Regional analyse Drangedal 2018

Transkript

1 Regional analyse Drangedal 2018 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide, Didrik Vareide, Kristine Persdatter Miland TF-rapport nr. 466 regionaleanalyser.no 2018

2 Tittel: Regional analyse for Drangedal 2018 Undertittel: Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier TF-rapport nr: 466 Forfattere: Knut Vareide, Didrik Vareide, Kristine Persdatter Miland Dato: ISBN: ISSN: Pris: 200,- (Kan lastes ned gratis fra wwww.telemarksforskning.no) Prosjekt Regional analyse 2018 Prosjektnummer: Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver: Drangedal kommune Resyme: Rapporten beskriver og analyserer utviklingen i Drangedal med hensyn til arbeids- nærings- og befolkningsutvikling. Telemarksforsknings attraktivitetsmodell er brukt for å måle attraktivitet for bosettning og næringsliv, og for å lage scenarier for framtidig utviklingen i befolkning og antall arbeidsplasser. Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand. oecon.) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforskning siden 1996 Didrik Vareide er utdannet i Matematikk, Informatikk og Teknologi fra Universitetet i Oslo (). Han har arbeidet deltid som konsulent hos Telemarksforskning siden. Kristine Persdatter Miland har mastergrad i statsvitenskap og ledelse fra Universitetet i Agder. Hun startet å arbeide ved Telemarksforsking i Spørsmål om denne rapporten kan rettes til: Telemarksforskning Postboks Bø i Telemark Tlf: Regional analyse Drangedal Kolofon

3 Forord Den regionale analysen for Drangedal er laget på oppdrag fra Drangedal kommune. Regional analyse for Drangedal inngår i en serie regionale rapporter som Telemarksforsking har utarbeidet for kommuner, regioner og fylker i Norge i Rapportene gir en beskrivelse av utviklingen på stedet med hensyn til arbeids-, nærings- og befolkningsutvikling. Ambisjonen med rapportene er imidlertid større enn bare å beskrive utviklingen. Vi ønsker også å analysere utviklingen for å avdekke drivkreftene som står bak og vise hvordan ulike forhold i samfunnsutviklingen henger sammen. Telemarksforsking har gjennom mange år utviklet en helhetlig modell, attraktivitetsmodellen, for å forstå og analysere samfunnsutviklingen på regionalt nivå. Attraktivitetsmodellen skiller ut strukturelle forhold som ikke kan påvirkes lokalt, men som likevel påvirker utviklingen. Noen steder greier å skape mer vekst enn de strukturelle forholdene tilsier. Det å skape ekstra vekst er et tegn på at stedet har vært attraktivt. Gjennom å bruke attraktivitetsmodellen kan vi måle om stedene har vært attraktive for næringsliv og bosetting. Modellen gir også grunnlag for å lage scenarier for framtidig utvikling på steder når det gjelder antall arbeidsplasser og befolkning. I løpet av de siste årene er scenariomodellen videreutviklet slik at scenariene også viser utviklingen i antall innbyggere på ulike alderstrinn. Vår scenario-modell gir i noen tilfeller ganske avvikende utvikling fra SSBs framskrivinger av folketallet. Vi mener at våre scenarier er et nyttig supplement til SSBs framskrivinger og at det er viktig å ha ere scenarier slik at usikkerheten i slike framskrivinger kommer tydelig fram. For å utvikle gode modeller for regional utvikling er det svært viktig å teste ut modellen gjennom å utarbeide lokale og regionale analyser som det er gjort i denne rapporten. Gjennom å anvende modellen gjennom mange slike rapporter for kommuner, regioner og fylker får vi testet ut modellen i nær dialog med dem som driver med regional utvikling i praksis. Fra og med 2018 er de regionale analysene tilgjengelig i en interaktiv versjon på web. Analysene som er på nettet blir oppdatert kontinuerlig etter hvert som nye data blir tilgjengelig. Vi anbefaler sterkt å bruke analysene som er på web som nnes her: regionaleanalyser.no. Her vil brukeren kunne få fram langt mer data enn hva som nnes i denne pdf-rapporten og brukeren vil til enhver tid også få oppdatert statistikk og analyser. Bø, 1. desember 2018 Knut Vareide, Prosjektleder Regional analyse Drangedal Forord

4 Innhold Sammendrag 5 Rapportens oppbygning 8 Del 1: Arbeidsplasser 1.1 Arbeidsplassutvikling Næringsattraktivitet Pendling Sysselsatte 23 Del 2: Befolkning 2.1 Befolkningsutvikling Bostedsattraktivitet Boligbygging 33 Del 3: Samlet Attraktivitet 3.1 Samlet attraktivitet 34 Del 4: Scenarier 4.1 Scenarier for Norge Scenarier for Drangedal 40 Del 5: Utdanning 5.1 Utdanning sysselsatte Utdanning næringslivet 46 Del 6: Næringslivsindeksen 6.1 Indikatorer og metode Verdiskaping og produktivitet Lønnsomhet Nyetablering Arbeidsplassvekst Næringslivets størrelse Næringslivsindeksen 62 Regional analyse Drangedal Innhold

5 Sammendrag Drangedal kk en uventet og sterk vekst i antall arbeidsplasser i, men en nedgang i folketallet. Arbeidsplassveksten kom i næringslivet, som hadde langt høyere vekst enn forventet. Det er en inidikasjon på at Drangedal hadde høy næringsattraktivitet dette året. Næringslivet i Drangedal hadde altså høy arbeidsplassvekst i, men gjorde det svakt på andre områder. Både produktiviteten, lønnsomheten og antall nyetableringer i næringslivet var lav i. Befolkningsnedgangen kom som et resultat av at både fødselsbalansen og netto yttingen ble negativ. Netto yttingen til Drangedal ble svakere enn forventet. Det tyder på at Drangedal ikke var attraktiv som bosted dette året. Drangedal hadde uventet høy inn ytting i og, men i ble netto yttingen altså langt svakere. Scenariene viser at Drangedal har en stor risiko for å få nedgang i befolkningen de neste årene. Det er mulig å skape befolkningsvekst i kommunen, men da må Drangedal lykkes i å skape høyere attraktivitet både for næringsliv og bosetting. Arbeidsplasser Næringsattraktivitet 33 I guren vises arbeidsplassveksten i i Drangedal og hvordan denne veksten kan dekomponeres. Det er også mulig å Bransjeeffekt -3 Privat velge å se utviklingen i hele den siste tiårsperioden. Befolkningseffekt -2 Drangedal kk 25 ere arbeidsplasser i. Det skyldes en Nasjonalt bidrag 8 Arbeidsplassvekst vekst på 37 arbeidsplasser i næringslivet. Antall o entlige arbeidsplasser ble redusert med Veksten i næringslivet i Drangedal i var ikke som forventet. Det var en negativ bransje- og befolkningsvekst dette året. Kommune -6 Offentlig Mesteparten av veksten var derfor et resultat av høy Fylke 0-12 næringsattraktivitet. Uten denne næringsattraktiviteten ville antall arbeidsplasser ha sunket. Stat -6 Figur Endringer i antall arbeidsplasser i i absolutte tall. Fordelt på o entlig og privat sektor og dekomponert i ulike sektorer/drivkrefter. Fargene illustrerer utviklingen i prosent i forhold til kommunene i landet. Det er mulig å vise utviklingen i de siste ti årene, eller skifte enhet i guren. Regional analyse Drangedal Sammendrag

6 Næringslivsindeksen 100 Næringslivsindeksen måler næringsutviklingen med 11 forskjellige indikatorer som er samlet i fem delindekser for produktivitet, lønnsomhet, nyetableringer, arbeidsplassvekst og næringslivets relative størrelse. I guren kan vi se hvordan Drangedal skårer på næringslivsindeksen for. Vi kan også velge å se på de siste ti årene under ett i guren. Produktivitet (367) Lønnsomhet (400) Drangedal gjorde det godt på en av delindeksene for : arbeidsplassveksten. Her ble kommunen rangert som nummer 46 av de 422 kommunene i landet. Størrelse (380) Etablering (374) Drangedal gjorde det imidlertid svært svakt på de andre re delindeksene. Samlet sett ble Drangedal nummer 396 av de 422 kommunene i landet på næringslivsindeksen for. Drangedal har gjort det ganske svakt på næringslivsindeksen i alle de ti siste årene. Arbeidsplassvekst (46) Figur Score og rangering på næringslivsindeksen i. Score går fra 0 = dårligste kommune til 100=beste kommune. Totalrangeringen til Drangedal vises i sentrum. Rangeringen på de fem delindeksene står i parentesene. Det er også mulig å se rangeringen for de ti siste årene i guren. Befolkning Bostedsattraktivitet -24 Figuren er en oppsummering av befolkningsutviklingen i Drangedal i og viser hvordan veksten i folketallet kan dekomponeres i ulike drivkrefter. Det er også mulig å velge å se de siste ti årene under ett i guren. Drangedal kk en nedgang i folketallet på 43 personer i. Det var et negativ fødselsbalanse på 18 personer og en netto ut ytting på 25. Nabovekst -4 Arbeid -1 Sentralisering -13 Nasjonal innvandring 17 Nettoinnflytting Befolkningsvekst -43 Innvandringen til Norge ble lavere enn tidligere, men gir fremdeles et teoretisk tilskudd på 17 innbyggere til Drangedal (nasjonal innvandring). Døde -54 Fødte 36 Fødselsoverskudd -18 Drangedal er en lite sentral kommune, noe som i teorien gir en redusert nettoinn ytting på 13 personer (sentralisering). I de siste tre årene har arbeidsplassveksten i Drangedal vært litt lavere enn landsgjennosnittet, noe som reduserte inn yttingen med èn person i (arbeid). Figur Endringer i antall innbyggere i i absolutte tall. Fordelt på fødselsbalanse og dekomponert i ulike drivkrefter. Fargene illustrerer utviklingen i prosent i forhold til kommunene i landet. Det er mulig å vise utviklingen i de siste ti årene, eller skifte enhet i guren. Det var også lav arbeidsplassvekst i områder hvor det pendles til fra Drangedal. Det ga ytterligere re færre inn yttere (nabovekst). De strukturelle betingelsene burde tilsammen ha gitt omtrent like mange inn- og ut yttere. Likevel ble det en netto ut ytting på 25 personer, tilsvarende 0,6 prosent av folketallet. Det betyr at bostedsattraktiviteten til Drangedal var negativ i, tilsvarende et tap på 24 innbyggere. I og var bostedsattraktiviteten til Drangedal sterk positiv. Regional analyse Drangedal Sammendrag

7 Scenarier I guren har vi vist ulike scenarier for utviklingen av folketallet i Drangedal fram til Alle scenariene tar utgangspunkt i at SSBs framskriving for nasjonal befolkningsvekst skal bli som i hovedalternativet, men tar hensyn til ulike verdier av attraktiviteten til Drangedal. SSB har i sin framskriving, hovedalternativet, en befolkningsvekst i Drangedal opp til over innbyggere i Våre scenarier viser at dette er svært optimistisk. Med middels attraktivitet i Drangedal vil folketallet sunke til omtrent innbyggere. Med lav attraktivitet kan nedgangen bli sterkere, ned til litt over innbyggere i Drangedal har mulighet til å skape vekst i folketallet, men da må kommunen skape en høy og positiv attraktivitet, både for næringsliv og befolkning i de kommende årene Lav Normal Høy Historisk SSB 2020 Figur Utvikling av folketall i Drangedal fra 2000 til 2018 samt scenarier for utviklingen fram mot Scenariene baserer seg på en nasjonal befolkningsutvikling lik SSBs hovedalternativ, men har ulike alternativer for den framtidige attraktiviteten til Drangedal Regional analyse Drangedal Sammendrag

8 Rapportens oppbygning Arbeidsplasser Det første kapitlet handler om arbeidsplassutviklingen. Først beskriver vi utviklingen i antall arbeidsplasser i sektorer og bransjer. Deretter analyserer vi hva som har vært de viktigste strukturelle drivkreftene for arbeidsplassutviklingen i næringslivet. Vi ser da spesielt på den nasjonale veksten, næringsstrukturen på stedet og e ekten av befolkningsendringene på stedet. Summen av disse tre strukturelle drivkreftene vil bestemme hva som er forventet vekst. Eller sagt på en annen måte: hvor mye næringslivet burde ha vokst. Steder hvor næringslivet har en sterkere vekst enn forventet har vært attraktive for næringsliv. I kapitlet om arbeidsplasser viser vi også utviklingen i pendling, sysselsettingsandel og arbeidsmarkedsintegrasjon. Befolkning Det andre kapitlet tar for seg befolkningsutviklingen. Det fokuseres spesielt på yttetallene og hvordan netto yttingen har vært i forhold til andre deler av landet. Netto yttingen analyseres for å avdekke hvordan arbeidsplassutviklingen og strukturelle forhold har påvirket yttetallene. På samme måte som for arbeidsplassutviklingen, kan vi modellere hva som har vært forventet netto ytting. Bostedsattraktiviteten måles som avvik mellom faktisk og forventet netto ytting. Steder som har høyere netto ytting enn arbeidsplassveksten og strukturelle betingelser tilsier er attraktive som bosted. Samlet attraktivitet I det tredje kapitlet oppsummerer vi attraktivitetsanalysene og viser hvordan næringsattraktiviteten og bostedsattraktiviteten har spilt sammen og påvirket veksten i kommunen. Næringsattraktiviteten og bostedsattraktiviteten danner i fellesskap det vi kaller samlet attraktivitet. Vi ser også på hvordan den faktiske utviklingen er skapt gjennom en kombinasjonen av samlet attraktivitet og de samlede strukturelle forutsetningene. Scenarier I det fjerde kapitlet bruker vi attraktivitetsmodellen for å vise ulike scenarier for vekst fram til Scenariene er bygget rundt to alternativer for nasjonal innvandring og fruktbarhet. Ett alternativ er at befolkningsveksten blir som i Statistisk sentralbyrås framskriving, hovedalternativet. Siden det kan se ut til at befolkningsveksten i Norge blir langt lavere enn dette, har vi laget scenarier med lavere nasjonal vekst. For begge alternativene for nasjonal vekst har vi laget ulike scenarier alt etter hvor høy attraktivitet det lykkes å skape på stedet. Utdanning Det femte kapitlet handler om utdanningsnivå. Vi ser på utdanningsnivået i befolkningen og i næringslivet. Variasjonene i utdanningsnivå mellom regionene analyseres med en shift/share-analyse for å se hvor mye av forskjellene som skyldes næringsstrukturen. Næringslivsindeksen Det sjette og siste kapitlet omhandler nyetableringer, lønnsomhet, verdiskaping og produktivitet i næringslivet. Disse indikatorene kombineres i en næringslivsindeks, som gir et mål på hvordan næringslivet presterer. Det er dermed to hovedindikatorer for næringsutvikling: næringsattraktiviteten og næringslivsindeksen. Næringsattraktiviteten er fokusert på arbeidsplassutviklingen i næringslivet og hvordan denne påvirker demogra en og samfunnsutviklingen. Det er altså de rent samfunnsmessige resultatene av næringsutviklingen. Næringslivsindeksen fokuserer på bedriftenes resultater og er ment å måle næringsutviklingen på næringslivets premisser. Regional analyse Drangedal Rapportens oppbygning

9 Arbeidsplassutvikling I dette kapitlet beskriver og analyser vi utviklingen i arbeidsplasser. Datagrunnlaget er fra SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk. Analysene konsentrerer seg om utviklingen i næringslivet Hovedtrekk i utviklingen i Norge Det har vært en vekst på 16,1 prosent i antall arbeidsplasser i 125 Offentlig Privat Sum 125 Norge fra 2000 til. Antall arbeidsplasser i det o entlige har 120 økt jevnt og trutt og har hatt en vekst på 24,8 prosent siden Utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet har gått i bølger, med nedgang etter nanskrisen i og etter 112 oljekrisen i. Antall arbeidsplasser i næringslivet har økt 110 med 12,4 prosent. I ble det ganske god vekst i næringslivet, da antall arbeidsplasser økte med 1,3 prosent. 105 Det har blitt et stadig større sprik mellom utviklingen i antall arbeidsplasser i o entlig og privat sektor, noe som antakelig 100 ikke er bærekraftig på lang sikt. I økte imidlertid antall arbeidsplasser i næringslivet like mye i prosent som o entlig sektor Figur =100. Utvikling i antall arbeidsplasser i Norge, indeksert slik at nivået i Strukturell utvikling i Norge I gur ser vi hvike bransjer i næringslivet som hadde størst vekst i. Bransjen servering hadde den høyeste arbeidsplassveksten i. Antall arbeidsplasser i servering økte med 6,8 prosent i. Bransjen sk ( ske og havbruk) kk en vekst på 6,7 prosent. Utleie av arbeidskraft hadde en vekst på 6 prosent. Utleie av arbeidskraft er en bransje som vokser mye når økonomien vokser, som i. Det ble også høy vekst i antall arbeidsplasser i olje- og gasstjenester i, etter to år med nedgang etter oljekrisen. Bransjene olje- og gassutvinning og verkstedindusttri kk nedgang i antall arbeidsplasser i. Transportbransjen, landbruket og butikkhandel kk også nedgang. Servering Fisk Utleie av arbeidskraft Olje- og gasstjenester Aktivitet Bygg og anlegg Tele og IKT Forr tjenesteyting Prosessindustri Agentur og Engros Teknisk/vitenskap Overnatting Gruve Finans, eiendom, utleie Næringsmidler Anna industri Diverse Handel Landbruk Transport Verkstedindustri Olje- og gassutvinning -4% -2% 0% 2% 4% 6% 8% Figur Årlig vekstrate i i ulike bransjer. Regional analyse Drangedal Arbeidsplassutvikling

10 1.1.3 Arbeidsplassutvikling i Drangedal Offentlig Privat I guren er antall arbeidsplasser i privat og o entlig sektor i Drangedal vist. Tallene er hentet fra SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk. Merk at SSB endret sin metode for telling av arbeidsplasser i. Den nye metoden ga færre arbeidsplasser enn tidligere. I mange kommuner vil det derfor være en nedgang i antall arbeidsplasser i som antakelig ikke er reell. 600 Antall arbeidsplasser i Drangedal har ikke forandret seg mye 400 siden Det har blitt 12 ere arbeidsplasser i næringslivet og 60 ere arbeidsplasser i det o entlige mellom 2000 og Figur Antall arbeidsplasser i o entlig og privat sektor i Drangedal Den relative arbeidsplassutviklingen Det er interessant å måle utviklingen av antall arbeidsplasser i Drangedal opp mot utviklingen i resten av landet. I gur har vi først indeksert utviklingen slik at nivået i 2000=100. Deretter har vi sett på indeksens utvikling i forhold til indeksen for Norge. En indeksverdi på 100 betyr at utviklingen er den samme som i landet. Arbeidsplassutviklingen i Drangedal har vært svakere enn i resten av landet. Forskjellen i vekst mellom 2000 og har vært mellom åtte og ti prosentpoeng Offentlig Privat Sum Figur Utvikling i antall arbeidsplasser i o entlig og privat sektor, indeksert og vektet mot den nasjonale indeksen. Nivå i 2000=100. Regional analyse Drangedal Arbeidsplassutvikling

11 1.1.5 Relativ arbeidsplassutvikling i næringslivet I guren ser vi den relative arbeidsplass-utviklingen i næringslivet i Drangedal og sammenlikningskommmunene de ti siste årene. Tallet til høyre for kommunenavnet angir rangeringen blant de 422 kommunene i landet. Selv om Drangedal har hatt vesentlig lavere arbeidsplassvekst enn landsgjennomsnittet, er det mange kommuner i landet med svakere vekst. Drangedals rangering for arbeidsplassvekst i næringslivet er 249 av 422 kommuner. Drangedal er faktisk over middels av kommunene i Telemark når det gjelder arbeidsplassutvikling i næringslivet de siste ti årene. Ser vi på enkeltåret, hadde Drangedal en god utvikling dette året. Da hadde næringslivet en arbeidsplassvekst som var 4,5 prosentpoeng over gjennomsnittet for landet. Hjartdal (23) Bø (87) Vinje (105) Nissedal (132) Skien (187) Siljan (206) Seljord (246) Drangedal (249) Tinn (280) Sauherad (285) Porsgrunn (297) Tokke (315) Notodden (317) Kragerø (324) Nome (334) Kviteseid (342) Bamble (361) Fyresdal (383) -30% -20% -10% 0% 10% 20% 30% Figur Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet i perioden - Regional analyse Drangedal Arbeidsplassutvikling

12 1.1.6 Arbeidsplassutvikling i bransjer og sektorer I tabellen ser vi hvordan antall arbeidsplasser har utviklet seg i Drangedal i ulike bransjer og sektorer siden I den siste kolonnen viser vi endringen i. Næringslivet er delt opp i ulike næringstyper. Basisnæringene er satt sammen av de mest konkurranseutsatte bransjene. Dette er bransjer der de este bedriftene konkurrerer på et nasjonalt eller internasjonalt marked. Besøksnæringene består av bransjer der bedriftene er avhengig av at kundene møter opp personlig. Det er bransjer som blir positivt påvirket av besøk. De regionale næringene består av bransjer som hovedsakelig konkurrerer i et regionalt marked Vekst Anna industri Næringsmidler Olje- og gassutvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje- og gasstjenester Teknisk/vitenskap Tele og IKT Basis Aktivitet Handel Overnatting Servering Besøk Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Regional Lokale næringer Privat Kommune Stat Fylke O entlig Total Tabell Antall arbeidsplasser og vekst det siste året, bransjevis Regional analyse Drangedal Arbeidsplassutvikling

13 1.1.7 Næringsstruktur Hvilke bransjer har Drangedal mye av? I gur ser vi lokaliseringskvotientene til de forskjellige bransjene. Lokaliseringskvotienten er andelen som bransjen har av samlet sysselsetting i Drangedal dividert på bransjens andel i Norge. Hvis tallet er over 1, betyr det at det er relativt mye av denne bransjen i Drangedal. Hvordan næringslivet fordeler seg på de ulike bransjene betyr mye for veksten. Det skal vi analysere senere i denne rapporten. Drangedal har relativt mye landbruk. Andelen som landbruket utgjør av samlet sysselsetting i Drangedal er re ganger så stor som andelen som landbruket utgjør av sysselsettingen på landsbasis. Kommunesektoren i Drangedal er også relativt stor. Ellers er det ingen bransjer som Drangedal har relativt mye av. Drangedal har stor netto utpendling. Det gjør at næringslivet er relativt lite i forhold til antall sysselsatte i kommunen. Landbruk Verkstedindustri Anna industri Teknisk/vitenskap Fisk Næringsmidler Tele og IKT Gruve Olje- og gasstjenester Olje- og gassutvinning Prosessindustri Aktivitet Handel Servering Overnatting Bygg og anlegg Diverse Transport Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Agentur og Engros Utleie av arbeidskraft Lokale næringer Kommune Fylke Stat 0,3 0,2 0,2 0,1 0,1 0,0 0,8 0,8 0,5 0,9 0,6 0,6 0,5 0,2 0,1 0,1 0,4 0,2 0, Figur Lokaliseringskvotienter for ulike bransjer i Drangedal i. 1,4 4, Sysselsatte I guren ser vi hvor de sysselsatte i Drangedal arbeider. 44,4 prosent av de som har arbeid i Drangedal arbeider i en annen kommune. 29,4 prosent av de sysselsatte i Drangedal arbeider i næringslivet i kommunen. Litt over en fjerdedel jobber i kommunen eller lokale næringer. Utpendling 44,4% Basis 5,9% Besøk 9,2% Regional 14,3% Lokal og Kommune Stat og Fylke 25,3% 0,9% Figur Fordelingen av sysselsatte i Drangedal i på bransjer, sektorer og netto utpendling. Regional analyse Drangedal Arbeidsplassutvikling

14 1.1.9 Lønnstakere - kvartalsstatistikk Offentlig Privat SSB har begynt å publisere kvartalsvis statistikk over antall lønnstakere. Denne statistikken er ikke så komplett som den registerbaserte sysselsettingsstatistikken som vi har brukt hittil i dette kapitlet. Selvstendige næringsdrivende er for eksempel ikke med. Statistikken over antall lønnstakere blir imidlertid oppdatert hvert kvartal, slik at vi kan få en tidlig indikasjon over utviklingen i løpet av året. Den registerbaserte 600 sysselsettingsstatistikken blir bare oppdatert en gang i året. 400 De siste dataene er for tredje kvartal I guren kan vi se antall lønnstakere i privat og o entlig sektor i Drangedal Drangedal hadde 558 lønnstakere i næringslivet i 3. kvartal 2018 og 589 lønnstakere i det o entlige. Drangedal har normalt est lønnstakere i 3. kvartal. 0 K1 K2 K3 K4 K1 K2 K3 K4 2018K1 2018K2 2018K3 Figur Antall lønnstakere i Drangedal Lønnstakere vekst 8% Norge Drangedal De este steder har sine typiske sesongvariasjoner i antall lønnstakere. Ofte er det est lønnstakere i 3. kvartal. For å få et bilde på veksten er det best å måle den prosentvise veksten i 6% antall lønnstakere fra samme kvartal året før. I guren har vi vist hvordan denne årlige veksten har utviklet 4% seg i Drangedal sammenliknet med Norge. En kan velge å se separat på utviklingen i næringslivet eller i det o entlige ved å 2% 2,23% 1,98% bruke knappen øverst i guren. Veksten i antall lønnstakere i Drangedal har omtrent som den 0% for landet fra 3. kvartal til 3. kvartal % 2018K3 2018K2 2018K1 K4 K3 K2 K1 Figur Årlig vekst i antall lønnstakere Regional analyse Drangedal Arbeidsplassutvikling

15 Lønnstakere sammenligning I guren har vi sammenliknet og rangert Drangedal og sammenlikningskommunene etter årsveksten i antall lønnstakere for det siste tilgjenglige året. Det er fra 3. kvartal til 3. kvartal I guren kan vi velge mellom å se privat og o entlig sektor eller summen av disse. Veksten i antall lønnstakere fra 3. kvartal til 3. kvartal 2018 har vært forholdvis høy sammenlignet med de andre kommunene i Telemark. Sauherad Kviteseid Bø Bamble Skien Drangedal Tokke Fyresdal Vinje Porsgrunn Nome Kragerø Notodden Nissedal Siljan Tinn Hjartdal Seljord -6% -4% -2% 0% 2% 4% 6% 8% Figur Sammenligning av vekst i utvalgte kommuner Regional analyse Drangedal Arbeidsplassutvikling

16 Næringsattraktivitet I kapitlet om næringsattraktivitet analyserer vi utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet som er beskrevet i forrige kapittel. Hensikten er å avdekke hvilke drivkrefter som ligger bak utviklingen. Analysene konkluderer med å beregne næringsattraktiviteten til Drangedal. Denne næringsattraktiviteten er forskjellen mellom faktisk utvikling og forventet utvikling. Attraktive steder er de stedene som oppnår sterkere vekst enn forventet Drivkrefter for næringsvekst Det er tre forhold som har en systematisk og sterk betydning for arbeidsplassveksten i næringslivet på et sted. For det første er det den nasjonale veksten, det vil si om næringslivet i Norge har vekst eller nedgang i den perioden vi ser på. Den nasjonale veksten er imidlertid den samme for alle steder. Det andre forholdet er bransjesammen-setningen på stedet. Hvis det er en høy andel av arbeidsplasser i vekst-bransjer, vil det normalt føre til vekst. For det tredje har befolkningsveksten en direkte e ekt på veksten i noen bransjer, som handel, servering, lokale næringer, bygg og anlegg og eiendom. I de to gurene til høyre har vi beregnet nasjonal vekst, bransjeog befolkningse ekten for de ti siste årene. I den øverste guren er det de første åtte årene som er vist, i den nederste de to siste. Oljekrisen som kom i slutten av har fått stor betydning for de strukturelle drivkreftene for vekst. Drangedal har hatt en negativ bransjestruktur for å få vekst. Befolkningsveksten har også vært lav og bidratt litt negativt til næringslivsveksten som bransjestrukturen. Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt Bø (85) Skien (98) Notodden (131) Seljord (134) Porsgrunn (153) Kragerø (175) Vinje (201) Nissedal (224) Kviteseid (236) Sauherad (257) Drangedal (260) Nome (272) Tinn (279) Tokke (298) Hjartdal (309) Bamble (314) Siljan (332) Fyresdal (334) -15% -10% -5% 0% 5% 10% Figur Forventet vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i perioden Rangert etter forventet arbeidsplassvekst Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt Hjartdal (3) Bø (22) Porsgrunn (136) Nissedal (150) Bamble (210) Notodden (242) Vinje (256) Skien (258) Kragerø (268) Fyresdal (290) Seljord (300) Drangedal (304) Tinn (310) Kviteseid (331) Sauherad (359) Tokke (360) Siljan (409) Nome (413) -6% -4% -2% 0% 2% 4% 6% Figur Forventet vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i perioden -. Rangert etter forventet arbeidsplassvekst Regional analyse Drangedal Næringsattraktivitet

17 1.2.2 Næringsattraktivitet i kommunene Forventet vekst Næringsattraktivitet Kommuner som er attraktive for næringsliv har bedre vekst i antall arbeidsplasser enn forventet ut fra de strukturelle betingelsene. De strukturelle betingelsene er en kombinasjon av bransjestrukturen og befolkningse ekten. Næringsattraktivitet er derfor de nert som di eransen mellom faktisk og forventet vekst. Drangedal har hatt en litt høyere vekst i næringslivet de siste ti årene enn forventet. Det er altså ikke vært svak næringsattraktivitet som har vært problemet, men ugunstige strukturelle forhold for vekst. Det er imidlertid mulig å oppnå høyere næringsattraktivitet. Vi kan se at noen kommuner har oppnådd mye bedre arbeidsplassvekst i næringslivet enn forventet. Hvis vi velger å se på enkeltåret, kan vi se av Drangedal hadde sterk og positiv næringsattraktivitet dette året. Hjartdal (16) Vinje (92) Siljan (94) Nissedal (103) Bø (143) Drangedal (213) Tinn (228) Seljord (230) Tokke (231) Sauherad (236) Nome (249) Skien (255) Kviteseid (329) Kragerø (335) Porsgrunn (349) Bamble (356) Notodden (364) Fyresdal (367) -30% -20% -10% 0% 10% 20% 30% 40% Figur Forventet vekst og næringsattraktivitet i Drangedal og sammenlkningsstedene i perioden -. Summen av de to søylene er den faktiske arbeidsplassveksten i kommunen. Rangert etter næringsattraktivitet Næringsattraktivitet utvikling I guren har vi vist utviklingen av antall arbeidsplasser i næringslivet i Drangedal. Den forventede utviklingen er summen av de strukturelle drivkreftene: nasjonal vekst, bransjee ekt og befolkningse ekt. Næringsattraktiviteten er di eransen mellom den faktiske og forventede veksten. Figuren viser 3-års serier, det vil si tre års glidende gjennomsnitt, men det er mulig å velge 1-års serier. I Drangedal har næringsattraktiviteten variert mye. I enkelte perioder har næringsattraktiviteten vært høy og positiv, i andre perioder bidratt sterkt negativt. Utfordringen er å oppnå en stabil og positiv næringsattraktivitet over tid Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt Næringsattraktivitet Forventet vekst Arbeidsplassvekst Figur Faktisk og forventet vekst i næringslivet, drivkrefter for vekst og næringsattraktivitet. Regional analyse Drangedal Næringsattraktivitet

18 1.2.4 Næringsattraktivitet for ulike næringstyper 30 Basis Besøk Regional På forrige side så vi hvordan nærings-attraktiviteten i Drangedal har utviklet seg siden Det er interessant å se om det er spesielle deler av næringslivet som har påvirket næringsattraktiviteten. I guren har vi splittet næringsattraktiviteten i Drangedal på de tre næringstypene: basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer. Det er de gule søylene i gur som nå er vist i gur 1.2.4, men oppsplittet i de tre næringstypene. Figuren viser 3-års serier (tre års glidende gjennomsnitt), men det er mulig å bytte til 1-års serier Den siste treårserioden er det besøksnæringene i Drangedal som har bidratt positivt til næringsattraktiviteten. Besøksnæringene hadde negativ attraktivitet mellom 2007 og. Basisnæringene i Drangedal hadde positiv attraktivitet mellom 2007 og, men har bidratt negativt den siste perioden Figur Næringsattraktiviteten i Drangedal fordelt på basis-, besøks- og regionale næringer. Regional analyse Drangedal Næringsattraktivitet

19 1.2.5 Bransjevis næringsattraktivitet I tabellen under kan vi studere i detalj hvilke bransjer som har utviklet seg bedre eller dårligere enn forventet siden Forventet vekst i den enkelte bransjen er den samme prosentvise veksten som bransjen har på landsbasis. Noen bransjer, handel, servering, bygg og anlegg, nans, eiendom, utleie og lokale næringer, blir også påvirket av befolkningsveksten i regionen. I tabellen er det avvik mellom faktisk og forventet vekst som er vist. Tabellen er forhåndsinnstilt på 3-års serier (tre års glidende gjennomsnitt), men en kan også velge 1-årig. Hvis vi velger å se på 1-årige serier i tabellen, kan vi se at det var handel og servering som bidro mest positivt til næringsattraktiviteten i Anna industri Næringsmidler Olje- og gassutvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje- og gasstjenester Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Lokale næringer Tabell års gjennomsnittlig næringsattraktivitet Regional analyse Drangedal Næringsattraktivitet

20 1.2.6 Oppsummering arbeidsplassvekst Næringsattraktivitet 33 Figuren er en oppsummering av arbeidsplassutviklingen i Drangedal i i absolutte tall. Det er mulig å velge andre år i Bransjeeffekt -3 Privat guren og andre enheter. Fargene illustrerer om utviklingen i Befolkningseffekt -2 Drangedal har vært relativt god (blå farge) eller svak i forhold til de andre kommunene i landet. Nasjonalt bidrag 8 Arbeidsplassvekst Drangedal kk 25 ere arbeidsplasser i. Det skyldes en 25 vekst på 37 arbeidsplasser i næringslivet. Antall o entlige arbeidsplasser ble redusert med 12. Kommune -6 Offentlig Veksten i næringslivet i Drangedal i var ikke som forventet. Det var en negativ bransje- og befolkningsvekst dette året. Mesteparten av veksten var derfor et resultat av høy næringsattraktivitet. Uten denne næringsattraktiviteten ville antall arbeidsplasser ha sunket. Fylke 0 Stat -6 Figur Endringer i antall arbeidsplasser i i absolutte tall. Fordelt på o entlig og privat sektor og dekomponert i ulike sektorer/drivkrefter. Fargene illustrerer utviklingen i prosent i forhold til kommunene i landet. Det er mulig å vise utviklingen i andre perioder, eller skifte enhet i guren. -12 Regional analyse Drangedal Næringsattraktivitet

21 Pendling Vi skal beskrive pendlingsmønsteret i Drangedal på de neste to sidene. Pendlingsmønsteret forteller hvordan arbeidsmarkedet i Drangedal henger sammen med de omkringliggende kommunene Inn- og utpendling Nettoutpendling Innpendling Utpendling Figuren viser antall personer som bor i Drangedal som pendler ut samt antall personer som bor utenfor Drangedal og pendler inn. Di eransen, det vil si netto utpendling, er vist med de blå søylene. 600 Det har vært veldig små endringer i både inn- og utpendling siden Drangedal hadde 856 innbyggere som pendlet til andre kommuner i, mens det var 157 som pendlet inn til Drangedal Figur utpendling. Antall personer som pendler ut og inn av Drangedal, samt netto Arbeidsmarkedsintegrasjon Innpendling Utpendling Arbeidsmarkedsintegrasjon er et begrep som forteller hvor godt arbeidsmarkedet i en kommune henger sammen med arbeidsmarkedet utenfor kommunen. Vi bruker en indikator som er antall utpendlere i prosent av sysselsettingen pluss antall innpendlere i prosent av antall arbeidsplasser. I guren til høyre ser vi arbeidsmarkedsintegrasjonen i kommunene i fylket. Drangedal har ikke spesielt høy arbeidsmarkedintegrasjon. Det er riktignok en høy andel som pendler ut, 44,4 prosent, men det er en liten andel som pender inn. Siljan (42) Sauherad (53) Porsgrunn (64) Hjartdal (66) Bamble (70) Bø (117) Kviteseid (143) Seljord (153) Tokke (154) Nome (161) Skien (177) Nissedal (209) Drangedal (222) Notodden (252) Vinje (253) Kragerø (312) Fyresdal (317) Tinn (385) Figur Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommunene i Telemark i. Regional analyse Drangedal Pendling

22 1.3.3 Utpendling Figuren viser hvor mange personer som bodde i Drangedal og pendlet til andre kommuner i 2006 og. De ti kommunene med est pendlere fra Drangedal er vist. Det er mest utpendling til Kragerø, Skien og Porsgrunn Kragerø Skien Porsgrunn Oslo Bamble Nissedal Kontinental Sokkel Bærum Kviteseid Larvik Figur Antall personer som bor i Drangedal og pendler til andre kommuner i 2006 og Innpendling 2006 Figuren viser hvor mange som pendler til Drangedal fra andre kommuner. Det er est innpendlere fra Kragerø og Skien. Etterhvert har det blitt ere fra Nome. Kragerø Skien Nome Porsgrunn 10 8 Bamble 7 5 Nissedal 7 14 Gjerstad 5 5 Bø 4 3 Risør 4 6 Kviteseid Figur Antall personer som arbeider i Drangedal og bor til andre kommuner i 2006 og. Regional analyse Drangedal Pendling

23 Sysselsatte I dette kapitlet skal vi se nærmere på sysselsettingsandelen i befolkningen i Drangedal. Sysselsettingsandelen er andelen av befolkningen i arbeidsdyktig alder som er i arbeid. Vi se på hvordan sysselsettingsandelen har utviklet seg i Østfold og sammenlikne med andre steder. Vi skal også analysere om hvordan sysselsettingsandelen blir påvirket av alders- og kjønnsfordelingen i befolkningen Andel sysselsatte 74% Norge Drangedal Sysselsettingandelen blir vanligvis regnet ut ved antall sysselsatte i prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år. 72% Denne statistikken ligger tilgjengelig på SSBs nettsider. 70% I guren ser vi hvordan sysselsettingsandelen har utviklet seg i Norge og Drangedal fra 2004 til. I oppgangskonjukturen 68% fram til økte sysselsettingsandelen i Norge. Etter falt sysselsettingsandelen fram til. I ble det for første 66% 66,45% gang siden 2007 en økning i sysselsettingsandelen. Drangedal har hatt en lav andel sysselsatte i alle år. I hadde 62,72 prosent av befolkningen i Drangedal mellom 15 og 64% 62% 62,72% 74 år arbeid. Tilsvarende andel på landsbasis fra 66,45 prosent Drangedal kk en økt sysselsettingsandel i, etter en serie år med synkende sysselsettingsandel. Figur Andel sysselsatte i befolkningen mellom 15 og 74 år Avvik sysselsettingsandel 0% I guren har vi vist hvordan sysselsettingsandelen i Drangedal avviker fra sysselsettingsandelen i Norge. Det er de samme tallene som ligger til grunn for gur Stolpene er avviket i -2% de to linjene i gur Drangedal har, som vi har sett, en lav sysselsettingsandel. Det -4% har imidlertid vært en positiv trend når det gjelder avviket fra landsgjennomsnittet. Etterhvert av avstanden mellom sysselsettingsandelen i Drangedal og landsgjennomsnittet blitt -6% mindre. Avstanden i 2005 var 6,56 prosentpoeng. I var avstanden sunket til 3,73 prosentpoeng. -8% Figur Avvik fra sysselsettingsandelen i Norge. Regional analyse Drangedal Sysselsatte

24 1.4.3 Sysselsettingsandel i kommunene I guren ser vi hvordan sysselsettingsandelen varierer mellom sammenlikningskommunene. Tallene i parentes viser rangeringen blant de 422 kommunene i landet. Vinje har høyest sysselsettingandel av kommunene i Telemark, mens Kragerø har lavest. Drangedal er rangert som nummer 317 av de 422 kommunene i landet når det gjelder sysselsettingsandel i. Vinje (44) Nissedal (126) Tokke (148) Kviteseid (183) Fyresdal (188) Seljord (194) Hjartdal (207) Siljan (227) Tinn (296) Bø (305) Drangedal (317) Sauherad (320) Skien (337) Nome (350) Porsgrunn (356) Bamble (370) Notodden (371) Kragerø (403) 71,0% 68,2% 67,2% 66,3% 66,2% 66,1% 65,7% 65,3% 63,6% 63,3% 62,7% 62,7% 62,1% 61,6% 61,4% 60,7% 60,6% 57,9% 0% 20% 40% 60% 80% Figur Sysselsettingsandel i kommunene Alder og kjønnskorrigert sysselsettingsandel 80% Faktisk Forventet Differanse Sysselsettingsandelen varierer mye mellom de ulike aldersgruppene. Blant unge mellom 15 og 25 år og eldre over 60% 63,6% 62,7% 65 år er sysselsettings-andelen ganske lav. Det er også forskjeller mellom kjønn, der menn har høyere 40% sysselsettingsandel enn kvinner. Forskjeller i sysselsettingsandeler mellom ulike regioner kan derfor skyldes 20% at det er forskjellig alders- og kjønnsstruktur innenfor aldersgruppen 15 til 74 år. Dette kan vi korrigere for gjennom å 0% se hvilken sysselsettingsandel det burde være i Drangedal gitt alders- og kjønnsfordelingen og sammenlikne denne med den faktiske. I guren har vi gjort denne beregningen. -20% Analysen viser at den lave sysselsettingsandelen i Drangedal hovedsakelig skyldes alders- og kjønnssammensetningen i Figur Forventet og faktisk sysselsettingsandel. befolkningen. Ut fra sammensetningen på kjønn og alder skulle sysselsettingsandelen ha vært 63,6 prosent. Det er bare 0,9 prosentpoeng høyere enn den faktiske sysselsettingsandelen i Drangedal. Den justerte sysselsettingsandelen i Drangedal har også en positiv trend. Regional analyse Drangedal Sysselsatte

25 1.4.5 Justert sysselsettingsandel i kommunene I guren ser vi den justerte sysselsettingandelen i sammenlikningskommunene. Det er avvik fra landsgjennomsnittet som er vist i guren. Drangedal er en av kommunene i fylket med en negativ justert sysselsettingsandel. Vinje (26) Tokke (115) Nissedal (117) Seljord (150) Hjartdal (157) Fyresdal (161) Kviteseid (172) Siljan (230) Tinn (241) Drangedal (302) Sauherad (334) Bø (339) Nome (348) Bamble (365) Skien (376) Porsgrunn (384) Notodden (388) Kragerø (403) -6% -4% -2% 0% 2% 4% 6% 8% Figur Justert sysselsettingsandel i kommunene Regional analyse Drangedal Sysselsatte

26 Befolkningsutvikling I dette kapitlet beskriver og analyser vi befolkningsutviklingen i Drangedal. Vi konsentrerer oss spesielt om å beskrive og analysere yttemønstrene. Alle data vi bruker er hentet fra SSB og analysert med vår attraktivitetsmodell Utviklingen i Norge 1,4% Nettoinnvandring Fødselsoverskudd Befolkningsveksten i Norge var over én prosent av folketallet mellom 2007 og. På slutten av var årsveksten nesten 1,2% 1,4 prosent. Den sterke veksten kom av høy nettoinnvandring. Det var spesielt arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa som økte. 1,0% Nettoinnvandringen til Norge har hatt en sterkt fallende trend siden. De siste 12 månedene utgjorde nettoinnvandringen 0,8% under 0,4 prosent av folketallet. Fødselsoverskuddet har også 0,6% blitt lavere. De siste 12 månedene utgjorde fødselsoverskuddet 0,28 prosent av folketallet. Det er det laveste siden ,4% Dermed har befolkningsveksten de siste 12 månedene blitt under 0,7 prosent av folketallet. I den nederste guren ser vi at det har vært en nedgang i innvandring samtidig som det er en trend med økt utvandring. Det er mange arbeidsinnvandrere fra land som Polen, Sverige og Litauen som returnerer. Samtidig kommer det færre yktninger til Norge enn tidligere. Antall fødte har sunket siden. Nedgangen i fødselsoverskuddet skyldes dermed lavere antall fødte. Det er en trend at norske kvinner får færre barn enn tidligere. Antall døde har også sunket, men vil antakelig øke når eldrebølgen slår inn. Synkende innvandring og fruktbarhet i Norge vil få betydning for befolkningsutviklingen på alle steder. Vi må derfor se befolkningsutviklingen på det enkelte stedet i lys av disse nasjonale trendene. 0,2% 0,0% Figur Prosentvis befolkningsvekst i Norge fra nettoinnvandring og fødselsoverskudd siste 12 måneder målt hvert kvartal. Døde Fødte Innvandring Utvandring Figur Antall fødte, døde, innvandrere og utvandrere siste 12 måneder i Norge målt hvert kvartal. Regional analyse Drangedal Befolkningsutvikling

27 2.1.2 Utviklingen i Drangedal Figur viser antall innbyggere i Drangedal, målt hvert kvartal. Det har egentlig vært små endringer i folketallet i Drangedal siden 2000, men det har vært en viss nedgang Folketall På slutten av 3. kvartal i 2018 var det innbyggere i Drangedal Figur Folketallet i Drangedal målt i slutten av hvert kvartal Folketall indeksert I gur har vi indeksert folketallet slik at nivået i 2000= Norge Telemark Drangedal 118,9 og sammenliknet utviklingen i Drangedal med fylket og Norge. 115 Folketallet i Drangedal har sunket med 2 prosent siden I Telemark har det vært en vekst på 5,2 prosent. De er langt 110 lavere enn befolkningsveksten i Norge, som har vært 18,9 prosent i den samme perioden , , Figur kvartal. Det indekserte folketallet i Drangedal målt i slutten av hvert Regional analyse Drangedal Befolkningsutvikling

28 2.1.4 Befolkningsutvikling i kommunene Bø (35) 18,8% I gur ser vi den prosentvise veksten i folketallet i Drangedal og sammenlikningskommunene de siste ti årene. Bø og Nissedal har den sterkeste prosentvise veksten i folketallet i Telemark. I Drangedal har det vært en nedgang på 0,1 prosent de siste ti årene. Nissedal (144) Skien (153) Porsgrunn (181) Notodden (214) Sauherad (239) Vinje (242) Seljord (260) Bamble (275) Nome (282) 8,1% 7,2% 5,6% 3,5% 2,2% 2,0% 1,0% 0,5% 0,1% Drangedal (290) Kragerø (307) Siljan (313) Hjartdal (324) Tinn (347) Fyresdal (361) Tokke (384) Kviteseid (393) -0,1% -1,0% -1,2% -2,0% -3,5% -4,0% -5,5% -6,5% -20% -10% 0% 10% 20% 30% Figur Befolknigsvekst i perioden Befolkningsutviklingen dekomponert Nettoinnvandring Nettoinnflytting innenlands I guren er befolkningsendringene i Drangedal dekomponert i 100 Fødselsoverskudd Nettoinnflytting fødselsoverskudd, nettoinnvandring og innenlands netto ytting. Drangedal har hatt en negativ fødselsbalanse i de aller este periodene. 50 Innvandringen fra utlandet har bidratt sterkt positiv til befolkningsveksten etter 2007, men har blitt lavere de siste 0 årene. Den innenlandske yttebalansen har vært positive i noen -50 perioder, negative i andre. I det siste året har det vært ganske sterk innenlandsk ut ytting. Det er denne innenlandske ut yttingen som har gjort at det har blitt nedgang i folketallet Figur Dekomponert befolkningsutvikling i Drangedal siste 12 måneder Regional analyse Drangedal Befolkningsutvikling

29 2.1.6 Relativ befolkningsutvikling Nettoinnvandring Nettoinnflytting innenlands I gur har vi brukt de samme tallene som i gur 2.1.5, men 100 Fødselsoverskudd Nettoinnflytting trukket fra landsgjennomsnittet. Når vi ser tallene på denne måten, kan vi se at det egentlig har 50 vært lav innvandring til Drangedal. Den negative fødselsbalansen betyr mye for å forklare hvorfor folketallet i 0 Drangedal vokser svakere enn ellers i landet. I resten av landet er det en positiv fødselsbalanse Figur Dekomponert relative befolkningsutvikling i Drangedal siste 12 måneder Regional analyse Drangedal Befolkningsutvikling

30 Bostedsattraktivitet I dette kapitlet skal vi analysere yttetallene som vi viste i forrige kapittel. Vi ønsker å identi sere de strukturelle drivkreftene som har påvirket netto yttingen til Drangedal. Da kan vi nne ut om netto yttingen har vært bedre eller dårligere enn forventet. Steder som har bedre netto ytting enn forventet er attraktive som bosted Drivkrefter for ytting Det er tre drivkrefter som påvirker yttingen til et sted. Den nasjonale innvandringen påvirker yttestrømmen i alle kommuner og regioner på samme måte. Når det er høy innvandring til Norge vil de este steder få sin andel av innvandringen. Det sentraliserte yttemønsteret i Norge går fra små og isolerte steder til folkerike steder. Vi kan beregne hvilken sentraliseringse ekt en region vil ha ved å se på folketallet i regionen og arbeidsmarkedsintegrasjonen. Regioner med mange innbyggere får bedre yttetall enn små. Regioner med høy arbeidsmarkedsintegrasjon får bedre yttetall enn regioner med lav. Både den eksterne og interne arbeidsmarkedsintegrasjonen i regionen har betydning. Arbeidsplassutviklingen påvirker også netto yttingen. Det gjelder både arbeidsplassutviklingen på stedet og arbeidsplassutviklingen i omkringliggende steder som det pendles til. E ekten av arbeidsplassveksten i de omkringliggende stedene er vist i gur som «nabovekst». Innvandring Sentralisering Nabovekst Porsgrunn (75) Skien (115) Sauherad (134) Bamble (140) Notodden (153) Nome (171) Bø (172) Siljan (175) Seljord (199) Kragerø (233) Kviteseid (249) Tokke (258) Vinje (301) Tinn (305) Hjartdal (318) Drangedal (329) Nissedal (343) Fyresdal (394) -10% -5% 0% 5% 10% Disse tre drivkreftene utgjør til sammen strukturelle forhold som påvirker netto yttingen til regionen. De strukturelle forholdene ligger utenfor regionens kontroll. Figur Strukturelle drivkrefters betydning for netto ytting i perioden Drangedal taper innbyggere på grunn av en lite sentral beliggenhet. Men e ekten av svak arbeidsplassutvikling i nabokommuner har vært neste like negativ. Når det er svak arbeidsplassutvikling i kommuner som det pendles mye til fra Drangedal, som i Kragerø, Bamble og Porsgrunn, går det utover bosettingen i Drangedal. Regional analyse Drangedal Bostedsattraktivitet