Regional analyse for Fredrikstad Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier. KNUT VAREIDE TF-rapport nr.

Transkript

1 Regional analyse for Fredrikstad 2017 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE TF-rapport nr

2 Tittel: Regional analyse for Fredrikstad 2017 Undertittel: Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier TF-rapport nr: 411 Forfatter: Knut Vareide Dato: 11. desember 2017 ISBN: ISSN: Pris: 200,- (Kan lastes ned gratis fra Framsidefoto: Osman Rana fra Unsplash Prosjekt: Regionale analyser 2017 Prosjektnr.: Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver: Fredrikstad kommune Spørsmål om denne rapporten kan rettes til: Telemarksforsking Postboks Bø i Telemark Tlf: Resymé: Rapporten beskriver og analyserer utviklingen i Fredrikstad med hensyn til arbeids- nærings- og befolkningsutvikling. Telemarksforskings attraktivitetsmodell er brukt for å måle attraktivitet for bosetting og næringsliv, og for å lage scenarier for framtidig utvikling i befolkning og antall arbeidsplasser. Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand. oecon.) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforsking siden Regional analyse Fredrikstad 2017

3 Forord Denne rapporten inngår i en serie regionale rapporter som Telemarksforsking har utarbeidet for kommuner, regioner og fylker i Norge i Rapportene gir en beskrivelse av utviklingen på stedet med hensyn til arbeids-, nærings- og befolkningsutvikling. Ambisjonen med rapportene er imidlertid større enn bare å beskrive utviklingen. Vi ønsker også å analysere utviklingen for å avdekke drivkreftene som står bak og vise hvordan ulike forhold i samfunnsutviklingen henger sammen. Telemarksforsking har gjennom mange år utviklet en helhetlig modell, attraktivitetsmodellen, for å forstå og analysere samfunnsutviklingen på regionalt nivå. Attraktivitetsmodellen skiller ut strukturelle forhold som ikke kan påvirkes lokalt, men som likevel påvirker utviklingen. Noen steder greier å skape mer vekst enn de strukturelle forholdene tilsier. Det å skape ekstra vekst er et tegn på at stedet har vært attraktivt. Gjennom å bruke attraktivitetsmodellen kan vi måle om stedene har vært attraktive for næringsliv og bosetting. Modellen gir også grunnlag for å lage scenarier for framtidig utvikling på steder når det gjelder antall arbeidsplasser og befolkning. I løpet av det siste året er scenariomodellen videreutviklet slik at scenariene også viser utviklingen i antall innbyggere på ulike alderstrinn. For å utvikle gode modeller for regional utvikling, er det svært viktig å teste ut modellene gjennom å utarbeide lokale og regionale analyser som det er gjort i denne rapporten. Gjennom å anvende modellen gjennom mange slike rapporter for kommuner, regioner og fylker, får vi testet ut modellen i nær dialog med dem som driver med regional utvikling i praksis. Bø, 1. november 2017 Knut Vareide Prosjektleder Regional analyse Fredrikstad

4 Innhold Sammendrag Arbeidsplasser Hovedtrekk i utviklingen i Norge Strukturell utvikling i Norge Arbeidsplassutvikling i Fredrikstad Den relative arbeidsplassutviklingen Arbeidsplassutvikling i bransjer og sektorer Næringsstruktur Drivkrefter for næringsvekst Næringsattraktivitet Næringsattraktivitet utvikling Næringsattraktivitet for ulike næringstyper Pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon Inn og utpendling Arbeidsmarkedsintegrasjon Utpendling Innpendling Befolkningsutvikling Utviklingen i Norge Utviklingen i Fredrikstad Befolkningsutviklingen dekomponert Drivkrefter for flytting Bostedsattraktivitet Bostedsattraktivitet utvikling Samlet attraktivitet Samlet attraktivitet i kommunene Utvikling i samlet attraktivitet Regional analyse Fredrikstad 2017

5 4. Scenarier Innvandringen til Norge Fruktbarheten i Norge Strukturell utvikling i bransjer og sektorer i Norge Framtidig attraktivitet for Fredrikstad Fire scenarier for Fredrikstad Scenarier for befolkningsutvikling Antall skolebarn Forsørgerbyrden Scenarier for arbeidsplassvekst Næringslivsindeksen Verdiskaping og produktivitet Verdiskaping i Fredrikstad Produktivitet i Fredrikstad Bransjejustert produktivitet Lønnsomhet Andel lønnsomme foretak Andel foretak med positiv egenkapital Lønnsomhetsindeksen Nyetableringer Etableringsfrekvensen Vekst i antall foretak Etableringsindeksen Næringslivets størrelse Næringslivsindeksen Regional analyse Fredrikstad

6 Sammendrag Antall arbeidsplasser i Fredrikstad økte litt i. Det kom av vekst i antall arbeidsplasser i offentlig sektor. I næringslivet gikk antall arbeidsplasser litt ned. Næringslivet i Norge fikk også en liten nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet i. Arbeidsplassutviklingen i næringslivet i Fredrikstad har vært helt lik utviklingen i næringslivet på landsbasis de siste fire årene. Det var imidlertid forventet en vekst i næringslivet i Fredrikstad i, fordi næringsstrukturen nå har blitt fordelaktig for vekst. Når det i stedet ble nedgang var det litt skuffende og et tegn på at Fredrikstad ikke har vært attraktiv for næringsliv i. Utviklingen i næringslivet er også beskrevet og analysert med andre indikatorer enn arbeidsplassutvikling. Verdiskapingen i næringslivet i Fredrikstad har økt de siste tre årene. Verdiskapingen i næringslivet i Fredrikstad har utviklet seg sterkere enn i resten av landet de siste to årene. Produktiviteten (verdiskaping per ansatt) i næringslivet i Fredrikstad har også økt mer enn i næringslivet i resten av landet det siste året. Lønnsomheten i næringslivet i Fredrikstad er omtrent middels, men har blitt litt svekket de siste årene. Nyetableringsaktiviteten i Fredrikstad har vært god tidligere, men har blitt svakere og nærmer seg middels. På den samlede næringslivsindeksen skårer næringslivet i Fredrikstad fremdeles over middels i forhold til andre kommuner i landet og ble rangert som nummer 192 av 426 kommuner i. Det er den svakeste plasseringen siden. Det er altså litt blandede signaler om næringsutviklingen i Fredrikstad. Lyspunktet er altså at utviklingen i verdiskaping og produktivitet er god. Folketallet i Fredrikstad har fortsatt å øke i samme takt som tidligere, selv om befolkningsveksten på landsbasis har blitt mye svakere enn tidligere. Den innenlandske tilflyttingen er den høyeste som er målt siden Fredrikstad trekker altså til seg innflyttere i enda sterkere grad enn tidligere. Siden arbeidsplassutviklingen ikke er spesielt god, tyder dette på at Fredrikstad har blitt enda mer attraktiv som bosted. I rapporten er det også vist ulike scenarier for utvikling i befolkning og arbeidsplasser fram til Vekstutsiktene for Norge har blitt vesentlig svekket de siste årene. Befolkningsveksten i Norge har blitt svakere på grunn av fallende innvandring og lavere fruktbarhet. Det vil påvirke veksten negativt i alle kommuner de neste årene. De strukturelle betingelsene for vekst har derfor blitt svakere enn tidligere. Fredrikstad kan i stor grad påvirke egen vekst gjennom å bli mer attraktiv for næringsliv og bosetting. Dersom Fredrikstad greier å oppnå høy attraktivitet er det mulig å få en fortsatt høy befolkningsvekst. Med høy næringsattraktivitet kan også veksten i antall arbeidsplasser bli høy. Men siden vekstutsiktene på nasjonalt nivå er mye lavere enn tidligere, er det også mulig at Fredrikstad kan få fallende folketall, dersom attraktiviteten blir lav. En kan altså ikke lenger ta befolkningsvekst for gitt i Fredrikstad. 6 Regional analyse Fredrikstad 2017

7 Rapportens oppbygging Denne rapporten har fem kapitler. Det første kapitlet handler om arbeidsplassutviklingen. Først beskriver vi utviklingen i antall arbeidsplasser i sektorer og bransjer. Deretter analyserer vi hva som har vært de viktigste strukturelle drivkreftene for arbeidsplassutviklingen i næringslivet. Vi ser da spesielt på den nasjonale veksten, næringsstrukturen på stedet og effekten av befolkningsendringene på stedet. Summen av disse tre strukturelle drivkreftene vil bestemme hva som er forventet vekst. Eller sagt på en annen måte: hvor mye næringslivet burde ha vokst. Steder hvor næringslivet har en sterkere vekst enn forventet har vært attraktive for næringsliv. I kapitlet om arbeidsplasser viser vi også utviklingen i pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon. Det andre kapitlet tar for seg befolkningsutviklingen. Det fokuseres spesielt på flyttetallene og hvordan nettoflyttingen har vært i forhold til andre deler av landet. Nettoflyttingen analyseres for å avdekke hvordan arbeidsplassutviklingen og strukturelle forhold har påvirket flyttetallene. På samme måte som for arbeidsplassutviklingen, kan vi modellere hva som har vært forventet nettoflytting. Bostedsattraktiviteten måles som avvik mellom faktisk og forventet nettoflytting. Steder som har høyere nettoflytting enn arbeidsplassveksten og strukturelle betingelser tilsier er attraktive som bosted. I det tredje kapitlet oppsummerer vi attraktivtetsanalysene og viser hvordan næringsattraktiviteten og bostedsattraktiviteten har spilt sammen og påvirket veksten i kommunen. Næringsattraktivteten og bostedsattraktiviteten danner i fellesskap det vi kaller samlet attraktivitet. Vi ser også på hvordan den faktiske utviklingen er skapt gjennom en kombinasjonen av samlet attraktivitet og de samlede strukturelle forutsetningene. I det fjerde kapitlet bruker vi attraktivitetsmodellen for å vise ulike scenarier for vekst fram til Scenariene er bygget rundt to alternativer for nasjonal innvandring og fruktbarhet. Ett alternativ er at befolkningsveksten blir som i Statistisk sentralbyrås framskriving, hovedalternativet. Siden det kan se ut til at befolkningsveksten i Norge blir langt lavere enn dette, har vi laget scenarier med lavere nasjonal vekst. For begge alternativene for nasjonal vekst har vi laget ulike scenarier alt etter hvor høy attraktivitet det lykkes å skape på stedet. Det femte og siste kapitlet omhandler nyetableringer, lønnsomhet, verdiskaping og produktivitet i næringslivet. Disse indikatorene kombineres i en næringslivsindeks, som gir et mål på hvordan næringslivet presterer. Det er dermed to hovedindikatorer for næringsutvikling: næringsattraktiviteten og næringslivsindeksen. Næringsattraktiviteten er fokusert på arbeidsplassutviklingen i næringslivet og hvordan denne påvirker demografien og samfunnsutviklingen. Det er altså de rent samfunnsmessige resultatene av næringsutviklingen. Næringslivsindeksen fokuserer på bedriftenes resultater og er ment å måle næringsutviklingen på næringslivets premisser. Regional analyse Fredrikstad

8 Attraktivitetsmodellen I rapporten bruker vi attraktivitetsmodellen for å analysere utviklingen i antall arbeidsplasser og antall innbyggere. Modellen brukes også for å lage scenarier for utviklingen fram til Telemarksforsking har utviklet denne modellen trinn for trinn i løpet av mange år. Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Basisnæringer Besøksnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner Arbeidsplasser Befolkning Figur 1: Skisse av attraktivitetsmodellen. I figuren over har vi skissert hvordan attraktivitetsmodellen er bygget opp. Modellen forklarer utviklingen av antall arbeidsplasser og innbyggere på et sted. Den gjensidige sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og nettoflytting står sentralt i modellen. Arbeidsplassvekst påvirker nettoflyttingen til steder positivt, samtidig som at befolkningsveksten påvirker arbeidsplassveksten i visse sektorer og bransjer. Styrken med å analysere utviklingen gjennom en slik modell, er at vi kan beregne hva som er «normal», eller forventet, utvikling på et sted. Ulike steder har forskjellige strukturelle betingelser for vekst, noe som modellen tar høyde for. De fleste steder ønsker å påvirke veksten positivt gjennom å føre en lokal eller regional politikk som virker stimulerende. Dersom en slik politikk lykkes, vil stedet oppnå sterkere vekst enn forventet ut fra sine betingelser. Steder som oppnår sterkere vekst enn forventet er attraktive, enten attraktive for næringsliv eller attraktive som bosted. 8 Regional analyse Fredrikstad 2017

9 Regionale Besøk Basis 1. Arbeidsplasser I dette kapitlet beskriver og analyser vi utviklingen i arbeidsplasser. Datagrunnlaget er fra SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk. Analysene konsentrerer seg om utviklingen i næringslivet. 1.1 Hovedtrekk i utviklingen i Norge Antall arbeidsplasser i Norge økte med 0,2 prosent i. Antall arbeidsplasser i det offentlige økte med På slutten av var det 23,2 prosent flere arbeidsplasser i offentlig sektor i Norge enn det var i Antall arbeidsplasser i næringslivet sank med i. I figur 2 ser vi at det var en sterk nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet i 2015, men denne nedgangen skyldes at SSB la om metoden for telling. I realiteten var det omtrent samme antall arbeidsplasser i næringslivet i 2015 som i. Det er et stadig større sprik mellom utviklingen i antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor. Offentlig sektor vokser jevnt og sterkt mens det nå er nedgang i privat sektor. Veksten i offentlig sektor har vært mulig som følge av stadig større bruk av oljefondet, men er neppe bærekraftig på lang sikt. Enten må det bli vekst i næringslivet igjen, eller så må veksten i offentlig sektor begrenses. 1.2 Strukturell utvikling i Norge I figur 3 ser vi vekstraten i sammenliknet med vekstraten i årene Den strukturelle utviklingen har blitt helt annerledes etter oljekrisen. Oljenæringer har gått fra vekst til nedgang. Næringer som fisk (fiske og havbruk), prosessindustri og næringsmiddelindustri har gått fra nedgang til vekst. Samtidig har også besøksnæringer som servering og aktiviteter fått sterk vekst i. Som vi skal se senere i denne rapporten gir det helt nye regionale vekstmønstre i Norge Figur 2: Utvikling i antall arbeidsplasser i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100. Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass tjenester Olje og gass utvinning Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Aktivitet Handel Overnatting Servering Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Offentlig Næringsliv Sum Figur 3: Årlig vekstrate i perioden sammenliknet med vekstraten i i ulike bransjer. 123,2 114,6 110, Regional analyse Fredrikstad

10 1.3 Arbeidsplassutvikling i Fredrikstad Offentlig Privat Det var små endringer i antall arbeidsplasser i Fredrikstad i. Antall arbeidsplasser i næringslivet sank med 59, mens offentlig sektor fikk en økning på 180. Antall arbeidsplasser i Fredrikstad har vært ganske stabilt de siste årene, hvis en ser bort fra nedgangen i offentlig sektor i 2015 som kom av flyttingen av sykehuset. Nedgangen i næringslivet i 2015 var ikke reell, men skyldes metodeendring i SSBs telling av arbeidsplasser Den relative arbeidsplassutviklingen Figur 4: Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Fredrikstad. Det er interessant å måle utviklingen av antall arbeidsplasser i Fredrikstad opp mot utviklingen i resten av landet. I figur 5 har vi først indeksert utviklingen slik at nivået i 2000=100. Deretter har vi sett på indeksens utvikling i forhold til indeksen for Norge. En indeksverdi på 100 betyr at utviklingen er den samme som i landet. Fredrikstad hadde en dårlig periode mellom 2002 og. I løpet av disse årene var utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet vesentlig svakere enn i resten av landet. Etter har utviklingen i antall arbeidsplasser i Fredrikstad vært helt lik utviklingen på landsbasis Offentlig Privat SUM ,3 84,7 71,2 Antall offentlige arbeidsplasser gikk sterkt ned i 2015, etter flyttingen av sykehuset til Sarpsborg. I var det litt sterkere vekst i antall offentlige arbeidsplasser i Fredrikstad enn i resten av landet. Figur 5: Utvikling i antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor, indeksert og vektet mot den nasjonale indeksen. Nivå i 2000= Regional analyse Fredrikstad 2017

11 1.5 Arbeidsplassutvikling i bransjer og sektorer I tabellen ser vi hvordan antall arbeidsplasser har utviklet seg i ulike bransjer og sektorer siden I den siste kolonnen viser vi endringen i. Tabell 1: Antall arbeidsplasser i ulike bransjer og sektorer i Fredrikstad samt endring siste år. Bransje Vekst Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje- og gasstjenester Olje- og gassutvinning Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri SUM basis Aktivitet Handel Overnatting Servering Sum besøk Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forretningstjenester Transport Utleie av arbeidskraft SUM regionale næringer Lokale næringer SUM Privat Fylke Stat Kommune SUM offentlig SUM arbeidsplasser Det var ingen bransjer som hadde dramatiske endringer i. I basisnæringene ble det til sammen en vekst på to arbeidsplasser. Basisnæringene har hatt sterk nedgang i Fredrikstad siden Nå kan det se ut til at nedgangen har stoppet opp. Besøksnæringene fikk en vekst på 65 arbeidsplasser. I de regionale næringene var det en vekst på 162 arbeidsplasser i bygg og anlegg. De andre bransjene i de regionale næringene fikk nedgang. Størst nedgang var det i transport. I sum ble det 121 nye arbeidsplasser i Fredrikstad i. Regional analyse Fredrikstad

12 Regionale Besøk Basis 1.6 Næringsstruktur Hvilke bransjer har Fredrikstad mye av? I figur 6 ser vi lokaliseringskvotientene til de forskjellige bransjene. Lokaliseringskvotienten er andelen som bransjen har av samlet sysselsetting i Fredrikstad dividert på bransjens andel i Norge. Hvis tallet er over 1, betyr det at det er relativt mye av denne bransjen i Fredrikstad. Av basisnæringene er det mye prosessindustri, næringsmiddelindustri og verkstedindustri i Fredrikstad. Fredrikstad har gjennomsnittlige andeler innen besøksnæringene, men forholdsvis lite av overnatting. Bransjene i de regionale næringene har andeler som gjennomsnittet i noen bransjer, lave andeler i andre. Fredrikstad har egentlig en ganske robust næringsstruktur. Ingen bransjer er dominerende og alle bransjer unntatt fisk og olje er representert i næringslivet. Hvordan næringslivet fordeler seg på de ulike bransjene betyr mye for veksten. Det skal vi analysere senere i denne rapporten. I figur 7 ser vi hvordan de sysselsatte i Fredrikstad fordeler seg. Antall arbeidsplasser i næringslivet i Fredrikstad tilsvarer til sammen omtrent 57 prosent av sysselsettingen. Det er stor netto utpendling fra Fredrikstad, tilsvarende 13 prosent av sysselsettingen (netto). Dette er en ny situasjon. For ikke mange år siden var det overskudd av arbeidsplasser i Fredrikstad. Prosessindustri Næringsmidler Verkstedindustri Anna industri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Landbruk Gruve Fisk Olje og gass Olje og gass utvinning Handel Aktivitet Servering Overnatting Bygg og anlegg Agentur og Engros Utleie av arbeidskraft Forr tjenesteyting Transport Diverse Finans, eiendom, uteie Lokal Kommune Fylke Stat 0,5 0,4 0,1 0,1 0,0 0,0 0,4 0,9 0,9 1,2 1,0 1,0 1,0 0,5 1,1 1,0 0,9 0,9 0,7 0,6 0,6 1,3 1,0 0,9 Figur 6: Lokaliseringskvotienter for ulike bransjer i Fredrikstad i. Stat og fylke 6 % Kommune/lokal 24 % Utpendling 13 % 1,6 1,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 Basis 15 % Besøk 15 % Regionale 27 % Figur 7: Fordelingen av sysselsatte i Fredrikstad i på bransjer og sektorer og netto utpendling. 12 Regional analyse Fredrikstad 2017

13 Drivkrefter for næringsvekst Det er spesielt to forhold som betyr mye for arbeidsplassveksten i næringslivet. Det første er bransjesammensetningen på stedet. Hvis det er en høy andel av arbeidsplasser i vekstbransjer, vil det normalt føre til vekst. Denne bransjeeffekten kan vi beregne. For det andre har befolkningsveksten en direkte effekt på veksten i noen bransjer, som handel, servering, lokale næringer, bygg og anlegg og eiendom. Denne befolkningseffekten kan vi beregne. I de to figurene til høyre har vi beregnet bransje- og befolkningseffekten for Fredrikstad og ni sammenliknbare byer for de ti siste årene. I den øverste figuren er det de første åtte årene som er vist, i den nederste de to siste. Oljekrisen som kom i slutten av har fått stor betydning for de strukturelle drivkreftene for vekst. I Norge har Rogaland hatt den mest negative bransjeeffekten de siste to årene. Fram til var det bare Drammen og Tønsberg som hadde en bransjestruktur som tilsa bedre vekst enn landsgjennomsnittet. Fredrikstad hadde en bransjestruktur som tilsa en vekst på 2,3 prosentpoeng under gjennomsnittet. Norsk økonomi var i sterk vekst i denne perioden, slik at gjennomsnittlig vekst var 9,3 prosent. Fredrikstad hadde en befolkningsvekst som var lik landsgjennomsnittet og hadde derfor en helt nøytral befolkningseffekt. Forventet vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i Fredrikstad i denne perioden var dermed 7,0 prosent. Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt Drammen Tønsberg Moss Sandefjord Fredrikstad Skien Halden Sarpsborg Larvik Porsgrunn -2, Figur 8: Forventet vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i perioden Nummeret til venstre for navnet angir rangering med hensyn til forventet vekst blant de 426 kommunene i landet. 9,3 Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt Sarpsborg Tønsberg Moss Drammen I den nederste figuren ser vi bransje- og befolkningseffekten for de siste to årene. Kommuner med mye oljenæringer fikk nå en sterkt negativ bransjeeffekt. Nå har ni av byene en fordelaktig bransjestruktur. Sandefjord Fredrikstad Porsgrunn -4,2 0,7 Den nasjonale veksten er nå snudd til en nedgang på gjennomsnittlig 4,2 prosent. Fredrikstad sin bransjestruktur er nå fordelaktig tilsvarende en ekstra vekst på 0,7 prosentpoeng. Forventet utvikling i antall arbeidsplasser i næringslivet i Fredrikstad i denne perioden er altså -3,5 prosent. Befolkningseffekten er fremdeles nøytral i Fredrikstad ettersom befolkningsveksten fremdeles er lik gjennomsnittet. Larvik Skien Halden Figur 9: Forventet relativ vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i perioden Nummeret til venstre for navnet angir rangering med hensyn til forventet vekst blant de 426 kommunene i landet. Regional analyse Fredrikstad

14 Næringsattraktivitet Kommuner som er attraktive for næringsliv har bedre vekst i antall arbeidsplasser enn forventet ut fra de strukturelle betingelsene. De strukturelle betingelsene er en kombinasjon av bransjestrukturen og befolkningseffekten. Næringsattraktivitet er derfor definert som differansen mellom faktisk og forventet vekst. I figur 10 ser vi hvordan veksten i antall arbeidsplasser har vært i næringslivet i Fredrikstad og ni sammenlignbare byer. Sandefjord var den eneste av disse ti byene som fikk sterkere vekst i næringslivet enn forventet, og dermed den eneste som var attraktiv for næringsliv i de ti siste årene. Drammen og Tønsberg hadde de beste betingelsene for vekst, men i begge disse byene ble det i stedet nedgang. I Fredrikstad var det forventet at arbeidsplassveksten i næringslivet skulle bli 2,5 prosent. Antall arbeidsplasser i næringslivet i Fredrikstad sank imidlertid med 0,6 prosent. Dermed ble veksten 3,1 prosentpoeng under forventet verdi. Fredrikstad har ikke vært attraktiv for næringslivet de siste ti årene. Forventet vekst Næringsattraktivitet Sandefjord 2,6 Larvik -0,6 Skien -1,0 Sarpsborg -2,4 Fredrikstad Halden -3,12,5-7,3 Drammen -8,5 Porsgrunn -8,9 Tønsberg -10,8 Moss -17, På neste side skal vi se hvordan næringsattraktiviteten i Fredrikstad har utviklet seg år for år. Figur 10: Forventet vekst og næringsattraktivitet i Fredrikstad og sammenlkningsbyene i perioden Summen av de to søylene er den faktiske arbeidsplassveksten i kommunen. Nummeret til venstre for navnet angir rangering med hensyn til næringsattraktivitet blant de 426 kommunene i landet. 14 Regional analyse Fredrikstad 2017

15 1.9 Næringsattraktivitet utvikling I figuren under har vi oppsummert arbeidsplassutviklingen i næringslivet i Fredrikstad år for år fra 2003 til Nasjonal vekst Bransjeeffekt Befolkningseffekt Attraktivitet Forventet vekst Faktisk Figur 11: Faktisk og forventet vekst i næringslivet, drivkrefter for vekst og næringsattraktivitet. Figuren viser hvordan den nasjonale veksten (konjunkturene) har påvirket veksten i Fredrikstad. I årene var det høykonjunktur, i 2009 kom finanskrisen, og etter har det igjen blitt nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet i Norge. De blå søylene viser hva bransjesammensetningen i Fredrikstad har betydd for veksten. I de fleste perioder har bransjesammensetningen vært ugunstig og bidratt negativt. I har bransjestrukturen blitt positiv. De grønne søylene viser befolkningseffekten. Fredrikstad har i alle årene hatt befolkningsvekst nær gjennomsnittet i Norge. Summen av disse tre forholdene er til sammen den forventede veksten, som er vist med den prikkede linjen. Den faktiske veksten er vist med den svarte streken. Differansen mellom faktisk og forventet vekst er et mål for næringsattraktiviteten som er vist med de gule søylene. Mellom 2003 og var næringsattraktiviteten negativ i de fleste årene. Etter har næringsattraktiviteten vært vekslende. I hadde Fredrikstad negativ næringsattraktivitet. Veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet var da 137 arbeidsplasser under forventet verdi. Regional analyse Fredrikstad

16 1.10 Næringsattraktivitet for ulike næringstyper På forrige side så vi hvordan næringsattraktiviteten i Fredrikstad har utviklet seg siden Det er interessant å se om det er spesielle deler av næringslivet som har påvirket næringsattraktiviteten. I figuren under har vi splittet næringsattraktiviteten i Fredrikstad på de tre næringstypene: basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer. Det er de gule søylene i figur 11 som nå er vist i figur 12, men oppsplittet i de tre næringstypene. 800 Basis Besøk Regional Figur 12: Næringsattraktiviteten i Fredrikstad fordelt på tre næringstyper. Basisnæringene gikk godt i Fredrikstad i. Basisnæringene i Norge fikk nedgang dette året, men i Fredrikstad ble veksten 157 arbeidsplasser over forventet verdi. Besøksnæringene og de regionale næringene fikk imidlertid en svakere vekst enn forventet i, slik at den samlede næringsattraktiviteten ble negativ. 16 Regional analyse Fredrikstad 2017

17 Pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon Vi skal beskrive pendlingsmønsteret i Fredrikstad på de neste to sidene. Pendlingsmønsteret forteller hvordan arbeidsmarkedet i Fredrikstad henger sammen med de omkringliggende kommunene Nettoutpendling Utpendling Innpendling Inn- og utpendling 6000 Det ha vært en sterk økning i antall personer som bor i Fredrikstad og pendler ut av kommunen. Antallet utpendlere fikk et hopp i 2015 på grunn av sykehusflyttingen, men trenden i utpendling har vært sterk økende uansett. Det er nå personer som pendler ut av Fredrikstad, mot rundt i Antallet som pendler inn til Fredrikstad har også økt, men i mindre grad enn utpendling Figur 13: Antall personer som pendler ut og inn av Fredrikstad, samt netto utpendling. Fredrikstad hadde netto innpendling i I er det netto utpendling på personer. Det betyr at netto utpendling tilsvarer 13 prosent av sysselsettingen. Råde Hobøl Rygge 64,2 51,0 56,9 70,6 79,0 66,8 Spydeberg 54,8 68, Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsmarkedsintegrasjon er et begrep som forteller hvor godt arbeidsmarkedet i en kommune henger sammen med arbeidsmarkedet utenfor kommunen. Vi bruker en indikator som er antall utpendlere i prosent av sysselsettingen pluss antall innpendlere i prosent av antall arbeidsplasser. I figuren til høyre ser vi arbeidsmarkedsintegrasjonen i kommunene i Østfold. Våler Moss Askim Skiptvet Trøgstad Eidsberg Aremark Hvaler 48,0 50,3 45,2 33,7 36,2 46,6 31,3 32,3 73,5 53,7 56,8 64,8 62,2 51,7 62,7 59,8 I Fredrikstad pendler 37,3 prosent av de sysselsatte ut av kommunen, mens 27,7 prosent av de som arbeider i Fredrikstad pendler inn. Fredrikstad har nest lavest arbeidsmarkedsintegrasjon av kommunene i Østfold, men likevel høyere enn middels av norske kommuner. Arbeidsmarkedsintegrasjonen i Fredrikstad har økt mye de siste årene. Det betyr stadig mer hvordan arbeidsmarkedet i nabokommunene utvikler seg. Rømskog Sarpsborg Rakkestad Marker Fredrikstad Halden 30,5 54,4 44,2 37,5 31,7 47,3 26,0 46,5 27,7 37,3 Innpendling Utpendling 21,0 27, Figur 14: Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommunene i Østfold. Regional analyse Fredrikstad

18 Utpendling Sarpsborg har klart flest pendlere fra Fredrikstad. Det var personer som pendlet fra Fredrikstad til Sarpsborg i. Det er en stor økning fra ti år tilbake, men mye skyldes flyttingen av sykehuset Det var også en del som pendlet til Oslo, Moss, Råde, Halden, Rygge, Hvaler og Bærum. Det er en økning i antall pendlere til alle disse kommunene Innpendling Sarpsborg Oslo Moss Råde Halden Rygge Hvaler Bærum Det er klart flest innpendlere fra Sarpsborg. Det var personer som pendlet inn fra Sarpsborg i. Det er 157 færre enn for ti år siden, men når vi tar i betraktning at flere tusen arbeidsplasser flyttet fra Fredrikstad til Sarpsborg i forbindelse med sykehusflyttingen, har det egentlig vært en økning. Vi kan se at det er litt mindre pendling inn til Fredrikstad fra andre kommuner også, og nedgangen har sammenheng med flyttingen av sykehuset. Det generelle bildet er at folk pendler mer og mer ut og inn av Fredrikstad. Arbeidsmarkedet blir etter hvert mer og mer integrert i nabokommunene. Figur 15: Antall personer som bor i Fredrikstad og pendler til andre kommuner i 2006 og. Sarpsborg Halden Hvaler Råde Oslo Moss Rygge Figur 16: Antall personer som arbeider i Fredrikstad og bor i andre kommuner i 2006 og. 18 Regional analyse Fredrikstad 2017

19 2. Befolkningsutvikling I dette kapitlet beskriver og analyser vi befolkningsutviklingen i Fredrikstad. Vi konsentrerer oss spesielt om å beskrive og analysere flyttemønstrene. Alle data vi bruker er hentet fra SSB og analysert med vår attraktivitetsmodell. 2.1 Utviklingen i Norge Befolkningsveksten i Norge var over én prosent av folketallet mellom 2007 og På slutten av var årsveksten nesten 1,4 prosent. Den sterke veksten kom av høy nettoinnvandring. Det var spesielt arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa som økte. Nettoinnvandringen til Norge har hatt en sterkt fallende trend siden De siste 12 månedene utgjorde nettoinnvandringen litt under 0,5 prosent av folketallet. Fødselsoverskuddet har også blitt lavere. De siste 12 månedene utgjorde fødselsoverskuddet 0,31 prosent av folketallet. Det er det laveste siden Dermed har befolkningsveksten de siste 12 månedene kommet under 0,8 prosent av folketallet. I den nederste figuren ser vi at det har vært en nedgang i innvandring samtidig som det har vært en økning i utvandringen. Det er mange arbeidsinnvandrere fra land som Polen, Sverige og Litauen som returnerer. Nedgangen i innvandring har ikke vært så sterk det siste året. Det skyldes at mange av de som kom til Norge og søkte asyl i 2015 har fått opphold og blitt registert som innvandrere i og Det er få nye asylsøkere i Derfor er det sannsynlig at innvandringen vil falle det neste året. Antall fødte har sunket siden. Nedgangen i fødselsoverskuddet skyldes dermed lavere antall fødte. Det er en trend at norske kvinner får færre barn enn tidligere. Synkende innvandring og fruktbarhet i Norge vil få betydning for befolkningsutviklingen på alle steder. Vi må derfor se befolkningsutviklingen på det enkelte stedet i lys av disse nasjonale trendene. 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Figur 17: Prosentvis befolkningsvekst i Norge fra nettoinnvandring og fødselsoverskudd siste 12 måneder målt hvert kvartal Nettoinnvandring Fødselsoverskudd 2017K1 K1 2015K1 K1 2013K1 K1 2011K1 K1 2009K1 K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 0 Døde Fødte Innvandring Utvandring K4 2015K4 k4 2013K4 K4 2011K4 K4 2009K4 K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K4 Figur 18: Antall fødte, døde, innvandrere og utvandrere siste 12 måneder i Norge målt hvert kvartal. Regional analyse Fredrikstad

20 1999K4 2000K4 2001K4 2002K4 2003K4 2004K4 2005K4 2006K4 2007K4 K4 2009K4 K4 2011K4 K4 2013K4 K4 2015K4 K4 2.2 Utviklingen i Fredrikstad Folketallet i Fredrikstad har økt fra i begynnelsen av 2000 til på slutten av 3. kvartal Veksten har vært jevn og sterk. Det er ingen tegn til at veksten i Fredrikstad svekkes selv om veksten i Norge har blitt svakere. I figur 20 kan vi se befolkningsveksten i Fredrikstad sammenliknet med veksten i Østfold og Norge. Utviklingen i folketallet har vært forbløffende likt. Det er bare promiller som skiller. Det siste året har imidlertid veksten i folketallet i Fredrikstad blitt sterkere enn i resten av landet. Fra starten av 2000 har folketallet i Fredrikstad økt med 19,3 prosent fram til 3. kvartal I Østfold har veksten vært 18,8 prosent, mens landet har hatt en vekst på 18,1 prosent K1 K1 2015K1 2013K4 K4 2011K4 K4 2009K4 K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K4 Figur 19: Folketallet i Fredrikstad målt i slutten av hvert kvartal Norge Østfold Fredrikstad 119,3 118,8 118, Figur 20: Folketallet indeksert slik at nivået i 2000= Regional analyse Fredrikstad 2017

21 2.3 Befolkningsutviklingen dekomponert I figur 21 er befolkningsendringene i Fredrikstad dekomponert i fødselsoverskudd, nettoinnvandring og innenlands nettoflytting. Fredrikstad har omtrent balanse mellom fødte og døde, slik at fødselsbalansen ikke påvirker folketallet nevneverdig. Netto innvandring har bidratt positivt til befolkningsveksten, men har blitt lavere de siste årene. Fredrikstad har hatt netto innflytting fra andre kommuner i Norge i hele perioden etter Det siste året har den innenlandske innflyttingen blitt større enn tidligere. Nå tilsvarer den innenlandske innflyttingen over en prosent av folketallet. 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0-0,2 Innenlands flytting Fødsel Innvandring Nettoflytting 2017K3 K4 K1 2015K2 K2 2013K3 K4 K1 2011K2 K3 2009K4 2009K1 K2 2007K3 2006K4 2006K1 2005K2 2004K3 2003K4 2003K1 2002K2 2001K3 2000K4 2000K1 Figur 21: Befolkningsendringer i Fredrikstad siste 12 måneder dekomponert, målt hvert kvartal. Den prikkede linjen viser nettoflyttingen inkludert innvandring. Nettoinnflyttingen har vært større tidligere, men det skyldes høyere innvandring. I den nederste figuren ser vi de relative befolkningsendringene i Fredrikstad. Det er de samme tallene som i figur 21 fratrukket landsgjennomsnittet som ble vist i figur 17. 1,5 1 0,5 Fødsel, relativ Innenlands flytting Innvandring, relativ Nettoflytting relativ Da ser vi at nettoinnvandringen til Fredrikstad har vært svakere enn gjennomsnittet. Fødselsoverskuddet til Fredrikstad har vært mye lavere enn landsgjennomsnittet. 0-0,5 Den prikkede linjen viser den relative nettoflyttingen til Fredrikstad (inkludert innvandring). Den har stort sett vært positiv, noe som betyr at Fredrikstad har hatt bedre nettoflytting enn gjennomsnittet i Norge. De siste årene har den relative nettoflyttingen blitt høyere enn noen gang siden K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 K1 2009K1 K1 2011K1 K1 2013K1 K1 2015K2 Figur 22: Relative befolkningsendringer i Fredrikstad siste 12 måneder dekomponert, målt hvert kvartal. K2 2017K2 Regional analyse Fredrikstad

22 Drivkrefter for flytting Det er fire drivkrefter som påvirker flyttingen til et sted. Den nasjonale innvandringen påvirker flyttestrømmen i alle kommuner på samme måte. Når det er høy innvandring til Norge vil de fleste kommuner få sin andel av innvandringen. Innvandring Sentralisering Nabovekst Drammen Moss Tønsberg Det sentraliserte flyttemønsteret i Norge går fra små og isolerte steder til folkerike steder. Vi kan beregne hvilken sentraliseringseffekt en kommune vil ha ved å se på folketallet i kommunen og arbeidsmarkedsintegrasjonen. Kommuner med mange innbyggere får bedre flyttetall enn små kommuner. Kommuner med høy arbeidsmarkedsintegrasjon får bedre flyttetall enn kommuner med lav. Arbeidsmarkedsintegrasjonen måles gjennom pendlingen ut og inn av kommunen. Store byer og kommuner som ligger inntil de store byene får da mest innflytting, mens små kommuner langt fra større byer får mest utflytting. Arbeidsplassutviklingen påvirker også nettoflyttingen. Effekten av arbeidsplassutviklingen i omkringliggende steder som det pendles til er vist i figuren som nabovekst. Arbeidsplassveksten i egen kommune er ikke et strukturelt forhold, siden veksten kan påvirkes. Hvis vi legger sammen disse tre drivkreftene får vi et tall for effekten av de strukturelle drivkreftene. I figur 23 ser vi den forventede nettoflyttingen til de ti byene for de ti siste årene. Drammen, Moss og Tønsberg har høyest forventet nettoinnflytting de ti siste årene. Dette er sentrale kommuner som har høy arbeidsplassvekst i kommuner de pendler til. Fredrikstad Porsgrunn Sandefjord Sarpsborg Larvik Skien Halden Figur 23: Strukturelle forholds betydning for nettoflytting til kommunene i perioden 2007-, fordelt på ulike drivkrefter. Til venstre angis rangeringen blant de 426 kommunene. For Fredrikstad utgjør forventet innvandring de ti siste årene 8,4 prosent av innbyggertallet. Fredrikstad er en sentral kommune, slik vi måler det, og det gir en ekstra innflytting på 2,6 prosent av folketallet de ti siste årene. Sterk arbeidsplassvekst i kommuner som det pendles til har styrket nettoflyttingen med ytterligere 0,5 prosent. Til sammen har Fredrikstad en forventet netto innflytting på 12,5 prosent av folketallet de ti siste årene. Fredrikstad har de fjerde beste betingelsene for å få innflytting. Fredrikstad drar nytte av høy arbeidsplassvekst i nabokommuner, men det er fordi sykehuset flyttet fra Fredrikstad til Sarpsborg. Dermed blir de strukturelle betingelsene til Fredrikstad litt overdrevet gode. 22 Regional analyse Fredrikstad 2017

23 Bostedsattraktivitet Den forventede flyttingen som ble beskrevet på forrige side er teoretiske tall som framkommer gjennom vår attraktivitetsmodell. Tallene baserer seg på ulike karakteristika ved den enkelte kommune. Tallet for forventet nettoflytting viser hvilken nettoflytting den enkelte kommune «normalt» vil ha i en periode. Den faktiske nettoflyttingen kan være forskjellig fra den forventede. Noen kommuner har bedre flyttetall enn forventet. Dette er kommuner som av en eller annen årsak har vært attraktive for bosetting. Vår definisjon på bostedsattraktivitet er differansen mellom faktisk og forventet nettoflytting. Denne bostedsattraktiviteten kan være positiv eller negativ. I figur 24 har vi vist bostedsattraktiviteten sammen med de drivkreftene vi viste på forrige side. Summen av alle søylene vil nå være stedets faktiske nettoflytting i perioden. Struktur Arbeid Fødselsovers. Bostedsattraktivitet Halden Fredrikstad Moss Tønsberg Sandefjord Larvik Drammen Porsgrunn Skien Ni av de ti byene har hatt positiv bostedsattraktivitet de siste ti årene. Halden, Fredrikstad og Moss har hatt høyest bostedsattraktivitet. Sarpsborg er den eneste med negativ bostedsattraktivitet, men det er fordi modellen regner arbeidsplassene i det nye sykehuset som nye og derfor overvurderer effekten av sykehusflyttingen. Bostedsattraktiviteten er et resultat av mange ulike kvaliteter på stedet. Vi pleier å skille mellom fire kategorier av slike attraktivitetsfaktorer: Areal og boliger, ameniteter, omdømme og stedlig kultur og identitet. For kommuner som er innenfor ett og samme voksende arbeidsmarked er forhold knyttet til areal og boliger ofte nøkkelen for å forstå variasjonene i bostedsattraktiviteten. Kommunene i Stavangerregionen er et slikt område. Kommuner som har tilgjengelige boligtomter og mye nybygging av boliger vil da ofte få høyere nettoinnflytting enn forventet, mens kommuner som ikke har tilstrekkelig tomteareal og boligbygging til å huse innflyttingspotensialet vil få lavere nettoflytting enn forventet. Sarpsborg Figur 24: Drivkrefter for nettoflytting og bostedsattraktivitet i kommunene i perioden Vi kan se at Fredrikstad har hatt høyere nettoflytting enn forventet de ti siste årene. Fredrikstad har hatt en positiv bostedsattraktivitet som har økt folketallet med 4,8 prosent de siste ti årene. Det har imidlertid skjedd mye med drivkreftene for flytting i løpet av de ti siste årene. Vi skal derfor se på hvordan disse drivkreftene og bostedsattraktiviteten i Fredrikstad har utviklet seg over tid på den neste siden. Regional analyse Fredrikstad

24 2.6 Bostedsattraktivitet utvikling I figuren under oppsummerer vi hele analysen av flyttingen i Fredrikstad for årene Vi kan se hvordan de ulike drivkreftene for flytting har utviklet seg sammen med den faktiske utviklingen Innvandring Arbeid Attraktivitet Forventet flytting Sentralisering Nabovekst Flytting Figur 25: Drivkrefter for flytting, forventet flytting, bostedsattraktivitet og faktisk nettoflytting i Fredrikstad. De siste to årene har forventet nettoflytting til Fredrikstad falt sterkt. Det skyldes at Norge har fått lavere nettoinnvandring og at arbeidsplassutviklingen i Fredrikstad har vært svært dårlig. Det kommer av den omtalte flyttingen av sykehuset. Flyttingen av sykehuset til Sarpsborg førte imidlertid til sterk arbeidsplassvekst i nabokommunen, noe som bidro positivt til nettoflyttingen. I sum har imidlertid forventet innflytting til Fredrikstad gått ned. Nettoflyttingen til Fredrikstad har imidlertid ikke gått ned. Tvert om har innflyttingen til Fredrikstad økt mye. Bostedsattraktiviteten har dermed økt mye. Bare i har innflyttingen til Fredrikstad vært 765 personer høyere enn forventet. Det er rekordhøy bostedsattraktivitet for Fredrikstad. 24 Regional analyse Fredrikstad 2017

25 Boligbygging Variasjoner i bostedsattraktivitet kan som tidligere omtalt være et resultat av mange ulike faktorer. Boligbyggingen er kanskje den viktigste av disse. Vi skal derfor se på boligbyggingen i Fredrikstad og se denne i sammenheng med bostedsattraktiviteten Utvikling i boligbygging 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 5,1 4,8 4,75,1 5,3 4,3 4,7 4,7 4,7 2,1 3,1 Fredrikstad 6,4 6,1 6,6 6,0 3,8 3,4 4,5 5,1 3,7 4,1 3,2 5,2 5,6 5,55,4 5,6 2,1 2,8 Norge 7,0 4,8 4,2 3,5 3,7 Boligbyggingen i Fredrikstad lå under landsgjennomsnittet i alle årene fra 2005 til og med I har boligbyggingen i Fredrikstad skutt i været, og tilsvarte sju nye boliger per 1000 innbyggere. Det er langt over gjennomsnittet for landet, som var 5,6 boliger per 1000 innbyggere. Det kan ha vært en medvirkende årsak til at innflytting og bostedsattraktiviteten har vært økende. 1,0 0, Figur 26: Antall nye fullførte boliger per 1000 innbyggere. Halden 4, Boligbygging i kommunene I de siste ti årene, fra 2007 til og med, ble det bygget 4,7 nye boliger per 1000 innbyggere i Norge per år. I figur 27 kan vi se hvordan boligbyggingen per innbygger varierte mellom kommunene. Drammen Tønsberg Sandefjord Moss 4,7 4,6 4,3 4,2 Halden, Drammen og Tønsberg har hatt mest boligbygging per innbygger av disse byene, selv om de ikke har hatt særlig mer boligbygging enn gjennomsnittet. I Fredrikstad har det blitt bygget 4,0 nye boliger per 1000 innbyggere i snitt de siste ti årene. Det er godt under landsgjennomsnittet. Det har antakelig vært potensial for høyere boligbygging, noe som antakelig ville gitt høyere bostedsattraktivitet, innflytting og befolkningsvekst. Boligbyggingen i 2017 har imidlertid blitt høy og vil sikkert gi bedre bostedsattraktivitet. Fredrikstad Porsgrunn Larvik Skien Sarpsborg 2,9 3,5 3,4 3,9 Figur 27: Antall nye fullførte boliger per 1000 innbyggere, gjennomsnitt for perioden , Regional analyse Fredrikstad

26 Bostedsattraktivitet 3. Samlet attraktivitet Det er to måter en kommune kan skape ekstra vekst på. For det første kan kommunen skape kvaliteter som øker innflytting og reduserer utflytting; bostedsattraktivitet. For det andre kan kommuner skape næringsattraktivitet som fører til ekstra vekst i antall arbeidsplasser. I figuren under viser vi hvor attraktive byene har vært for henholdsvis bosetting og næringsliv de ti siste årene. 6,0 Halden Fredrikstad 4,0 2,0 Moss Tønsberg Sandefjord Kongsberg 0,0 Drammen Porsgrunn Larvik Skien -2,0 Sarpsborg -4,0-6,0-6,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 Næringsattraktivitet Figur 28: Bosteds- og næringsattraktivitet til kommunene i perioden Sandefjord er den eneste av de ti sammenlikningsbyene som har hatt positiv næringsattraktivitet de siste ti årene. Vi tok med Kongsberg i denne figuren i tillegg til de andre. Fredrikstad hører til i kvadranten med byer som har vært attraktive som bosted, men ikke for næringsliv de siste årene. Fredrikstad og Halden har vært klart mest attraktive som bosted. 26 Regional analyse Fredrikstad 2017

27 Samlet attraktivitet i kommunene Næringsattraktivitet Bostedsattraktivitet Hvis vi skal legge sammen bosteds- og næringsattraktivitet til samlet attraktivitet, må vi ta stilling til hvordan vi skal vekte disse to attraktivitetsdimensjonene. Bostedsattraktivitet måler ekstra innflytting av personer i forhold til forventet mens næringsattraktivitet måler ekstra arbeidsplassvekst i næringslivet utover forventet. I denne rapporten har vi vektet disse to attraktivitetsdimensjonene slik at de varierer omtrent like mye. Det innebærer ganske enkelt å dividere næringsattraktiviteten på tre. Enkelt sagt teller én prosent ekstra innflytting like mye som tre prosent ekstra arbeidsplassvekst i næringslivet. Samlet attraktivitet med denne metoden er vist i den øverste figuren. Vi kan se at Fredrikstad samlet sett er mest attraktiv av de ti byene. Fredrikstad får rangeringsnummer 123 av 426 kommuner for samlet attraktivitet i. Fredrikstad Sandefjord Halden Larvik Skien Tønsberg Drammen Sarpsborg Porsgrunn Moss Utvikling i samlet attraktivitet I figuren til høyre er utviklingen i den samlede attraktiviteten til Fredrikstad vist fra 2003 til. Fredrikstad har hatt svært høy bostedsattraktivitet de to siste årene. Det mer enn veier opp for at næringsattraktiviteten ikke har vært spesielt høy. Figur 29: Samlet attraktivitet i kommunene i perioden Tallet til venstre angir rangering i forhold til de 426 kommunene i landet. 1,5 1,0 Næring Bosted Samlet 0,5 0,0-0,5-1, Figur 30: Utvikling i samlet attraktivitet i Fredrikstad. Regional analyse Fredrikstad