Pilotprosjekt regionale kompetansestrategiar. Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016

Transkript

1 Pilotprosjekt regionale kompetansestrategiar Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016 Knut Vareide

2 Utvikle kompetansestrategi Endret utdanningssystem De første studentene trer inn i arbeidslivet Hvis en utvikler en ny kompetansestrategi de neste årene, vil den føre til en endring i utdanningssystemet om 3-5 år. De første studentene vil tre inn i arbeidslivet omtrent i En kompetansestrategi bør baseres på ønsket og forventet arbeidsmarked i fylket i 2030

3 Kompetansebehovet i fylket fram til 2030 vil avhenge av to forhold: 1. Hvilke endringer som skjer i arbeidsmarkedet fram til Erstatningsbehov for personell som trer ut av arbeidsmarkedet fram til 2030 Endringer i arbeidsmarkedet fram til 2030 Avgang av personell fram til 2030 Kompetansebehov i Sogn og Fjordane i = På de neste lysbildene skal vi vise hvordan kompetansebehovet kan beregnes. Vi tar da utgangspunkt i en forenklet analyse der vi ser på personellbehov i to grupper: Med høyere utdanning (minst 3 år) og uten. En øvelse for å øke bevisstheten om kunnskapsbehov og sammenhenger.

4 Utdanningsnivå Norge Sogn og Fjordane Andelen av arbeidstakere med høyere utdanning øker. 40,0 35,0 35,7 Andelen varierer fra sted til sted, men økningen skjer i alle deler av landet. Nye arbeidstakere har høyere utdanning enn de som trer ut av arbeidsmarkedet. Dermed øker utdanningsnivået som et resultat av denne utskiftingen. 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 26,8 20,9 29,7 Denne trenden vil fortsette de neste årene. 0,0 Andel av sysselsatte etter arbeidssted med minst tre år høyere utdanning. Kilde: registerbasert sysselsettingsstatistikk bearbeidet av Telemarksforsking

5 Utdanningsnivå Oslo (Fylke) Akershus Sør-Trøndelag 33,4 33,1 43,3 Andelen av arbeidstakere med høyere utdanning er langt høyere i byene enn på landet. Hordaland Troms Rogaland Vest-Agder 31,9 30,8 28,3 27,8 De mest urbaniserte fylkene har derfor høyere utdanningsnivå. Vestfold Aust-Agder Buskerud Finnmark 27,4 27,2 26,3 26,1 Sogn og Fjordane har fjerde lavest utdanningsnivå av fylkene. Nord-Trøndelag Telemark Nordland 26,1 25,5 25,1 Hedmark 24,9 Sogn og Fjordane 24,8 Møre og Romsdal 24,6 Østfold 24,5 Oppland 24,0 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 Andel av sysselsatte etter arbeidssted med minst tre år høyere utdanning i Kilde: registerbasert sysselsettings-statistikk bearbeidet av Telemarksforsking

6 Utdanningsnivå Andelen av arbeidstakere med høyere utdanning i Sogn og Fjordane er 5,9 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. 2,5 prosentpoeng kan tilskrives bransjestruktur. Høyt utdannet arbeidskraft «klumper seg» i byer med generelt høyt utdanningsnivå. Andelen av høyt utdannede er ikke spesielt lav i Sogn og Fjordane når vi tar bransjestrukturen i betraktning. Oslo (Fylke) Akershus Sør-Trøndelag Hordaland Vest-Agder Rogaland Vestfold Troms Aust-Agder Buskerud Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Telemark Østfold Oppland Finnmark Hedmark Nordland Bransjeeffekt -3,0-3,4-4,4-4,8-1,8-2,4-2,6-3,0-4,3-5,1-1,3-5,1-1,5-2,5-4,9-2,0 Bransjejustert 0,9 2,0 1,1 9,2-10,0-5,0 0,0 5,0 10,0 15,0 Andel av sysselsatte etter arbeidssted med minst tre år høyere utdanning i 2014 vist som avvik fra landsgjennomsnitt og dekomponert i bransjeeffekt og bransjejustert. Kilde: registerbasert sysselsettingsstatistikk bearbeidet av Telemarksforsking

7 Strukturell utvikling De ulike sektorene og bransjene i næringslivet har svært ulik andel arbeidstakere med formell utdanning. Kompetansebehovet i et området blir derfor påvirket av den strukturelle utviklingen. Vi skal vise noen trekk i utviklingen, og mulig fremtidig utvikling på de neste sidene, basert på tallene i denne tabellen Radetiketter Uten Med 3 år utd Sum Uten Med 3 år utd Sum Offentlig Fylke Kommune Stat Offentlig Totalt Privat Agentur og Engros Aktivitet Anna industri Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Fisk Forr tjenesteyting Gruve Handel Landbruk Lokal Næringsmidler Olje og gass Olje og gass utvinning Overnatting Prosessindustri Servering Teknisk/vitenskap Tele og IKT Transport Utleie av arbeidskraft Verkstedindustri Privat Totalt Totalsum Antall sysselsatte etter arbeidssted. Kilde: registerbasert sysselsettingsstatistikk bearbeidet av Telemarksforsking

8 Utdanningsnivå Andelen av arbeidstakere med høy utdanning varierer sterkt mellom bransjer og sektorer. I offentlig sektor har over halvparten minst tre års høyere utdanning. I næringslivet er andelen 17,7 prosent. Utdanningsnivået varierer sterkt mellom ulike bransjer i næringslivet Offentlig Fylke 57,7 68,6 Kommune 37,4 45,5 Stat 38,0 63,7 Offentlig Totalt 41,3 51,9 Privat Agentur og Engros 12,0 17,5 Aktivitet 16,0 16,4 Anna industri 11,7 16,7 Bygg og anlegg 5,4 7,4 Diverse 31,4 38,2 Finans, eiendom, uteie 22,2 34,7 Fisk 5,7 9,8 Forr tjenesteyting 27,8 42,4 Gruve 5,9 6,3 Handel 6,2 9,4 Landbruk 6,5 13,9 Lokal 24,0 41,1 Næringsmidler 6,3 12,1 Olje og gass 7,7 8,7 Olje og gass utvinning 18,5 54,2 Overnatting 12,1 17,7 Prosessindustri 10,4 14,0 Servering 5,9 8,0 Teknisk/vitenskap 56,6 58,7 Tele og IKT 40,6 50,4 Transport 7,0 9,2 Utleie av arbeidskraft 11,0 11,5 Verkstedindustri 5,5 10,0 Privat Totalt 11,1 17,7 Totalsum 20,9 29,7 Andel av sysselsatte i prosent etter arbeidssted i Sogn og Fjordane med minst tre år høyere utdanning. Kilde: Registerbasert sysselsettings-statistikk bearbeidet av Telemarksforsking

9 Arbeidsmarkedet i 2030 I regional analyse av Sogn og Fjordane (Telemarksforsking 2015) er det laget ulike scenarier for arbeidsplassvekst i Song og Fjordane fram til M er scenariet der Sogn og Fjordane har en utvikling som statistisk forventet H er scenariet der Sogn og Fjordane oppnår høy attraktivitet for næringsliv og bosetting, og dermed en sterkere vekst. I tabellen vises antall arbeidsplasser i Sogn og Fjordane i de to scenariene oppsplittet i bransjer og sektorer M 2030 H Offentlig Fylke Kommune Stat Offentlig Totalt Privat Agentur og Engros Aktivitet Anna industri Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Fisk Forr tjenesteyting Gruve Handel Landbruk Lokal Næringsmidler Olje og gass Olje og gass utvinning Overnatting Prosessindustri Servering Teknisk/vitenskap Tele og IKT Transport Utleie av arbeidskraft Verkstedindustri Privat Totalt Totalsum Antall arbeidsplasser i ulike bransjer og sektorer i Sogn og Fjordane i 2000, 2014 og to alternative scenarier for 2030.

10 Utdanningsnivå i 2030 Hvis økningen i utdanningsnivå fortsetter med samme trend, vil vi kunne beregne hva utdanningsnivået vil bli i Offentlig Fylke 57,7 68,6 79,4 Kommune 37,4 45,5 53,5 Stat 38,0 63,7 89,3 Offentlig Totalt 41,3 51,9 62,5 Privat Agentur og Engros 12,0 17,5 23,0 Aktivitet 16,0 16,4 16,9 Anna industri 11,7 16,7 21,8 Bygg og anlegg 5,4 7,4 9,4 Diverse 31,4 38,2 45,0 Finans, eiendom, uteie 22,2 34,7 47,3 Fisk 5,7 9,8 14,0 Forr tjenesteyting 27,8 42,4 56,9 Gruve 5,9 6,3 6,7 Handel 6,2 9,4 12,6 Landbruk 6,5 13,9 21,3 Lokal 24,0 41,1 58,3 Næringsmidler 6,3 12,1 17,9 Olje og gass 7,7 8,7 9,6 Olje og gass utvinning 18,5 54,2 89,8 Overnatting 12,1 17,7 23,3 Prosessindustri 10,4 14,0 17,5 Servering 5,9 8,0 10,2 Teknisk/vitenskap 56,6 58,7 60,8 Tele og IKT 40,6 50,4 60,2 Transport 7,0 9,2 11,5 Utleie av arbeidskraft 11,0 11,5 12,1 Verkstedindustri 5,5 10,0 14,5 Privat Totalt 11,1 17,7 24,2 Totalsum 20,9 29,7 38,4 Andel av sysselsatte i prosent etter arbeidssted med minst tre år høyere utdanning. Kilde: Registerbasert sysselsettings-statistikk bearbeidet av Telemarksforsking

11 Endringer i arbeidsmarkedet fram til 2030 I høyvekstscenariet vil det blir en vekst på arbeidsplasser i Sogn og Fjordane fram til Veksten i antall arbeidstakere med høyere utdanning vil da bli Det vil bli færre arbeidstakere uten høyere utdanning H Endring Uten Med 3 års utd SUM Uten Med 3 års utd SUM Offentlig Fylke Kommune Stat Offentlig Totalt Privat Agentur og Engros Aktivitet Anna industri Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Fisk Forr tjenesteyting Gruve Handel Landbruk Lokal Næringsmidler Olje og gass Olje og gass utvinning Overnatting Prosessindustri Servering Teknisk/vitenskap Tele og IKT Transport Utleie av arbeidskraft Verkstedindustri Privat Totalt Totalsum Antall sysselsatte i 2030 med og uten høyere utdanning i høyvekstscenariet for Sogn og Fjordane Kilde: Telemarksforsking

12 Endringer i arbeidsmarkedet fram til 2030 Høyvekstscenariet «favoriserer» ikke enkeltbransjer, men forutsetter en generell høy næringsattraktivitet. Skal Sogn og Fjordane ha en strategi som er innrettet mot økt vekst i spesielle bransjer? Vil dette kunne gi en annen utvikling fram mot 2030? Sogn og Fjordane kan også ha en strategi om at utdanningsnivået skal øke raskere i fylket enn i resten av landet Endring Uten Med 3 års utd SUM Uten Med 3 års utd SUM Offentlig Fylke Kommune Stat Offentlig Totalt Privat Agentur og Engros Aktivitet Anna industri Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Fisk Forr tjenesteyting Gruve Handel Landbruk Lokal Næringsmidler Olje og gass Olje og gass utvinning Overnatting Prosessindustri Servering Teknisk/vitenskap Tele og IKT Transport Utleie av arbeidskraft Verkstedindustri Privat Totalt Totalsum Antall sysselsatte i 2030 med og uten høyere utdanning i høyvekstscenariet for Sogn og Fjordane Kilde: Telemarksforsking

13 Realisering av ekstra verdiskapingspotensial + Endringer i arbeidsmarkedet fram til 2030 framskrevet Avgang av personell fram til 2030 Kompetansebehov i Sogn og Fjordane i = Endringene i arbeidsmarkedet i Sogn og Fjordane vil bli påvirket av fylkets egen strategi og innsats for å skape mer vekst. Høyere vekst vil gi større kompetansebehov. Fylkets egen innsats kan også gi en annen strukturelle utvikling gjennom at det satses spesielt på enkelte næringer.

14 Hvor mange trer ut av arbeidsmarkedet? 40,0 35,0 34,1 En stor andel av de sysselsatte i Sogn og Fjordane vil tre ut av arbeidslivet innen Avgangen vil være omtrent 1/3 av arbeidsstyrken i dag. 30,0 25,0 20,0 26,0 22,0 15,0 10,0 8,2 5,0 5,7 4,1 0, år år år år år år Andel av arbeidstakere i Sogn og Fjordane i ulike aldersgrupper Kilde: Registerbasert sysselsetttingsstatistikk bearbeidet av Telemarksforsking

15 Hvor mange trer ut av arbeidsmarkedet? De som trer ut av arbeidsmarkedet vil ha lavere utdanning enn gjennomsnittet i Hvis vi antar at denne gruppen har et utdanningsnivå som i 2000, vil vi kunne beregne antall i de ulike gruppene. Da vil det være med høyere utdanning og uten høyere utdanning som trer ut. (Beregningene er forenklet ved at det ikke er tatt hensyn til at ulike bransjer og sektorer har ulik aldersstruktur, og gjennom å forutsette samme utdanningsnivå for denne gruppen som snittet i 2000) Uten Med 3 år utd SUM Offentlig Fylke Kommune Stat Offentlig Totalt Privat Agentur og Engros Aktivitet Anna industri Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Fisk Forr tjenesteyting Gruve Handel Landbruk Lokal Næringsmidler Olje og gass Olje og gass utvinning Overnatting Prosessindustri Servering Teknisk/vitenskap Tele og IKT Transport Utleie av arbeidskraft Verkstedindustri Privat Totalt Totalsum Beregnet «erstatningsbehov» for arbeidstakere i Sogn og Fjordane

16 Kompetansebehov i Sogn og Fjordane fram til 2030 Behov for arbeidskraft i Sogn og Fjordane vil være summen av endringer og erstatningsbehov. Det blir behov for arbeidstakere med høyere utdanning og uten fram til Av de med høyere utdanning, vil det være et behov på i det offentlige, mot i næringslivet. Uten Med 3 år du SUM Offentlig Fylke Kommune Stat Offentlig Totalt Privat Agentur og Engros Aktivitet Anna industri Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Fisk Forr tjenesteyting Gruve Handel Landbruk Lokal Næringsmidler Olje og gass Olje og gass utvinning Overnatting Prosessindustri Servering Teknisk/vitenskap Tele og IKT Transport Utleie av arbeidskraft Verkstedindustri Privat Totalt Totalsum Arbeidskraftbehov i Sogn og Fjordane fram til 2030.

17 Kompetansebehov i Sogn og Fjordane fram til 2030 Antall med høyere utdanning i de ulike sektorer og bransjer vil gi en indikasjon på hvilke typer utdanning det blir behov etter. Samtidig vil arbeidskraftbehovet for de uten høyere utdanning gi indikasjoner på ulike typer fagutdanning som det er behov for. En mer detaljert studie av kompetansebehov i ulike bransjer og sektorer er nødvendig. Uten Med 3 år utd SUM Offentlig Fylke Kommune Stat Offentlig Totalt Privat Agentur og Engros Aktivitet Anna industri Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Fisk Forr tjenesteyting Gruve Handel Landbruk Lokal Næringsmidler Olje og gass Olje og gass utvinning Overnatting Prosessindustri Servering Teknisk/vitenskap Tele og IKT Transport Utleie av arbeidskraft Verkstedindustri Privat Totalt Totalsum Arbeidskraftbehov i Sogn og Fjordane fram til 2030.

18 Kompetansebehov i Sogn og Fjordane Utdannet i Sogn og Fjordane Ansatt i Sogn og Fjordane Rekrutteringsbehov Ansatt i annet fylke Kompetansebehovet i Sogn og Fjordane må dekkes inn av de som er utdannet i Sogn og Fjordane og rekruttering utenfor fylket. Hvor mange av de som utdannes i fylket vil gå inn i arbeidslivet i fylket? Restansen må inndekkes gjennom rekruttering utenfor fylket.

19 Kompetansebehov i Sogn og Fjordane Utdannet i Sogn og Fjordane Ansatt i Sogn og Fjordane Rekrutteringsbehov Ansatt i annet fylke Hvordan er profilen til utdanningstilbudet i Sogn og Fjordane i dag? Hvordan er profilen tilpasset kompetansebehovet fram mot 2030? Hvilken andel av de nyutdannede kan en regne med rekrutteres inn til arbeidsmarkedet i fylket? Nødvendig med en analyse av disse spørsmålene. Tilbud og etterspørsel eller kompetanse i Norge vil påvirke situasjonen i Sogn og Fjordane i stor grad: Dersom er et tilbudsoverskudd og høy arbeidsledighet til det være enkelt å rekruttere til Sogn og Fjordane, samtidig som en større andel av de nyutdannede vil søke til fylket. Dersom det blir knapphet på kompetente personer vil det bli utfordrende å gjennomføre ønsket rekruttering. Da vil fylkets attraktivitet for kompetente personer bli viktig.

20 Er Sogn og Fjordane attraktivt for de med høy utdanning? 0,2 0 Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet 0,1 Arbeidsplassvekst Relativ nettoflytting -0,2 Er Sogn og Fjordane generelt attraktivt for bosetting? De strukturelle betingelsene for å få innflytting er svake, på grunn av at fylket er oppdelt i små og isolerte arbeidsmarkeder. Nettoflyttingen er dessuten svakere enn forventet. -0,4-0,6-0,8-1 -1,2-1,4-0, , , , ,1-0, , ,2-0,1-0,1-0, Relativ nettoflytting til Sogn og Fjordane, dekomponert

21 Er Sogn og Fjordane attraktivt for de med høy utdanning? 35,0 Utdniva Innpendling Utdniva Utpendling 30,0 Utdanningsnivået til de som pendler inn til Sogn og Fjordane er høyere enn hos de som pendler ut. 25,0 20,0 Sogn og Fjordane importerer kompetanse fra andre fylker. 15,0 10,0 Kan være en indikasjon på at fylket ikke er attraktivt som bosted for de med høyt utdanning. 5,0 0,0 Andel med høy utdanning blant inn- og utpendlere til Sogn og Fjordane

22 Er Sogn og Fjordane attraktivt for de med høy utdanning? Store variasjoner mellom kommunene. Har Sogndal klart å bli attraktive som bosted for personer med høy utdanning? Sogndal Gloppen Årdal Stryn Flora Gulen Gaular Førde Balestrand Askvoll Hyllestad Selje Vågsøy Høyanger Vik Jølster Solund Leikanger Lærdal Eid Hornindal Aurland Luster Fjaler Naustdal Bremanger -1,0-1,7-3,5-4,4-4,5-5,8-8,2-9,6-11,7-13,0-13,6-13,9-14,2-15,4-20,8 12,3 10,8 10,4 9,7 8,2 5,9 5,8 4,5 4,0 1,7 1,1-30,0-20,0-10,0 0,0 10,0 20,0 Andel med høy utdanning blant inn- og utpendlere i kommunene i Sogn og Fjordane

23 Realisering av ekstra verdiskapingspotensial + Endringer i arbeidsmarkedet fram til 2030 framskrevet + Avgang av personell fram til 2030 Kompetansebehov i Sogn og Fjordane i 2030 Utdannet i Sogn og Fjordane Ansatt i Sogn og Fjordane Rekrutteringsbehov Ansatt i annet fylke Modell for kompetanseutvikling i Sogn og Fjordane

24 Kunnskapsbehov for å beregne kompetansebehov Realisering av ekstra verdiskapingspotensial + Endringer i arbeidsmarkedet fram til 2030 framskrevet + Avgang av personell fram til 2030 Kunnskapsbehov for realisere verdiskapingspotensialet Kompetansebehov i Sogn og Fjordane i 2030 Utdannet i Sogn og Fjordane Ansatt i Sogn og Fjordane Rekrutteringsbehov Ansatt i annet fylke Kunnskapsbehov for å optimalisere utdanning Kunnskapsbehov for å sikre nødvendig rekruttering

25 Kunnskapsbehov for å beregne kompetansebehov Realisering av ekstra verdiskapingspotensial + Endringer i arbeidsmarkedet fram til 2030 framskrevet + Avgang av personell fram til 2030 Kunnskapsbehov for realisere verdiskapingspotensialet Kompetansebehov i Sogn og Fjordane i 2030 Arbeidstakere som flytter ut? Utdannet i Sogn og Fjordane Ansatt i Sogn og Fjordane Rekrutteringsbehov Ansatt i annet fylke Kunnskapsbehov for å optimalisere utdanning Kunnskapsbehov for å sikre nødvendig rekruttering

26 Kunnskapsbehov for realisere verdiskapingspotensialet Kunnskap for å beregne kompetansebehov Mål: Stimulere verdiskapingspotensial slik at veksten i antall arbeidsplasser og befolkning blir høyere. Fylkets løpende strategier og tiltak for næringsutvikling og verdiskaping. Mål: Tallfeste behov for arbeidskraft i ulike kategorier og typer av kompetanse. Kunnskapsbehov for å optimalisere utdanning Kunnskapsbehov for å sikre nødvendig rekruttering Mål: Optimal innretning på utdanningssystemet for å møte framtidig behov i arbeidsmarkedet Mål: Styrke betingelsene for å rekruttere nødvendig kompetanse til arbeidsmarkedet i fylket. Generell bostedsattraktivitet og rekrutteringsstrategier. Det finnes mye kunnskap i dag, men den er fragmentert i mange ulike utredninger. Kanskje lite på nummer 3? Behov for å sammenstille og kalibrere slik at en får fram et helhetsbilde. Må løpende oppdateres slik at tar inn relevante endringer i utviklingen.