Regional analyse for Buskerud 2016

Transkript

1 Regional analyse for 2016 Befolkningsutvikling, næringsutvikling, innovasjon, utdanning og scenarier KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK TF-notat nr. 76/2016

2 Tittel: Regional analyse for 2016 Undertittel: Befolkningsutvikling, næringsutvikling, innovasjon, utdanning og scenarier TF-notat nr: 76/2016 Forfatter(e): Knut Vareide og Svenja Doreen Roncossek Dato: 29. desember 2016 ISBN: ISSN: X Pris: 150,- (Kan lastes ned gratis fra Prosjekt: Regionale analyser 2016 Prosjektnr.: Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver: fylkeskommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking Postboks Bø i Telemark Tlf: Resymé: I notatet gis en beskrivelse av utviklingen i med hensyn til arbeidsplassutvikling, næringsutvikling, befolkningsutvikling og pendling. Utviklingen er analysert med hjelp av attraktivitetsmodellen, og det er utarbeidet ulike scenarier for framtidig befolknings- og arbeidsplassvekst. Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand. oecon.) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforsking siden Svenja Doreen Roncossek er utdannet geograf (B.Sc. Geografi) fra Universitetet i Münster i Tyskland (2011) og master i landbruk, natur og miljø (M.Sc. Agro-Environmental Management) fra Universitetet i Aarhus i Danmark (2013). Hun har arbeidet ved Telemarksforsking siden Regional analyse for 2016

3 Forord Dette notatet inngår i en serie med analyser av kommuner, regioner og fylker i Norge, som er utarbeidet av Telemarksforsking i andre halvår Det er benyttet en modell for attraktivitet som er utviklet med støtte fra Oslofjordfondet (Forskningsrådet) i forbindelse med prosjektet Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon. Attraktivitetsmodellen videreutvikles og oppdateres hvert år. Hensikten med modellen er å analysere flytting og arbeidsplassvekst i næringslivet, få fram hva som er forårsaket av strukturelle forhold og hva som skyldes stedets egen attraktivitet for bosetting og ulike typer næringsliv. Attraktivitetsmodellen er også anvendt for å vise ulike scenarier for framtidig vekst i befolkning og arbeidsplasser. De regionale analysene som denne, er svært verdifulle for forskningen. De gir anledning til å anvende modeller og empiriske metoder for ulike geografiske områder. Gjennom dette arbeidet får vi også testet relevans og kvalitet gjennom dialog med mange forskjellige og kompetente oppdragsgivere som arbeider profesjonelt med regional utvikling i praksis. Vi ser ikke på de enkelte rapportene som enkeltstående arbeidsstykker, men som en del av et større integrert forskningsprosjekt. Telemarksforskings arbeid med å utvikle en helhetlig modell som skal forklare forskjeller i regional utvikling er å betrakte som grunnforskning, mens de regionale rapportene er anvendt forskning. Dette notatet er utarbeidet på oppdrag fra fylkeskommune. Bø, 16. januar 2017 Knut Vareide Prosjektleder Regional analyse for

4 Innhold Sammendrag Arbeidsplassene Befolkning Samlet attraktivitet Scenarier Utdanning Innovasjon Næringslivsindeksen Regional analyse for 2016

5 Sammendrag fortsetter å ha en arbeidsplassutvikling som er på linje med landsgjennomsnittet i Utviklingen er litt sterkere enn landsgjennomsnittet i næringslivet og litt svakere i offentlig sektor. Siden 2000 har næringslivet i hatt raskere vekst i antall arbeidsplasser enn næringslivet ellers i landet. har forholdsvis mange arbeidsplasser i bransjer som ikke vokser. Derfor er arbeidsplassveksten forventet å bli lavere enn landsgjennomsnittet. Når næringslivet i likevel vokser raskere enn ellers i landet, er det et tegn på at har vært et attraktivt fylke for næringslivet. I 2015 ble næringsattraktiviteten bedre enn i de foregående årene. De strukturelle betingelsene for vekst i næringslivet i 2015 ble imidlertid svakere, ettersom næringslivet i blir sterkere påvirket av oljekrisen enn mange andre fylker. Næringslivet i har et middels utdanningsnivå, målt som andelen av de ansatte med minst tre års høyere utdanning. Kongsberg skiller seg ut gjennom å ha et spesielt høyt utdanningsnivå. Andelen innovative bedrifter er også omtrent som middels. Vi har også beskrevet andre aspekt av næringsutviklingen, som verdiskaping, produktivitet, lønnsomhet og nyetableringer. Næringslivet i har en svakere utvikling i verdiskaping enn resten av landet siden Næringslivet i har en lavere produktivitet enn gjennomsnittet. Produktiviteten har også utviklet seg svakere enn i resten av landet siden har tradisjonelt hatt et næringsliv som har vært blant de mest lønnsomme i landet. Lønnsomheten i næringslivet i i 2015 er imidlertid bare litt over middels av fylkene. Etableringsaktiviteten i næringslivet i er også middels av fylkene. Arbeidsplassutviklingen i næringslivet er som nevnt positiv, men det er altså flere andre negative trekk i næringsutviklingen i i Befolkningsveksten i er på linje med landsgjennomsnittet. Fylket har gjennom hele perioden fra 2000 til 2015 hatt en befolkningsvekst ganske lik landet. Det er hovedsakelig innvandring som skaper befolkningsveksten i, men har også vært blant fylkene som har en positiv innenlandsk flyttebalanse. Flyttetallene til er bedre enn forventet ut fra arbeidsplassutviklingen og de strukturelle betingelsene i perioden 2000 til Det er et tegn på at har vært et attraktivt fylke som bosted. I 2014 ble flyttetallene til overraskende svake og det så ut til at perioden med den høye bostedsattraktiviteten var over. Men i 2015 ble bostedsattraktiviteten igjen positiv. Flyttetallene i de tre første kvartalene i 2016 viser imidlertid en negativ trend. Det er et litt negativt signal, som kan bety at bostedsattraktiviteten eller arbeidsplassveksten i 2016 har blitt svakere. Vi må vente på sysselsettingstallene for 2016 for å trekke en endelig konklusjon om årsakene. Når vi ser på befolknings- og næringsutviklingen samlet for den siste femårsperioden, peker seg ut med både en positiv samlet struktureffekt og samlet attraktivitet. Det er kombinasjonen av næringsattraktivitet og bostedsattraktivitet som skaper vekst. Vi har laget scenarier for arbeidsplassutvikling og befolkningsutvikling i fram til 2030 med forskjellige nivåer av attraktivitet. Scenariene viser at det er et potensial for vekst på arbeidsplasser og innbyggere fram mot 2030, dersom oppnår høy attraktivitet for både næringsliv og bosetting. Regional analyse for

6 Innledning notatets oppbygging Dette notatet består av sju kapitler. Det første kapitlet handler om arbeidsplassutviklingen i fylket. Først beskrives arbeidsplassutviklingen i sektorer og bransjer. Dernest analyseres utviklingen for å avdekke drivkrefter for utviklingen i næringslivet. Ut fra de strukturelle driverne kan vi lage en modell for forventet arbeidsplassvekst i næringslivet. Til slutt presenteres næringsattraktiviteten i fylket, regionene og kommunene. Næringsattraktiviteten er forskjellen mellom faktisk vekst og den veksten som er forventet ut fra de strukturelle betingelsene. Steder som har oppnådd sterkere vekst i næringslivet enn forventet ut fra strukturelle forhold, er attraktive for næringsliv. Det andre kapitlet tar for seg befolkningsutviklingen. Det fokuseres spesielt på flyttetallene og hvordan nettoflyttingen har vært i forhold til andre deler av landet. Nettoflyttingen analyseres også for å avdekke hvordan arbeidsplassutviklingen og strukturelle forhold har påvirket flyttetallene. På samme måte som for arbeidsplassutviklingen kan vi modellere hva som har vært forventet nettoflytting. Bostedsattraktiviteten måles som avvik mellom faktisk og forventet nettoflytting. Steder som har høyere nettoflytting enn arbeidsplassveksten og strukturelle betingelser tilsier, er attraktive som bosted. Til slutt kan vi vise hvordan bostedsattraktiviteten har vært for fylket, regionene og kommunene. I det tredje kapitlet oppsummerer vi attraktivtetsanalysene og viser hvordan næringsattraktivitet og bostedsattraktiviteten har spilt sammen og påvirket veksten i fylket. Næringsattraktivteten og bostedsattraktiviteten danner i fellesskap det vi kaller samlet attraktivitet. Vi ser også på hvordan den faktiske utviklingen er skapt gjennom en kombinasjonen av samlet attraktivitet og de samlede strukturelle forutsetningene. I det fjerde kapitlet bruker vi attraktivitetsmodellen for å vise ulike scenarier for vekst fram til I disse scenariene holder vi de strukturelle betingelsene fast, men tar fram fire scenarier med varierende attraktivitet. Hensikten er å vise hva som er mulighetsrommet for vekst i de neste 15 årene. Det femte kapitlet handler om utdanningsnivå. Utdanningsnivået måles som andelen av de sysselsatte med minst tre års høyere utdanning. Utdanningsnivået i befolkning og næringsliv måles, sammenliknes med andre områder og analyseres på bakgrunn av bransjestrukturen. Det sjette kapitlet handler om innovasjon og FoU. Vi har tatt utgangspunkt i SSBs innovasjonsundersøkelse og viser ulike indikatorer for innovasjon i næringslivet. Det syvende og siste kapitlet omhandler nyetableringer, lønnsomhet, verdiskaping og produktivitet i næringslivet. Disse indikatorene kombineres i en næringslivsindeks, som gir et mål på hvordan næringslivet presterer. Det er dermed to hovedindikatorer for næringsutvikling, næringsattraktiviteten og næringslivsindeksen. Næringsattraktiviteten er fokusert på arbeidsplassutviklingen i næringslivet og hvordan denne påvirker demografien og samfunnsutviklingen. Det er altså de rent samfunnsmessige resultatene av næringsutviklingen. Næringslivsindeksen fokuserer på bedriftenes resultater og er ment å måle næringsutviklingen på næringslivets premisser. 6 Regional analyse for 2016

7 Arbeidsplasser I dette kapitlet beskriver og analyserer vi utviklingen i antall arbeidsplasser. Data er hentet fra SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk og bearbeidet og analysert av Telemarksforsking. 1.1 Arbeidsplasser Med antall arbeidsplasser mener vi sysselsatte etter arbeidssted, altså antall personer som jobber i, uavhengig av om de bor der eller ikke. Antall arbeidsplasser i var til sammen på slutten av Det er flere enn det var registrert på slutten av Antall arbeidsplasser har økt både i offentlig og i privat sektor. SSB har endret metoden for telling av arbeidsplasser i Tallene for 2015 kan derfor ikke sammenliknes direkte med tidligere år. Den nye metoden ga omtrent færre arbeidsplasser på landsbasis enn den gamle metoden. Den tilsynelatende nedgangen i 2015 i figuren er derfor ikke reell. 1.2 Arbeidsplassutvikling I figuren til høyre har vi vist hvordan arbeidsplassutviklingen har vært i, fordelt på offentlig og privat sektor. Arbeidsplassene er indeksert slik at 2000=100. Samtidig har vi normalisert utviklingen mot indeksen for Norge. Dette for å filtrere bort effekten av ny tellemåte for Der linjen stiger, vil veksten være sterkere enn landsgjennomsnittet. Der linjen synker, er veksten lavere enn landsgjennomsnittet. har hatt svakere vekst i offentlig sektor enn landsgjennomsnittet. Forskjellen er ikke spesielt stor. Veksten i antall arbeidsplasser i offentlig sektor har vært 3,3 prosent under landets vekst. Arbeidsplassveksten i næringslivet har vært sterkere enn i resten av landet fra 2000 til Veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet i er 2,7 prosent over landsgjennomsnittet Figur 1: Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Offentlig Offentlig Privat Privat 102,7 96,7 Figur 2: Arbeidsplassutvikling i privat og offentlig sektor. Indeksert og normalisert mot Norges utvikling. 2000=100. Regional analyse for

8 Relativ vekst Vi kan se på den relative veksten for å få en inntrykk av hvordan utviklingen har vært i. Den relative veksten er veksten i fratrukket den nasjonale veksten. Linjen i diagrammet til høyre viser den årlige endringen i antall arbeidsplasser. Denne årlige endringen er dekomponert i nasjonal vekst (veksten i dersom den prosentvise veksten er lik Norges vekst) og relativ vekst. Den relative veksten har variert, men i sum har den vært positiv, tilsvarende 707 arbeidsplasser i hele perioden. De siste to årene har det imidlertid vært en negativ relativ vekst. Hvis arbeidsplassveksten (i prosent) i hadde vært den samme som i Norge etter 2000, ville det faktisk vært 707 færre arbeidsplasser i i dag. Det er den relative veksten i antall arbeidsplasser som vil påvirke flytting og befolkningsvekst i. Vi vil bruke disse tallene for relativ arbeidsplassvekst når vi skal analysere flyttetallene til senere i denne rapporten. 1.4 Relativ vekst i næringslivet Vi kan gjøre den samme øvelsen for utviklingen i næringslivet. I figuren til høyre ser vi hvordan arbeidsplassendringene i hvert enkelt år kan dekomponeres i nasjonalt bidrag og relativ vekst i næringslivet. I de aller fleste årene har hatt sterkere utvikling i antall arbeidsplasser i næringslivet enn ellers i landet. Samlet har den relative veksten i næringslivet vært positiv tilsvarende arbeidsplasser siden Senere i denne rapporten skal vi analysere hva som er årsakene og drivkreftene til utviklingen i. Da er det den relative veksten i næringslivet vi ønsker å forstå. Vekst eller nedgang som følge av at Norge har høy- eller lavkonjunktur er skapt av forhold utenfor regional kontroll. Det er s avvik fra den nasjonale veksten som er interessant å analysere Relativ vekst Total vekst Nasjonal vekst Figur 3: Arbeidsplassvekst dekomponert i nasjonal vekst og relativ vekst. Antall sysselsatte Relativ vekst Totalvekst Nasjonal vekst Figur 4: Arbeidsplassvekst i næringslivet dekomponert i nasjonal vekst og relativ vekst. Antall sysselsatte. 8 Regional analyse for 2016

9 1.5 Sammenlikning med andre fylker I figuren til høyre ser vi relativ vekst i antall arbeidsplasser i fylkene fra 2000 til I Norge var veksten i antall arbeidsplasser 14,4 prosent i denne perioden. Den relative veksten er veksten i det enkelte fylke fratrukket den nasjonale veksten på 14,4 prosent. Rogaland og Akershus har klar sterkest vekst i denne perioden. Fylker som Sør-Trøndelag, Vest- Agder og Hordaland har også klart sterkere vekst enn landsgjennomsnittet. har hatt nesten ett prosentpoeng høyere vekst enn landet mellom 2000 og Rogaland Akershus Sør-Trøndelag Vest-Agder Hordaland Vestfold Nord-Trøndelag Troms Møre og Romsdal Oslo Aust-Agder Finnmark Østfold Hedmark Nordland Oppland Sogn og Fjordane - 13,1 Telemark- 14,5-2,7-2,8-4,0-4,3-4,4-6,1-7,1-7,2-7,4-9,3-9,4 0,9 14,2 13,5 8,3 7,4 6, Figur 5: Relativ vekst i antall arbeidsplasser fra 2000 til Prosentpoeng avvik fra gjennomsnittet. 1.6 Offentlig og privat Arbeidsplasser kan være i offentlig sektor (stat, fylke eller kommune) eller i privat sektor (næringslivet). I figuren nederst til høyre ser vi den relative veksten i offentlig og privat sektor. Fylkene med sterkest vekst, Rogaland, Akershus og Sør-Trøndelag, har sterk vekst i både offentlig og privat sektor. I Vest-Agder og Hordaland er det sterk vekst i næringslivet men ikke i det offentlige. Den relative veksten i næringslivet i har vært tre prosentpoeng over veksten i næringslivet i Norge, mens den var fire prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet i det offentlige. Rogaland Akershus Sør-Trøndelag Vest-Agder Hordaland Vestfold Nord-Trøndelag Troms Møre og Romsdal Oslo Aust-Agder Finnmark Østfold Hedmark Nordland Oppland Sogn og Fjordane Telemark Offentlig Privat - 4,0 3, Figur 6: Relativ vekst i antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor fra 2000 til Prosentpoeng avvik fra gjennomsnittet. Regional analyse for

10 Basis Besøk Regional Offentlig 1.7 Næringsutvikling bransjevis Vi skal analysere utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet for å forstå mer av årsakene til næringsutviklingen. Først ser vi på utviklingen av antall arbeidsplasser i ulike bransjer. Her bruker vi en bransjeinndeling som deler opp næringslivet i fire typer. Basisnæringer er de som produserer varer og tjenester til et større marked. Besøksnæringer er de som er avhengige av at kundene møter opp på stedet. Lokale næringer er de som stort sett bare har kommunens innbyggere som kunder. De regionale næringene består av de bransjene som ikke helt passer inn de tre andre kategoriene. Tabell 1: Antall arbeidsplasser i ulike bransjer og sektorer i. Type Bransje Anna industri Næringsmidler Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass tjenester Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forretningstjenester Transport Utleie av arbeidskraft Lokal Kommune Stat Fylke Totalsum Totalsum Det har skjedd ganske store endringer i antall ansatte i mange bransjer i. Store industribransjer som prosessindustri og anna industri har hatt et sterkt fall i antall ansatte, mens verkstedindustri har hatt vekst. Tjenestene i basisnæringene, som IT og teknologiske og vitenskapelige tjenester, har også hatt kraftig vekst. Samlet sett har basisnæringene hatt nedgang i antall arbeidsplasser, noe som skyldes den kraftige nedgangen i prosessindustri og anna industri. I besøksnæringene har handel, aktiviteter og servering fått vekst i antall arbeidsplasser, mens antall ansatte i overnatting har gått ned. I de regionale næringene har det vært sterkest vekst i bygg og anlegg, forretningsmessig tjenesteyting og diverse, mens det har vært noe svakere arbeidsplassvekst i de andre bransjene og nedgang i transportbransjen. De regionale næringene samlet har hatt sterkest vekst i. I offentlig sektor har det vært vekst i både kommune, fylke og stat. Nedgangen i antall arbeidsplasser i fylket fa 2000 til 2005 skyldes at sykehusdriften ble overført til staten i denne perioden. 10 Regional analyse for 2016

11 1.8 Lokaliseringskvotienter Lokaliseringskvotienter forteller om det er relativt mye av en bransje i et område. En beregner lokaliseringskvotienten til en bransje ved å dele andelen denne bransjen utgjør av samlet sysselsetting i et område med andelen bransjen utgjør på landsbasis. Hvis tallet er over 1, er bransjen relativt stor. I figuren til høyre viser vi lokaliseringskvotientene til de ulike bransjene i. har høyest lokaliseringskvotient i verkstedindustri. Det betyr at andelen som verkstedindustrien utgjør av samlet sysselsetting er to ganger høyere i enn i Norge. Det er litt høyere andel av bransjer som overnatting, bygg og anlegg, anna industri, gruve og handel. De bransjene som mangler er fisk og olje. Men mye av verkstedindustrien i fylket leverer til oljesektoren. 1.9 Hvilke bransjer og sektorer vokser? I tabellen til høyre ser vi utviklingen i antall arbeidsplasser i Norge og fra 2000 til Det har vært vekst i antall arbeidsplasser i alle næringstyper i. I basisnæringene har antall arbeidsplasser i industri og landbruk sunket i Norge. I skiller verkstedindustri seg ut fra landet gjennom sterk vekst. De tekniske og vitenskapelige tjenester samt tele og IKT har hatt sterk vekst både i Norge og i. Besøksnæringene har vokst omtrent like mye i som på landsbasis. Av de 20 bransjene i næringslivet har en sterkere vekst enn landet i 12 og en svakere vekst i seks. Bransjen som peker seg mest negativt ut er prosessindustri. Her ha antall arbeidsplasser blitt reduser med over 70 prosent. har hatt betydelig bedre utvikling enn ellers i landet i åtte bransjer, spesielt i bygg og anlegg, næringsmidler, verkstedindustri, utleie av arbeidskraft, forretningsmessig tjenesteyting og gruve. Verkstedindustri Prosessindustri Overnatting Bygg og anlegg Anna industri Handel Lokal Agentur og Engros Landbruk Gruve Aktivitet Forr tjenesteyting Servering Diverse Teknisk/vitenskap Utleie av arbeidskraft Transport Finans, eiendom, uteie Næringsmidler Tele og IKT Fisk Olje og gass 0,8 1,2 1,2 1,1 1,1 1,0 1,0 1,1 1,2 0,9 0,9 0,8 0, , ,8 0,7 0,7 0,6 0,3 0,0 0,0 Figur 7: Lokaliseringskvotienter for ulike bransjer i. Tabell 2: Prosentvis vekst i antall arbeidsplasser i Norge og Akershus fra 2000 til 2015 i bransjer med mer enn 100 arbeidsplasser. Bransje Norge Differanse Anna industri -31,6-29,9 1,7 Næringsmidler -17,8 3,6 21,4 Prosessindustri -34,0-71,1-37,1 Verkstedindustri -8,6 15,9 24,5 Landbruk -36,9-24,3 12,6 Teknisk/vitenskap 64,3 63,1-1,2 Gruve -1,9 74,3 76,2 Tele og IKT 36,7 48,0 11,4 SUM Basis -7,9-7,5 0,4 Aktivitet 34,6 34,6 0,0 Handel 9,5 12,4 2,9 Overnatting -7,4-14,7-7,2 Servering 21,4 17,7-3,7 SUM Besøk 12,8 12,4-0,4 Agentur og Engros -1,5 0,8 2,3 Bygg og anlegg 52,1 69,8 17,7 Diverse 24,9 21,4-3,5 Finans, eiendom, utleie 1,8 3,9 2,2 Forr. tjenesteyting 35,0 75,9 40,9 Transport -15,2-19,4-4,2 Utleie av arbeidskraft 17,7 56,7 39,0 SUM Regional 16,3 27,6 11,4 Lokal 42,8 51,5 8,7 Kommune 19,6 22,7 3,1 Stat og Fylke 24,9 9,9-15,0 SUM 14,4 15,3 0,9 2,0 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 Regional analyse for

12 1.10 Bransjeeffekten Ulike områder har forskjellig bransjestruktur, samtidig som de ulike bransjene har svært forskjellig vekst. Derfor vil bransjestrukturen ha stor betydning for veksten i et område. Hva har bransjestrukturen i betydd for arbeidsplassutviklingen i næringslivet? Det har vi beregnet i figuren til høyre. Oslo har en struktureffekt i perioden 2000 til 2015 på 6,4 prosent. Fylket med den minst gunstige struktureffekten er Sogn og Fjordane med -10,3 prosent. Det betyr at dersom alle fylker hadde nøyaktig samme prosentvise vekst bransje for bransje, ville Oslo fått en vekst som var 6,4 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet, mens Sogn og Fjordane ville fått 10,3 prosentpoeng lavere vekst. En av grunnene til at Oslo har hatt sterk vekst i næringslivet er derfor at en stor andel av næringslivet i hovedstaden er i bransjer som har generelt høy vekst. Det er bare fem fylker som har en positiv bransjeeffekt, mens det er 14 fylker med negativ bransjeeffekt. har en ugunstig bransjestruktur for vekst i næringslivet. Med gjennomsnittlig vekst i alle bransjer, ville likevel hatt 3,7 prosentpoeng lavere vekst enn gjennomsnittet. Vi så tidligere at arbeidsplassveksten i næringslivet i var noe høyere enn landsgjennomsnittet. Det skyldes ikke bransjestrukturen, snarere tvert imot Befolkningseffekten Befolkningsendringer påvirker også veksten i næringslivet. Noen bransjer, som handel, servering, bygg og anlegg, eiendom og lokale næringer blir direkte påvirket av befolkningsendringer. Denne effekten har vi beregnet i figuren til høyre og satt den sammen med bransjeeffekten. Oslo har fått en ekstra vekst i næringslivet på 3,5 prosent som følge av befolkningsveksten. I har befolkningsveksten påvirket veksten i næringslivet lite, da befolkningsveksten i i denne perioden har vært lik landet forøvrig. har dermed en forventet arbeidsplassutvikling som til sammen er 3,7 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Oslo Rogaland Akershus Hordaland Sør-Trøndelag Troms Vest-Agder Vestfold Aust-Agder Østfold Telemark Oppland Finnmark Nordland Hedmark Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane - 1,7-3,4-3,7-4,2-4,4-5,2-5,4-5,7-5,9-6,3-6,4-7,6-9,8-10,3 6,4 4,8 1,8 0,9 0, Figur 8: Bransjestrukturens effekt på veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet fra 2000 til Prosentpoeng. Bransjeeffekt Oslo Rogaland Akershus Hordaland Sør-Trøndelag Vest-Agder Troms Vestfold Østfold Aust-Agder Telemark Oppland Hedmark Nord-Trøndelag Finnmark Nordland Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Befolkningseffekt -3, Figur 9: Befolkningsvekstens effekt på veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet fra 2000 til Prosentpoeng. 12 Regional analyse for 2016

13 1.12 Strukturelle endringer Oljekrisen har fått en ganske sterk betydning for de strukturelle forutsetningene for vekst i næringslivet. I perioden fa 2000 til 2014 hadde oljebasert næringsliv kraftig vekst. Det førte til at fylker med en stor andel oljebasert næringsliv fikk en positiv bransjeeffekt. Etter oljekrisen er dette reversert. Nå er det en ulempe å ha mye oljebasert næringsliv, ettersom denne delen av næringslivet krymper. I kartene under ser vi bransjeeffekten i perioden og i enkeltåret Figur 10: Bransjeeffekten for fylkene i perioden og for I perioden fra 2000 til 2014 var det fylkene Rogaland, Oslo, Akershus og Sør-Trøndelag som hadde den mest positive bransjeeffekten. I 2015 var det Oslo og de tre nordligste fylkene som hadde den mest gunstige bransjesammensetningen. I 2015 hadde Rogaland, Hordaland, og Møre og Romsdal den minst gunstige bransjeeffekten. Oslo har dermed hatt en svært gunstig bransjeeffekt i begge periodene. Møre og Romsdal har hatt den minst gunstige bransjesammensetningen i begge periodene. kom i gruppen med minst gunstig bransjeeffekt i 2015, selv om ikke har oljebasert næringsliv. Grunnen er at har relativt mye av verkstedindustri, som forventes å bli rammet av svakere etterspørsel fra oljesektoren. Det var spesielt Kongsberg som ble rammet av strukturendringene i Regional analyse for

14 Faktisk vekst 1.13 Forventet og faktisk arbeidsplassvekst i næringslivet Bransjestrukturen og befolkningsveksten er to faktorer som påvirker arbeidsplassveksten på en systematisk måte. Når vi legger sammen disse to faktorene, slik vi gjorde i figur 9 og legger til den nasjonale veksten, får vi et uttrykk for den forventede arbeidsplassveksten. I figuren under har vi laget et plott som viser forventet og faktisk arbeidsplassvekst i fylkene. Vi bruker da en litt kortere periode for å få fram utviklingen de siste fem årene. 6 4 Akershus Oslo Sør-Trøndelag 2 Troms Hordaland Rogaland 0 Finnmark -2 Hedmark Vestfold Vest-Agder Nord-Trøndelag Møre og Romsdal -4 Nordland Østfold Sogn og Fjordane Oppland -6 Aust-Agder Telemark Forventet vekst Figur 11: Faktisk og forventet arbeidsplassvekst i næringslivet i årene Som vi kan se av figuren, kan vi forklare en stor del av variasjonen i arbeidsplassveksten i næringslivet med disse to faktorene. Rogaland har den høyeste forventede veksten til tross for at oljekrisen førte til en negativ bransjeeffekt for Rogaland i Oslo og Akershus har også høy forventet vekst. Sogn og Fjordane og Hedmark har lavest forventet vekst i denne perioden. s faktiske vekst fra 2011 til 2015 har vært omtrent som forventet. Noen fylker har hatt en bedre vekst i næringslivet enn forventet, mens andre fylker har hatt en lavere vekst enn forventet. Disse avvikene er interessante. Omtrent alle steder, enten det er kommuner, regioner eller fylker, ønsker å påvirke næringsutviklingen positivt. Hvis et sted lykkes i å føre en næringspolitikk som faktisk påvirker næringslivet positivt, vil dette forventes å føre til at veksten i næringslivet blir bedre enn forventet ut fra stedets forutsetninger. Siden forutsetningene for næringslivsvekst er vesentlig forskjellige, vil ikke den faktiske veksten være et godt mål for hvor vellykket næringspolitikken er. Avviket mellom forventet og faktisk vekst vil være et langt bedre mål. Vi bruker derfor avviket mellom faktisk og forventet vekst i antall arbeidsplasser som et mål for stedenes næringsattraktivitet. Høy næringsattraktivitet vil da bety at stedet har et næringsliv som vokser raskere enn forventet ut fra sine forutsetninger. Vi har da bare to faktorer med i beregningen av forutsetningene: bransjestruktur og befolkningsvekst. Det er fordi vi ikke har funnet andre faktorer som faktisk har en systematisk og signifikant betydning for arbeidsplassutviklingen i næringslivet. Det er ikke bare den lokale næringspolitikken som har betydning for næringsattraktiviteten på et sted. Årsaken kan også ligge i næringslivet, gjennom at stedet har noen dyktige enkeltbedrifter som skaper vekst. Det kan også være andre stedsspesifikke årsaker for et enkelt sted som ikke kommer fram i modellen. 14 Regional analyse for 2016

15 1.14 Næringsattraktivitet I figur 12 ser vi hvordan veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet kan dekomponeres i strukturelle forhold og attraktivitet. De strukturelle forholdene er effekten av bransjestruktur og befolkningsendringer på arbeidsplassveksten i næringslivet. Oslo, Rogaland og Akershus hadde de mest gunstige strukturelle forholdene for næringslivsvekst i denne perioden. Fylkene med høyest næringsattraktivitet var Akershus, Vest-Agder og Rogaland. Oslo hadde lavest næringsattraktivitet. Oslo hadde spesielt lav næringsattraktivitet under dotcom-krisa i årene har hatt litt ugunstige strukturelle betingelser for vekst, på grunn av sin bransjestruktur i denne perioden, men har sterkere arbeidsplassvekst enn forventet fra 2000 til Næringsattraktiviteten har dermed vært ganske god, og økt veksten med 6,1 prosent Variasjon i næringsattraktivitet Vi kan også se på den siste femårsperioden. Det er de samme tallene som vi viste i figur 11. Oslo, Akershus og Rogaland hadde de beste strukturelle forholdene for vekst i næringslivet også i denne perioden. Rogaland hadde riktignok de svakeste strukturelle forholdene i 2015, men likevel gunstige strukturelle forhold i femårsperioden samlet sett. Akershus, Sør-Trøndelag og Oslo har vært de mest attraktive fylkene for næringsliv i de siste fem årene. hadde en positiv næringsattraktivitet, tilsvarende 0,5 prosent høyere arbeidsplassvekst i næringslivet enn forventet. Arbeidsstruktur Akershus Vest-Agder Rogaland Finnmark Hordaland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Nordland Vestfold Sogn og Fjordane Hedmark Oppland Aust-Agder Troms Østfold Telemark Oslo 11,8 11,3 8,9 8,1 7,2 6,7 6,1 5,7 5,5 0,6-0,6-2,3-2,5-2,6-3,4-3,8-5,8-8,4-13, Figur 12: Relativ prosentvis arbeidsplassvekst i næringslivet dekomponert i strukturfaktorer og attraktivitet. Arbeidsstruktur Akershus Sør-Trøndelag Oslo Troms Hedmark Hordaland Nord-Trøndelag Vestfold Sogn og Fjordane Finnmark Møre og Romsdal Oppland Nordland Vest-Agder Rogaland Østfold Telemark Aust-Agder Næringsattraktivitet Næringsattraktivitet 3,8 1,9 1,8 1,2 0,6 0,5 0,5 0,0-0,5-0,8-1,1-1,1-1,5-1,5-1,9-1,9-3,2-5,5-6, Figur 13: Relativ prosentvis arbeidsplassvekst i næringslivet dekomponert i strukturfaktorer og attraktivitet. Regional analyse for

16 Næringsattraktivitet over tid På forrige side så vi næringsattraktiviteten i fylkene i hele perioden Det er interessant å se på utviklingen i næringsattraktiviteten over tid. Næringsattraktiviteten kan variere mye over tid. I figuren under ser vi hvordan arbeidsplassveksten i næringslivet har variert fra år til år i og hvordan vi kan dekomponere veksten i ulike drivkrefter Struktur Næringsattraktivitet Nasjonalt bidrag Forventet arbeidsplassvekst Arbeidsplassvekst Figur 14: Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i, dekomponert i ulike drivkrefter. De strukturelle drivkreftene har vært litt ugunstige på grunn av bransjestrukturen, spesielt i årene etter finanskrisen i 2009 og 2010 og i 2015 etter oljekrisen. I figuren har vi tegnet inn forventet arbeidsplassvekst i. Vi kan se at den i ganske stor grad sammenfaller med den faktiske veksten, men med noen avvik. De gule søylene er lik avviket mellom faktisk og forventet vekst. Dette avviket bruker vi som en indikator for næringsattraktiviteten. Næringsattraktiviteten i har vært positiv i de fleste årene. I det siste året, 2015, tilsvarer den positive næringsattraktiviteten i en gevinst på omtrent 842 arbeidsplasser. 16 Regional analyse for 2016

17 Næringsattraktivitet for ulike typer Vi kan også vise næringsattraktiviteten fordelt på ulike deler av næringslivet. Vi tar da utgangspunkt i næringsattraktiviteten som vi viste med de gule søylene i figur 14, og splitter disse på de tre næringstypene Basis Besøk Regional Total Figur 15: Næringsattraktiviteten i de tre næringstypene i, antall arbeidsplasser. Den høye næringsattraktiviteten i i 2015 gjør seg gjeldende i alle de tre næringstypene. I 2015 har det vært positiv næringsattraktivitet i både basisnæringene, besøksnæringene og i de regionale næringene. Fra 2012 til 2014 har det vært basisnæringene som har hatt lavest attraktivitet. Ser vi hele perioden under ett, er det besøksnæringene som har hatt den laveste og de regionale næringene som har hatt den høyeste attraktiviteten. Regional analyse for

18 1.18 Oppsummering arbeidsplassanalyse Under har vi laget en tabell som oppsummerer analysene av arbeidsplassutviklingen. Tabell 3: Analyse av endringer i antall arbeidsplasser i fra 2000 til Type Endring Nasjonalt bidrag Relativ vekst Bransjeeffekt Befolkningseffekt Forventet Avvik fra forventet Stat og fylke Kommune og lokal Næringsliv Basis Besøk Regional SUM Antall arbeidsplasser samlet sett har økt med I offentlig sektor og lokale næringer samlet har det vært en vekst på arbeidsplasser. I næringslivet har antall arbeidsplasser økt med Veksten i næringslivet har vært sterkest i de regionale næringene, mens basisnæringene har hatt nedgang i antall arbeidsplasser. Det nasjonale vekstbidraget er et uttrykk for hva veksten i antall arbeidsplasser ville vært dersom hadde hatt den samme prosentvise veksten som landet for øvrig. Den relative veksten er faktisk endring minus det nasjonale vekstbidraget. Den relative veksten har vært positiv for de regionale næringer samt kommunal sektor. Det betyr at de regionale næringene og kommunal sektor har hatt en sterkere prosentvis utvikling i enn i landet førøvrig. Hvis hadde hatt samme prosentvise vekst som i resten av landet i hver enkelt sektor, ville det vært færre arbeidsplasser på slutten av Bransjeeffekten og befolkningseffekten er faktorer som delvis kan forklare arbeidsplassutviklingen. Næringslivet i har vært konsentrert i bransjer som har hatt nedgang nasjonalt. Her har bransjesammensettingen i næringslivet vært slik at arbeidsplassveksten i har blitt redusert med arbeidsplasser. Befolkningsveksten i har derimot vært litt sterkere enn landsgjennomsnittet. Det fører til litt høyere vekst i deler av besøksnæringene, de regionale næringene og i kommunal sektor/lokale næringer. Samlet sett har befolkningsveksten økt arbeidsplassveksten med til sammen 312 arbeidsplasser, hvorav 158 arbeidsplasser er i næringslivet. Ut fra s bransjestruktur, befolkningsvekst og det nasjonale vekstbidraget, er det en forventet vekst i perioden på arbeidsplasser. Den faktiske utviklingen har vært sterkere enn forventet. Avviket er på hele arbeidsplasser, de fleste i næringslivet. De positive avvikene indikerer at har vært et attraktivt fylke for næringslivet. Den samlede arbeidsplassveksten i fylket blir imidlertid svekket på grunn av at statlig sektor ikke har hatt samme vekst som ellers i landet. 18 Regional analyse for 2016

19 Regionale variasjoner I figuren til høyre ser vi arbeidsplassvekst og næringsattraktivitet i regionene i, Telemark og Vestfold (BTV) de siste fem årene. Vestviken har hatt klart sterkest vekst. Vestviken har hatt en litt ugunstig bransjestruktur, men har dratt fordeler av sterk befolkningsvekst. Vestviken er rangert på sjetteplass av de 84 regionene i landet når det gjelder næringsattraktivitet. Midt-, Kongsberg/Numedal og Drammensregionen har også hatt sterkere vekst enn de strukturelle betingelsene tilsier og har derfor vært attraktive næringsregioner. De er rangert som henholdsvis nummer 15, 25 og 30 blant de 84 regionene. Hallingdal og Ringerike/Hole har hatt en svakere arbeidsplassutvikling i næringslivet enn forventet. I disse to regionen har næringsattraktiviteten vært negativ i den siste femårsperioden Næringsattraktivitet i kommunene I figuren nederst til høyre ser vi resultatet av analysen av kommunene i for den siste femårsperioden. Rollag har hatt høyest næringsattraktivitet i de siste fem årene. Øvre Eiker, Hole, Lier og Gol har også hatt ganske god næringsattraktivitet og er rangert blant de 100 beste kommunene. Det er 11 kommuner i med positiv næringsattraktivitet. De andre 10 kommunene har hatt negativ næringsattraktivitet. Bransjeeffekt Næringsattraktivitet Befolkningseffekt Vestviken Midt- Kongsberg/Numedal Tønsbergregionen Drammensregionen Vest-Telemark Midt-Telemark Sandefjord/Larvik Hallingdal Ringerike/Hole Øst-Telemark Grenland Figur 16: Relativ prosentvis arbeidsplassvekst i næringslivet i regionene i BTV i perioden , dekomponert. Tallene til venstre angir rangeringen blant de 84 regionene. Næringsattraktivitet Bransjeeffekt Befolkningseffekt Rollag Øvre Eiker Hole Lier Gol Røyken Sigdal Nedre Eiker Flå Modum Kongsberg Nore og Uvdal Krødsherad Drammen Hol Ål Flesberg Ringerike Hurum Hemsedal Nes Figur 17: Relativ prosentvis arbeidsplassvekst i næringslivet i kommunene i i perioden , dekomponert. Tallene til venstre angir rangeringer blant de 428 kommunene i landet. Regional analyse for

20 Befolkning I dette kapitlet skal vi først vise befolkningsutviklingen, dernest analysere hva som har vært drivkreftene for utviklingen og til slutt vise bostedsattraktiviteten Folketallet Antall innbyggere i var på slutten av tredje kvartal i På slutten av første kvartalet i 2000 var folketallet Befolkningsveksten har vært stabil i hele perioden K1 2015k1 2014K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 2.2 Befolkningsutvikling i fylkene Figur 18: Folketallet i. I figuren nederst til høyre ser vi befolkningsveksten fra begynnelsen av 2000 til tredje kvartal i 2016 for alle fylkene. Befolkningsveksten i har vært litt høyere enn landsgjennomsnittet fra 2000 til Folketallet har økt med 17,9 prosent. er nummer sju av de 19 fylkene når det gjelder befolkningsvekst i denne perioden. Oslo Akershus Rogaland Sør-Trøndelag Hordaland Vest-Agder Østfold Vestfold Aust-Agder Troms Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Telemark Hedmark Oppland Finnmark Sogn og Fjordane Nordland 31,5 28,9 25,5 20,4 20,3 18,0 17,9 17,7 15,9 14,1 9,5 9,4 7,8 4,8 4,7 3,6 2,6 2,5 1, Figur 19: Befolkningsvekst i fylkene i perioden Rangering med hensyn til befolkningsvekst blant de 19 fylkene er vist til venstre. 20 Regional analyse for 2016

21 Befolkningsutvikling dekomponert I figuren til høyre kan vi se befolkningsendringene i fylkene etter 2000, dekomponert i fødselsbalanse, netto innvandring og netto innenlands flytting. Alle fylkene har hatt netto innvandring. Forskjellene mellom fylkene når det gjelder netto innvandring er ikke så store. Fylker som Akershus, Østfold, Vestfold, og Sør-Trøndelag har hatt netto innenlands flytting. Disse fylkene har trukket til seg innflyttere fra de andre fylkene. I Hordaland, Aust- Ager og Hedmark er det omtrent innenlands flyttebalanse. De resterende fylkene har avgitt innbyggere til de andre fylkene. Fødselsbalansen skaper også betydelige forskjeller i befolkningsveksten. Oslo og Rogaland har størst fødselsoverskudd, mens Hedmark, Oppland og Telemark har fødselsunderskudd. I har først og fremst netto innvandring i denne perioden skapt befolkningsveksten, men også innenlands flytting og fødselsoverskudd har bidratt til vekst i befolkningen. Fødsel Flytting innenlands Innvandring Oslo Akershus Rogaland Sør-Trøndelag Hordaland Vest-Agder Østfold Vestfold Aust-Agder Troms Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Telemark Hedmark Oppland Finnmark Sogn og Fjordane Nordland Figur 20: Befolkningsveksten i fylkene, prosent, i perioden , dekomponert. Rangering med hensyn til befolkningsvekst blant alle 19 fylker i landet er vist til venstre. 2.4 Relativ flytting Når vi skal analysere årsakene til forskjellene i befolkningsvekst vil vi ta utgangspunkt i relativ nettoflytting. Det er nettoflyttingen inkludert innvandring fratrukket innvandringen til Norge. Den relative nettoflyttingen er et uttrykk for om et område har hatt en samlet tiltrekningskraft for bosettingen. Vi behandler derfor innenlands flytting og innvandring under ett. har hatt en relativ flytting på 3,5 prosent over landsgjennomsnittet. Den relative fødselsbalansen er derimot 2,8 prosent under landsgjennomsnittet. har hatt fjerde høyest relativ flytting av alle 19 fylker i denne perioden. Bare Akershus, Østfold og Oslo har hatt høyere relativ flytting enn. Relativ flytting Akershus Østfold Oslo Vestfold Sør-Trøndelag Rogaland Hordaland Aust-Agder Vest-Agder Hedmark Oppland Telemark Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Troms Nordland Sogn og Fjordane Finnmark Relativ fødsel -2,8 3, Figur 21: Relativ fødselsbalanse og relativ flytting (inkludert innvandring) i fylkene. Befolkningsvekst i perioden Prosent. Rangering med hensyn til befolkningsvekst blant alle 19 fylker i landet er vist til venstre. Regional analyse for

22 2.5 Befolkningsutvikling over tid I figuren øverst til høyre kan vi se befolkningsutviklingen dekomponert over tid. Det er de samme data som vi viste i figur 20. Vi kan nå se hvordan de ulike komponentene har utviklet seg. Vi kan se at den innenlandske flyttingen har vært positiv i nesten hele perioden. Det samme gjelder innvandring og fødselsbalansen. Vi ser at nettoflyttingsprosenten svinger, men var ganske høy mellom 2008 og Men nettoflyttingsprosenten har vært på vei ned i de siste tre årene. Vi ser av figuren at det først og fremst er på grunn av lavere nettoinnvandring til i disse årene. 2.6 Nasjonal utvikling Den nasjonale befolkningsveksten ser vi i den midterste figuren. Fødselsoverskuddet har vært ganske konstant gjennom hele perioden. Nettoinnvandringen har imidlertid variert ganske mye. Det er det som gjør at den nasjonale befolkningsveksten har variert. Norges nettoinnvandring har sunket de siste årene. Det er ganske stor usikkerhet om hvordan nettoinnvandringen vil utvikle seg de neste årene. 2.7 Relativ befolkningsutvikling Den relative befolkningsutviklingen er den faktiske utviklingen for fratrukket verdiene for Norge. I den nederste figuren har vi vist den relative utviklingen i. Verdiene er tallene i den øverste figuren fratrukket verdiene i den midterste. Nå kan vi se at det er innenlands flytting og ikke innvandringen til som er den viktigste årsaken til at befolkningsveksten i er på linje med resten av landet. Det har vært noen enkelte perioder tidligere hvor innvandringen til har vært høyere enn landsgjennomsnittet, men i de fleste årene har innvandringen til vært lavere. har imidlertid lavere fødselsrater enn resten av landet i alle periodene fra 2000 til Den relative nettoflyttingen de siste 12 månedene er omtrent lik null. Trenden det siste året er negativ. Det er et litt dårlig tegn. Kanskje skyldes det at arbeidsplassutviklingen i 2016 har vært svak. 22 Regional analyse for ,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0-0,2-0,4 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 Figur 22: Befolkningsutvikling i dekomponert. Figuren viser årlige vekstrater i prosent målt hvert kvartal. 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Figur 23: Befolkningsutvikling i Norge dekomponert. Figuren viser årlige vekstrater i prosent målt hvert kvartal. 1 0,5 0-0,5 Innenlands flytting Fødsel Nettoinnvandring Figur 24: Relativ befolkningsutvikling i dekomponert. Figuren viser årlige vekstrater i prosent målt hvert kvartal. 2008K1 2009K1 2010K1 Innvandring Nettoflyttingprosent 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 Fødselsoverskudd 2015k1 2016K1 2015k1 2014K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 2000K1 2001K1 Innenlands flytting Fødsel, relativ 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 2016K1 Innvandring, relativ Nettoflytting relativ 2016K1

23 Relativ nettoflytting 2.8 Sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og flytting Telemarksforsking har forsket på sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og flytting i en årrekke. Den beste forklaringskraften får vi gjennom å forutsette at relativ arbeidsplassvekst i ett år påvirker nettoflyttingen i det samme året og i de to neste årene. Vi må også ta med at ulike områder er forskjellige med hensyn til pendling, og at det er forskjeller mellom bransjer når det gjelder pendling. Vi kan ta beregne effekten av arbeidsplassendringer på nettoflyttingen i en perioden. 8 6 Akershus 4 Oslo 2 0 Østfold Vestfold Aust-Agder Sør-Trøndelag Hordaland Vest-Agder Rogaland Telemark Hedmark Møre og Romsdal Oppland Nord-Trøndelag Troms Sogn og Fjordane Nordland Finnmark Arbeidsplasseffekt Figur 25: Arbeidsplasseffekt og faktisk nettoflytting i fylkene i perioden Prosent. Vi kan se av diagrammet at det er en positiv sammenheng mellom arbeidsplassveksten og nettoflyttingen. En del fylker ligger innenfor det forventede området (forventningsverdi +/- 2 prosent): Rogaland, Hordaland, Sør- Trøndelag, Aust-Agder, Hedmark, Oppland og Telemark. Fylker som Østfold, Oslo, Akershus, og Vestfold har bedre flyttetall enn forventet ut fra arbeidsplassveksten. De andre fylkene har mye svakere flyttetall enn arbeidsplassveksten skulle tilsi. har bedre flyttetall enn Rogaland, Hordaland, Sør-Trøndelag og Vest-Agder, til tross for at disse fylkene har hatt bedre arbeidsplassvekst. Oslo og Østfold har imidlertid bedre flyttetall enn, selv med lavere arbeidsplassvekst. Arbeidsplassveksten har dermed en klar betydning for flyttetallene, men betyr langt fra alt. Det er også andre forhold enn arbeidsplassveksten som betyr mye for flyttingen. Vi skal se på strukturelle forhold som påvirker flyttingen på neste side. Regional analyse for

24 2.9 Strukturelle betingelser for flytting Strukturelle flyttebetingelser er forhold som påvirker nettoflyttingen til steder. Vi ser da bort fra effekter på flytting av arbeidsplassveksten, som vi beregner først. Vi har identifisert fire slike strukturelle forhold som har en systematisk og signifikant påvirkning på nettoflyttingen til steder. Stedets størrelse målt med innbyggertall påvirker nettoflyttingen. Steder med en stor befolkning har bedre nettoflytting enn steder med liten befolkning. Stedets arbeidsmarkedsintegrasjon påvirker også nettoflyttingen positivt. Hvis det er lett å pendle ut og inn av stedet, vil flere velge stedet som sitt bosted. For fylker vil også den interne arbeidsmarkedsintegrasjonen påvirke nettoflyttingen positivt. Dersom det er lett å pendle mellom kommunene i et fylke, vil flere bosette seg i fylket, enn hvis det er lange avstander og lite pendling mellom kommunene i fylket. Til slutt vil arbeidsplassveksten i de tilliggende områdene som det pendles til påvirke nettoflyttingen positivt. I figuren har vi vist hvordan de strukturelle flyttefaktorene påvirker nettoflyttingen til fylkene. Faktorene befolkningsstørrelse og nabovekst har lite å si for flyttingen til fylkene, men kan ha mye å si for flyttingen mellom kommuner. Det som påvirker flyttingen mellom fylker mest, er arbeidsmarkedsintegrasjonen. Både ekstern og intern arbeidsmarkedsintegrasjon betyr mye for flyttetallene mellom fylkene. Det er summen av effekten av de fire ulike strukturelle faktorene som til sammen utgjør de strukturelle flyttefaktorene. Fylker som Akershus, Oslo, Østfold og Vestfold har de mest gunstige strukturelle betingelsene for å få positive flyttetall. Finnmark, Nordland, Troms og Sogn og Fjordane har de minst gunstige strukturelle flyttefaktorene. Nabovekst Ekstern arb.m. integrasjon Akershus Oslo Østfold Vestfold Rogaland Vest-Agder Telemark Oppland Aust-Agder Hordaland Hedmark Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Troms Nordland Finnmark Størrelse intern arb.m. integrasjon Figur 26: Effekten av de strukturelle flyttebetingelsene på nettoflyttingen i prosentpoeng i årene har ganske høy ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon. Arbeidsmarked i er altså veldig godt integrert med arbeidsmarkeder i de omkringliggende fylker, spesielt Akershus og Oslo. Det er også forholdvis mye pendling mellom kommunene i. Det gjør at arbeidsmarkedet i fylket er ganske godt integrert. Alt i alt er de strukturelle flyttebetingelsene positive i. Det betyr at nettoflyttingen er forventet å være høyere enn arbeidsplassveksten alene skulle tilsi. 24 Regional analyse for 2016