) 1. Hva er de viktigste drivkreftene?

Detaljer

Regional analyse Indre Østfold. Minirapport

Regional analyse Indre Østfold. Minirapport Regional analyse Indre Østfold Minirapport Spørsmål: Hvorfor vokser noen steder, mens andre krymper? (Vekst i innbyggere, vekst i antall arbeidsplasser) 1. Hva er de viktigste drivkreftene? 2. Hva er eksogene

Detaljer

Tinn Utvikling, status og framtidsutsikter. 16. Juni 2016

Tinn Utvikling, status og framtidsutsikter. 16. Juni 2016 Tinn Utvikling, status og framtidsutsikter 16. Juni 2016 Byregionprosjektet Innsats og aktiviteter Som fører til: Som konkretiseres i: Mål Utarbeide felles grunnlag for planstrategi i kommunene Database

Detaljer

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016 Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Åmli Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Åmli? Har Åmli vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Åmli? Hvordan skal Åmli bli en attraktiv kommune de neste

Detaljer

Fredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Fredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Fredrikstad Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Norge Fredrikstad Østfold 80 000 79 457 120 117,3 117,2 77 400 115 116,8

Detaljer

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet Lav attratktivitet Høy attratktivitet Bosted Uheldig struktur Basis Gunstig struktur Besøk Regional 2009-2014 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide

Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Nome Strukturelle forutsetninger for vekst Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Befolkningsutvikling 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 6680 6660 6640 6648 6643 115 113

Detaljer

Øst-Telemark. Status, utviklingstrekk og scenarier Øst-Telemark Næringsforum 16 februar 2015

Øst-Telemark. Status, utviklingstrekk og scenarier Øst-Telemark Næringsforum 16 februar 2015 Øst-Telemark Status, utviklingstrekk og scenarier Øst-Telemark Næringsforum 16 februar 2015 80 73 69 63 58 56 54 52 52 51 46 45 43 41 35 34 33 29 26 23 23 16 15 13 9 8 7 5 3 Øst-Telemark ble aller sist

Detaljer

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge

Detaljer

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015 Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet

Detaljer

Regional analyse for Sogn

Regional analyse for Sogn Regional analyse for Sogn Arbeidsplasser, næringsliv, befolkning, attraktivitet, scenarier Knut Vareide, Sogndal 30. september Vekst: 1. Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) 2.

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Bosted Basis. Regional

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Bosted Basis. Regional Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Basis Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Offentlig Privat 1 118 1 142 1 090 1 080

Detaljer

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken

Detaljer

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland 71 000 70 707 120 116,8 70 200 115 69 400

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk. Regional. Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk. Regional. Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Basis Besøk Regional Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 4 315 4 364 4 321 4

Detaljer

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016. Østre Agder Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 k4 K3 93 000 90 400 92 328 120 115 Østre Agder Norge Aust-Agder

Detaljer

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Glåmdal Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Glåmdal Norge Hedmark 54 000 120 116,8 53 760 115 53 768 53 520 110 53 280 105

Detaljer

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for

Detaljer

Osterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting?

Osterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Osterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Osterøy? Hvordan skal Osterøy bli en attraktiv

Detaljer

Bærekraftige og attraktive Telemark

Bærekraftige og attraktive Telemark Bærekraftige og attraktive Telemark Aktuelle indikatorer og relevant statistikk. Hvordan tolke og anvende kvantitativt og kvalitativt datagrunnlag? Bø, 27 oktober 2015 Knut Vareide Hva ønsker staten av

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for

Detaljer

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk Glåmdalen Vekstmuligheter hva er realistisk Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer

Detaljer

Indre Østfold Hva skaper vekst?

Indre Østfold Hva skaper vekst? Indre Østfold Hva skaper vekst? Programteori for attraktivitet KRD 2013 Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon Oslofjordfondet 2013-2015 Grenseløs attraktivitet Hedmark/Dalarna Grenskomiteen 2014 Regionale

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk. Regional. Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk. Regional. Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Basis Besøk Regional Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 4 173 4 159 4 165 4 020 3

Detaljer

Lolland. Minirapport 1. november 2016.

Lolland. Minirapport 1. november 2016. Lolland Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Lolland Danmark Region Sjælland 52 000 50 779 110 50 000 105 107,2 105,1 48 000 46 000 47 757 100 44 000 42 000 42

Detaljer

Regional analyse av Askim. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Askim. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Askim Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Hva er attraktivitet?

Hva er attraktivitet? Midt-Telemark Om tillit og attraktivitet - utvikling og scenarier Sammendrag av Knut Vareides presentasjon for Bø og Sauherad kommuner 28. november 2017 Hva er attraktivitet? Attraktivitet handler om stedets

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon for et urbant Telemark

Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon for et urbant Telemark Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon for et urbant Telemark Skien 29. november 2016 Offentlig Privat Fødsel Innvandring Innenlands flytting Rogaland Akershus Sør-Trøndelag Vest-Agder Hordaland Buskerud

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 60 000 50 000 40 000 30 000 35 931 36 089 36 356 36 600 36 862 37 301

Detaljer

Regional analyse for Drangedal. Drangedal 14 desember 2018

Regional analyse for Drangedal. Drangedal 14 desember 2018 Regional analyse for Drangedal Drangedal 14 desember 2018 1 Folketallet synker http://regionaleanalyser.no kommuneanalyser Hvorfor har folketallet sunket i Drangedal siden 2000? Fødselsunderskudd - 13

Detaljer

Østre Agder. Oppdatert minirapport 10. september 2016.

Østre Agder. Oppdatert minirapport 10. september 2016. Østre Agder Oppdatert minirapport 10. september 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 2003K3 K2 2005K1 2005K4 K3 2007K2 K1 K4 2009K3 K2 2011K1 2011K4 K3 2013K2 K1 k4 2015K3 93 000 90 400 92328

Detaljer

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med?

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Attraktivitet i Rendalen Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Befolkningsutvikling Lav fødselsbalanse 120 115 Norge Hedmark Rendalen 114,1 110 Innenlands flyttetap 105 100 103,9

Detaljer

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Nässjö. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Nässjö. Oppdatert minirapport 1. november 2016. Nässjö Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Jönköpings län Nässjö Riket 30 600 30 451 114 30 400 30 200 112 110 111,2 30 000 108 29 800 106 106,3 29

Detaljer

Regional analyse av Horten. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Horten. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Horten Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Er Notodden attraktivt? Og for hvem?

Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Knut Vareide Telemarksforsking 7. Okt 2010 2,5 14 000 Folketallet er den suverent viktigste indikatoren for utviklingen på et sted. 2,0 Årlige vekstrater Folketall

Detaljer

Bornholm. Minirapport 1. november 2016.

Bornholm. Minirapport 1. november 2016. Bornholm Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Bornholm Danmark Region Hovedstaden 45 000 115 44 000 44 296 110 111,7 43 000 42 563 105 107,2 42 000 100 41 000

Detaljer

Tillit og vekst. Knut Vareide, Gardermoen 19. september Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet)

Tillit og vekst. Knut Vareide, Gardermoen 19. september Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) Tillit og vekst Knut Vareide, Gardermoen 19. september 2016 Vekst: 1. Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) 2. Vekst i folketall (Fokus på nettoflytting) 1 Strukturelle forhold

Detaljer

Sogndal. Utviklingen, drivkreftene og scenarier

Sogndal. Utviklingen, drivkreftene og scenarier Sogndal Utviklingen, drivkreftene og scenarier Tema: 1. Hva er attraktivitet? 2. Hvordan går det med Sogndal? 3. Hva har drivkreftene vært? Er Sogndal attraktivt for næringsliv og bosetting? 4. Scenarier

Detaljer

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Scenarier for Oppland

Scenarier for Oppland Scenarier for Oppland Lillehammer 15. februar 2018 Utviklingen i Oppland fram mot 2030 vil bli sterkt påvirket av forhold som Oppland ikke kan gjøre noe med. Vi kaller det strukturelle forhold: Innvandringen

Detaljer

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Scenarier for Vestfolds fremtid Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Vestfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 09.03.2015

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 3000 2500 Årlig vekst Folketall 8,0 7,0 6,0 2000 1500 5,0 4,0 3,0 2,0 1000 1,0 500 0,0-1,0 0 1951 1954 1957 1960 1963 1966 1969 1972 1975 1978 1981 1984 1987 1990 1993

Detaljer

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter

Detaljer

KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 405 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet

Detaljer

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud.

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Informasjons- og dialogmøte om regional areal- og transportplan for Buskerud, Drammen 12. desember 2014 Attraktivitetsmodellen:

Detaljer

KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 409 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet

Detaljer

Scenarier for Rogaland fra et forskerperspektiv

Scenarier for Rogaland fra et forskerperspektiv Scenarier for Rogaland fra et forskerperspektiv Sandnes 1. mars 2017 Hva blir befolkningsveksten? Hvor mange nye arbeidsplasser? Hvilken demografisk utvikling blir det? Boliger Veier og transport Næringsarealer

Detaljer

Mål og framtidsutsikter i Sigdal

Mål og framtidsutsikter i Sigdal Mål og framtidsutsikter i Sigdal Bolk 2: Sigdal har et mål om 1,5 prosent årlig befolkningsvekst Hva kan vi vente oss av vekst i Norge? Hvilke strukturelle drivkrefter vil påvirke Sigdals vekst de neste

Detaljer

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Vågan Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Regional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Lødingen Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Østfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide

Østfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Østfoldscenarier Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Østfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 05.03.2015 2 Hva blir veksten

Detaljer

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Meløy en attraktiv kommune? For næringsliv og bosetting Meløyseminaret 28. april 2015

Meløy en attraktiv kommune? For næringsliv og bosetting Meløyseminaret 28. april 2015 Meløy en attraktiv kommune? For næringsliv og bosetting Meløyseminaret 28. april 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Attraktivitetsmodellen. Trysil 21. mai 2015

Attraktivitetsmodellen. Trysil 21. mai 2015 Attraktivitetsmodellen Trysil 21. mai 2015 Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå

Detaljer

KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406

KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406 KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet

Detaljer

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015 Skedsmo Dømt til vekst Lillestrøm 9. januar 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale

Detaljer

Vågsøy Status og framtidsutsikter. Måløy 3. september 2015

Vågsøy Status og framtidsutsikter. Måløy 3. september 2015 Vågsøy Status og framtidsutsikter Måløy 3. september 2015 Befolkningsutvikling Befolkningen i Vågsøy sank fram til 2008, men har økt litt siden. Nedgang på 6,1 prosent siden 2000. 120 115 110 105 100 95

Detaljer

Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting

Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting 150 Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting. 100 50 0-50 -100 41 39 41 38 89 69 48 34 41 71 37 46 19 43 5 21 35 62-3 1 3 12 29 10 12-14 -15 9 16 29 24 12 12 14-6 -21-33 -78 Fødselsoverskudd

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 A1rak2vitets - modellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 25.11.15 2 A1rak2vitets - modellen: Strukturelle forhold Forstå drivkreaer og dynamikken

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid

Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 4,0 3 600 3,0 3 400 Stabil befolkningsnedgang i Kviteseid de siste 50 åra. 2,0 1,0 0,0-1,0 3 200

Detaljer

Regional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide

Regional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide Regional analyse for kommunene i det samiske området Alta 26. november 2013 Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 02.03.2014

Detaljer

Hva har vi lært om attraktivitet? Knut Vareide Attraktivitetsseminar 24. november i Kongsberg

Hva har vi lært om attraktivitet? Knut Vareide Attraktivitetsseminar 24. november i Kongsberg Hva har vi lært om attraktivitet? Knut Vareide Attraktivitetsseminar 24. november i Kongsberg Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle

Detaljer

Regional analyse Time Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE

Regional analyse Time Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE Regional analyse Time 2017 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 415 2017 Tittel: Regional analyse for Time 2017 Undertittel: Næringsutvikling,

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Regional Besøk Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 23 626 23 423

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Bosted Basis Gunstig struktur Besøk Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 24 732 24 346

Detaljer

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen?

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? Grenland og Østre Agder Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? 120 118 116 114 112 110 108 106 104 102 Grenland Aust-Agder Østre Agder Norge Telemark 115,2 112,7 106,2 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Vekstrate

Detaljer

Mål og framtidsutsikter i Sigdal

Mål og framtidsutsikter i Sigdal Mål og framtidsutsikter i Sigdal Bolk : Sigdal har et mål om,5 prosent årlig befolkningsvekst Hva kan vi vente oss av vekst i Norge? Hvilke strukturelle drivkrefter vil påvirke Sigdals vekst de neste årene?

Detaljer

Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1

Detaljer

Selje Status og framtidsutsikter. Selje 3. september 2015

Selje Status og framtidsutsikter. Selje 3. september 2015 Selje Status og framtidsutsikter Selje 3. september 2015 Befolkningsutvikling Befolkningen i Selje synker, mye. 120 115 110 Norge Vågsøy Eid Sogn og Fjordane Selje 115,3 Mens det har vært høy vekst i Norge.

Detaljer

Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan?

Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan? Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan? 15.10.2014 1 Kan et sted påvirkes sin egen utvikling? I så fall hvordan? 1. Hva er utviklingen? 2. Hva er drivkreftene for utviklingen? 3. Hvilke

Detaljer