Øst-Telemark. Status, utviklingstrekk og scenarier Øst-Telemark Næringsforum 16 februar 2015

Transkript

1 Øst-Telemark Status, utviklingstrekk og scenarier Øst-Telemark Næringsforum 16 februar 2015

2 Øst-Telemark ble aller sist av regionene i NæringsNM Øst-Telemark Øst-Telemarks plassering i NæringsNM, rangering blant de 80 regionene Øvre Romerike (5) Lillehammerreg. (14) Hamarregionen (22) Osloregionen (7) Vestviken (11) Gjøvikregionen (26) Drammensregionen (12) Sandefjord/Larvik (19) Valdres (33) Nedre Glomma (32) Ringerike/Hole (21) Kongsberg/Numedal (18) Fjellregionen (58) Nord-Gudbrandsdal (62) Vest-Telemark (60) Midt-Gudbrandsdal (70) Tønsbergregionen (34) Follo (46) Hallingdal (40) Indre Østfold (52) Sør Østerdal (74) Mosseregionen (50) Halden (57) Midt-Buskerud (44) Grenland (37) Glåmdal (77) Hadeland (48) Midt-Telemark (65) Øst-Telemark (74) Lønnsomhet Vekst Nyetableringer Størrelse NæringsNM for regionene på Østlandet. Rangering blant 80 regioner i 2013 til venstre, og rangering siste ti år i parentes. Rangering for de fire indeksene 2 vises inni figuren.

3 Lønnsomhet Vekst Nyetablering Størrelse NæringsNM for kommuner. Seljord (82) Nissedal (174) Skien (129) Bø (110) Porsgrunn (50) Vinje (234) Kviteseid (147) Fyresdal (308) Tokke (342) Notodden (226) Nome (245) Siljan (316) Kragerø (310) Sauherad (382) Tinn (232) Bamble (206) Hjartdal (389) Drangedal (394) NæringsNM for kommunene i Telemark. Rangering blant landets 428 kommuner i 2013 til venstre, og rangering siste ti år i parentes. 3 Rangering for de fire indeksene vises inni figuren.

4 Næringsliv og samfunnsutvikling

5 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer

6 Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

7 Fødsels-balanse Flytting Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

8 ,5 1 Innenlands flytting Innvandring ,5 0-0, K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1-1, K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 ØT har vokst litt etter 2008 Innvandring skaper vekst, men det er også mindre utflytting. 1 0,5 0-0,5-1 -1,5 Fødsel, relativ Innvandring, relativ Innenlands flytting Fødselsunderskudd skaper behov for innflytting -2-2,5 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1

9 Fødsels-balanse Flytting Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

10 Om arbeidsplassutviklingen i Øst-Telemark

11 Norge Telemark Grenland Midt-Telemark Øst-Telemark Vest-Telemark 115,8 107,2 105,7 104,1 103, , Øst-Telemark har hatt nedgang i antall arbeidsplasser

12 Sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og flytting er helt sentral for å forstå dynamikken i utviklingen Flytting Fødsels-balanse Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Andre forhold Da finner vi også ut hvor viktig andre forhold er for flyttingen Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Innflytting og arbeidsplassvekst

13 Nettoflytting 50 Alle Lineær (Alle) y = 0,34x + 0,54 R² = 0, Arbeidsplassvekst Norske kommuner etter arbeidsplassvekst og nettoflytting i perioden Hver kommuner er en prikk.

14 Nettoinnflytting i prosent av folketll etter Notodden Hjartdal Tinn -20 y = 0,34x + 0,54 R² = 0, Arbeidsplassvekst prosent endring fra 2000 Kommunene i ØT har hatt nedgang i antall arbeidsplasser. Det er årsaken til flyttetallene

15 Befolkningsvekst Fødsels-balanse Flytting Arbeidsplassvekst Andre forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold og ekte bostedsattraktivitet Bostedsattraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

16 Notodden har dratt fordel av arbeidsplassvekst i Kongsberg. Tinn er veldig isolert og taper på det. Hjartdal taper på arbeidsplassnedgang i Tinn og Notodden Størrelse Arb.int Nabovekst Porsgrunn Skien Bamble Sauherad Bø Notodden Siljan Nome Seljord Kviteseid Kragerø Tokke Vinje Drangedal Tinn Hjartdal Nissedal Fyresdal -0,6-0,4-0,2 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 Effekten av de strukturelle flyttefaktorene på kommunenes nettoflytting siste fire treårsperioder. Rangering blant landets 428 kommuner.

17 1,0 Arbeidsplassvekst Nabovekst Bostedsattraktivitet Arbeidsmarkedsintegrasjon Befolkningsstørrelse Nettoflytting 0,5 0,0-0,5-0,3-0,7-0,6-0,9-0,8-0,8-0,9-0,3-0,4-0,2-1,0-1,0-1, ØT har hatt svake flyttetall. Hva er drivkreftene?

18 1,0 Arbeidsplassvekst Nabovekst Bostedsattraktivitet Arbeidsmarkedsintegrasjon Befolkningsstørrelse Nettoflytting 0,5 0,0-0,5-0,3-0,7-0,6-0,9-0,8-0,8-0,9-0,3-0,4-0,2-1,0-1,0-1, Arbeidsplassnedgang forklarer mye av innflyttingen.

19 1,0 Arbeidsplassvekst Nabovekst Bostedsattraktivitet Arbeidsmarkedsintegrasjon Befolkningsstørrelse Nettoflytting 0,5 0,0-0,5-0,3-0,7-0,6-0,9-0,8-0,8-0,9-0,3-0,4-0,2-1,0-1,0-1, De strukturelle flyttebetingelsene er omtrent nøytrale

20 1,0 Arbeidsplassvekst Nabovekst Bostedsattraktivitet Arbeidsmarkedsintegrasjon Befolkningsstørrelse Nettoflytting 0,5 0,0-0,5 0,4-0,3 0,7-0,7 0,5-0,6 0,3-0,9 0,6 0,1 0,0-0,8-0,8-0,9-0,3-0,1 0,0-0,4-0,2-0,3 0,7-1,0-1,0-1, Bostedsattraktiviteten har vært ganske god i de fleste periodene. Det er arbeidsplassveksten som er problemet

21 Arbeidsplasser - næringsliv

22 Fødsels-balanse Flytting Offentlige arbeidsplasser Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Befolkningsvekst Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

23 Privat Offentlig 125 Norge privat Norge offentlig Øst-Telemark privat Øst-Telemark offentlig 118,5 114, , , Nedgang i antall arbeidsplasser i ØT. Det er næringslivet som har nedgang.

24 Strategiske næringstyper Befolkningsvekst Flytting Fødsels-balanse Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplassvekst Strukturelle forhold Andre forhold Lokale næringer Næringsliv Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer Bostedsattraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

25 Fylke og stat % Netto utpendling; 817; 9 % Basis % Besøk % Lokal og kommune % Fylke og stat % Basis % Norge Besøk % Lokal og kommune % Regional % Regional % Mye besøksnæringer Lite basisnæringer og regionale næringer

26 Fylke og stat % Netto utpendling; 817; 9 % Basis % Besøk % Lokal og kommune % Regional % ØT 2000 ØT 2013 Mindre basisnæringer Mer utpendling

27 Nedgangen har vært i basisnæringene ,6 101,2 98,3 98, Basis Fylke og stat Regional Norge Besøk Lokal og kommune 121,4 120,6 119,3 113, Basis Besøk Fylke og stat Lokal og kommune Regional , ,6 Indeksert arbeidsplassutvikling i de ulike næringstypene og i offentlig sektor i Øst-Telemark fra 2000 til 2013.

28 Regional - Besøk Basis Anna industri 1,2 Næringsstruktur i Øst-Telemark: Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri 0,1 0,0 1,4 Verkstedindustri 0,9 Landbruk Prosessindustri Anna industri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet 0,0 0,0 0,3 0,4 0,5 1,2 1,7 Handel 1,2 Overnatting 1,1 Servering 1,0 Lokal 1,2 Agentur og Engros 0,3 Bygg og anlegg 1,1 Diverse 0,6 Finans, eiendom, uteie 0,5 Forr tjenesteyting 0,6 Transport 0,7 Utleie av arbeidskraft 0, Lokaliseringskvotienter for de ulike bransjene i privat sektor i Øst-Telemark, 2013.

29 Regional * Besøk Basis Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft -26,2-13,3-33,3-0,5-20,7-28,6-4,0-12,3 10,2 62,9 71,2 35,4 27,7 12,9 16,4 44,0 4,3 52,9 19,5 10,1 37,4 42, ,6 LQ i ØT 2000 Vekst i Norge siden 2000

30 Befolkningsvekst Fødselsbalanse Stat og fylke Kommune Arbeidsplassvekst Flytting Lokale næringer Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Basis attraktivitet Regional attraktivitet Besøksattraktivitet Bostedsattraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

31 Arbeidsplassvekst Arbeidsplassveksten i næringslivet i Øst-Telemark. Tre års glidende gjennomsnitt.

32 Nasjonalt bidrag Arbeidsplassvekst Nasjonale konjunkturer forklarer mye

33 Strukturelle faktorer Nasjonalt bidrag Arbeidsplassvekst Ugunstig struktur i Øst-Telemark

34 Strukturelle faktorer Nasjonalt bidrag Basis attraktivitet Arbeidsplassvekst Basisnæringene har hatt svakere utvikling enn bransjestrukturen skulle tilsi

35 Strukturelle faktorer Nasjonalt bidrag Basis attraktivitet Besøksattraktivitet Arbeidsplassvekst Basisnæringene har bidratt positivt de siste årene

36 Strukturelle faktorer Nasjonalt bidrag Basis attraktivitet 250 Besøksattraktivitet Regional attraktivitet Arbeidsplassvekst De regionale næringene har hatt en svak utvikling

37 Samlet næringsattraktivitet etter 2008: Øst-Telemark bra på besøk, svak på basisnæringer og regionale næringer. Nasjonal vekst Basis attraktivitet Regional attraktivitet Midt-Telemark Vest-Telemark Øst-Telemark Grenland Strukturelle faktorer Besøksattraktivitet

38 Næring SubNæring Bransje Basis Industri Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Natur Fisk Gruve Landbruk Tekn tjenester Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Besøk Besøk Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Lokal Lokal Regional Regional Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Totalsum arbeidsplasser har forsvunnet i industrien

39 Framtiden

40 Antall arbeidsplasser i Nroge, linje Årlig vekst i antall arbeidsplasser Den nasjonale veksten , ,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5 Skal bli svakere

41 Regional * Besøk Basis Hvordan blir den strukturelle utviklingen? Skal tradisjonell industri få vekst igjen? Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft

42 Befolkningsvekst Fødselsbalanse Stat og fylke Kommunen og lokale næringer Nettoflytting Besøksnæringer Basisnæringer Regionale næringer Bransje-effekt Bransje-effekt Strukturelle forhold: Størrelse og arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Scenario med historisk attraktivitet

43 Dette er SSB sin framskriving Historisk MMMM

44 Dette er hva vi tror, hvis Øst-Telemark er like attraktive som før (siste ti år), eller normalt attraktive Normalscenario Historisk MMMM

45 Normalscenario Historisk MMMM Dette er best case, hvis Øst-Telemark er blant de mest attraktive i landet Høyvekstscenario

46 Hva skaper attraktivitet?

47 Betyr det noe å være attraktiv? Hitra/Frøya hadde et dårlig strukturelt utgangspunkt, men har likevel oppnådd høy vekst HAFS Nordfjord Sogn Hitra/Frøya Nord-Troms Hitra/Frøya og de regionene som hadde samme strukturelle betingelser, befolkningsutviklingen indeksert 2000=100

48 Det finnes ingen ferdig oppskrift for hvordan et sted skal bli attraktivt Alle steder er forskjellige, de har ulik historie, kultur, natur og næringsstruktur Det som kan virke attraktivt i en periode, trenger ikke å virke i en annen periode Attraktivitet er relativt. Steder er attraktive i forhold til andre steder Attraktivitet er et produkt av mange ulike faktorer som spiller sammen

49 Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur

50 Areal og bygninger Eller fem? Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samarbeids- vekst eller endringskultur?

51 Omdømme Bosted Attraktivitet Bedrift Besøk

52 Defensive faktorer Omdømme og salg Areal og bygg Bedrift Besøk Bosted Næringsareal finnes Ledige lokaler finnes Har lokalt/regionalt destinasjonsselskap Overnattingsmuligheter Tilgjengelige hyttetomter Tilgjengelige boligtomter Fungerende boligmarked Ameniteter Har etablererkontor Fin natur, skog og mark Gode Barnehager Fine Skoler Bra kulturtilbud Kultur og stedlig identitet Vekstkultur og samhandling Har næringsforening Har en årlig festival, eller flere Kommunen responderer positivt på henvendelser Kommunen har næringsplan Har sentrumsplan Koselig sted med aktivt kultur- og foreningsliv Steder hvor alle disse elementene er på plass er kanskje middels attraktive

53 Offensive attraktivitetsfaktorer Omdømme og salg Bedrift Besøk Bosted Har lokalt/regionalt destinasjonsselskap Areal og bygg Næringsareal finnes Ledige lokaler finnes Ny næringshage skal bygges ut Overnattingsmuligheter Tilgjengelige hyttetomter Nye (spesielle) overnattingstilbud bygges ut Tilgjengelige boligtomter Fungerende boligmarked Ameniteter Har etablererkontor Fin natur, skog og mark Det skal investeres i ny tilrettelegging i stor skala med kassa-apparater Kultur og stedlig identitet Vekstkultur samhandling Har næringsforening Har en aktiv næringsforening som har samme mål som kommunen Har en årlig festival Er landskjent for sin festival, som skal ekspandere videre Kommunen responderer positivt på henvendelser. Kommunen tar initiativ til OK Barnehager OK Skoler I nyhetene pga landets beste skole Bra kulturtilbud Er landskjent for sitt kulturtilbud Koselig sted med aktivt kultur- og foreningsliv En kommune må finne sin egen X-faktor som er spesiell

54 For å bli attraktiv må et sted: Gjøre noe mer og noe smartere enn før Gjøre noe mer og noe smartere enn andre Forbedre seg på mange felt og områder samtidig

55 Omdømme Bosted Attraktivitet Bedrift Besøk Mange må bidra! Kommunene, næringslivet og deres organisasjoner, frivillig sektor og befolkning.

56 Omdømme Bosted Attraktivitet Bedrift Besøk En kultur for å arbeide sammen for å bli attraktiv Felles forståelse felles mål og mobilisering av alle som kan bidra En rekke gode idéer som omsettes til handling

57 Takk for meg! Knut Vareide