Regional analyse Buskerud 2018

Transkript

1 Regional analyse Buskerud 2018 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide, Didrik Vareide, Kristine Persdatter Miland TF-rapport nr. 450 regionaleanalyser.no 2018

2 Tittel: Regional analyse for Buskerud 2018 Undertittel: Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier TF-rapport nr: 450 Forfattere: Knut Vareide, Didrik Vareide, Kristine Persdatter Miland Dato: ISBN: ISSN: Pris: 200,- (Kan lastes ned gratis fra wwww.telemarksforskning.no) Prosjekt Regional analyse 2018 Prosjektnummer: Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver: Buskerud fylkeskommune Resyme: Rapporten beskriver og analyserer utviklingen i Buskerud med hensyn til arbeids- nærings- og befolkningsutvikling. Telemarksforsknings attraktivitetsmodell er brukt for å måle attraktivitet for bosettning og næringsliv, og for å lage scenarier for framtidig utviklingen i befolkning og antall arbeidsplasser. Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand. oecon.) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforskning siden 1996 Didrik Vareide er utdannet i Matematikk, Informatikk og Teknologi fra Universitetet i Oslo (). Han har arbeidet deltid som konsulent hos Telemarksforskning siden. Kristine Persdatter Miland har mastergrad i statsvitenskap og ledelse fra Universitetet i Agder. Hun startet å arbeide ved Telemarksforsking i Spørsmål om denne rapporten kan rettes til: Telemarksforskning Postboks Bø i Telemark Tlf: Regional analyse Buskerud Kolofon

3 Forord Den regionale analysen for Buskerud er laget på oppdrag fra Buskerud fylkeskommune. Regional analyse for Buskerud inngår i en serie regionale rapporter som Telemarksforsking har utarbeidet for kommuner, regioner og fylker i Norge i Rapportene gir en beskrivelse av utviklingen på stedet med hensyn til arbeids-, nærings- og befolkningsutvikling. Ambisjonen med rapportene er imidlertid større enn bare å beskrive utviklingen. Vi ønsker også å analysere utviklingen for å avdekke drivkreftene som står bak og vise hvordan ulike forhold i samfunnsutviklingen henger sammen. Telemarksforsking har gjennom mange år utviklet en helhetlig modell, attraktivitetsmodellen, for å forstå og analysere samfunnsutviklingen på regionalt nivå. Attraktivitetsmodellen skiller ut strukturelle forhold som ikke kan påvirkes lokalt, men som likevel påvirker utviklingen. Noen steder greier å skape mer vekst enn de strukturelle forholdene tilsier. Det å skape ekstra vekst er et tegn på at stedet har vært attraktivt. Gjennom å bruke attraktivitetsmodellen kan vi måle om stedene har vært attraktive for næringsliv og bosetting. Modellen gir også grunnlag for å lage scenarier for framtidig utvikling på steder når det gjelder antall arbeidsplasser og befolkning. I løpet av de siste årene er scenariomodellen videreutviklet slik at scenariene også viser utviklingen i antall innbyggere på ulike alderstrinn. Vår scenario-modell gir i noen tilfeller ganske avvikende utvikling fra SSBs framskrivinger av folketallet. Vi mener at våre scenarier er et nyttig supplement til SSBs framskrivinger og at det er viktig å ha ere scenarier slik at usikkerheten i slike framskrivinger kommer tydelig fram. For å utvikle gode modeller for regional utvikling er det svært viktig å teste ut modellen gjennom å utarbeide lokale og regionale analyser som det er gjort i denne rapporten. Gjennom å anvende modellen gjennom mange slike rapporter for kommuner, regioner og fylker får vi testet ut modellen i nær dialog med dem som driver med regional utvikling i praksis. Fra og med 2018 er de regionale analysene tilgjengelig i en interaktiv versjon på web. Analysene som er på nettet blir oppdatert kontinuerlig etter hvert som nye data blir tilgjengelig. Vi anbefaler sterkt å bruke analysene som er på web som nnes her: regionaleanalyser.no. Her vil brukeren kunne få fram langt mer data enn hva som nnes i denne pdf-rapporten og brukeren vil til enhver tid også få oppdatert statistikk og analyser. Bø, 1. desember 2018 Knut Vareide, Prosjektleder Regional analyse Buskerud Forord

4 Innhold Sammendrag 5 Rapportens oppbygging 8 Del 1: Arbeidsplasser 1.1 Arbeidsplassutvikling Næringsattraktivitet Pendling Sysselsetting 26 Del 2: Befolkning 2.1 Befolkningsutvikling Bostedsattraktivitet Boligbygging 38 Del 3: Samlet Attraktivitet 3.1 Samlet attraktivitet 40 Del 4: Scenarier 4.1 Scenarier for Norge Scenarier for Buskerud 46 Del 5: Utdanning 5.1 Utdanning blant sysselsatte Utdanning i næringslivet 54 Del 6: Næringslivsindeksen 6.1 Indikatorer og metode Verdiskaping og produktivitet Lønnsomhet Nyetablering Arbeidsplassvekst Næringslivets størrelse Næringslivsindeksen 72 Regional analyse Buskerud Innhold

5 Sammendrag Buskerud kk vekst i antall arbeidsplasser i. De ble vekst i antall arbeidsplasser både i næringslivet og i det o entlige. var et år med forholdsvis god vekst i antall arbeidsplasser i hele landet. Arbeidsplassveksten i Buskerud var litt svakere enn veksten på landsbasis, både i o entlig og privat sektor. Næringslivet i Buskerud ble negativt påvirket av oljekrisen også i, noe som ga seg utslag i en ganske sterk nedgang i antall arbeidsplasser i verkstedindustrien i fylket. Utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet i Buskerud er således ganske nøyaktig som forventet. Det betyr at Buskerud har hatt omtrent nøytral næringsattraktivitet i, etter to år med høy og positiv næringsattraktivitet. Folketallet i Buskerud fortsetter veksten. I løpet av har nettoinn yttingen til Buskerud blitt høyere. Buskerud har hatt forholdvis høy arbeidsplassvekst de siste tre årene. Samtidig har også nabofylker som Akershus, Oslo og Vestfold fått høyere arbeidsplassvekst. Det stimulerer inn yttingen til Buskerud, fordi det er mye pendling mellom Buskerud og disse tre fylkene. Den høye inn yttingen til Buskerud er dermed som forventet. Bostedsattraktiviteten til Buskerud var omtrent nøytral i ettersom netto yttingen ble den samme som forventet. Noen kommuner i fylket har imidlertid hatt svært høy bostedsattraktivitet de siste årene. Hemsedal er den mest attraktive kommunen i landet når det gjelder bostedsattraktivitet de siste ti årene. Arbeidsplasser Næringsattraktivitet -14 I guren vises arbeidsplassveksten i i Buskerud og hvordan denne veksten kan dekomponeres. Det er også mulig å Bransjeeffekt -197 Privat velge å se utviklingen i hele den siste tiårsperioden. Befolkningseffekt -45 Antall arbeidsplasser i Buskerud økte med i. Veksten skjedde både i næringslivet og det o entlige. O entlig sektor vokste med 456 arbeidsplasser. Det var kommunesektoren som sto for all vekst i o entlig sektor. Næringslivet hadde en vekst på 890 abeidsplasser i. Det var høy vekst i næringslivet i Norge dette året, med samme prosentvis vekst som landsgjennomsnittet ville veksten vært Den litt lave befolkningsveksten i Buskerud ga en negativ e ekt tilsvarende 45 arbeidsplasser. Buskerud kk en negativ bransjee ekt i. En del av næringslivet i fylket er leverandører til oljenæringen og denne delen av næringslivet utviklet seg negativt i Norge. Det reduserte veksten med 197 arbeidsplasser. Nasjonalt bidrag 1146 Kommune 505 Fylke -4 Stat -45 Offentlig Arbeidsplassvekst 1346 Figur Endringer i antall arbeidsplasser i i absolutte tall. Fordelt på o entlig og privat sektor og dekomponert i ulike sektorer/drivkrefter. Fargene illustrerer utviklingen i prosent i forhold til fylkene i landet. Det er mulig å vise utviklingen i de siste ti årene, eller skifte enhet i guren. 456 Veksten i næringslivet i Buskerud ble nesten like høy som forventet. Di eransen mellom faktisk og forventet vekst er et mål for næringsattraktiviteten. Denne di eransen var på -14 arbeidsplasser. Regional analyse Buskerud Sammendrag

6 Næringslivsindeksen 100 Næringslivsindeksen måler næringsutviklingen med 11 forskjellige indikatorer som er samlet i fem delindekser for produktivitet, lønnsomhet, nyetableringer, arbeidsplassvekst og næringslivets relative størrelse. I guren kan vi se hvordan Buskerud skårer på næringslivsindeksen for. Vi kan også velge å se på de siste ti årene under ett i guren. Produktivitet (8) Lønnsomhet (5) Næringslivet i Buskerud skårer jevnt godt for de fem delindeksene i næringslivsindeksen. Buskerud er rangert som nummer fem av 18 fylker for lønnsomhet, sju for næringslivets størrelse og åtte for produktiviteten i næringslivet. Størrelse (7) Etablering (11) Når det gjelder arbeidsplassvekst og etableringer ble Buskeruds rangering litt under middels. Her ble Buskerud henholdsvis nummer ni og elleve. Buskerud er alt i alt rangert som nummer seks av de 18 fylkene på næringslivsindeksen for. Arbeidsplassvekst (9) Figur Score og rangering på næringslivsindeksen i. Score går fra 0 = dårligste fylke til 100=beste fylke. Totalrangeringen til Buskerud vises i sentrum. Rangeringen på de fem delindeksene står i parentesene. Det er også mulig å se rangeringen for de ti siste årene i guren. Befolkning Bostedsattraktivitet 7 Figuren er en oppsummering av befolkningsutviklignen i Buskerud i og viser hvordan veksten i folketallet kan dekomponeres i ulike drivkrefter. Det er også mulig å velge å se de siste ti årene under ett i guren. Buskerud har fortsatt en relativt sterk befolkningsvekst i. Det ble ere innbyggere dette året. Nabovekst 184 Arbeid 36 Sentralisering 281 Nasjonal innvandring 1135 Nettoinnflytting Befolkningsvekst 2055 Fødselsoverskuddet i Buskerud bidro med 376 nye innbyggere i. Netto yttingen til fylket ga en vekst på innbyggere. Innvandringen til Norge ble lavere enn tidligere, men gir fremdeles et teoretisk tilskudd på innbyggere til Buskerud. Mesteparten av Buskerud er sentralt lokalisert, noe som i teorien gir en økt nettoinn ytting på 281 personer. I de siste tre årene har arbeidsplassveksten i Buskerud vært høyere enn landsgjennomsnittet, noe som økte inn yttingen med 36 personer i. Det var også høy arbeidsplassvekst i områder hvor det pendles til fra Buskerud, spesielt Akershus og Oslo. Det ga en ytterligere tilvekst på 184 personer. Nettoinn yttingen til Buskerud ble nesten presist som forventet. Di eransen var bare +7 personer i. Buskerud hadde dermed en nesten nøytral bostedsattraktivitet i. Døde Fødte 2749 Fødselsoverskudd Figur Endringer i antall innbyggere i i absolutte tall. Fordelt på fødselsbalanse og dekomponert i ulike drivkrefter. Fargene illustrerer utviklingen i prosent i forhold til fylkene i landet. Det er mulig å vise utviklingen i de siste ti årene, eller skifte enhet i guren. 376 Regional analyse Buskerud Sammendrag

7 Scenarier I guren har vi vist ulike scenarier for utviklingen av folketallet i Buskerud fram til Alle scenariene tar utgangspunkt i at SSBs framskriving for nasjonal befolkningsvekst skal bli som i hovedalternativet, men tar hensyn til ulike verdier av attraktiviteten til Buskerud Lav Normal Høy Historisk SSB Scenariene viser befolkningsvekst i Buskerud i alle scenarier. Folketallet i 2040 varierer fra innbyggere til innbyggere, avhengig av hvilken attraktivitet som Buskerud vil ha for næringsliv og bosetting fram til Figur Utvikling av folketall i Buskerud fra 2000 til 2018 samt scenarier for utviklingen fram mot Scenariene baserer seg på en nasjonal befolkningsutvikling lik SSBs hovedalternativ, men har ulike alternativer for den framtidige attraktiviteten til Buskerud. Regional analyse Buskerud Sammendrag

8 Rapportens oppbygging Arbeidsplasser Det første kapitlet handler om arbeidsplassutviklingen. Først beskriver vi utviklingen i antall arbeidsplasser i sektorer og bransjer. Deretter analyserer vi hva som har vært de viktigste strukturelle drivkreftene for arbeidsplassutviklingen i næringslivet. Vi ser da spesielt på den nasjonale veksten, næringsstrukturen på stedet og e ekten av befolkningsendringene på stedet. Summen av disse tre strukturelle drivkreftene vil bestemme hva som er forventet vekst. Eller sagt på en annen måte: hvor mye næringslivet burde ha vokst. Steder hvor næringslivet har en sterkere vekst enn forventet har vært attraktive for næringsliv. I kapitlet om arbeidsplasser viser vi også utviklingen i pendling, sysselsettingsandel og arbeidsmarkedsintegrasjon. Befolkning Det andre kapitlet tar for seg befolkningsutviklingen. Det fokuseres spesielt på yttetallene og hvordan netto yttingen har vært i forhold til andre deler av landet. Netto yttingen analyseres for å avdekke hvordan arbeidsplassutviklingen og strukturelle forhold har påvirket yttetallene. På samme måte som for arbeidsplassutviklingen, kan vi modellere hva som har vært forventet netto ytting. Bostedsattraktiviteten måles som avvik mellom faktisk og forventet netto ytting. Steder som har høyere netto ytting enn arbeidsplassveksten og strukturelle betingelser tilsier er attraktive som bosted. Samlet attraktivitet I det tredje kapitlet oppsummerer vi attraktivitetsanalysene og viser hvordan næringsattraktiviteten og bostedsattraktiviteten har spilt sammen og påvirket veksten i kommunen. Næringsattraktiviteten og bostedsattraktiviteten danner i fellesskap det vi kaller samlet attraktivitet. Vi ser også på hvordan den faktiske utviklingen er skapt gjennom en kombinasjonen av samlet attraktivitet og de samlede strukturelle forutsetningene. Scenarier I det fjerde kapitlet bruker vi attraktivitetsmodellen for å vise ulike scenarier for vekst fram til Scenariene er bygget rundt to alternativer for nasjonal innvandring og fruktbarhet. Ett alternativ er at befolkningsveksten blir som i Statistisk sentralbyrås framskriving, hovedalternativet. Siden det kan se ut til at befolkningsveksten i Norge blir langt lavere enn dette, har vi laget scenarier med lavere nasjonal vekst. For begge alternativene for nasjonal vekst har vi laget ulike scenarier alt etter hvor høy attraktivitet det lykkes å skape på stedet. Utdanning Det femte kapitlet handler om utdanningsnivå. Vi ser på utdanningsnivået i befolkningen og i næringslivet. Variasjonene i utdanningsnivå mellom regionene analyseres med en shift/share-analyse for å se hvor mye av forskjellene som skyldes næringsstrukturen. Næringslivsindeksen Det sjette og siste kapitlet omhandler nyetableringer, lønnsomhet, verdiskaping og produktivitet i næringslivet. Disse indikatorene kombineres i en næringslivsindeks, som gir et mål på hvordan næringslivet presterer. Det er dermed to hovedindikatorer for næringsutvikling: næringsattraktiviteten og næringslivsindeksen. Næringsattraktiviteten er fokusert på arbeidsplassutviklingen i næringslivet og hvordan denne påvirker demogra en og samfunnsutviklingen. Det er altså de rent samfunnsmessige resultatene av næringsutviklingen. Næringslivsindeksen fokuserer på bedriftenes resultater og er ment å måle næringsutviklingen på næringslivets premisser. Regional analyse Buskerud Rapportens oppbygging

9 Arbeidsplassutvikling I dette kapitlet beskriver og analyser vi utviklingen i arbeidsplasser. Datagrunnlaget er fra SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk. Analysene konsentrerer seg om utviklingen i næringslivet Hovedtrekk i utviklingen i Norge I gur er antall arbeidsplasser indeksert slik at nivået i 125 Offentlig Privat Sum =100 for å vise utviklingen mellom 2000 og. Alle 120 arbeidsplasstall i denne rapporten er hentet fra SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk Det har vært en vekst på 16,1 prosent i antall arbeidsplasser i Norge fra 2000 til. Antall arbeidsplasser i det o entlige har økt jevnt og trutt og har hatt en vekst på 24,8 prosent siden Utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet har gått i 105 bølger, med nedgang etter nanskrisen i og etter oljekrisen i. Antall arbeidsplasser i næringslivet har økt 100 med 12,4 prosent. I ble det ganske god vekst i næringslivet, da antall arbeidsplasser økte med 1,3 prosent Det har blitt et stadig større sprik mellom utviklingen i antall Figur arbeidsplasser i o entlig og privat sektor, noe som antakelig 2000=100. ikke er bærekraftig på lang sikt. I økte imidlertid antall arbeidsplasser i næringslivet like mye i prosent som i o entlig sektor. Utvikling i antall arbeidsplasser i Norge, indeksert slik at nivået i Strukturell utvikling i Norge I gur ser vi hvike bransjer i næringslivet som hadde størst vekst i. Bransjen servering hadde den høyeste arbeidplassveksten i. Antall arbeidsplasser i servering økte med 6,8 prosent i. Bransjen sk ( ske og havbruk) kk en vekst på 6,7 prosent. Utleie av arbeidskraft hadde en vekst på 6 prosent. Utleie av arbeidskraft er en bransje som vokser mye når økonomien vokser, som i. Det ble også høy vekst i antall arbeidsplasser i olje- og gasstjenester i, etter to år med nedgang etter oljekrisen. Bransjene olje- og gassutvinning og verkstedindusttri kk nedgang i antall arbeidsplasser i. Transportbransjen, landbruket og butikkhandel kk også nedgang. Servering Fisk Utleie av arbeidskraft Olje- og gasstjenester Aktivitet Bygg og anlegg Tele og IKT Forr tjenesteyting Prosessindustri Agentur og Engros Teknisk/vitenskap Overnatting Gruve Finans, eiendom, utleie Næringsmidler Anna industri Diverse Handel Landbruk Transport Verkstedindustri Olje- og gassutvinning -4% -2% 0% 2% 4% 6% 8% Figur Årlig vekstrate i i ulike bransjer. Regional analyse Buskerud Arbeidsplassutvikling

10 1.1.3 Arbeidsplassutvikling i Buskerud Offentlig Privat I guren ser vi antall arbeidsplasser i Buskerud fordelt på o entlig sektor (kommune, fylkeskommune og stat) og privat sektor (næringslivet) Buskerud kk vekst i antall arbeidsplasser i. Det ble vekst i antall arbeidsplasser både i næringslivet og i det o entlige. Det var tilsynelatende en nedgang i antall arbeidslasser i, men det kom antakelig av omlegginggingen av metodene som SSB bruker for å telle antall arbeidsplasser Figur Antall arbeidsplasser i o entlig og privat sektor i Buskerud Den relative arbeidsplassutviklingen 106 Offentlig Privat Sum Det er interessant å måle utviklingen av antall arbeidsplasser i Buskerud opp mot utviklingen i resten av landet. I gur har vi først indeksert utviklingen slik at nivået i 2000= Deretter har vi sett på indeksens utvikling i forhold til indeksen for Norge. En indeksverdi på 100 betyr at utviklingen er den samme som i landet Buskerud har hatt bedre vekst i næringslivet siden 2004 enn resten av landet. Forskjellen er nesten re prosent i Buskeruds favør. Næringslivet i Buskerud vokste mer enn ellers i landet i og, men hadde litt lavere vekst i. Utviklingen i antall arbeidsplasser i det o entlige har vært litt svakere i Buskerud enn i resten av landet. Det har vært svakere arbeidsplassvekst i det o entlige i Buskerud enn i resten av landet de re siste årene Figur Utvikling i antall arbeidsplasser i o entlig og privat sektor, indeksert og vektet mot den nasjonale indeksen. Nivå i 2000= Regional analyse Buskerud Arbeidsplassutvikling

11 1.1.5 Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet I guren ser vi hvordan arbeidsplassveksten i næringslivet har variert mellom fylkene. Det er relativ arbeidsplassvekst, dvs. arbeidsplassveksten i fylket fratrukket landsgjennomsnittet, som er vist. I de siste ti årene er det bare fem fylker som har hatt sterkere arbeidsplassvekst enn gjennomsnittet. Det er Akershus, Oslo, Trøndelag, Buskerud og Troms. Buskerud er altså et av fem fylker som har bedre arbeidsplassvekst enn gjennomsnittet i de ti siste årene. Akershus Oslo Trøndelag Buskerud Troms Rogaland Hordaland Finnmark Vest-Agder Vestfold Nordland Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Østfold Hedmark Aust-Agder Oppland Telemark -10% -5% 0% 5% 10% Figur Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet i perioden - Regional analyse Buskerud Arbeidsplassutvikling

12 1.1.6 Arbeidsplassutvikling i bransjer og sektorer I tabellen ser vi hvordan antall arbeidsplasser har utviklet seg i Buskerud i ulike bransjer og sektorer siden I den siste kolonnen viser vi endringen i. Næringslivet er delt opp i ulike næringstyper. Basisnæringene er satt sammen av de mest konkurranseutsatte bransjene. Dette er bransjer der de este bedriftene konkurrerer på et nasjonalt eller internasjonalt marked. Besøksnæringene består av bransjer der bedriftene er avhengig av at kundene møter opp personlig. Det er bransjer som blir positivt påvirket av besøk. De regionale næringene består av bransjer som hovedsakelig konkurrerer i et regionalt marked. Buskerud kk nedgang i antall arbeidsplasser i basisnæringene i. Det skyldes at det ble en ganske sterk nedgang i verkstedindustrien dette året. Det er nok et resultat av nedgang i etterspørselen fra oljesektoren. Det ble vekst i besøksnæringene og i de regionale næringene. Aller størst vekst ble det i bygg og anlegg, hvor det ble 598 ere arbeidsplasser i. Det ble også ganske mange nye arbeidsplasser i kommunene i, med en nettovekst på 505 arbeidsplasser Vekst Anna industri Næringsmidler Olje- og gassutvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje- og gasstjenester Teknisk/vitenskap Tele og IKT Basis Aktivitet Handel Overnatting Servering Besøk Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Regional Lokale næringer Privat Kommune Stat Fylke O entlig Total Tabell Antall arbeidsplasser og vekst det siste året, bransjevis Regional analyse Buskerud Arbeidsplassutvikling

13 1.1.7 Næringsstruktur Hvilke bransjer har Buskerud mye av? I gur ser vi lokaliseringskvotientene til de forskjellige bransjene. Lokaliseringskvotienten er andelen som bransjen utgjør av samlet sysselsetting i Buskerud dividert på bransjens andel i Norge. Hvis tallet er over 1, betyr det at det er relativt mye av denne bransjen i Buskerud. Hvordan næringslivet fordeler seg på de ulike bransjene betyr mye for veksten. Det skal vi analysere senere i denne rapporten. Buskerud har dobbelt så stor konsentrasjon av verkstedindustri som resten av landet. Bransjer som overnatting, bygg og anlegg, anna industri og landbruk har også litt større andeler i Buskerud enn i resten av landet. Buskerud har svært lite av bransjer som er knyttet til sk og oljeutvinning. Men mye av verkstedindustrien i fylket leverer til oljesektoren. Verkstedindustri Anna industri Landbruk Gruve Prosessindustri Teknisk/vitenskap Næringsmidler Tele og IKT Fisk Olje- og gasstjenester Olje- og gassutvinning Overnatting Handel Aktivitet Servering Bygg og anlegg Agentur og Engros Forr tjenesteyting Utleie av arbeidskraft Diverse Transport Finans, eiendom, utleie Lokale næringer Fylke Kommune Stat 0,0 0,0 0,6 0,3 1,1 1,1 0,9 0,8 0,8 1,2 1,1 0,9 0,8 1,2 1,0 0,9 0,8 0,7 0,7 0,7 1,1 1,0 0,9 0,7 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 Figur Lokaliseringskvotienter for ulike bransjer i Buskerud i. 2, Sysselsatte I gur ser vi hvordan de sysselsatte i Buskerud fordeler seg i. Nesten halvparten av de som er sysselsatt i Buskerud arbeider i næringslivet i eget fylke. En av fem arbeider i kommunesektoren i eget fylke. Hver fjerde sysselsatt pendler ut av fylket. Utpendling 24,6% Stat og Fylke 7,6% Basis 12,3% Besøk 12,9% Lokal og Kommune 20,0% Regional 22,7% Figur Fordelingen av sysselsatte i Buskerud i på bransjer, sektorer og netto utpendling. Regional analyse Buskerud Arbeidsplassutvikling

14 1.1.9 Lønnstakere Offentlig Privat SSB har begynt å publisere kvartalsvis statistikk over antall lønnstakere. Denne statistikken er ikke like komplett som den registerbaserte sysselsettingsstatistikken som vi har brukt hittil i dette kapitlet. Selvstendige næringsdrivende er for eksempel ikke med. Statistikken over antall lønnstakere blir imidlertid oppdatert hver kvartal, slik at vi kan få en tidlig indikasjon på utviklingen i løpet av året. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken blir bare oppdatert en gang i året De siste dataene er for tredje kvartal I guren kan vi se antall lønnstakere i privat og o entlig sektor i Buskerud K3 2018K2 2018K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 Figur Antall lønnstakere i Buskerud Vekst i antall lønnstakere De este steder har sine typiske sesongvariasjoner i antall lønnstakere. Ofte er det est lønnstakere i 3. kvartal. For å få et 2,0% 1,8% Norge Buskerud 1,98% bilde på veksten er det best å måle den prosentvise veksten i antall lønnstakere fra samme kvartal året før. 1,6% I guren har vi vist hvordan denne årlige veksten har utviklet 1,4% seg i Buskerud sammenliknet med Norge. 1,2% På landsbasis har det vært en stigende vekst i anall lønnstakere det siste året. Det er næringslivet som har fått sterkere vekst. Årsveksten i antall lønnstakere i næringslivet i Norge er nå to 1,0% 0,8% 1,05% prosent. 0,6% Veksten i antall lønnstakere i Buskerud har vært forholdsvis svak så langt i K1 K2 K3 K4 2018K1 2018K2 2018K3 Figur Årlig vekst i antall lønnstakere Regional analyse Buskerud Arbeidsplassutvikling

15 Vekst i antall lønnstakere i fylkene I guren har vi sammenlignet og rangert fylkene etter årsveksten i antall lønnstakere for det siste tilgjenglige året. Det er fra 3. kvartal til 3. kvartal Rogaland har den høyeste veksten i antall lønnstakere av fylkene det siste året. I guren kan vi velge andre perioder. Ser vi på årsveksten i antall lønnstakere tidligere, vil vi se at Rogaland og Møre og Romsdal hadde nedgang. Nå har disse fylkene vekst igjen. Det kan se ut til at oljekrisen, i hvert fall midlertidig, er avblåst. I tredje kvartal 2018 har alle fylkene vekst i antall lønnstakere siden tredje kvartal. Veksten i antall lønnstakere i Buskerud har gått fra å være omtrent som middels til fjerde lavest av fylkene de siste re kvartalene. Rogaland Oslo Akershus Sogn og Fjordane Vest-Agder Vestfold Troms Møre og Romsdal Oppland Aust-Agder Hordaland Telemark Trøndelag Østfold Buskerud Nordland Finnmark Hedmark 0% 1% 2% 3% 4% 5% Figur Sammenligning av vekst i fylkene Vekst i antall lønnstakere i kommunene I guren kan vi se veksten i antall lønnstakere de siste re kvartalene i kommunene i Buskerud. Krødsherad og Røyken har den sterkeste veksten i antall lønnstakere av kommunene i Buskerud de siste re kvartalene. En del kommuner har hatt nedgang i antall lønnstakere de siste re kvartalene. Rollag kk sterk nedgang siste kvartal. Røyken Krødsherad Sigdal Flå Hurum Nes Modum Hol Nedre Eiker Drammen Hole Ringerike Hemsedal Lier Ål Nore og Uvdal Øvre Eiker Kongsberg Flesberg Gol Rollag -15% -10% -5% 0% 5% 10% Figur Sammenligning av vekst i utvalgte kommuner Regional analyse Buskerud Arbeidsplassutvikling

16 Vekst i antall lønnstakere i regionene Veksten i antall lønnstakere i regionene er vist i guren. Midt-Buskerud har hatt klart sterkest vekst av regionene i Viken. Ringerike/Hole, Drammensregionen og Hallingdal har hatt vekst, men lavere vekst enn lansdgjennomsnittet. Kongsberg/Numedal kk nedgang i antall lønnstakere de siste re kvartalene, som følge av fall i antall lønnstakere i næringslivet. Midt-Buskerud Nedre Romerike Øvre Romerike Oslo Nye Asker og Bærum Mosseregionen Follo Nedre Glomma Halden Drammensregionen Ringerike/Hole Hallingdal Kongsberg/Numedal Indre Østfold -2% -1% 0% 1% 2% 3% 4% 5% Figur Sammenligning av vekst i utvalgte regioner Regional analyse Buskerud Arbeidsplassutvikling

17 Næringsattraktivitet I kapitlet om næringsattraktivitet analyserer vi utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet som er beskrevet i forrige kapittel. Hensikten er å avdekke hvilke drivkrefter som ligger bak utviklingen. Analysene konkluderer med å beregne næringsattraktiviteten til Buskerud. Denne næringsattraktiviteten er forskjellen mellom faktisk utvikling og forventet utvikling. Attraktive steder er de stedene som oppnår sterkere vekst enn forventet Drivkrefter for næringsvekst Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt Rogaland Det er tre forhold som har en systematisk og sterk betydning Oslo for arbeidsplassveksten i næringslivet på et sted. Akershus For det første er det den nasjonale veksten, det vil si om næringslivet i Norge har vekst eller nedgang i den perioden vi ser på. Den nasjonale veksten er imidlertid den samme for alle steder. Hordaland Buskerud Trøndelag Vest-Agder Vestfold Det andre forholdet er bransjesammen-setningen på stedet. Hvis det er en høy andel av arbeidsplasser i vekst-bransjer, vil det normalt føre til vekst. Aust-Agder Troms Østfold Finnmark For det tredje har befolkningsveksten en direkte e ekt på Telemark veksten i noen bransjer, som handel, servering, lokale næringer, Møre og Romsdal bygg og anlegg og eiendom. Oppland I de to gurene til høyre har vi beregnet nasjonal vekst, bransjeog befolkningse ekten for fylkene for de ti siste årene. I den øverste guren er det de første åtte årene som er vist, i den nederste de to siste. Oljekrisen som kom i slutten av har fått stor betydning for de strukturelle drivkreftene for vekst. Hedmark Nordland Sogn og Fjordane -10% -5% 0% 5% 10% 15% 20% Figur Forventet vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i perioden Fram til hadde Rogaland de beste betingelser for vekst Rangert etter forventet arbeidsplassvekst Oljenæringene vokste raskt. Samtidig hadde Rogaland Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt befolkningsvekst over gjennomsnittet, noe som ga ytterligere stimulans til næringslivsveksten. Oslo, Akershus og Hordaland hadde også strukturelle betingelser som tilsa bedre vekst i næringslivet enn gjennomsnittet. Oslo Troms Akershus Trøndelag Østfold I den nederste guren ser vi bransje- og befolkningse ekten for de siste to årene. Den nasjonale veksten tilsvarer nesten en prosent. Oslo har de klart beste vekstbetingelsene, mens Rogaland har de klart dårligste. Buskerud var forventet å ha sjette høyest arbeidsplassvekst i næringslivet i den første perioden. Bransjesammensetningen i Buskerud bidro da til å dra arbeidsplassveksten ned i forhold til landsgjennomsnittet. I den første perioden var det bare re fylker som hadde en bransjestruktur som tilsa høyere arbeidsplassvekst enn gjennomsnittet. Finnmark Nordland Vestfold Vest-Agder Sogn og Fjordane Hedmark Aust-Agder Buskerud Hordaland Telemark Oppland I den andre perioden har det blitt mange er fylker som har fått en gunstig næringsstruktur. Buskerud sin næringsstruktur er fremdeles slik at den trekker arbeidsplassveksten ned. Nå er Buskerud forventet å ha 13. høyest arbeidsplassvekst i Møre og Romsdal Rogaland -2% -1% 0% 1% 2% 3% næringslivet. Figur Forventet vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i perioden -. Rangert etter forventet arbeidsplassvekst Vekstvilkårene for Buskerud har dermed blitt mindre gunstige, relativt til de andre fylkene. Regional analyse Buskerud Næringsattraktivitet

18 1.2.2 Næringsattraktivitet i fylkene Forventet vekst Næringsattraktivitet Fylker som er attraktive for næringsliv har bedre vekst i antall arbeidsplasser enn forventet ut fra de strukturelle betingelsene. De strukturelle betingelsene er en kombinasjon av bransjestrukturen og befolkningse ekten. Næringsattraktivitet er derfor de nert som di eransen mellom faktisk og forventet vekst. I gur ser vi hvordan veksten i antall arbeidsplasser har vært i fylkene de siste ti årene. Akershus har hatt den høyeste næringsattraktiviteten av fylkene i de siste ti årene. Buskerud, Trøndelag, Sogn og Fjordane og Troms har også hatt en vekst i næringslivet som er klart bedre enn forventet. Det er faktisk bare re fylker som har forventet vekst i næringslivet de siste ti årene: Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland. Buskerud har hatt den nest høyeste næringsattraktiviteten av fylkene i de ti siste årene. Det var ikke forventet vekst i antall arbeidsplasser i Buskerud i denne perioden. Det ble likevel vekst. Dermed kk næringslivet i Buskerud høyere vekst enn forventet. Den positive næringsattraktiviteten i Buskerud bidro til en ekstra vekst på omtrent tre prosent. Akershus Buskerud Trøndelag Sogn og Fjordane Troms Finnmark Møre og Romsdal Oslo Nordland Vestfold Hordaland Hedmark Vest-Agder Oppland Rogaland Østfold Telemark Aust-Agder -10% -5% 0% 5% 10% Figur Forventet vekst og næringsattraktivitet i Buskerud og sammenlkningsstedene i perioden -. Summen av de to søylene er den faktiske arbeidsplassveksten i kommunen. Rangert etter næringsattraktivitet Næringsattraktivitet i regionene Forventet vekst Næringsattraktivitet I guren ser vi hvordan forventet vekst og næringsattraktiviteten i regionene i det nye Viken samt Oslo. Øvre Romerike og Follo har hatt høyest næringsattraktivitet i dette området de ti siste årene. De er blant de fem regionene med høyest næringsattraktivitet. Midt-Buskerud og Kongsberg/Numedal har også hatt høy næringsattraktivitet i denne perioden og er rangert som nummer sju og 14. Drammensregionen og Ringerike/Hole har hatt positiv næringsattraktivitet. Hallingdal har lavere arbeidsplassvekst i næringslivet enn forventet, og har dermed negativ næringsattraktivitet de siste ti årene. Hvis vi ser på enkeltåret, er det Midt-Buskerud som har hatt høyest næringsattraktivitet, mens Kongsberg/Numedal har hatt mest negativ næringsattraktivitet. Øvre Romerike (2) Follo (5) Midt-Buskerud (7) Nedre Romerike (10) Kongsberg/Numedal (14) Drammensregionen (27) Ringerike/Hole (29) Oslo (38) Nye Asker og Bærum (48) Nedre Glomma (63) Hallingdal (64) Indre Østfold (68) Mosseregionen (82) Halden (84) -10% -5% 0% 5% 10% 15% 20% Figur Forventet vekst og næringsattraktivitet i regionene i perioden -. Summen av de to søylene er den faktiske arbeidsplassveksten i kommunen. Rangert etter næringsattraktivitet. Regional analyse Buskerud Næringsattraktivitet

19 1.2.4 Næringsattraktivitet i kommunene I gur kan vi se forventet vekst og næringsattraktivitet i kommunene i Buskerud de siste ti årene. Det er mulig å velge andre tidsperioder i guren. Flå, Krødsherad og Lier har høyest næringsattraktivitet av kommunene i Buskerud de siste ti årene. Hurum, Hemsedal og Nes har hatt lavest næringsattraktivitet. Flå (13) Krødsherad (46) Lier (52) Røyken (61) Øvre Eiker (62) Rollag (97) Nedre Eiker (99) Modum (108) Hole (118) Kongsberg (125) Sigdal (157) Ringerike (180) Nore og Uvdal (205) Hol (212) Gol (269) Ål (277) Flesberg (307) Drammen (317) Nes (361) Hemsedal (371) Hurum (383) Forventet vekst Næringsattraktivitet -30% -20% -10% 0% 10% 20% 30% 40% Figur Forventet vekst og næringsattraktivitet i kommunene i Buskerud i perioden -. Summen av de to søylene er den faktiske arbeidsplassveksten i kommunen. Rangert etter næringsattraktivitet Utvikling i næringsattraktivitet I guren har vi oppsummert arbeidsplass-utviklingen i næringslivet i Buskerud år for år fra 2001 til. Figuren viser 3-års serier som default, men det er mulig å velge 1-års serier Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt Næringsattraktivitet Forventet vekst Arbeidsplassvekst De grå søylene i guren viser hvordan den nasjonale veksten (konjunkturene) har påvirket veksten i Buskerud. I årene var det høykonjunktur, i kom nanskrisen, og etter ble det nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet i Norge. I enkeltåret kk likevel norsk næringsliv ganske god vekst på 1,3 prosent De blå søylene viser hva bransje-sammensetningen i Buskerud har betydd for veksten. De grønne søylene viser befolkningse ekten. Steder som har befolkningsvekst bedre enn landsgjennomsnittet blir påvirket positivt. Buskerud har hatt en befolkningsvekst nær landsgjennomsnittet. Derfor har befolkningse ekten vært nær null. Bransjestrukturen har vært negativ i de este årene Figur Faktisk og forventet vekst i næringslivet, drivkrefter for vekst og næringsattraktivitet. Buskerud har hatt en positiv næringsattraktivitet i de siste årene, når vi bruker tre års glidende gjennomsnitt. Hvis vi velger 1-års serier i guren kan vi se at Buskerud hadde nøytral næringsattraktivitet i enkeltåret. Regional analyse Buskerud Næringsattraktivitet

20 1.2.6 Næringsattraktivitet for ulike næringstyper På forrige side så vi hvordan nærings-attraktiviteten i Buskerud har utviklet seg siden Det er interessant å se om det er spesielle deler av næringslivet som har påvirket næringsattraktiviteten. I guren har vi splittet næringsattraktiviteten i Buskerud på de tre næringstypene: basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer. Det er de gule søylene i gur som nå er vist i gur 1.2.6, men oppsplittet i de tre næringstypene. Det er 3-årige serier (tre års glidende gjennomsnitt) som er vist i guren, men det er mulig å velge 1-års serier Basis Besøk Regional Buskerud hadde arbeidsplassvekst over forventet verdi i alle de tre næringstypene (basis, besøk og regional) i den siste treårsperioden Hvis vi velger 1-års serier i guren, kan vi se at det skyldes høy næringsattraktivitet i og Figur Næringsattraktiviteten i Buskerud fordelt på basis-, besøks- og regionale næringer. Regional analyse Buskerud Næringsattraktivitet

21 1.2.7 Bransjevis Næringsattraktivitet I tabellen under kan vi studere i detalj hvilke bransjer som har utviklet seg bedre eller dårligere enn forventet siden Forventet vekst i den enkelte bransjen er den samme prosentvise veksten som bransjen har på landsbasis. Noen bransjer, handel, servering, bygg og anlegg, nans, eiendom, utleie og lokale næringer, blir også påvirket av befolkningsveksten i regionen. I tabellen er det avvik mellom faktisk og forventet vekst som er vist. Tabellen er forhåndsinnstilt på 3-års serier (tre års glidende gjennomnsnitt), men en kan også velge 1-årig Anna industri Næringsmidler Olje- og gassutvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje- og gasstjenester Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Lokale næringer Tabell års gjennomsnittlig næringsattraktivitet Regional analyse Buskerud Næringsattraktivitet

22 1.2.8 Oppsummering arbeidsplassvekst Næringsattraktivitet -14 Figuren er en oppsummering av arbeidsplassutviklingen i Buskerud i i absolutte tall. Det er mulig å velge andre år i Bransjeeffekt -197 Privat guren og andre enheter. Fargene illustrerer om utviklingen i Befolkningseffekt -45 Buskerud har vært relativt god (blå farge) eller svak (rød farge) i forhold til de andre fylkene i landet. Nasjonalt bidrag 1146 Arbeidsplassvekst 1346 Kommune 505 Offentlig Fylke Stat -45 Figur Endringer i antall arbeidsplasser i i absolutte tall. Fordelt på o entlig og privat sektor og dekomponert i ulike sektorer/drivkrefter. Fargene illustrerer utviklingen i prosent i forhold til fylkene i landet. Det er mulig å vise utviklingen i andre perioder, eller skifte enhet i guren. Regional analyse Buskerud Næringsattraktivitet

23 Pendling I dette kapitlet skal vi beskrive pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon. Arbeidsmarkedsintegrasjon viser hvor tilgjengelig arbeidsmarkedet utenfor stedet er for innbyggerne, og hvor tilgjengelig arbeidskraften utenfor stedet er for arbeidsgivere på stedet. Arbeidsmarkedsintegrasjonen til steder er et viktig element for å forstå sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og ytting. Arbeidsmarkedsintegrasjonen har også stor betydning for yttetallene Inn- og utpendling I guren har vi vist antall personer som pendler ut av Buskerud, antall som pendler inn, samt nettoutpendlingen år for år siden Nettoutpendling Innpendling Utpendling Det har vært et økende antall personer som pendler ut av Buskerud siden I var det personer som pendlet ut av fylket. Det var nedgang i antall utpendlere fra Buskerud mellom 2002 og Det skyldes antakelig at Oslo hadde en svak arbeidsplassutvikling i denne perioden Det har også vært en økning i antall personer som pendler inn til Buskerud. I var det personer som pendlet inn til fylket Det har vært netto utpendling fra Buskerud i alle årene. Det var en nedgang i netto utpendling mellom 2000 og Etter 2004 har det vært en liten økning i nettoutpendlingen. i var det ere som pendlet ut enn som pendlet inn til Buskerud. Figur utpendling. Antall personer som pendler ut og inn av Buskerud, samt netto Arbeidsmarkedsintegrasjon Innpendling Utpendling Vi måler arbeidsmarkedsintegrasjonen gjennom å summere andelen av de sysselsatte som pendler ut fra stedet med andelen av arbeidsplassene det pendles inn til. Med et slikt mål er det Akershus som har den klart sterkeste arbeidsmarkedsintegrasjonen av fylkene. Deretter følger Oslo, Buskerud og Aust-Agder. Akershus (74) Oslo (55) Buskerud (41) Aust-Agder (27) Vestfold (25) Østfold (25) Oppland (24) I fylker som Finnmark og Nordland er det liten integrasjon med arbeidsmarkedene utenfor. Hedmark (22) Vest-Agder (20) Telemark (19) Buskerud er et fylke som kjennetegnes av høy Sogn og Fjordane (14) 5 8 arbeidsmarkedsintegrasjon med nabofylkene. Det betyr at Hordaland (13) 5 8 Buskerud i stor grad blir påvirket av utviklingen i nabofylkene. Rogaland (13) 6 7 Troms (11) 5 6 Møre og Romsdal (10) 3 7 Trøndelag (10) 5 5 Nordland (9) 4 6 Finnmark (9) Figur Arbeidsmarkedsintegrasjon i fylkene i, målt som summen av andelen som pendler ut og inn. Tallet for den samlede arbeidsmarkedsintegrasjonen er vist til venstre. Regional analyse Buskerud Pendling

24 1.3.3 Intern arbeidsmarkedsintegrasjon Den interne arbeidsmarkedsintegrasjonen måler hvor godt kommunene i en region eller et fylke henger sammen. Det er gjennomsnittet av hver enkelt kommunes inn- og utpendling til regionen. Målt på denne måten er det Østfold som har den sterkeste interne arbeidsmarkedsintegrasjonen. Rogaland, Vest-Agder, Vestfold og Akershus er også fylker med høy intern arbeidsmarkeds-integrasjon. I disse fylkene kan innbyggerne stort sett pendle til alle arbeidsplasser i fylket. Høy intern arbeidsmarkedsintegrasjon gjør at innbyggerne får ere valgmuligheter når det gjelder arbeid. Vi skal se senere at dette har betydning for yttetall og bostedsattraktivitet. Buskerud har ikke spesielt sterk intern arbeidsmarkedsintegrasjon. Det er et relativt stort fylke som er delt opp i ere arbeidsmarkeder. Østfold Rogaland Vest-Agder Akershus Vestfold Telemark Hordaland Buskerud Oppland Trøndelag Hedmark Aust-Agder Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Troms Nordland Finnmark Figur Intern arbeidsmarkedsintegrasjon i fylkene i Intern arbeidsmarkedsintegrasjon i regionene I guren kan vi se den interne arbeidsmarkedintegrasjonen i regionene. Drammensregionen er en region som har et tett integrert arbeidsmarked. I denne regionen er det mye pendling mellom kommunene i regionen. De andre regionene i fylket har bedre intern arbeidsmarkedsintegrasjon enn middels av norske regioner. Drammensregionen (5) Mosseregionen (11) Nedre Romerike (14) Nedre Glomma (16) Øvre Romerike (17) Indre Østfold (20) Ringerike/Hole (27) Nye Asker og Bærum (29) Follo (31) Kongsberg/Numedal (33) Hallingdal (35) Midt-Buskerud (50) 21 Halden (81) Oslo (81) Figur Intern arbeidsmarkedsintegrasjon i regionene i. Regionens rangering er vist helt til venstre. Regional analyse Buskerud Pendling

25 1.3.5 Arbeidsmarkedsintegrasjon i regioner Innpendling Utpendling I guren kan vi se den eksterne arbeidsmarkedsintegrasjonen i regionene. Nye Asker og Bærum (1) Nedre Romerike (3) Regionene som ligger nær Oslo har alle svært høy ekstern arbeidsmarkedintegrasjon. I disse regionene er det mange innbyggere som pendler til Oslo. Follo (4) Øvre Romerike (6) Mosseregionen (7) Av regionene i Buskerud har Midt-Buskerud og Drammensregionen svært høy ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon i forhold til de 85 andre regionene i landet. Midt-Buskerud (10) Drammensregionen (11) Indre Østfold (14) Oslo (17) Ringerike/Hole og Kongsberg/Numedal har også høy arbeidsmarkedsintegrasjon. Ringerike/Hole (19) Halden (20) Kongsberg/Numedal (24) Hallingdal har svært lav ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon. Halingdal danner sitt eget funksjonelle arbeidsmarked. Nedre Glomma (32) Hallingdal (75) Figur Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommunene i unde ned i Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommuner I guren ser vi hvordan arbeidsmarkeds-integrasjonen i kommunene i Buskerud varierer i. Kommunene som ligger nærmest Oslo har svært høy ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon. I mange av disse kommunene pendler de este sysselsatte ut av kommunen. I kommunene som ligger i periferien er pendlingsmulighetene langt mindre. Lier (9) Nedre Eiker (22) Røyken (24) Hole (25) Øvre Eiker (41) Drammen (61) Hurum (98) Flesberg (105) Modum (114) Krødsherad (148) Gol (199) Ringerike (200) Rollag (205) Ål (213) Sigdal (217) Kongsberg (239) Flå (242) Nes (265) Hemsedal (293) Nore og Uvdal (330) Hol (344) Innpendling Utpendling Figur Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommunene i Buskerud i. Regional analyse Buskerud Pendling