Sogn og Fjordane. Utviklingen, drivkreftene og scenarier
|
|
- Aina Borge
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sogn og Fjordane Utviklingen, drivkreftene og scenarier
2 Tema: 1. Hvordan går det med Sogn og Fjordane? Beskrivelse av utvikling med hensyn til demografi, sysselsetting og vekst i næringslivet. 2. Hva har drivkreftene vært? Er Sogn og Fjordane attraktivt for næringsliv og bosetting? Analyse av flytting og bostedsattraktivitet. Analyse av arbeidsplassutvikling i næringslivet og næringsattraktivitet. 3. Hvilken utvikling er sannsynlig og hvilken er mulig? Scenarier for arbeidsplass- og befolkningsvekst fra til
3 Demografi K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Vest-Agder Buskerud Østfold Norge Vestfold Aust-Agder Møre og Romsdal Troms Nord-Trøndelag Hedmark Telemark Oppland Finnmark Sogn og Fjordane Nordland Folketall Sogn og Fjordane Folketallet i Sogn og Fjordane har økt siden Folketall indeksert mot Norge Men fylket er blant fylkene med aller svakest vekst
4 Demografi 2 Innenlands flytting Fødsel Innvandring Nettoflyttingprosent Sogn og Fjordane har et fødselsoverskudd, men det blir stadig mindre. 1,5 1 0,5 Den innenlandske flyttebalansen har vært negativ. Stor og stabil netto utflytting til andre fylker. Innvandring har skapt vekst. 0-0,5-1 -1,5 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 Folketall dekomponert 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1
5 Demografi 1,6 Nettoinnvanringprosent Fødselsoverskuddprosent Norge har stabilt fødselsoverskudd. Netto innvandring har variert mye, men er nå synkende. 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0, K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 Befolkningsendringer Norge, dekomponert
6 Demografi 2 Innenlands flytting Fødsel Innvandring Nettoflyttingprosent 0,5 Fødsel, relativ Innenlands flytting Innvandring, relativ Nettoflytting relativ (norm) 1, ,5-0,5-0,4 0-0,5-1 -1,2-1 -1,5-1,5 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 Folketall dekomponert Folketall dekomponert relativt Den relative nettoflyttingen (inkludert innvandring) har vært negativ siden Gir utviklingen i 2015 grunn til optimisme? Relativ nettoflytting blir brukt i analysene av bostedsattraktivitet.
7 Arbeidsplasser Offentlig Privat Norge Sogn og Fjordane , , Arbeidsplasser i Sogn og Fjordane Færre arbeidsplasser i næringslivet på slutten av 2014 enn det var i Arbeidsplassutvikling indeksert Samlet antall arbeidsplasser har vokst med 3,7 prosent. Flere arbeidsplasser i det offentlige. Norge har hatt vekst på 17,
8 Arbeidsplasser Relativ arbeidsplassvekst Den relative arbeidsplassveksten i Sogn og Fjordane har vært negativ i de fleste årene. Flere år sterkt negativ. Hvis arbeidsplassveksten i fylket skal bidra til å få balanse i flyttetallene, må veksten være sterkere i Sogn og Fjordane enn ellers i landet. 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5-2,0-2, Relativ arbeidsplassvekst. Endring i antall arbeidsplasser i prosent av samlet sysselsetting, fratrukket endringen i landet
9 Arbeidsplasser Næringsliv - offentlig 125 Norge - Offentlig Norge - Privat Sogn og Fjordane - Offentlig Sogn og Fjordane - Privat Når vi splittet opp arbeidsplassutviklingen i privat og offentlig sektor, ser vi at det er i næringslivet at arbeidsplassutviklingen har vært svak ,2 115,9 111,7 99,8 Det har vært en nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet siden Arbeidsplassutvikling indeksert Det ble vekst i næringslivet i Men dessverre nedgang i antall ansatte i det offentlige
10 Arbeidsplasser Arbeidsplassutvikling i næringslivet i perioden Mange fylker har hatt nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet etter Bare litt nedgang i Sogn og Fjordane. Rogaland Akershus Hordaland Finnmark Oslo (Fylke) Sør-Trøndelag Troms Møre og Romsdal Vest-Agder Buskerud Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Nordland Vestfold Aust-Agder Østfold Hedmark Oppland Telemark -0,7-0,9-1,7-2,2-3,4-4,3-5,1-5,6-6,2 7,5 6,6 4,7 4,6 4,0 3,5 1,5 1,3 1,2 0, Arbeidsplassvekst i privat sektor i fylkene fra 2009 til
11 Arbeidsplasser 1,0 0,5 0,6 0,4 Relativ arbeidsplassvekst næringsliv 0,0-0,5 0,0 0,0-0,3 0,0 Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet forteller om det har vært sterkere eller svakere vekst i næringslivet enn i resten av landet. -1,0-1,5-2,0-1,5-1,8-0,7-0,9-1,3-0,9-1,1 Sogn og Fjordane har mange år med svært dårlig utvikling, og bare noen få år med god ble et år der veksten i næringslivet i fylket var nesten lik resten av landet. -2,5-2, Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet Relativ vekst i næringslivet vil være en sentralt mål for analysene av næringsattraktivitet
12 Regional * Besøk Basis Arbeidsplasser Næringstyper Basis Besøk Lokal og Kommune Regional Arbeidsplassutvikling indeksert ,1 107,4 78,3 Sogn og Fjordane har sterk nedgang i basisnæringene. Vekst i de regionale næringene. Stagnasjon i besøksnæringene. Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Olje og gass utvinning Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft 0,2 0,1 0,4 0,3 0,8 0,7 1,0 0,6 0,8 0,4 1,0 0,6 0,6 0,6 1,3 0,7 1,8 1,7 1,8 1,7 2,3 Lokaliseringskvotienter. Samme andel som landet =1. Sogn og Fjordane har mye av bransjer som landbruk, fisk, gruver, prosessindustri og anna industri, overnatting og transport. 2,4 2,8 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,
13 Mrd kr Verdiskaping 24 Mrd kr 23,2 Verdiskaping er et mål for de verdier en bedrift skaper, og som kan fordeles til ansatte, eiere, finansiører og skatt ,2 22,5 Basert på regnskapspliktige foretak, og fordelt etter hvor de har aktivitet. (får med Hydros aluminiumsproduksjon i Årdal til Årdal) ,2 18,2 19,1 19,5 Sogn og Fjordane har en verdiskaping i næringslivet på 23,2 mrd kr. Det er opp fra 17,2 mrd i , Verdiskaping i næringslivet unntatt olje- og gassutvinning og finans i Sogn og Fjordane. Mrd kr og andel av Norges verdiskaping
14 Mrd kr Prosent av Norges verdiskaping Verdiskaping Verdiskaping måles i løpende kroner. Hvis vi ser på Sogn og Fjordanes andel av landets verdiskaping, er andelen omtrent uforandret siden ,3 Mrd kr Andel av Norge 1,4 1,4 23,2 1,3 22,5 1,3 1,3 1,3 20,2 19,1 18,2 19,5 1,2 1,40 1,35 1,30 1,25 1, ,2 17,2 1, ,
15 Verdiskaping Hvilke bransjer har høyest verdiskaping i Sogn og Fjordane? Regional 44 % Basis 45 % Transport El-Produksjon Bygg og anlegg Finans, eiendom, uteie Prosessindustri Handel Verkstedindustri Fisk Næringsmidler Diverse Agentur og Engros Forr tjenesteyting Anna industri Lokal Tele og IKT Overnatting Teknisk/vitenskap Utleie av arbeidskraft Aktivitet Gruve Olje og gass Olje og gass utvinning Servering Landbruk 9,8 9,7 8,7 7,5 7,5 6,7 6,3 5,2 4,7 3,6 3,3 3,2 2,3 1,8 1,7 1,6 1,2 1,0 0,6 0,5 0,5 0,5 0,1 12, Besøk 11 % Verdiskaping i de enkelte bransjene i Sogn og Fjordane i Tallene viser bransjens andel av verdiskapingen i næringslivet i fylket.
16 Verdiskaping Verdiskaping i kommunene. OBS helt andre resultat enn NHOs kommunenm, som ikke synes å fordele verdiskapingen i flerbedriftsforetak. Førde Flora Årdal Stryn Sogndal Vågsøy Luster Gloppen Eid Aurland Høyanger Bremanger Gulen Vik Fjaler Lærdal Gaular Hyllestad Selje Askvoll Leikanger Jølster Solund Balestrand Hornindal Naustdal
17 Verdiskaping Produktivitet = verdiskaping/ansatte Produktivitet * ansatte = verdiskaping
18 Verdiskaping Veldig store forskjeller i produktivitet mellom bransjer Olje og gass utvinning El-Produksjon Finans, eiendom, uteie Fisk Olje og gass Tele og IKT Teknisk/vitenskap Prosessindustri Transport Gruve Agentur og Engros Verkstedindustri Diverse Forr tjenesteyting Stat Bygg og anlegg Anna industri Næringsmidler Kommune Landbruk Lokal Utleie av arbeidskraft Handel Aktivitet Overnatting Servering Produktivitet målt som verdiskaping per ansatt i de ulike bransjene i Norge i I tusen kr.
19 Verdiskaping Rogaland Akershus Møre og Romsdal Oslo Norge Hordaland Sogn og Fjordane Telemark Buskerud Sør-Trøndelag Hedmark Vest-Agder Aust-Agder Nordland Vestfold Troms Østfold Nord-Trøndelag Oppland Finnmark Ganske høy produktivitet i næringslivet i Sogn og Fjordane Produktivitet i næringslivet i 2014, unntatt olje- og gassutvinning og finans/eiendom. I tusen kr
20 Verdiskaping Produktiviteten i Sogn og Fjordane er høy fordi det er mange ansatte i bransjer med høy produktivitet (kraft, prosessindustri m fl) Bransjeeffekt Rogaland Akershus Møre og Romsdal Oslo Hordaland Sogn og Fjordane Telemark Buskerud Sør-Trøndelag Hedmark Vest-Agder Aust-Agder Nordland Vestfold Troms Østfold Nord-Trøndelag Oppland Finnmark Bransjejustert Avvik fra produktiviteten nasjonalt i 2014, dekomponert i bransjeeffekt og bransjejustert produktivitet. Tallet til venstre er rangering for uforklart produktivitet
21 Verdiskaping Regionale variasjoner i produktivitet Bransjeeffekt Søre Sunnmøre Stavangerregionen Sunnhordland Ålesundregionen Sogn Haugesundregionen Nordmøre Bjørnefjorden Bergen Ryfylke Nordhordland Hordaland Vest Dalane Hardanger Romsdal Sunnfjord Voss Nordfjord Storfjord Osterfjorden HAFS Bransjejustert Aurland Årdal Vik Luster Høyanger Gaular Stryn Flora Leikanger Hornindal Gulen Bremanger Vågsøy Balestrand Sogndal Førde Fjaler Eid Naustdal Solund Selje Jølster Askvoll Gloppen Lærdal Hyllestad Bransjeeffekt Bransjejustert
22 Næringslivsindeks 1=beste fylke 19=dårligste Indikator Arbeidsplassvekst Produktivitet Nyetableringer Lønnsomhet Næringslivsindeksen Sogn og Fjordanes rangering blant de 19 fylkene i Norge, med hensyn til ulike indikatorer for næringsutvikling
23 Næringslivsindeks Lønnsomhet Vekst Nyetableringer Produktivitet Oslo (2) Akershus (3) Rogaland (1) Hordaland (4) Sør-Trøndelag (5) Buskerud (6) Østfold (11) Vestfold (8) Vest-Agder (10) Møre og Romsdal (7) Troms (9) Hedmark (15) Sogn og Fjordane (12) Nordland (16) Telemark (14) Oppland (19) Nord-Trøndelag (17) Aust-Agder (13) Finnmark (18) 7,0 9,5 10,0 6,6 7,6 10,0 6,3 7,8 10,0 4,8 5,8 10,0 6,7 6,7 6,2 5,0 6,1 7,2 4,7 3,3 7,2 5,3 4,1 3,4 7,0 6,6 4,8 1,2 6,1 6,8 4,5 2,0 2,3 9,9 4,4 2,9 4,0 6,7 1,6 6,8 3,2 7,5 6,0 1,6 5,7 8,2 1,3 3,0 4,8 6,9 4,7 1,8 8,1 2,3 2,5 3,7 2,0 3,4 3,6 6,5 3,71,1 0,4 5,6 2,5 1,6 2,9 4,1 2,6 4,2 2,9 0,
24 Næringslivsindeks Lønnsomhet Vekst Nyetableringer Produktivitet Bransjejustert Lønnsomhet Vekst Nyetablering Produktivitet Oslo (2) 7,0 9,5 10,0 6,6 Oslo 5,1 9,3 10,0 8,0 Akershus (3) 7,6 10,0 6,3 7,8 Rogaland 10,0 4,2 6,7 10,0 Rogaland (1) 10,0 4,8 5,8 10,0 Akershus 6,5 10,0 5,2 8,9 Hordaland (4) 6,7 6,7 6,2 5,0 Hordaland 5,9 6,3 6,2 5,4 Sør-Trøndelag (5) 6,1 7,2 4,7 3,3 Hedmark 5,2 8,9 1,9 6,3 Buskerud (6) 7,2 5,3 4,1 3,4 Sør-Trøndelag 5,2 7,0 4,6 4,6 Østfold (11) 7,0 6,6 4,8 1,2 Buskerud 6,5 5,2 3,2 5,9 Vestfold (8) Vest-Agder (10) Møre og Romsdal (7) Troms (9) Hedmark (15) Sogn og Fjordane (12) Nordland (16) Telemark (14) Oppland (19) Nord-Trøndelag (17) Aust-Agder (13) Finnmark (18) 6,1 2,3 4,0 3,2 5,7 4,8 9,9 6,7 6,8 4,5 2,0 4,4 2,9 1,6 6,8 7,5 6,0 1,6 8,2 1,3 3,0 6,9 4,7 1,8 8,1 2,3 2,5 3,7 2,0 3,4 3,6 6,5 3,71,1 0,4 5,6 2,5 1,6 2,9 4,1 2,6 4,2 2,9 0,0 Troms Østfold Vestfold Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Vest-Agder Nord-Trøndelag Oppland Nordland Telemark Aust-Agder Finnmark 2,8 7,1 7,3 3,2 5,8 6,7 4,1 3,2 4,5 6,9 3,0 4,3 5,9 7,6 1,2 3,5 3,2 7,0 7,4 9,5 3,2 4,6 5,4 3,0 4,1 2,8 6,5 3,9 1,9 2,2 1,2 8,0 1,9 2,4 2,0 1,9 3,0 4,4 2,0 3,8 4,8 4,1 3,1 Bransjejustert næringslivsindeks for Tallet i parentes viser rangeringen for perioden Tallene inni figuren viser poengsum for hver indikator, der 10 = beste fylke og 0=dårligste fylke
25 Oppsummering av utviklingen i Sogn og Fjordane Svak befolkningsvekst, stor utflytting til andre fylker Svak arbeidsplassvekst. Ingen arbeidsplassvekst i næringslivet siden 2000 Næringslivet har høy produktivitet og ok lønnsomhet, men lite nyetableringer Bedre vekst i næringslivet i 2014, og bedring av flyttetallene i
26 Bostedsattraktivitet Analyser av drivkrefter for flytting
27 Hva er normal nettoflytting til Sogn og Fjordane? Relativ arbeidsplassvekst Landets nettoinnvandring Relativ nettoflytting Befolkningsvekst Fødselsbalanse Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner
28 1,0 0,5 0,0-0,5-0,4-0,3 0,7-0,1-0,4-0,6 0-0,1-0,2-0,3-0,2-0,3-0,3-0,1-0,1-0,1-0,3-0,2-0,2-1,0-1,5-2,0-1,0-1,5-1,0-1,3-1,5-1,1-1,0-0,4-0,5-0,6-0,6-0,5-0,5-2,5-2, , Relativ arbeidsplassvekst i Sogn og Fjordane Arbeidsplassvekstens effekt på nettoflyttingen Den relative arbeidsplassveksten (inkludert offentlig) påvirker nettoflyttingen i samme år, og i noe mindre grad de to neste årene
29 Relativ nettoflytting Arbeidsplassutviklingen alene forklarer ikke de svake flyttetallene til Sogn og Fjordane Østfold Vestfold Akershus Buskerud Oslo (Fylke) Hordaland Sør-Trøndelag Rogaland Fylker som Nordland, Oppland, Hedmark og Telemark har dårligere arbeidsplassvekst, men likevel bedre flyttetall Telemark Oppland Sogn og Fjordane Nordland Nord- Trøndelag Troms Finnmark y = 1,0806x - 0,2321 R² = 0, Arbeidsplass-effekt Fylkene i Norge plassert etter arbeidsplasseffekt og nettoflytting i perioden
30 Strukturelle forhold som påvirker nettoflyttingen til Sogn og Fjordane: Størrelse: Betyr ikke så mye for fylker, men mye for kommuner Nabovekst: Høy arbeidsplassvekst i regioner som det pendles til, påvirker litt positivt. Effekten mye sterkere for kommuner. Ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon: Ikke spesielt høy. Trekker litt ned. Intern arbeidsmarkedsintegrasjon mellom kommunene i Sogn og Fjordane er lav. Det bidrar negativt. Akershus Oslo Østfold Vestfold Buskerud Rogaland Vest-Agder Hordaland Oppland Telemark Aust-Agder Hedmark Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Troms Nordland Finnmark Størrelse Arb.m.integrasjon Nabovekst Intern arb.m.in Arbeidsplassvekstens effekt på nettoflyttingen i perioden
31 De strukturelle flyttefaktorene ( ) skaper sentraliseringen. Samlet struktureffekt viser hvor folk flytter dersom arbeidsplassveksten hadde vært lik i alle kommuner
32 Bostedsattraktivitet: Arbeidsplassvekst Forventet Strukturelle forhold Den relative flyttingen til Sogn og Fjordane skal normalt være negativ. Arbeidsplassutvikling og strukturelle forhold trekker ned. 0-0,2-0,4-0,6-0, Drivkrefter for nettoflytting
33 Bostedsattraktivitet: Arbeidsplassvekst Relativ nettoflytting Strukturelle forhold Forventet Nettoflyttingen til Sogn og Fjordane har vært litt svakere enn forventet i de fleste årene. 0-0,2-0,4-0,6-0,8-1 -1,2-1, Drivkrefter for nettoflytting
34 Bostedsattraktivitet: Arbeidsplassvekst Bostedsattraktivitet Strukturelle forhold Relativ nettoflytting Sogn og Fjordane har hatt forholdsvis svak bostedsattraktivitet. Flyttetallene er litt dårligere enn statistisk forventet. 0,2 0-0,2-0,4-0,6-0,8 Forventet -0,1 0,0-0,4-0,1-0,1 0,1-0,1-0,2-0,1-0,1-0,1 De strukturelle ulempene vil fortsette, og det kan det gjøres lite med. -1-1,2-1, , Arbeidsplassveksten er hovedproblemet. Drivkrefter for nettoflytting
35 Bostedsattraktivitet: Noen kommuner i Sogn og Fjordane har vært attraktive som bosted de siste årene. Sogndal har hatt den gunstige kombinasjonen av høy arbeidsplassvekst og høy bostedsattraktivitet. For fylket bør arbeidsplassvekst være prioritert. Men den enkelte kommune bør også øke sin bostedsattraktivitet. Arbeidsplass Struktur Bostedsattraktivitet Aurland 83 Gaular 96 Sogndal 102 Luster 136 Askvoll 144 Stryn 151 Bremanger 182 Høyanger 213 Gloppen 224 Vågsøy 253 Årdal 304 Eid 311 Lærdal 320 Vik 322 Fjaler 338 Gulen 342 Flora 349 Hornindal 357 Leikanger 371 Balestrand 374 Førde 381 Naustdal 385 Solund 390 Jølster 394 Selje 413 Hyllestad Relativ nettoflytting i kommunene, dekomponert i arbeidsplasseffekt, struktureffekt og bostedsattraktivitet for perioden Til høyre for kommunenavnet er rangeringen for bostedsattraktivitet blant de 428 kommunene angitt
36 Næringsattraktivitet
37 Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Aktivitet Handel Overnatting Servering Befolkningsvekst Nasjonal vekstbidrag + = Normal arbeidsplassvekst + Faktisk arbeidsplassvekst Bransjeeffekt Befolkningseffekt Uforklart vekst = Næringsattraktivitet = + Normal vekst i næringslivet er basert på tre faktorer: 1. Nasjonal vekst 2. Bransjeeffekten 3. Befolkningsveksten
38 Regional Regional * * Besøk Besøk Basis Basis Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Olje og gass utvinning Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft -27,8-19,3-29,5-13,5-33,2-1,0-12,2 10,5 63,2 73,5 40,6 1,2 30,5 14,3 23,6 48,0 2,8 56,1 20,8 6,7 38,6 43,0 197,3 Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Olje og gass utvinning Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft 0,2 0,1 1,8 1,7 1,8 0,4 0,3 0,8 0,7 1,0 1,7 0,6 0,8 0,4 1,0 0,6 0,6 0,6 1,3 0,7 2,3 2,4 2,8 Bransjenes vekst i Norge ,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 Hva har Sogn og Fjordane mye av? Omtrent alt som det er mye av i Sogn og Fjordane har hatt nedgang
39 Bransjeeffekten for Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane har hatt den mest ugunstige bransjestrukturen av alle fylkene. Det har redusert antall arbeidsplasser i næringslivet med 3,8 prosent i perioden Rogaland Oslo (Fylke) Akershus Hordaland Sør-Trøndelag Troms Aust-Agder Finnmark Buskerud Vestfold Vest-Agder Nordland Telemark Østfold Oppland Hedmark Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane -0,2-0,6-1,0-1,1-1,6-1,7-1,9-2,1-2,1-2,2-2,6-3,0-3,2-3,2-3,8 0,6 0,5 0,1 4,0 Det tilsvarer arbeidsplasser Bransjeeffekten for fylkene i perioden Effekten angir prosentvis avvik fra nasjonal vekst i næringslivet som følge av bransjestrukturen.
40 Rogaland 4,0 1,2 Befolkningseffekten for Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane har også fått svakere utvikling i antall arbeidsplasser i næringslivet på grunn av svak befolkningsutvikling. Oslo (Fylke) Akershus Hordaland Sør-Trøndelag Aust-Agder Buskerud Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Finnmark 1,7 1,1 Det har redusert antall arbeidsplasser i næringslivet med 1,2 prosent i perioden Møre og Romsdal Telemark Nordland Nord-Trøndelag Oppland -2,1-2,2-2,3 Det tilsvarer 660 arbeidsplasser. Hedmark Sogn og Fjordane -2,1-1,8-3, Befolkningseffekten og bransjeeffekten i fylkene i for perioden
41 Næringsattraktivitet Nasjonalt Bidrag Nasjonalt vekstbidrag Nasjonalt bidrag er et uttrykk for konjunkturer. I oppgangstider vil alle steder ha lettere for å få vekst. I nedgangstider vil det være vanskelig å oppnå vekst For Sogn og Fjordane er det nasjonale bidraget den endringen i antall arbeidsplasser som Sogn og Fjordane ville ha hatt, dersom den prosentvise veksten i næringslivet er den samme som i landet Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet 3 års glidende gjennomsnitt
42 Næringsattraktivitet Nasjonalt Bidrag Struktur Forventet Strukturelle forhold De strukturelle forholdene består av to faktorer Bransjeeffekten 2. Befolkningseffekten Summen av det nasjonale bidraget og de strukturelle forholdene er den forventede veksten i næringslivet Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet 3 års glidende gjennomsnitt
43 Næringsattraktivitet Nasjonalt Bidrag Arbeidsplassvekst Struktur Forventet Faktisk og forventet arbeidsplassvekst Hvordan har den faktiske veksten i næringslivet vært? Har den vært sterkere enn den forventede? Eller svakere? Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet 3 års glidende gjennomsnitt
44 Næringsattraktivitet Nasjonalt Bidrag Attraktivitet Forventet Struktur Arbeidsplassvekst Sogn og Fjordane hadde over «normal» vekst fram til Deretter var veksten svakere enn normalt fram til I 2014 hadde Sogn og Fjordane over forventet vekst for første gang siden Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet 3 års glidende gjennomsnitt
45 Næringsattraktivitet Sogn og Fjordane er et attraktivt fylke for næringslivet Næringsattraktivitet Struktur Nasjonalt bidrag Finnmark Akershus Møre og Romsdal Hordaland Sogn og Fjordane Buskerud Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Troms Vest-Agder Nordland Rogaland Oslo Hedmark Vestfold Oppland Aust-Agder Østfold Telemark 1, Samlet næringsattraktivitet, nasjonalt bidrag og struktureffekt i fylkene. Målt som effekt i prosent av samlet sysselsetting.
46 Næringsattraktivitet Nasjonalt Bidrag Bransjeeffekt Forventet Næringsattraktivitet Arbeidsplassvekst Nasjonalt Bidrag Bransjeeffekt Forventet Næringsattraktivitet Arbeidsplassvekst Nasjonalt Bidrag Bransjeeffekt Forventet Næringsattraktivitet Arbeidsplassvekst Basisnæringer Besøksnæringer Regionale næringer Næringsattraktiviteten kan også splittes opp i de ulike næringstypene. Antakelig ulike forhold som påvirker attraktiviteten, og ulike tiltak som kan gjøres. 46
47 Scenarier
48 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Fra SSBs 4m Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Arbeidsplasser Basisnæringer Besøksnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner Befolkning
49 Samlet vekst i Norge Forutsetter uendret sysselsettingsandel, samt at SSBs prognoser for befolkningsutvikling for landet stemmer. 3,0 2,9 2,8 2,7 2,6 2,5 2,4 2,3 2,63 2,94 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 2,2 2,1 2,25-1,0 2, ,0 Nasjonal vekst i antall arbeidsplasser
50 Den strukturelle utviklingen i Norge Oljebransjer får nedgang. Andre bransjer får utvikling lik trend, men slik at samlet vekst i Norge blir som forutsatt Anna industri -2,3-2,9 Næringsmidler -1,0-1,1 Olje og gass utvinning 3,6-4,8 Prosessindustri -2,8-4,3 Verkstedindustri 0,2-0,5 Fisk -1,5-1,6 Gruve 0,8 0,5 Landbruk -2,4-3,8 Olje og gass tjen 8,5-4,4 Teknisk/vitenskap 4,6 2,1 Tele og IKT 2,6 2,1 Aktivitet 2,0 0,8 Handel 1,0 0,1 Overnatting 0,0 0,2 Servering 1,6 1,4 Agentur og Engros 0,2-0,3 Bygg og anlegg 3,3 2,2 Diverse 1,4 0,4 Finans, eiendom, utleie 0,5-0,6 Forr. tjenesteyting 2,6 2,2 Transport -0,9-1,1 Utleie av arbeidskraft 3,1 1,9 Lokal 2,9 1,8 Kommune 1,2 0,8 Stat 1,7 2,0 Fylke 0,5-1,0 Gjennomsnittlige vekstrater
51 Hva betyr oljekrisen for Sogn og Fjordane? Nedgang i oljebasert næringsliv vil bety lite for Sogn og Fjordane, fordi den utgjør en lavere andel enn i resten av landet Scenariene er basert på at andre sektorer og næringer vil få litt bedre vekst som følge av lavere kronekurs, rente og bedre tilgang på personell. I så fall vil Sogn og Fjordane få bedre vekstvilkår i næringslivet Trend Oljejustert Faktisk Normalscenarier med trendframskriving av vekst i hver bransje, og med en oljejustert bransjeframskriving
52 4 Scenarier Høyvekst Lavvekst Historisk Normal Basis 0,9-0,9-0,1 0 Besøk 0,5-0,4 0,6 0 Regional 0,6-0,97 0,7 0 Bosted 0,1-0,15-0,1 0 Høyvekst Attraktivitet lik den regionen som er rangert som nummer 20 i perioden Lavvekst Attraktivitet lik den regionen som er rangert som nummer 64 i perioden Historisk Attraktivitet lik den regionen hadde i perioden Normal Attraktivitet 0, veksten blir nøyaktig som forventet. OBS: I rapporten er det perioden som er brukt
53 Høyvekstscenario Lavvekstscenario Historisk Arbeidsplassvekst Normal Faktisk Mulighetsrommet er mellom: Nedgang til Vekst til Fortsette med samme attraktivitet: Scenarier for arbeidsplassvekst
54 Arbeidsplassvekst i høyvekstscenariet Næringslivet I scenariene antar vil Sogn og Fjordane fortsatt ha en negativ bransjeeffekt. Det blir også en negativ befolkningseffekt på grunn av fortsatt negativ struktur, men mindre negativ enn tidligere. Sogn og Fjordane har hatt enkeltår med høyere næringsattraktivitet enn i høyvekstscenariet. Det gir en vekst på 245 i 2015, synkende til 120 i Attraktiviteten står for 233 i Nasjonalt Bidrag Befolkningseffekt Arbeidsplassvekst Privat uten Lokal Bransjeeffekt Naringsattraktivitet Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringsliv
55 Hvis Norge går inn i en periode med nedgang i næringslivet? Privat uten Lokal Nasjonalt bidrag lav Bransjeeffekt Befolkningseffekt Naringsattraktivitet Arbeidsplassvekst lav Da vil det kunne bli nedgang i antall arbeidsplasser i Sogn og Fjordane selv om de har lykkes med å bli attraktive for næringsliv
56 Høyvekstscenario MMMM Lavvekstscenario Historisk Befolkningsvekst Mulighetsrommet er mellom: Nedgang til Vekst til Scenarier for befolkningsvekst
57 1500 Nasjonal Innvandringsbidrag Fødselsbalanse Bostedsattraktivitet Struktureffekt Arbeidsplasseffekt Befolkningsvekst Befolkningsvekst i høyvekstscenariet Sogn og Fjordane lykkes med næringsutvikling og får en vekst i antall arbeidsplasser lik resten av landet Snur negativ bostedsattraktivitet til positiv Befolkningsendringer, dekomponert
58 Takk for meg Knut Vareide
59 Hva skaper attraktivitet
60 Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Må ha X-faktor
61 Omdømme Bosted Attraktivitet Bedrift Besøk De fire kategoriene har ulikt innhold alt ettersom hvilken type attraktivitet det dreier seg om
62 Balansert utvikling er viktig! Lite sted: Bostedattraktivitet viktig Bosted Bostedsattraktivitet uten næringsattraktivitet fører til nedgang i sysselsetting Stort sted: Næringsattraktivitet viktig Bedrift Attraktivitet Besøk Ensidig næringsattraktivitet gir bare økt innpendling
63 Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Nivå har tilsynelatende ingen effekt Det er endring som påvirker attraktiviteten
64 Det finnes mange faktorer som må endres for å øke attraktiviteten Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samarbeids- og endringskultur Og da blir stedets evne til endring nøkkelfaktoren For å få nok kraft må alle aktører mobiliseres
65 Ikke attraktiv Attraktiv Uklare mål, ulik tolkning av situasjon og ståsted Skiftende og sprikende satsinger Fylkeskommunen står alene om satsingen. De andre jobber med andre mål og strategier Fine strategier og ambisjoner, men ingen faktiske handlinger Kommunereformen - sliter seg ut med å finne ut hvem de skal slå seg sammen med Høgskole og utdanning svekkes Felles mål, virkelighetsforståelse og strategier hos aktørene Langsiktighet og konsistens i satsingen Får med alle aktører Fylke, kommuner, institusjoner, næringsliv frivillig sektor Greier å konkretisere og faktisk sette i verk mange tiltak Finner ut av kommunereformen på en god måte Høgskole og utdanning videreutvikles
Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark
Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for
DetaljerSogndal. Utviklingen, drivkreftene og scenarier
Sogndal Utviklingen, drivkreftene og scenarier Tema: 1. Hva er attraktivitet? 2. Hvordan går det med Sogndal? 3. Hva har drivkreftene vært? Er Sogndal attraktivt for næringsliv og bosetting? 4. Scenarier
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Bosted. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 3 500 3 000 2 500 Offentlig Privat 2 000 1 500 1 892 1 884 2 006 2 204 2 162 2 265 2 250
Detaljer978-82-336-0016-7 60 000 Offentlig Privat 50 000 40 000 30 000 35 810 35 301 35 085 34 891 34 187 34 575 34 875 36 121 36 067 35 326 35 440 35 488 35 293 35 330 35 736 34 057 20 000 10 000 17 247 17
DetaljerGrenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116
DetaljerØstre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016.
Østre Agder Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 k4 K3 93 000 90 400 92 328 120 115 Østre Agder Norge Aust-Agder
DetaljerBosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst
Åmli Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Åmli? Har Åmli vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Åmli? Hvordan skal Åmli bli en attraktiv kommune de neste
DetaljerFredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Fredrikstad Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Norge Fredrikstad Østfold 80 000 79 457 120 117,3 117,2 77 400 115 116,8
DetaljerGjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland 71 000 70 707 120 116,8 70 200 115 69 400
DetaljerGlåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Glåmdal Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Glåmdal Norge Hedmark 54 000 120 116,8 53 760 115 53 768 53 520 110 53 280 105
DetaljerRegional analyse for Sogn
Regional analyse for Sogn Arbeidsplasser, næringsliv, befolkning, attraktivitet, scenarier Knut Vareide, Sogndal 30. september Vekst: 1. Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) 2.
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 60 000 50 000 40 000 30 000 35 736 35 330 35 293 35 488 35 440 35 326
DetaljerLolland. Minirapport 1. november 2016.
Lolland Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Lolland Danmark Region Sjælland 52 000 50 779 110 50 000 105 107,2 105,1 48 000 46 000 47 757 100 44 000 42 000 42
DetaljerTF-notat nr. 15/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 33 720 33 100 33 379 32 480 31 860 31 240 30 620 30 000 2000K1 30
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis Besøk. Regional. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Basis Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 18 000 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 11 027 10
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Regional Besøk Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 23 626 23 423
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk. Regional. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Basis Besøk Regional Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 4 173 4 159 4 165 4 020 3
DetaljerNässjö. Oppdatert minirapport 1. november 2016.
Nässjö Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Jönköpings län Nässjö Riket 30 600 30 451 114 30 400 30 200 112 110 111,2 30 000 108 29 800 106 106,3 29
DetaljerRegional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016
Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115
DetaljerØstre Agder. Oppdatert minirapport 10. september 2016.
Østre Agder Oppdatert minirapport 10. september 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 2003K3 K2 2005K1 2005K4 K3 2007K2 K1 K4 2009K3 K2 2011K1 2011K4 K3 2013K2 K1 k4 2015K3 93 000 90 400 92328
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk
Ugunstig struktur Høy attraktivitet BostedRegional Basis Besøk Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 2 500 Offentlig Privat 2 000 1 500 1 000 1 507 1 472 1 397 1 401 1 359 1 339 1 287 1 329
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk. Regional. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Basis Besøk Regional Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 4 315 4 364 4 321 4
DetaljerBornholm. Minirapport 1. november 2016.
Bornholm Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Bornholm Danmark Region Hovedstaden 45 000 115 44 000 44 296 110 111,7 43 000 42 563 105 107,2 42 000 100 41 000
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Basis Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 12 000 10 000 Offentlig Privat 8 000 6 000 7 175 7 001 7 102 6 800 6 773 6 888 7 381 7
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Besøk. Basis. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 193 331 189 370 187 327 184 474
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Bosted Basis Gunstig struktur Besøk Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 24 732 24 346
DetaljerHøy attraktivitet. Lav attraktivitet
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Gunstig struktur Basis Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 40 824 40 912 41 423
DetaljerBosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst
Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv
DetaljerSauherad Utvikling, status og framtidsutsikter. 25. April 2015
Sauherad Utvikling, status og framtidsutsikter 25. April 2015 Byregionprosjektet Innsats og aktiviteter Som fører til: Som konkretiseres i: Mål Utarbeide felles grunnlag for planstrategi i kommunene Database
DetaljerSelje Status og framtidsutsikter. Selje 3. september 2015
Selje Status og framtidsutsikter Selje 3. september 2015 Befolkningsutvikling Befolkningen i Selje synker, mye. 120 115 110 Norge Vågsøy Eid Sogn og Fjordane Selje 115,3 Mens det har vært høy vekst i Norge.
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Bosted Basis. Regional
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Basis Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Offentlig Privat 1 118 1 142 1 090 1 080
DetaljerHva har vi lært om attraktivitet? Knut Vareide Attraktivitetsseminar 24. november i Kongsberg
Hva har vi lært om attraktivitet? Knut Vareide Attraktivitetsseminar 24. november i Kongsberg Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle
DetaljerVågsøy Status og framtidsutsikter. Måløy 3. september 2015
Vågsøy Status og framtidsutsikter Måløy 3. september 2015 Befolkningsutvikling Befolkningen i Vågsøy sank fram til 2008, men har økt litt siden. Nedgang på 6,1 prosent siden 2000. 120 115 110 105 100 95
DetaljerSogn og Fjordane Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial
Sogn og Fjordane Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Stryn 22. mars 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering Størrelse
DetaljerEr Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015
Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted. Besøk. Regional
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Basis Bosted Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 120 000 100 000 80 000 60 000 73 646 72 835 72 257 71 792 72 052 72 311
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis. Besøk. Regional
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Besøk Basis Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 495 475 494 470 480 454 450 465 477 486 510 498 507 510 490 675 625 628 576 599 608 620
DetaljerLister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide
Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis Besøk. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Basis Besøk Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 2 000 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Offentlig Privat 1 122 1 101 1 087
DetaljerVinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015
Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter 29. Februar 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Gunstig struktur Besøk Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 81 117 80 273 80
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted Regional. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Basis Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 71 907 70 850 71 107 71
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Besøk. Bosted. Regional Gunstig struktur. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 234 246 229 233 220 224 240 243 224 224 228 251 256 241 269 742 680 667 647 667 636 689
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis. Bosted. Besøk
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Basis Bosted Besøk Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 4 593 4 636 4 490 4 393 4 169 3 976 3 984
DetaljerTillit og vekst. Knut Vareide, Gardermoen 19. september Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet)
Tillit og vekst Knut Vareide, Gardermoen 19. september 2016 Vekst: 1. Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) 2. Vekst i folketall (Fokus på nettoflytting) 1 Strukturelle forhold
DetaljerBærekraftige og attraktive Telemark
Bærekraftige og attraktive Telemark Aktuelle indikatorer og relevant statistikk. Hvordan tolke og anvende kvantitativt og kvalitativt datagrunnlag? Bø, 27 oktober 2015 Knut Vareide Hva ønsker staten av
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 60 000 50 000 40 000 30 000 35 931 36 089 36 356 36 600 36 862 37 301
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk Regional. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Besøk Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 8 000 7 000 Offentlig Privat 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 5 866 5 681 5 518 5
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted. Regional Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 89 961 89 397 88 773 88 343 86 602
DetaljerBefolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide
Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?
DetaljerStatus og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015
Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal Hyllestad 25. august 2015 4 000 3 500 3 349 3 000 2 500 2 000 1 500 2 202 1 554 3 008 2 146 1 405 1 000 500 0 Hyllestad Lærdal Askvoll 2015 2014 2013
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerMoss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier
Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge
DetaljerKNUT VAREIDE TF-rapport nr. 409 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet
DetaljerOsterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting?
Osterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Osterøy? Hvordan skal Osterøy bli en attraktiv
DetaljerKNUT VAREIDE TF-rapport nr. 405 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet
DetaljerHvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015
Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
DetaljerRegional analyse for Buskerud. Lampeland 25. november 2015
Regional analyse for Buskerud Lampeland 25. november 2015 Først om utviklingen i Buskerud 11.02.2016 2 280 000 270 000 260 000 250 000 240 000 230 000 1999K4 236 859 2000K4 2001K4 2002K4 2003K4 2004K4
DetaljerKNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406
KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet
DetaljerBefolkningsutvikling. Attraktivitet for bosetting. Arbeidsplassutvikling. Telemarksforsking
Befolkningsutvikling Arbeidsplassutvikling Attraktivitet for bosetting Befolkningsutvikling Innvandring Fødselsbalanse Flytting Arbeidsplassutvikling Attraktivitet for bosetting 0,8 0,6 0,4 0,2 110 000
DetaljerSigdal. Strategisk samling i Sigdal
Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for
DetaljerRegional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerHvordan går det egentlig med. Telemarksforsking
Hvordan går det egentlig med Sogn og Fjordane? telemarksforsking.no 1 Befolkning Næringsutvikling Attraktivitet telemarksforsking.no KNUT VAREIDE 28 05 2010 2 0,8 110 000 108 000 0,6 106 000 0,4 104 000
DetaljerPilotprosjekt regionale kompetansestrategiar. Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016
Pilotprosjekt regionale kompetansestrategiar Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016 Knut Vareide 29.11.2016 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 Utvikle kompetansestrategi Endret utdanningssystem De
DetaljerUtviklingstrekk i det samiske området. Hva gjør kommuner som lykkes?
Utviklingstrekk i det samiske området Hva gjør kommuner som lykkes? Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerLister-regionen Utvikling, drivkrefter og scenarier. 2. Desember 2015
Lister-regionen Utvikling, drivkrefter og scenarier 2. Desember 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de
DetaljerTinn Utvikling, status og framtidsutsikter. 16. Juni 2016
Tinn Utvikling, status og framtidsutsikter 16. Juni 2016 Byregionprosjektet Innsats og aktiviteter Som fører til: Som konkretiseres i: Mål Utarbeide felles grunnlag for planstrategi i kommunene Database
DetaljerEr Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015
Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 A1rak2vitets - modellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 25.11.15 2 A1rak2vitets - modellen: Strukturelle forhold Forstå drivkreaer og dynamikken
DetaljerScenarier Østfold. Planforum Østfold 10. juni 2015
Scenarier Østfold Planforum Østfold 10. juni 2015 Befolkningsveksten 130 125 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Omtrent som middels siden 2000. 120 115 114,7 Buskerud Vest-Agder Østfold Norge
DetaljerHjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand
Ikke attraktiv som bosted Attraktiv som bosted Hjelmeland Forsand Eidfjord Ulvik Strand Sauda Ullensvang Ikke attraktiv for næring 2008-2013 Odda Attraktiv for næring Sandnes Granvin Voss Vik Balestrand
DetaljerIndikatorrapport Buskerud
Indikatorrapport Buskerud Økt verdiskaping og produktivitet Delmål og delindikator Mål Hovedindikator Delmål Delindikator Bostedsattraktivitet Vekst i verdiskaping Vertskapsattraktivitet Næringsattraktivitet
DetaljerScenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?
Scenarier for Vestfolds fremtid Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Vestfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 09.03.2015
DetaljerRegional analyse Trysil. Minirapport
Regional analyse Trysil Minirapport Arbeidsplasser 3 5 Offentlig Privat 3 2 5 Vekst i antall arbeidsplasser i 216. Både offentlig sektor og privat næringsliv vokser. 2 1 5 1 1 787 1 746 1 815 1 824 1 91
DetaljerAttraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015
Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet
DetaljerGlåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet
Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet
DetaljerMål og framtidsutsikter i Sigdal
Mål og framtidsutsikter i Sigdal Bolk 2: Sigdal har et mål om 1,5 prosent årlig befolkningsvekst Hva kan vi vente oss av vekst i Norge? Hvilke strukturelle drivkrefter vil påvirke Sigdals vekst de neste
DetaljerSogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide
Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide Først litt om utviklingen i Sogn og Fjordane, i grove trekk 23.09.2013 2 Befolknings-u tviklinga 125 120
DetaljerRegional analyse Sogn og Fjordane 2017
Regional analyse Sogn og Fjordane 2017 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 408 2017 Tittel: Regional analyse for Sogn og Fjordane 2017 Undertittel:
DetaljerIndre Østfold Hva skaper vekst?
Indre Østfold Hva skaper vekst? Programteori for attraktivitet KRD 2013 Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon Oslofjordfondet 2013-2015 Grenseløs attraktivitet Hedmark/Dalarna Grenskomiteen 2014 Regionale
DetaljerRegional analyse Sogn og Fjordane. Åpent informasjonsmøte 5 januar 2015 Sogn og Fjordane fylkeskommune
Regional analyse Sogn og Fjordane. Åpent informasjonsmøte 5 januar 2015 Sogn og Fjordane fylkeskommune Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
DetaljerRegional analyse Lister 2017
Regional analyse Lister 2017 Arbeidsplasser 18 000 Offentlig Privat 16 000 Fin vekst i antall arbeidsplasser i Lister de fem siste årene. 14 000 12 000 10 000 9 942 9 983 9 988 10 068 10 218 10 641 10
DetaljerGlåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk
Glåmdalen Vekstmuligheter hva er realistisk Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer
DetaljerKNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO
KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 4/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 3 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 470 000 463 092
DetaljerOppland utvikling og scenarier
Oppland utvikling og scenarier Fylkestinget 22. august 2017 Spørsmål: Hvorfor vokser noen steder, mens andre krymper? (Vekst i innbyggere, vekst i antall arbeidsplasser) 1. Hva er de viktigste drivkreftene?
DetaljerAttraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier
Attraktivitetsanalyse Nordland Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Befolkningsutvikling Nordland lavest befolkningsvekst blant fylkene 130 125 120 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag
Detaljer6 900 6 880 6 760 6 620 6 480 6 340 6 200 6 283 2014k4 2013K4 2012K4 2011K4 2010K4 2009K4 2008K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K4 2 1,5 Innenlands flytting Innvandring Fødsel
DetaljerScenarier Østfold. Casesamling16. juni 2015
Scenarier Østfold Casesamling16. juni 2015 Befolkningsveksten 130 125 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Omtrent som middels siden 2000. 120 115 114,7 Buskerud Vest-Agder Østfold Norge Vestfold
DetaljerSeljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial
Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Seljord 18. april 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering Størrelse
DetaljerSkien, Porsgrunn og Bamble Trend utvikling Hvordan skape arbeidsplasser
Skien, Porsgrunn og Bamble Trend utvikling Hvordan skape arbeidsplasser 15. Mars 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering
DetaljerSentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet
Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95
DetaljerHva betyr bostedsattraktivitet for Nome. 17. Mars 2015
Hva betyr bostedsattraktivitet for Nome 17. Mars 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke kan gjøre
DetaljerHolmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial
Holmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Tjøme 17. mars 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerRegional analyse for Sogn 2016
Regional analyse for Sogn 2016 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, scenarier, innovasjon og utdanning. KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK TF-notat nr. xx/2016 UTKAST Tittel: Undertittel: TF-notat
DetaljerHva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015
Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis
DetaljerRegional analyse for Sogn 2016
Regional analyse for Sogn 2016 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, scenarier, innovasjon og utdanning. KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK TF-notat nr. xx/2016 UTKAST Tittel: Regional analyse for
DetaljerFosen Utvikling drivkrefter og scenarier. 2. Desember 2015
Fosen Utvikling drivkrefter og scenarier 2. Desember 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke kan gjøre
DetaljerMål og framtidsutsikter i Sigdal
Mål og framtidsutsikter i Sigdal Bolk : Sigdal har et mål om,5 prosent årlig befolkningsvekst Hva kan vi vente oss av vekst i Norge? Hvilke strukturelle drivkrefter vil påvirke Sigdals vekst de neste årene?
DetaljerAttraktivitetsmodellen. Trysil 21. mai 2015
Attraktivitetsmodellen Trysil 21. mai 2015 Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå
DetaljerRegional analyse for Buskerud. Lampeland 25. november 2015
Regional analyse for Buskerud Lampeland 25. november 2015 Først om utviklingen i Buskerud 02.12.2015 2 280 000 270 000 260 000 250 000 240 000 230 000 1999K4 236 859 2000K4 2001K4 2002K4 2003K4 2004K4
Detaljer