KNUT VAREIDE & SVENJA D. RONCOSSEK TF-rapport nr. 420

Transkript

1 KNUT VAREIDE & SVENJA D. RONCOSSEK TF-rapport nr. 420

2 Tittel: Næringsindikatorer for Buskerud Undertittel: Indikatorrapport 2017 TF-rapport nr: 420 Forfatter(e): Knut Vareide og Svenja Doreen Roncossek Dato: 31 januar 2018 ISBN: ISSN: X Pris: 200,- (Kan lastes ned gratis fra Framsidefoto: Illustrasjon, arkivbilde Prosjekt: Indikatorer for Buskerud 2017 Prosjektnr: Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver: Buskerud fylkeskommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking Postboks Bø i Telemark Tlf: Resymé: Notatet omhandler indikatorer for næringsutviklingen i Buskerud. Den skal være en støtte for oppfølging av plan for verdiskaping og næringsutvikling i Buskerud. Hovedmålet for denne planen er økt produktivitet og verdiskaping i næringslivet i Buskerud. Indikatorene er derfor rettet mot verdiskaping og produktivitet, og forhold som antas å påvirke disse hovedmålene. Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand oecon) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforsking siden Svenja Doreen Roncossek er utdannet geograf (B.Sc. Geografi) fra Universitetet i Münster i Tyskland (2011) og master i landbruk, natur og miljø (M.Sc. Agro-Environmental Management) fra Universitetet i Aarhus i Danmark (2013). Hun har arbeidet ved Telemarksforsking siden

3 Forord Buskerud fylkeskommune har utarbeidet en plan for verdiskaping og næringsutvikling. Det overordnede målet for denne planen er økt produktivitet og verdiskaping i næringslivet. Verdiskaping og produktivitet påvirkes av mange utenforliggende faktorer, som internasjonale konjunkturer, næringsstruktur eller naturgitte forhold. Det er derfor hensiktsmessig med et bredt indikatorsett som kan få frem et helhetsbilde av utfordringer og muligheter for økt verdiskaping og vekst i Buskerud. Det er derfor utarbeidet et sett med indikatorer for å måle Buskeruds utvikling opp mot hovedmål og delmål i plan for verdiskaping og næringsutvikling. Telemarksforsking har utarbeidet en indikatorrapport for 2016 og nå en indikatorrapport for I begynnelsen av denne rapporten er det presentert oversiktstabeller for Buskerud og de seks regionene som Buskerud er delt opp i. Hensikten er å få fram en samlet fremstilling i en figur (dashboard) som viser utviklingen. Senere er hver enkelt indikator som er vist i disse oversiktstabellene beskrevet hver for seg. Bø, 12. januar 2018 Knut Vareide Prosjektleder 3

4 Innhold FORORD INNLEDNING - INDIKATORENE Oversikt Buskerud Oversikt Drammensregionen Oversikt Hallingdal Oversikt Kongsberg/Numedal Oversikt Midt-Buskerud Oversikt Ringerike/Hole Røyken og Hurum HOVEDINDIKATORENE Indikator nr. 1: Vekst i verdiskaping Indikator nr. 2: Arbeidsplassvekst i privat sektor Indikator nr. 3: Produktivitet Indikator nr. 4: Produktivitetsendring Delmål 1: Vertskapsattraktivitet Delmål 2: Kompetanse Delmål 3: Klynger og nettverk Delmål 4: Entreprenørskap Delmål 5: FoU og innovasjon Delmål 6: Samferdsel Aktivitetsindikator

5 1. Innledning - indikatorene Det er utarbeidet et sett med 21 indikatorer. De fire første er knyttet opp mot hovedmålene i verdiskapingsplanen. I tillegg er det 17 indikatorer som er knyttet opp mot delmålene. Indikatorene, og hvilke mål de er knyttet opp til, er vist i tabellen under. Tabell 1: Skjematisk oversikt over indikatorer. Mål Økt verdiskaping og produktivitet Hovedindikator 1. Vekst i verdiskaping 2. Arbeidsplassvekst i privat sektor 3. Produktivitet Delmål og delindikator Delmål Delindikator Aktivitetsindikator 4. Produktivitetsendring Vertskapsattraktivitet Kompetanse Klynger og nettverk Entreprenørskap FoU og innovasjon Samferdsel 5. Bostedsattraktivitet 6. Næringsattraktivitet 7. Totalkapital 8. Egenkapital 9. Utdanningsnivå i sysselsatt befolkning 10. Utdanningsnivå i næringslivet 11. Andel fagutdannede i næringslivet 12. Klyngeindikator basert på lokaliseringskvotient og relativ vekst. 13. Etableringsfrekvens 14. Bransjejustert etableringsfrekvens 15. Vekst i antall foretak 16. SkatteFUNN-prosjekter 17. Endring SkatteFUNN-prosjekter 18. Andel bedrifter med FoU 19. Egenutført FoU per sysselsatt 20. Intern arbeidsmarkedsintegrasjon 21. Ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon Omtale av fylkeskommunens bruk av regionale utviklingsmidler, og vurdering om hvordan dette kan tenkes å påvirke indikatorene. Hovedindikatorene er overordnede effektindikatorer, som skal vise hvordan næringslivet i Buskerud utvikler seg med hensyn til verdiskaping, sysselsetting og produktivitet. Delindikatorene er resultatindikatorer som skal måle om de seks utviklingsstrategiene har gitt ønsket resultat. Aktivitetsindikatoren vil være en kommentar til fylkeskommunens handlingsplan innenfor nevnte områder. Vi vil kommentere handlingsplanen i lys av resultatene fra de øvrige indikatorene. I årets indikatorrapport er det tre indikatorer for kompetanse, mot fem indikatorer i fjorårets rapport. Det er en ny indikator knyttet til fagutdanning. Det er fire nye indikatorer for FoU og innovasjon. 5

6 1.1 Oversikt Buskerud I tabellen under er Buskeruds rangering vist for alle indikatorene. Buskerud er målt opp mot de andre fylkene. Rangeringen vil da gå fra 1= beste fylke til 19=dårligste fylke. Endringen i rangering er vist i parentesene. Når det står +3 i parentesen betyr det at Buskerud har forbedret rangeringen tre plasser fra 2015 til Tabell 2: Oversikt over indikatorer for Buskerud for Tallene og fargene viser rangeringsnummeret til Buskerud blant alle 19 fylker i Norge (tallene under delmål viser gjennomsnittet av delindikatorene). Blå = rangering over middels, hvit = rangering omtrent middels, rød = plassering under middels.tallene i parentes viser endringen i rangering fra 2015 til Mål Hovedindikator Delmål Delindikator Bostedsattraktivitet 18 (-13) Vekst i verdiskaping 9 (+3 Vertskapsattraktivitet 11 (-7) Næringsattraktivitet 2 (+2) Totalkapital vekst 11 (-10) Egenkapital vekst 13 (-6) Økt verdiskaping og produktivitet Arbeidsplassvekst i privat sektor 5 (+1) Produktivitet 9 (-1) Delmål og delindikator Kompetanse 8 (0) Entreprenørskap 12 (-3) FoU og Innovasjon 11 (+1) Utdanningsnivå sysselsatte 9 (0) Utdanningsnivå næringsliv 6 (0) Andel fagutdannede 7 (-1) Etableringsfrekvens 12 (-2) Bransjejustert etableringsfrekvens 12 (-2) Vekst i antall foretak 12 (-6) SkatteFUNN-prosjekt 13 (14) Vekst i antall SkatteFUNN-prosjekt 15 (19) Andel bedrifter med FoU 12 (12) Produktivitetsendring 9 (+3) Samferdsel 6 (-3) FoU-kostnader per sysselsatt 3 (3) Intern arbeidsmarkedsintegrasjon 9 Ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon 3 Buskerud har hatt en positiv utvikling for tre av de fire hovedindikatorene. Resultatene er imidlertid ikke spesielt gode. Buskerud er rangert som nummer ni av 19 fylker for vekst i verdiskaping og nummer ni for produktivitetsendring. Buskerud rykket ned en plassering for produktivitet, og er nå nummer ni av fylkene. Det er bare så vidt bedre enn middels av fylkene. Det beste resultatet var arbeidsplassvekst i næringslivet. Her ble Buskerud nummer fem av 19 fylker. Resultatene for delmålene utviklet seg negativt fra 2015 til Buskerud ble nest dårligste fylke for bostedsattraktivitet. Bostedsattraktiviteten måles ved å se på faktisk nettoflytting til fylket i forhold til forventet nettoflytting ut fra arbeidsplassvekst og lokalisering. Nettoflyttingen til Buskerud var langt lavere enn forventet i Nettoflyttingen til Buskerud har ikke vært så lav siden Faktisk nettoflytting i 2016 var nesten 500 personer lavere enn forventet. Det førte til at befolkningsveksten ble 0,2 prosent lavere enn forventet. En høyere befolkningsvekst ville har gitt en positiv stimulans til både verdiskaping og nyetableringer i fylket. Flyttetallene til Buskerud har blitt vesentlig bedre i de tre første kvartalene i Det tyder på at den svært lave bostedsattraktiviteten til Buskerud i 2016 var forbigående. Buskerud ble nest beste fylke når det gjelder næringsattraktivitet. Næringsattraktiviteten måler faktisk arbeidsplassvekst i forhold til forventet arbeidsplassvekst i næringslivet. Buskerud hadde forholdvis høy arbeidsplassvekst i næringslivet i Den høye arbeidsplassveksten var ikke forven- 6

7 tet, ettersom Buskerud har en del bedrifter i bransjer som var negativt påvirket av redusert etterspørsel til oljesektoren. Når arbeidsplassveksten ble over forventet verdi, tyder det på at Buskerud var et attraktivt fylke for næringsliv dette året. Veksten i næringslivets samlede totalkapital og egenkapital var imidlertid noe lavere enn middels av fylkene. Til sammen ble Buskerud rangert som nummer 11 for vertskapsattraktivitet. Det er sju plasser nedgang siden Når det gjelder kompetanse i næringslivet, ble det ingen endring i rangeringen til Buskerud mellom 2015 og Buskerud har forholdsvis høyt kompetansenivå i næringslivet, målt som andelen av ansatte med minst tre års høyere utdanning og er rangert som nummer seks av fylkene for denne delindikatoren. Når det gjelder andel med høyere utdanning i den sysselsatte befolkningen, er Buskerud rangert som nummer ni av 19 fylker. Buskerud er nummer sju av fylkene når det gjelder næringslivets bruk av ansatte med fagutdanning. Selv om rangeringen til Buskerud for kompetanse er den samme som ett år tidligere, kan det synes som om kompetansenivået til næringslivet ikke øker i samme takt som ellers i landet. Buskerud falt på rangeringen for entreprenørskap. Buskerud ble rangert som nummer 12 av 19 fylker for alle de tre delindikatorene for entreprenørskap. Dette er et litt skuffende resultat. Det er vanskelig å se noen grunn til at Buskerud skal skåre under middels av fylkene når det gjelder nyetableringer. Resultatene for 2016 er de svakeste på mange år. Når det gjelder FoU og innovasjon, er det fire nye indikatorer. To av indikatorene måler bruk av SkatteFUNN-ordningen, mens to er basert på SSBs FoU-måling. Antall aktive innovasjonsprosjekt i SkatteFUNN-ordningen i forhold til sysselsettingen i næringslivet er under middels i Buskerud. Buskerud kommer ut som nummer 13 av 19 fylker. Når det gjelder vekst i antall SkatteFUNN-prosjekter, kommer Buskerud enda svakere ut, som nummer 15. Andel bedrifter som driver FoU i Buskerud er også forholdsvis lavt. Her er Buskerud nummer 12. Når vi måler næringslivets FoU-kostnader per ansatt, kommer Buskerud god ut som nummer tre av 19 fylker. Det er dermed mye FoU i næringslivet i Buskerud, men konsentrert til få og store foretak. Indikatoren for samferdsel er arbeidsmarkedsintegrasjon. Dersom samferdselen blir forbedret, vil dette gi seg utslag i at det blir lettere å pendle mellom kommuner, regioner og fylker. Det har vært en klar tendens til at det blir en større andel som pendler mellom kommuner i hele Norge siden Noen av denne økningen kan nok tilskrives at kommunikasjonene har blitt forbedret. Vi finner at arbeidsmarkedsintegrasjonen i Buskerud har blitt bedre siden Men når vi sammenlikner forbedringene i arbeidsmarkedsintegrasjon i Buskerud med andre steder, er resultatene tvetydige. Buskerud har en sterk forbedring i den eksterne arbeidsmarkedsintegrasjonen til fylket. Det er en sterk økning i inn- og utpendling til Buskerud og sterkere økning enn de andre fylkene. Bedre kommunikasjoner ut og inn av fylket kan ha bidratt til dette. Den interne arbeidsmarkedsintegrasjonen har imidlertid utviklet seg svakere innad i fylket enn hva som er tilfelle i de fleste andre fylker. Dermed kan det se ut til at kommunikasjonen mellom kommuner og regioner i Buskerud ikke har blitt særlig bedre, relativt til forbedringer i andre fylker. 7

8 1.2 Oversikt Drammensregionen I tabellen under er Drammensregionens rangering vist for alle indikatorene. Drammensregionen er målt opp mot de andre regionene. Rangeringen vil da gå fra 1= beste region til 85=dårligste region. Det er noen indikatorer som bare er tilgjengelig på fylkesnivå, slik at det er færre indikatorer for regionene enn for fylket. Drammensregionen består av kommunene Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Lier og Svelvik. Tabell 3: Oversikt over indikatorer for Drammensregionen for Tallene og fargene viser rangeringsnummeret til Drammensregionen blant alle 85 regioner i Norge (tallene under delmål viser gjennomsnittet av delindikatorene). Blå = rangering over middels, hvit = rangering omtrent middels, rød = plassering under middels. Mål Hovedindikator Delmål Delindikator Bostedsattraktivitet 81 Økt verdiskaping og produktivitet Vekst i verdiskaping 44 Arbeidsplassvekst i privat sektor 24 Produktivitet 25 Produktivitetsendring 62 Delmål og delindikator Vertskapsattraktivitet - 60 Kompetanse - 17 Entreprenørskap - 25 FoU og Innovasjon - 50 Samferdsel - 8 Næringsattraktivitet 36 Totalkapital 57 Egenkapital 67 Utdanningsnivå sysselsatt 14 Utdanningsnivå næringsliv 19 Etableringsfrekvens 12 Bransjejustert etableringsfrekvens 20 Vekst i antall foretak 42 Antall SkatteFUNN-prosjekt 44 Vekst i antall SkatteFUNN-prosjekt 55 Intern arbeidsmarkedsintegrasjon 5 Ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon 10 Drammensregionen fikk vekst i verdiskapingen i næringslivet omtrent som middels av regionene i Arbeidsplassveksten i næringslivet ble klart bedre enn middels. Ettersom antall arbeidsplasser økte raskere enn verdiskapingen ble produktivitetsforbedringen klart svakere enn middels. Drammensregionen har imidlertid bedre produktivitet i næringslivet enn middels. Drammensregionen skårer svakt når det gjelder vertskapsattraktivitet. Bostedsattraktiviteten var svært lav. Nettoflyttingen til Drammensregionen var den svakeste siden 2005, til tross for god arbeidsplassvekst. Den gode arbeidsplassveksten ga noe over middels næringsattraktivitet. Næringslivets vekst i samlet total- og egenkapital var lavere enn middels av regionene. Drammensregionen har relativt høyt kompetansenivå blant den sysselsatte befolkningen og blant de ansatte i næringslivet. Drammensregionen kom på plass nummer 25 når det gjelder entreprenørskap. Selv om dette er en plassering langt bedre enn middels blant de 85 regionene i landet, er det en lav plassering i forhold til tidligere. Når det gjelder FoU og innovasjon, skårer næringslivet i Drammensregionen noe under middels. Drammensregionen har sterk arbeidsmarkedsintegrasjon både internt i regionen og med andre regioner. Drammensregionen har gode forutsetninger for vekst, gjennom å være en stor region med en svært sentral beliggenhet. Resultatene i 2016 er på den bakgrunn kanskje noe skuffende. 8

9 1.3 Oversikt Hallingdal I tabellen under er Hallingdals rangering vist for alle indikatorene. Hallingdal er målt opp mot de andre regionene. Rangeringen vil da gå fra 1= beste region til 85=dårligste region. Hallingdalregionen består av Gol, Hol, Hemsedal, Nes, Ål og Flå. Tabell 4: Oversikt over indikatorer for Hallingdal for Tallene og fargene viser rangeringsnummeret til Hallingdal blant alle 85 regioner i Norge (tallene under delmål viser gjennomsnittet av delindikatorene). Blå = rangering over middels, hvit = rangering omtrent middels, rød = plassering under middels. Mål Økt verdiskaping og produktivitet Hovedindikator Delmål og delindikator Delmål Vekst i verdiskaping 27 Vertskapsattraktivitet 37 Arbeidsplassvekst i privat sektor 13 Produktivitet 45 Produktivitetsendring 35 Kompetanse 61 Entreprenørskap 74 FoU og Innovasjon 53 Samferdsel 54 Delindikator Bostedsattraktivitet 56 Næringsattraktivitet 15 Totalkapital 32 Egenkapital 43 Utdanningsnivå sysselsatt 68 Utdanningsnivå næringsliv 54 Etableringsfrekvens 77 Bransjejustert etableringsfrekvens 84 Vekst i antall foretak 62 Antall SkatteFUNN-prosjekt 64 Vekst i antall SkatteFUNN-prosjekt 42 Intern arbeidsmarkedsintegrasjon 37 Ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon 71 Hallingdal fikk en forholdvis sterk vekst i både verdiskaping og antall arbeidsplasser i Produktiviteten er som middels av regionene, mens produktiviteten økte litt mer enn middels. Samlet sett fikk Hallingdal gode resultat for hovedindikatorene i Hallingdal skårer litt bedre enn middels for vertskapsattraktivitet. Det skyldes høy næringsattraktivitet. Næringsattraktiviteten er høy fordi det ble sterkere vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet enn forventet. Det var også noe sterkere vekst i bedriftenes samlede totalkapital enn middels av regionene. Bostedsattraktiviteten ble imidlertid litt svakere enn middels i Hallingdal skårer under middels både når det gjelder delmålene kompetanse, entreprenørskap og FoU og innovasjon. Resultatene for alle delindikatorene var under middels, med unntak av vekst i SkatteFUNN-prosjekt der resultatet var middels. Det er spesielt svake resultater når det gjelder etableringsfrekvens. Hallingdal har forholdsvis god arbeidsmarkedsintegrasjon internt i regionen, det vil si mellom kommunene i regionen. Det er imidlertid lav arbeidsmarkedsintegrasjon eksternt, det vil si mellom Hallingdal og andre regioner. Det har naturligvis sammenheng med at det er relativt lange avstander til alternative arbeidsmarkeder. 9

10 Økt verdiskaping og produktivitet NÆRINGSINDIKATORER FOR BUSKERUD 1.4 Oversikt Kongsberg/Numedal I tabellen under er Kongsberg/Numedals rangering vist for alle indikatorene. Kongsberg/Numedal er målt opp mot de andre regionene. Rangeringen vil da gå fra 1= beste region til 85=dårligste region. Kongsberg/Numedal består av kommunene Kongsberg, Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal. Tabell 5: Oversikt over indikatorer for Kongsberg/Numedal for Tallene og fargene viser rangeringsnummeret til Kongsberg/Numedal blant alle 85 regioner i Norge (tallene under delmål viser gjennomsnittet av delindikatorene). Blå = rangering over middels, hvit = rangering omtrent middels, rød = plassering under middels. Mål Hovedindikator Delmål Delindikator Bostedsattraktivitet 38 Vekst i verdiskaping 52 Vertskapsattraktivitet 55 Næringsattraktivitet 41 Totalkapital 58 Egenkapital 81 Arbeidsplassvekst i privat sektor 77 Produktivitet 3 Produktivitetsendring 51 Delmål og delindikator Kompetanse 6 Entreprenørskap 57 FoU og Innovasjon 39 Samferdsel 28 Utdanningsnivå sysselsatt 9 Utdanningsnivå næringsliv 3 Etableringsfrekvens 59 Bransjejustert etableringsfrekvens 67 Vekst i antall foretak 45 Antall SkatteFUNN-prosjekt 31 Vekst i antall SkatteFUNN-prosjekt 46 Intern arbeidsmarkedsintegrasjon 32 Ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon 23 Kongsberg/Numedal fikk lavere vekst i verdiskaping i næringslivet enn middels av regionene i Utviklingen i antall arbeidsplasser ble svært svak. Regionen var en av regionene som fikk nedgang i antall arbeidsplasser i Det ble noe lavere vekst i produktiviteten enn middels av regionene. Kongsberg/Numedal har imidlertid fremdeles svært høy produktivitet i næringslivet. Kongsberg/Numedal skårer svakt på vertskapsattraktivitet i Regionen skårer litt over middels når det gjelder bosteds- og næringsattraktivitet. Det skyldes at flyttetallene og antall arbeidsplasser i næringslivet utviklet seg bedre enn forventet i Kongsberg har mye industri som ble sterkt påvirket av nedgang i etterspørsel fra oljesektoren. Derfor var nedgangen i antall arbeidsplasser i næringslivet forventet. Næringslivet fikk også en svak utvikling i bedriftenes samlede total- og egenkapital. Kompetansenivået i Kongsberg/Numedal er svært høyt, spesielt i næringslivet. Regionen skårer godt under middels når det gjelder entreprenørskap. Det er forholdsvis få nyetableringer. Innovasjonsgraden i Kongsberg/Numedal er over middels. Det er fordi det er forholdsvis mange bedrifter som har FoU-prosjekt i SkatteFUNN-ordningen. Kongsberg/Numedal er også en region med over middels arbeidsmarkedsintegrasjon. Kongsberg/Numedal er tradisjonelt en av de sterkeste næringsregionene i Norge. Indikatorene i 2016 avspeiler at en del av næringslivet merker effektene av oljekrisen. 10

11 1.5 Oversikt Midt-Buskerud I tabellen under er Midt-Buskeruds rangering vist for alle indikatorene. Midt-Buskerud er målt opp mot de andre regionene. Rangeringen vil da gå fra 1= beste region til 85=dårligste region. Midt-Buskerud består av kommunene Krødsherad, Modum og Sigdal. Tabell 6: Oversikt over indikatorer for Midt-Buskerud for Tallene og fargene viser rangeringsnummeret til Midt-Buskerud blant alle 85 regioner i Norge (tallene under delmål viser gjennomsnittet av delindikatorene). Blå = rangering over middels, hvit = rangering omtrent middels, rød = plassering under middels. Mål Økt verdiskaping og produktivitet Hovedindikator Delmål og delindikator Delmål Vekst i verdiskaping 36 Vertskapsattraktivitet 51 Arbeidsplassvekst i privat sektor 17 Produktivitet 62 Produktivitetsendring 53 Kompetanse 66 Entreprenørskap 60 FoU og Innovasjon 49 Samferdsel 32 Delindikator Bostedsattraktivitet 83 Næringsattraktivitet 11 Totalkapital 42 Egenkapital 66 Utdanningsnivå sysselsatt 79 Utdanningsnivå næringsliv 52 Etableringsfrekvens 62 Bransjejustert etableringsfrekvens 61 Vekst i antall foretak 57 Antall SkatteFUNN-prosjekt 59 Vekst i antall SkatteFUNN-prosjekt 39 Intern arbeidsmarkedsintegrasjon 52 Ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon 11 Midt-Buskerud fikk bedre vekst i verdiskaping enn middels i 2016, og klart bedre arbeidsplassvekst i næringslivet. Produktiviteten i næringslivet utviklet seg noe svakere enn middels og regionen har fremdeles svakere produktivitet enn middels av regionene. Midt-Buskerud skårer i sum under middels når det gjelder vertskapsattraktivitet. Arbeidsplassutviklingen i næringslivet var mye bedre enn forventet, noe som ga høy skår for næringsattraktivitet. Nettoflyttingen ble imidlertid langt svakere enn forventet, noe som ga svært lav skår for bostedsattraktivitet. Det var også en svak utvikling i bedriftenes samlede egenkapital i Midt-Buskerud har et lavt utdanningsnivå og skårer dermed svakt når det gjelder kompetanse. Midt-Buskerud skårer under middels når det gjelder entreprenørskap. Det var få nyetableringer i 2016, i likhet med Næringslivet i Midt-Buskerud har forholdsvis få FoU-prosjekter finansiert av SkatteFUNN, men det er noe bedre vekst i FoU-prosjekt enn middels. Midt-Buskerud har en høy ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon, men noe lavere enn middels intern arbeidsmarkedsintegrasjon. Midt-Buskerud er dermed en region som har god vekst i antall arbeidsplasser og verdiskaping i Lav bostedsattraktivitet og lite nyetableringer trekker ned resultatene i Kompetansenivået er forholdvis lavt, men dette vil ikke endre seg nevneverdig fra år til år. 11

12 1.6 Oversikt Ringerike/Hole I tabellen under er Ringerike/Holes rangering vist for alle indikatorene. Ringerike/Hole er målt opp mot de andre regionene. Rangeringen vil da gå fra 1= beste region til 85=dårligste region. Regionen består av Ringerike og Hole. Tabell 7: Oversikt over indikatorer for Ringerike/Hole for Tallene og fargene viser rangeringsnummeret til Ringerike/Hole blant alle 85 regioner i Norge (tallene under delmål viser gjennomsnittet av delindikatorene). Blå = rangering over middels, hvit = rangering omtrent middels, rød = plassering under middels. Mål Hovedindikator Delmål Delindikator Bostedsattraktivitet 67 Økt verdiskaping og produktivitet Vekst i verdiskaping 24 Arbeidsplassvekst i privat sektor 4 Produktivitet 70 Produktivitetsendring 37 Delmål og delindikator Vertskapsattraktivitet 27 Kompetanse 21 Entreprenørskap 40 FoU og Innovasjon 53 Samferdsel 22 Næringsattraktivitet 4 Totalkapital 19 Egenkapital 17 Utdanningsnivå sysselsatt 25 Utdanningsnivå næringsliv 17 Etableringsfrekvens 37 Bransjejustert etableringsfrekvens 53 Vekst i antall foretak 29 Antall SkatteFUNN-prosjekt 57 Vekst i antall SkatteFUNN-prosjekt 49 Intern arbeidsmarkedsintegrasjon 25 Ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon 18 Ringerike/Hole fikk god vekst i verdiskaping i næringslivet i Samtidig økte også antall arbeidsplasser svært mye. Produktiviteten er fremdeles lav og produktivitetsveksten har vært litt bedre enn middels av regionene. Vertskapsattraktiviteten er høy på grunn av at regionen har vært en attraktiv næringsregion. I tillegg var det ganske bra vekst i næringslivets total- og egenkapital. Ringerike/Hole hadde imidlertid ganske svak bostedsattraktivitet i Kompetansenivået i regionen er over middels, spesielt i næringslivet. Ringerike/Hole skårer litt bedre enn middels når det gjelder entreprenørskap, men skårer under middels når det gjelder FoU og innovasjon i Ringerike/Hole har høy arbeidsmarkedsintegrasjon. Det er kort avstand til store arbeidsmarkeder. Oppsummert har Ringerike/Hole en god utvikling i 2016 når det gjelder vekst i verdiskaping og arbeidsplasser i næringslivet. Etableringsaktiviteten, bostedsattraktiviteten og antall nye prosjekt i SkatteFUNN-ordningen har imidlertid vært svak. 12

13 1.7 Røyken og Hurum I den regioninndelingen som ligger til grunn for analyser på regional nivå, er kommuner som skal sammenslås i 2020 plassert i samme region. Det innebærer at Røyken og Hurum er plassert sammen med Asker og Bærum i denne regioninndelingen. Derfor er det ikke mulig å lage en oversikt over Røyken og Hurum på samme måte som de andre regionene i Buskerud. I den deskriptive statistikken har vi senere i denne rapporten, der det er mulig, vist resultater for Røyken og Hurum. 13

14 2. Hovedindikatorene I regional plan for verdiskaping og næringsutvikling for Buskerud er det overordnede målet økt verdiskaping og produktivitet. I planen står det at dette målet skal tydeliggjøres gjennom sysselsettingsvekst, omsetningsvekst, lønnsomhet og flere nyetableringer. Ut fra disse hovedmålene har vi definert fire hovedindikatorer 1. Vekst i verdiskaping 2. Vekst i antall arbeidsplasser 3. Produktivitetsendring 4. Produktivitet Det første målet går direkte på hovedmålet for regional plan for verdiskaping og næringsutvikling. Økt verdiskaping i næringslivet i Buskerud vil gi større verdier å fordele til ansatte, eiere, de som finansierer næringslivet og til det offentlige gjennom økte skatteinntekter. Endringen i verdiskapingen er en funksjon av endringen i produktivitet og antall arbeidsplasser. En vekst i verdiskaping vil materialisere seg i økt antall arbeidsplasser hvis produktiviteten er uendret, eller økt produktivitet dersom antall arbeidsplasser er konstant. De tre første indikatorene er dermed nært knyttet sammen. Den fjerde indikatoren viser nivået for produktiviteten i Buskerud. Hvis vi bare hadde med en indikator for produktivitetsendring, ville vi ikke sett om produktiviteten i næringslivet i Buskerud var høy eller lav, men bare hvordan produktiviteten endret seg det siste året. Det er derfor lagt inn en indikator for nivået for produktiviteten slik at vi kan se om næringslivet i Buskerud er produktivt i forhold til resten av landet. 14

15 2.1 Indikator nr. 1: Vekst i verdiskaping Verdiskapingen er et uttrykk for hvilke verdier en bedrift skaper, målt i kroner, som kan fordeles til ansatte, eiere, skatt og de som finansierer bedriften. I et bedriftsregnskap vil verdiskapingen kunne måles som salgsinntekter fratrukket innkjøpte varer og tjenester, eller som lønnskostnader pluss driftsresultat. Verdiskapingen i næringslivet i Buskerud vil da være summen av verdiskapingen i alle bedriftene. Vi har fordelt verdiskapingen i foretak med virksomhet i flere kommuner slik at verdiskapingen er proporsjonal med antall ansatte i foretaket i hver kommune. I tabellen under ser vi hvordan verdiskapingen har endret seg i de ulike fylkene, i mrd kr og i prosent. Tabell 8: Endring i verdiskaping i næringslivet i 2016 i mrd kr og i prosent, unntatt olje- og gassutvinning og finans, eiendom og utleie. Mrd Endring mrd Prosent 2016 Prosent 2015 Nordland 46,5 6,4 16,0 13,1 Troms 30,5 3,9 14,7 17,6 Finnmark 14,0 1,8 14,6 16,9 Sogn og Fjordane 24,6 3,0 13,6 2,6 Nord-Trøndelag 21,0 1,9 9,7 8,9 Sør-Trøndelag 65,8 4,4 7,1 4,1 Hedmark 30,9 2,0 6,8 8,3 Oslo 240,9 12,9 5,7 5,3 Buskerud 56,9 2,9 5,4 9,0 Telemark 28,7 1,4 5,1 2,8 Vestfold 40,4 1,6 4,1 3,7 Østfold 43,9 1,4 3,4 8,1 Aust-Agder 15,5 0,5 3,1-2,1 Akershus 130,5 2,5 2,0 1,3 Oppland 27,4 0,4 1,4 13,7 Vest-Agder 34,3 0,2 0,6 8,2 Hordaland 108,0-14,3-11,7 16,0 Rogaland 111,7-17,8-13,7-4,1 Møre og Romsdal 46,2-8,3-15,2-7,2 Totalsum 1117,9 6,8 0,6 4,9 Tre fylker hadde nedgang i verdiskapingen i næringslivet i Selv om verdiskapingen i olje- og gassutvinning er utelatt, vil leverandørnæringene til olje- og gass-sektoren bli påvirket av oljekrisen. Møre og Romsdal, Rogaland og Hordaland er fylker med mye av næringslivet knyttet til oljesektoren. Nordland, Troms, Finnmark og Sogn og Fjordane fikk den sterkeste veksten i verdiskapingen i var et godt år for bransjer som fisk, el-kraft og prosessindustri. Det er bransjer som disse fylkene har mye av. Verdiskapingen i næringslivet i Buskerud økte med 5,4 prosent. Veksten i verdiskapingen i Buskerud var klart bedre enn gjennomsnittet for landet. Buskerud er nummer ni av de 19 fylkene når det gjelder prosentvis vekst i verdiskaping fra 2015 til Det kan være interessant å se veksten i Buskerud på bransjenivå og sammenligne denne med tilsvarende vekst i bransjene på landsbasis. Dette ser vi i tabell 10 på neste side. 15

16 2.1.1 Vekst i verdiskaping i ulike bransjer For å tolke endringene i verdiskaping er det interessant å splitte opp i ulike bransjer. Tabell 9: Verdiskaping og vekst i verdiskaping i ulike bransjer i Buskerud og vekst i verdiskaping i Norge i 2016, unntatt olje- og gassutvinning og finans, eiendom og utleie. Mill kr Prosent Verdiskaping Endring Vekst Buskerud Vekst Norge Differanse Anna industri ,8 1,5 0,3 El-Produksjon ,0 28,4 2,6 Fisk ,8 68,5-45,7 Gruve ,4 18,4-11,9 Landbruk ,2 8,3-11,6 Næringsmidler ,6 7,8-5,2 Olje- og gasstjenester ,5-23,5-9,1 Prosessindustri ,6 0,3 8,4 Teknisk/vitenskap ,2-20,6 33,9 Tele og IKT ,5-11,4 17,0 Verkstedindustri ,3-7,7 7,4 Aktivitet ,8 5,3-4,4 Handel ,2 5,1 1,1 Overnatting ,7-0,9 8,6 Servering ,6 7,1-0,4 Lokal ,1 4,4 0,6 Agentur og Engros ,3 9,5-2,2 Bygg og anlegg ,4 8,2 3,2 Diverse ,8 12,6 8,2 Forr tjenesteyting ,9 1,9 6,1 Transport ,0-23,2 4,1 Utleie av arbeidskraft ,7-1,7 18,4 Næringsliv ,4 0,1 5,3 I tabellen over kan vi se at verkstedindustrien er den bransjen som har høyest verdiskaping i Buskerud, fulgt av bygg og anlegg og handel. Når det gjelder vekst i verdiskaping i løpende kroner, er det bygg og anlegg, diverse og handel som har høyest vekst. Diverse, el-produksjon, agentur og engros og forretningsmessig tjenesteyting fikk også sterk vekst i verdiskaping. Transport fikk sterk nedgang i verdiskaping i Den prosentvise veksten i verdiskaping er høyest el-produksjon i fisk, diverse og utleie av arbeidskraft. I den nest siste kolonnen kan vi se vekst i verdiskaping i de enkelte bransjene i Norge dette året. Vi kan se at bransjer som fisk, el-produksjon, gruve og diverse hadde høyest vekst i verdiskaping i Norge i Olje- og gasstjenester, transport, teknisk/vitenskapelige tjenester og tele/ikt fikk den største nedgangen i verdiskaping. Utviklingen bransjene imellom var ganske lik i 2015 og Den siste kolonnen viser differansen mellom Buskerud og Norge når det gjelder prosentvis vekst i verdiskapingen i Av de 22 bransjene som næringslivet er delt opp i, er veksten i Buskerud høyere i 14 bransjer og lavere i åtte. 16

17 2.1.2 Verdiskaping regionvis Vi skal også vise hvordan verdiskapingen har utviklet seg i de enkelte regionene i Buskerud. Drammensregionen Hallingdal Kongsberg/Numedal Midt-Buskerud Røyken og Hurum Ringerike/Hole Buskerud ,7 4,3 2,1 2,2 8,2 3,6 38,9 3,8 1,8 2,0 8,9 3,2 41,9 4,0 2,3 2,2 9,9 2,7 45,0 3,5 2,5 2,2 10,2 3,6 48,0 46,6 4,2 4,0 2,4 2,1 2,4 2,5 10,6 10,4 3,5 3,4 49,5 4,6 2,1 2,6 10,7 3,6 54,0 4,7 2,8 2,9 11,2 3,9 56,9 5,2 3,2 3,1 11,4 4, ,4 19,2 20,8 23,0 24,9 24,2 25,8 28,3 29, Figur 1: Verdiskaping i regnskapspliktige bedrifter i Buskerud og regionene i Buskerud i mrd kr, unntatt finans, eiendom og utleie. Vi har bare telt med verdiskapingen fra kommuner som ligger i Buskerud. Drammensregionen består da av Drammen, Lier, Nedre og Øvre Eiker. Svelvik er med i Drammensregionen, men verdiskapingen er ikke telt med i figuren. Røyken og Hurum er definert som egen region. Ellers er regioninndelingen den samme som tidligere. Vi ser at Drammensregionen har den største verdiskapingen med 29,7 mrd kr i Kongsbergregionen hadde en verdiskaping i næringslivet på 11,4 mrd i Ringerike/Hole er tredje størst, med en verdiskaping på 5,2 mrd. Alle regionene fikk vekst i verdiskapingen i Drammensregionen hadde størst vekst i absolutte tall, mens Ringerike/Hole hadde den største veksten i prosent. 17

18 2.2 Indikator nr. 2: Arbeidsplassvekst i privat sektor Indikator nummer to er arbeidsplassvekst i privat sektor som avvik fra landsgjennomsnittet. Utviklingen i antall arbeidsplasser i fylkene i 2016 i forhold til landsgjennomsnittet er vist i figuren under: Troms Oslo Nordland Sogn og Fjordane Buskerud Sør-Trøndelag Akershus Finnmark Oppland Nord-Trøndelag Østfold Vestfold Telemark Aust-Agder Hedmark Møre og Romsdal Hordaland Vest-Agder Rogaland - 2,7-3,3-1,3-1,5-0,4-0,5 2,1 1,8 1,7 1,3 1,2 1,1 1,0 0,8 0,6 0,6 0,4 0,4 0,4-4,0-3,0-2,0-1,0 0,0 1,0 2,0 3,0 Figur 2: Relativ prosentvis vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i 2016 i fylkene. Seks av de 19 fylkene i landet hadde arbeidsplassnedgang i Dette fører til at landet som helhet hadde en arbeidsplassnedgang på 0,2 prosent i næringslivet i Buskerud hadde en arbeidsplassvekst på 0,9 prosent i 2016, noe som var omtrent 1,2 prosentpoeng bedre enn landsgjennomsnittet. Det er femte best av fylkene. 18

19 NÆRINGSINDIKATORER FOR BUSKERUD Arbeidsplassutvikling i regionene Utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet i Buskerud og i regionene i Buskerud er vist i figuren under. Regioninndelingen i 2016 er endret sammenlignet med regioninndelingen i Dette er gjort tilbakevendende for tallene i figuren under. Den nye regioninndelingen går i noen tilfeller over fylkesgrenser. Drammensregionen (kommuner i Buskerud) Hallingdal Kongsberg/Numedal Midt-Buskerud Ringerike/Hole Røyken og Hurum Buskerud ,0 76,8 77,0 76,6 77,9 4,3 4,6 4,7 5,0 5,4 10,3 10,0 10,0 10,0 10,3 5,2 5,2 5,2 5,1 5,3 11,2 11,3 11,4 11,3 11,3 7,2 7,3 7,3 7,1 7,3 79,7 82,6 5,2 5,4 10,2 10,6 5,4 5,5 11,5 12,5 7,6 7,7 87,0 5,5 11,0 5,7 13,4 8,0 89,5 5,6 11,2 5,7 14,2 7,9 85,8 86,6 88,3 88,8 89,4 90,0 5,5 5,5 5,6 5,6 5,7 5,8 10,9 10,9 10,9 10,7 10,7 10,7 5,6 5,6 5,7 5,8 5,7 5,7 13,8 13,9 14,6 14,7 14,7 14,7 7,6 7,5 7,4 7,3 7,3 7,3 86,9 87,7 5,6 5,8 10,4 10,7 5,6 5,7 14,0 13,6 7,2 7, ,6 38,5 38,4 38,0 38,3 39,7 41,1 43,3 44,9 42,5 43,1 44,2 44,6 45,3 45,8 44,1 44, Figur 3: Antall arbeidsplasser i næringslivet i Buskerud og i regionene i Buskerud, i 1000 personer. Antall arbeidsplasser i næringslivet i Buskerud økte raskt mellom 2003 og I 2009 falt antall arbeidsplasser i Buskerud, i likhet med de fleste andre fylker i landet, etter finanskrisen. Etter 2009 har antall arbeidsplasser økt hvert år fram til På slutten av 2014 var det arbeidsplasser i næringslivet i Buskerud. SSB har endret metoden for telling av arbeidsplasser i 2015, noe som gjør at tallene for 2015 ikke kan sammenliknes direkte med tidligere år. Den nye metoden ga omtrent færre arbeidsplasser på landsbasis enn den gamle metoden. På slutten av 2016 var det arbeidsplasser i næringslivet i Buskerud. Vi ser at Drammensregionen har klart flest arbeidsplasser i Buskerud med arbeidsplasser i Midt-Buskerud har fortsatt færrest arbeidsplasser i næringslivet. Vi så av figur 2 på forrige side at Buskerud hadde en arbeidsplassvekst som var 1,2 prosentpoeng over landsgjennomsnittet i Ringerike/Hole fikk sterkest arbeidsplassvekst av regionene i Buskerud i 2016 med 3,5 prosent. Røyken og Hurum fikk også en sterk vekst på 2,7 prosent. Kongsberg/Numedal fikk en nedgang på 3,1 prosent. Hallingdal, Midt-Buskerud og Drammensregionen plasserte seg mellom disse med arbeidsplassvekst på henholdsvis 1,9, 1,6 og 1,1 prosent. 19

20 2.3 Indikator nr. 3: Produktivitet Indikatoren for produktivitet er verdiskaping per ansatt. I figuren under ser vi produktiviteten i næringslivet i fylkene i Oslo Sogn og Fjordane Rogaland Akershus Nordland Finnmark Hordaland Troms Buskerud Sør-Trøndelag Telemark Vest-Agder Hedmark Vestfold Østfold Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Aust-Agder Oppland 773,6 737,4 734,1 718,7 690,7 686,2 672,3 670,4 669,8 656,2 628,7 615,6 611,8 585,5 582,1 559,7 559,2 539,3 507, Figur 4: Produktivitet i næringslivet i fylkene og i Norge i 2016, unntatt olje- og gassutvinning og finans, eiendom og utleie, 1000 kr. Produktiviteten i næringslivet i Norge tilsvarte kr pr ansatt i Oslo, Sogn og Fjordane og Rogaland var fylkene med høyest produktivitet dette året. Buskerud plasserer seg som nummer ni av 19 fylker, like under landsgjennomsnittet med kr samlet verdiskaping per ansatt. Avstanden opp til landsgjennomsnittet har også blitt mindre. Produktiviteten har altså utviklet seg positivt i næringslivet i Buskerud. Likevel har Buskerud rykket ned en plassering fra Det er fordi Nordland, Troms og Finnmark har rykket forbi Buskerud på rangeringen, mens Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag har plassert seg bak Buskerud. 20

21 NÆRINGSINDIKATORER FOR BUSKERUD Produktivitet i regionene I figuren under er gjennomsnittlig produktivitet i næringslivet vist regionvis. Kongsberg/Numedal Vest-Telemark Drammensregionen Grenland Sandefjord Tønsbergregionen Hallingdal Øst-Telemark Lavik/Lardal Midt-Buskerud Vestfold Nord Ringerike/Hole Midt-Telemark Figur 5: Produktivitet i næringslivet i regionene i Buskerud, Telemark og Vestfold (BTV) i 2016, unntatt olje- og gassutvinning og finans, eiendom og utleie, 1000 kr. Rangering blant de 85 norske regionene til venstre av regionnavnet. Næringslivet i Kongsberg/Numedal trekker opp produktiviteten i næringslivet i Buskerud. Her er verdiskapingen per ansatt kr. Det er femte høyest av de 85 regionene i landet. Drammensregionen har en verdiskaping som er litt høyere enn gjennomsnittet for landet, og er rangert som nummer 24 av de 85 regionene. Hallingdal har produktivitet litt under middels av regionene i landet. Midt-Buskerud og Ringerike/Hole har forholdsvis lav produktivitet. 21

22 2.4 Indikator nr. 4: Produktivitetsendring Den fjerde hovedindikatoren er produktivitetsendring. Vi må derfor se på produktiviteten i 2015 og 2016, og hvordan produktiviteten har blitt endret. Tabell 10: Produktivitet i næringslivet i fylkene i 2015 og 2016 i kr, endring i produktivitet i kr og i prosent, unntatt finans, eiendom og utleie Endring Endring prosent Nordland 605,8 690,7 84,9 14,0 Finnmark 603,1 686,2 83,0 13,8 Sogn og Fjordane 656,2 737,4 81,1 12,4 Troms 597,6 670,4 72,7 12,2 Nord-Trøndelag 513,0 559,2 46,3 9,0 Hedmark 569,0 611,8 42,8 7,5 Sør-Trøndelag 618,1 656,2 38,1 6,2 Telemark 599,3 628,7 29,4 4,9 Buskerud 641,7 669,8 28,1 4,4 Oslo 743,1 773,6 30,5 4,1 Aust-Agder 519,1 539,3 20,1 3,9 Vestfold 563,7 585,5 21,7 3,9 Vest-Agder 593,7 615,6 21,9 3,7 Østfold 564,0 582,1 18,1 3,2 Akershus 710,1 718,7 8,6 1,2 Oppland 502,1 507,7 5,6 1,1 Hordaland 747,6 672,3-75,3-10,1 Rogaland 821,4 734,1-87,3-10,6 Møre og Romsdal 649,3 559,7-89,7-13,8 670,2 674,6 4,5 0,7 Nordland og Finnmark fikk den høyeste veksten i produktivitet i Møre og Romsdal, Rogaland og Hordaland fikk nedgang i produktiviteten dette året. Produktiviteten i næringslivet i Norge (fastland) økte med 0,7 prosent i 2016, målt i nominelle tall. Da er ikke olje- og gassutvinning eller finans tatt med. I Buskerud økte produktiviteten fra kr pr ansatt i 2015 til kr per ansatt i Endringen tilsvarte 4,4 prosent. Buskerud hadde niende sterkest produktivitetsforbedring av de 19 fylkene i

23 2.4.1 Utvikling av produktiviteten i næringslivet i Buskerud I figuren under ser vi hvordan produktiviteten i næringslivet i Buskerud har utviklet seg siden Norge Buskerud Figur 6: Produktivitet (verdiskaping per ansatt) i næringslivet i Buskerud og Norge. Næringslivet i Buskerud var klart mindre produktivt enn næringslivet ellers i landet mellom 2008 og I 2015 og 2016 har produktiviteten i næringslivet i Buskerud nærmet seg landsgjennomsnittet. I 2016 var produktiviteten i Buskerud bare så vidt under landsgjennomsnittet. Produktiviteten i næringslivet i Buskerud har dermed utviklet seg mer positivt enn i resten av landet. 23

24 2.4.2 Produktivitet bransjevis Når vi skal vurdere produktivitetsendringene kan det vært interessant å se på hvordan de enkelte bransjene har utviklet seg over tid. Tabell 11: Produktivitet i de enkelte bransjene i Buskerud, i prosent av produktiviteten i samme bransje i Norge El-Produksjon 189,4 181,9 145,8 208,8 183,5 189,9 185,2 165,9 152,2 Verkstedindustri 117,4 120,3 128,1 126,4 123,8 126,6 127,7 129,8 138,7 Aktivitet 99,0 109,5 112,4 104,5 103,6 116,5 114,7 126,4 119,2 Lokale næringer 91,1 121,8 125,4 128,2 127,9 127,3 124,4 120,0 118,9 Forr tjenesteyting 84,8 88,5 82,5 90,3 95,4 93,2 93,2 104,4 111,8 Anna industri 119,3 115,6 123,4 123,7 115,9 120,1 121,5 114,4 109,7 Handel 91,3 98,9 99,1 100,0 100,4 103,7 102,3 105,8 106,7 Overnatting 99,8 87,4 92,0 95,4 89,5 92,0 93,7 99,3 105,7 Gruve 56,1 86,8 54,6 75,1 106,5 99,0 95,0 97,7 100,8 Bygg og anlegg 93,3 93,0 98,2 101,1 96,0 95,7 93,9 100,1 100,6 Utleie av arbeidskraft 89,6 86,5 100,9 108,9 94,2 95,2 77,8 87,8 96,9 Servering 90,4 92,6 97,3 92,7 89,2 87,8 84,7 98,8 96,0 Tele og IKT 79,8 61,1 70,4 68,5 59,6 63,8 68,5 78,2 90,7 Transport 63,8 69,0 62,2 61,9 71,0 62,4 54,4 86,4 90,7 Agentur og Engros 95,7 81,6 89,0 84,3 94,9 83,2 87,1 86,2 84,0 Næringsmidler 100,2 96,3 86,4 94,5 101,6 97,5 94,5 88,8 82,7 Diverse 90,1 83,5 82,7 84,7 85,2 76,2 91,4 77,5 82,0 Teknisk/vitenskap 89,8 59,7 57,0 57,6 56,4 62,6 59,1 57,1 76,1 Prosessindustri 47,2 73,7 76,6 48,3 33,4 40,2 56,8 59,1 65,3 Olje og gass 55,9 57,8 55,2 68,8 60,5 47,2 46,3 66,4 52,0 Buskerud 90,6 89,5 92,7 93,4 93,9 91,9 91,6 94,9 98,8 I tabellen har vi målt produktiviteten i hver enkelte bransje i Buskerud som prosentvis andel av produktiviteten i samme bransje i Norge. Der tallet er 100 er produktiviteten helt lik med landsgjennomsnittet. Noen bransjer i Buskerud har høy produktivitet, som el-produksjon, verkstedindustri, aktiviteter, lokale næringer, forretningsmessig tjenesteyting, anna industri, handel og overnatting. Samlet sett har produktiviteten i næringslivet i Buskerud økt ganske sterkt. Produktiviteten har vært under landsgjennomsnittet i alle årene, men avstanden var 9,4 prosentpoeng i 2009 og bare 1,2 prosentpoeng i På den neste siden ser vi hvor mye av produktiviteten som skyldes bransjesammensettingen i fylkene og regionene og hvor mye av produktiviteten som er uforklart. 24

25 2.4.3 Bransjejustert produktivitet Høy produktivitet i næringslivet i et område kan skyldes to ganske ulike forhold. For det første at bedriftene i området er mer produktive enn tilsvarende bedrifter andre steder. For det andre kan det skyldes at bedriftene er konsentrert i bransjer som generelt har høyere produktivitet. I det siste tilfellet kan næringslivet i et område ha høy produktivitet selv om bedriftene er mindre produktive enn tilsvarende bedrifter i andre områder. For å beregne slike effekter kan vi først beregne hvilken produktivitet et område ville hatt, dersom alle enkeltbransjene hadde samme produktivitet som gjennomsnittet for landet. Dette vil da være forventet produktivitet. Deretter kan vi se om produktiviteten avviker fra denne forventningen. Dette restleddet vil da være bransjejustert produktivitet. Hvis den bransjejusterte produktiviteten er positiv, betyr det at bedriftene i området er mer produktive enn bedrifter i tilsvarende bransjer i resten av landet. Forventet Bransjejustert Oslo Rogaland Akershus Buskerud Hedmark Troms Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Hordaland Nordland Telemark Vest-Agder Finnmark Vestfold Østfold Nord-Trøndelag Aust-Agder Oppland Møre og Romsdal - 5,4-8,3-13,8-40,7-49,6-65,5-69,1-70,4-74,0-79,7-93,2-108,3-165,7 675,1 693,3 679,2 645,7 593,0 669,0 742,8 664,5 686,0 731,4 678,3 681,1 755,2 655,9 656,1 638,9 632,5 616,0 725,4 98,5 40,8 39,5 24,1 18,8 1, Figur 7: Forventet produktivitet ut fra bransjestrukturen og bransjejustert produktivitet i næringslivet i fylkene i I figuren over ser vi at fylker som Oslo, Rogaland, Akershus, Buskerud, Hedmark og Troms har den høyeste bransjejusterte produktiviteten (de gule søylene). Næringslivet i disse fylkene har høyere produktivitet enn bedrifter i tilsvarende bransjer i andre fylker. De grå søylene viser forventet produktivitet ut fra bransjestrukturen. Fylker som Finnmark, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal har høy forventet produktivitet. Det er fordi næringslivet i disse fylkene er konsentrert til bransjer som har generelt høy produktivitet, som fisk, el-produksjon og prosessindustri. Buskerud har forholdvis lav forventet produktivitet. Det er forholdvis mye næringsliv i fylket i bransjer som ikke er spesielt produktive. 25

26 2.4.4 Utvikling i bransjejustert produktivitet Som vi så på forrige side, har Buskerud en positiv bransjejustert produktivitet i 2016, noe som betyr at produktiviteten er bedre enn forventet ut fra bransjestrukturen i fylket. Slik har det ikke alltid vært. Utviklingen i den bransjejusterte produktiviteten er vist i figuren under. 800,0 Bransjejustert Forventet Faktisk , , , ,0 300,0 200, ,0-30 0, Figur 8: Forventet produktivitet i næringslivet (unntatt olje og finans) i Buskerud ut fra bransjestrukturen og faktisk produktivitet. Differansen er et mål for den bransjejusterte produktiviteten. I årene fra 2008 til og med 2014 var produktiviteten i næringslivet i Buskerud lavere enn forventet ut fra bransjestrukturen. Det betyr at bedriftene i Buskerud var mindre produktive enn bedrifter i tilsvarende bransjer ellers i landet. I 2015 ble produktiviteten i Buskerud noe bedre enn forventet ut fra bransjestrukturen. Denne positive utviklingen fortsatte i 2016, da produktiviteten i næringslivet i Buskerud ble kr høyere enn forventet ut fra bransjestrukturen. Det betyr at den positive utviklingen i produktiviteten i Buskerud som vi så tidligere i denne rapporten ikke er strukturell, det vil si forårsaket av endringer i produktivitet bransjene imellom. Næringslivet i Buskerud har bedret sin produktivitet i forhold til tilsvarende bransjer i andre deler av landet. 26

27 NÆRINGSINDIKATORER FOR BUSKERUD Produktivitet i regionene Vi så i figur 7 at den bransjejusterte produktiviteten i Buskerud er litt over gjennomsnittet, hvilket betyr at produktiviteten i Buskerud er litt over gjennomsnittet etter justering for bransjestrukturen. Det er imidlertid store forskjeller mellom regionene, som vi ser av figuren under. Forventet Bransjejustert Kongsberg/Numedal Vest-Telemark Drammensregionen Hallingdal Grenland Sandefjord Tønsbergregionen Midt-Buskerud Øst-Telemark Lavik/Lardal Midt-Telemark Vestfold Nord Ringerike/Hole Figur 9: Forventet og bransjejustert produktivitet regionene i BTV, Tallet til venstre er rangering for bransjejustert produktivitet blant de 85 regionene. Kongsberg/Numedal har en bransjesammensetning som tilsier at produktiviteten er høyere enn gjennomsnittet. Den faktiske produktiviteten er likevel langt høyere enn den forventede. Kongsberg/Numedal har den tredje høyeste bransjejusterte produktiviteten av alle regionene i landet. Drammensregionen har nest høyest bransjejustert produktivitet i næringslivet av regionene i Buskerud. Den bransjejusterte produktiviteten i Drammensregionen er rangert som nummer 20 av de 85 regionene. Hallingdal har også en positiv bransjejustert produktivitet og er rangert som nummer 23. Midt-Buskerud har en negativ bransjejustert produktivitet. De fleste regionene har negativ bransjejustert produktivitet fordi de største regionene trekker opp den gjennomsnittlige produktiviteten. Midt-Buskerud er rangert over middels, som nummer 36 av 85 regioner. Ringerike/Hole har lavest bransjejustert produktivitet av regionene i Buskerud og er også den eneste som blir rangert lavt. Ringerike/Hole er nummer 78 av 85 regioner når det gjelder bransjejustert produktivitet. 27

28 2.4.6 Oppsummering av hovedmål Utviklingen i verdiskaping og produktivitet i Buskerud har vært omtrent som middels av fylkene i Den regionale økonomiske utviklingen i 2016 har vært sterkt preget av den strukturelle utviklingen, der oljebasert næringsliv har hatt vanskelige kår, mens bransjer som fisk og prosessindustri har fått bedre kår. De mest oljeavhengige fylkene, Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal fikk en sterkt negativ utvikling i 2016, mens de tre nordligste fylkene fikk et oppsving. Buskerud er et fylke som har næringsliv som blir negativt påvirket av oljekrisen, men er ikke blant fylkene som blir sterkest preget. Resultatene når det gjelder verdiskaping og produktivitet ble dermed som forventet, det vil si omtrent middels, hvis vi legger rangeringen til Buskerud til grunn. Analysene av produktivitet justert for bransjestrukturen viser imidlertid at Buskerud har hatt en god utviklingen av den bransjejusterte produktiviteten. Det betyr at produktiviteten i næringslivet i fylket hadde en god utvikling når vi justerer for den strukturelle utviklingen. Den positive overraskelsen i 2016 var arbeidsplassutviklingen i næringslivet. Buskerud fikk femte sterkest vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i I neste kapittel skal vi se at dette var klart bedre enn forventet ut fra næringsstrukturen i Buskerud. 28