Næringsindikatorer for Buskerud. Indikatorrapport KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 477

Transkript

1 Næringsindikatorer for Buskerud Indikatorrapport 2018 KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 477

2 Tittel: Næringsindikatorer for Buskerud Undertittel: Indikatorrapport 2018 TF-rapport nr: 477 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 4. mars 2019 ISBN: ISSN: X Pris: 200,- (Kan lastes ned gratis fra Framsidefoto: Illustrasjon, arkivbilde Prosjekt: Regionale analyser 2019 Prosjektnr: Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver: Buskerud fylkeskommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking Postboks Bø i Telemark Tlf: Resymé: Notatet omhandler indikatorer for næringsutviklingen i Buskerud. Den skal være en støtte for oppfølging av plan for verdiskaping og næringsutvikling i Buskerud. Hovedmålet for denne planen er økt produktivitet og verdiskaping i næringslivet i Buskerud. Indikatorene er derfor rettet mot verdiskaping og produktivitet, og forhold som antas å påvirke disse hovedmålene. Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand oecon) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforsking siden

3 Forord Buskerud fylkeskommune har utarbeidet en plan for verdiskaping og næringsutvikling. Det overordnede målet for denne planen er økt produktivitet og verdiskaping i næringslivet. Verdiskaping og produktivitet påvirkes av mange utenforliggende faktorer, som internasjonale konjunkturer, næringsstruktur eller naturgitte forhold. Det er derfor hensiktsmessig med et bredt indikatorsett som kan få frem et helhetsbilde av utfordringer og muligheter for økt verdiskaping og vekst i Buskerud. Det er derfor utarbeidet et sett med indikatorer for å måle Buskeruds utvikling opp mot hovedmål og delmål i plan for verdiskaping og næringsutvikling. Telemarksforsking har utarbeidet en indikatorrapport for 2016 og 2017 og nå en indikatorrapport for I denne rapporten har vi også vist utviklingen i Østfold og Akershus når det gjelder verdiskaping og produktivitet. for å få med hele den nye regionen Viken. Vi har også tatt med resultater for de enkelte regionene i Viken der det er naturlig. I begynnelsen av denne rapporten er det presentert oversiktstabeller for Buskerud og de seks regionene som Buskerud er delt opp i. Hensikten er å få fram en samlet fremstilling i en figur (dashboard) som viser utviklingen. Senere er hver enkelt indikator som er vist i disse oversiktstabellene beskrevet hver for seg. Bø, 4. mars 2019 Knut Vareide Prosjektleder 3

4 Innhold FORORD INNLEDNING - INDIKATORENE Oversikt Buskerud Oversikt Drammensregionen Oversikt Hallingdal Oversikt Kongsberg/Numedal Oversikt Midt-Buskerud Oversikt Ringerike/Hole Røyken og Hurum HOVEDINDIKATORENE Indikator nr. 1: Vekst i verdiskaping Indikator nr. 2: Arbeidsplassvekst i privat sektor Indikator nr. 3: Produktivitet Indikator nr. 4: Produktivitetsendring Delmål 1: Vertskapsattraktivitet Delmål 2: Kompetanse Delmål 3: Klynger og nettverk Delmål 4: Entreprenørskap Delmål 5: FoU og innovasjon Delmål 6: Samferdsel Aktivitetsindikator

5 1. Innledning - indikatorene Det er utarbeidet et sett med 22 indikatorer. De fire første er knyttet opp mot hovedmålene i verdiskapingsplanen. I tillegg er det 18 indikatorer som er knyttet opp mot delmålene. Indikatorene, og hvilke mål de er knyttet opp til, er vist i tabellen under. Tabell 1: Skjematisk oversikt over indikatorer. Mål Økt verdiskaping og produktivitet Hovedindikator 1. Vekst i verdiskaping 2. Arbeidsplassvekst i privat sektor 3. Produktivitet Delmål og delindikator Delmål Delindikator Aktivitetsindikator 4. Produktivitetsendring Vertskapsattraktivitet Kompetanse Klynger og nettverk Entreprenørskap FoU og innovasjon Samferdsel 5. Bostedsattraktivitet 6. Næringsattraktivitet 7. Boligbygging 8. Næringsbygging 9. Sysselsetting innvandrere 10. Utdanningsnivå i sysselsatt befolkning 11. Utdanningsnivå i næringslivet 12. Andel fagutdannede i næringslivet 13. Klyngeindikator basert på lokaliseringskvotient og relativ vekst. 14. Etableringsfrekvens 15. Bransjejustert etableringsfrekvens 16. Vekst i antall foretak 17. SkatteFUNN-prosjekter 18. Endring SkatteFUNN-prosjekter 19. Andel bedrifter med FoU 20. Egenutført FoU per sysselsatt 21. Intern arbeidsmarkedsintegrasjon 22. Ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon Omtale av fylkeskommunens bruk av regionale utviklingsmidler, og vurdering om hvordan dette kan tenkes å påvirke indikatorene. Hovedindikatorene er overordnede effektindikatorer, som skal vise hvordan næringslivet i Buskerud utvikler seg med hensyn til verdiskaping, sysselsetting og produktivitet. Delindikatorene er resultatindikatorer som skal måle om de seks utviklingsstrategiene har gitt ønsket resultat. Aktivitetsindikatoren vil være en kommentar til fylkeskommunens handlingsplan innenfor nevnte områder. Vi vil kommentere handlingsplanen i lys av resultatene fra de øvrige indikatorene. I årets indikatorrapport er to av indikatorene for vertskapsattraktivitet byttet ut. De nye indikatorene er boligbygging og nybygging av næringsbygg. I tillegg har vi lagt til en indikator for sysselsetting av innvandrere. Sysselsettingsandelen til innvandrere vil si noe om hvor godt disse har blitt integrert og om hvordan Buskerud har fungert som vertskap for denne gruppen. 5

6 1.1 Oversikt Buskerud I tabellen under er Buskeruds rangering vist for alle indikatorene. Buskerud er målt opp mot de andre fylkene. Rangeringen vil da gå fra 1= beste fylke til 18=dårligste fylke. Endringen i rangering er vist i parentesene. Når det står +3 i parentesen betyr det at Buskerud har forbedret rangeringen tre plasser fra 2016 til Tabell 2: Oversikt over indikatorer for Buskerud for Tallene og fargene viser rangeringsnummeret til Buskerud blant alle 18 fylker i Norge (tallene under delmål viser gjennomsnittet av delindikatorene). Blå = rangering over middels, hvit = rangering omtrent middels, rød = plassering under middels. Tallene i parentes viser endringen i rangering fra 2016 til Mål Hovedindikator Delmål Delindikator Bostedsattraktivitet 13 (+4) Vekst i verdiskaping 16 (-8) Vertskaps- Attraktivitet 8 Næringsattraktivitet 8 (-6) Boligbygging 6 (+3) Næringsbygging 5 (+4) Økt verdiskaping og produktivitet Arbeidsplassvekst i privat sektor 10 (-5) Produktivitet 9 (0) Produktivitetsendring 16 (-6) Delmål og delindikator Kompetanse 7 Entreprenørskap 12 FoU og Innovasjon 12 Sysselsettingsandel innvandrere 5 (0) Utdanningsnivå sysselsatte 9 (0) Utdanningsnivå næringsliv 6 (0) Andel fagutdannede 7 (-1) Etableringsfrekvens 12 (0) Bransjejustert etableringsfrekvens 13 (-1) Vekst i antall foretak 13 (-1) Andel bedrifter med FoU 9 FoU-kostnader per sysselsatt 2(+1) SkatteFUNN-prosjekt 14 (-2) Vekst i antall SkatteFUNN-prosjekt 17 (+1) Samferdsel 6 Intern arbeidsmarkedsintegrasjon 9 (0) Ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon 3 (0) Hovedindikatorene Buskerud har hatt en negativ utvikling for tre av de fire hovedindikatorene. Buskerud fikk et fall i verdiskapingen i næringslivet i Mye av nedgangen skyldes at verkstedindustrien i Kongsberg fikk lavere verdiskaping i dette året. Nedgangen i verdiskapingen i verkstedindustrien førte også til lavere produktivitet for næringslivet i Buskerud. Næringslivet i Buskerud utenom verkstedindustrien i Kongsberg hadde vekst i verdiskapingen i Den svake utviklingen i hovedindikatorene synes derfor å være forårsaket av at deler av næringslivet ble rammet av lavere etterspørsel fra oljesektoren. Vertskapsattraktivitet Buskerud hadde svak bostedsattraktivitet også i 2017, i den betydning av nettoinnflyttingen til fylket ble lavere enn forventet. Buskerud er rangert som nummer 13 av 18 fylker for bostedsattraktivitet i Det var dog fire plasseringen bedre enn i Næringsattraktiviteten til Buskerud var litt bedre enn middels i Buskerud ble nummer åtte av 18 fylker. Det er svakere enn i 2016, da Buskerud ble nummer to av fylkene. 6

7 I årets indikatorrapport har vi skiftet ut to av indikatorene. Tidligere brukte vi vekst i næringslivets samlede totalkapital og egenkapital som indikatorer. Disse indikatorene var vanskelige å tolke, slik at vi har erstattet disse med to nye indikatorer: Boligbygging (antall fullførte nye boliger per 1000 innbyggere) og næringsbygging (antall m 2 med nye næringsbygg per arbeidsplass). Det at det er stor byggeaktivitet er et tegn på at kommunene er gode vertskap gjennom å sørge for tilrettelegge arealer til bolig- og næringsbygg. Her ble Buskerud rangert som nummer seks av 18 fylker for boligbygging (tre plasseringer bedre enn Buskerud fikk for boligbygging i 2016) og nummer sju av 18 fylker for næringsbygging (fire plasseringer bedre enn i 2016). Samlet sett er Buskerud åttende beste fylke i landet for de indikatorene vi bruker for vertskapsattraktivitet i Kompetanse Når det gjelder kompetanse i næringslivet, ble det små endringer i rangeringen til Buskerud mellom 2016 og Buskerud har forholdsvis høyt kompetansenivå i næringslivet, målt som andelen av ansatte med minst tre års høyere utdanning og er rangert som nummer seks av fylkene for denne delindikatoren. Når det gjelder andel med høyere utdanning i den sysselsatte befolkningen, er Buskerud rangert som nummer ni av 19 fylker. Buskerud er nummer sju av fylkene når det gjelder næringslivets bruk av ansatte med fagutdanning. I forrige indikatorrapport ble det påpekt av utdanningsnivået i Buskerud sakker akterut selv om rangeringene er omtrent de samme som før. Det er fordi de indikatorene vi bruker endres langsomt. Denne tendensen at utdanningsnivået øker langsommere i Buskerud enn ellers i landet fortsetter i Entreprenørskap Buskerud faller på to av tre indikatorer entreprenørskap. Resultatene for Buskerud for etablererfrekvens, bransjejustert etableringsfrekvens i vekst i antall registrerte foretak ble svakere enn tidligere i I 2017 ble resultatene enda lavere. Resultatene når det gjelder entreprenørskap har vært svake i Buskerud i 2016 og FoU og innovasjon Når det gjelder FoU og innovasjon, er det fire indikatorer. To av indikatorene måler bruk av Skatte- FUNN-ordningen, mens to er basert på SSBs FoU-måling. Antall aktive innovasjonsprosjekt i SkatteFUNN-ordningen i forhold til sysselsettingen i næringslivet er lavt i Buskerud. Buskerud kommer ut som nummer 14 av 18 fylker. Det er to plasser ned fra Når det gjelder vekst i antall Skatte- FUNN-prosjekter, kommer Buskerud enda svakere ut, som nummer 17. Buskerud kommer ut som middels når det gjelder andel bedrifter med FoU, men har den nest høyeste FoU-satsingen i forhold til antall arbeidsplasser. Noen større bedrifter i Buskerud har mye FoU og trekker opp rangeringen til Buskerud når det gjelder FoU-kostnader per ansatt. Samferdsel Indikatoren for samferdsel er arbeidsmarkedsintegrasjon. Dersom samferdselen blir forbedret, vil dette gi seg utslag i at det blir lettere å pendle mellom kommuner, regioner og fylker. Det har vært en klar tendens til at det blir en større andel som pendler mellom kommuner i hele Norge siden Noen av denne økningen kan nok tilskrives at kommunikasjonene har blitt forbedret. Vi finner at arbeidsmarkedsintegrasjonen i Buskerud har blitt bedre siden Men når vi sammenlikner forbedringene i arbeidsmarkedsintegrasjon i Buskerud med andre steder, er resultatene tvetydige. Buskerud har fortsatt en sterk forbedring i den eksterne arbeidsmarkedsintegrasjonen til fylket. Det er en sterk økning i inn- og utpendling til Buskerud og sterkere økning enn de andre fylkene. Bedre kommunikasjoner ut og inn av fylket kan ha bidratt til dette. Den interne arbeidsmarkedsintegrasjonen har imidlertid utviklet seg svakere innad i fylket enn hva som er tilfelle i de fleste andre fylker. Dermed kan det se ut til at kommunikasjonen mellom kommuner og regioner i Buskerud ikke har blitt særlig bedre, relativt til forbedringer i andre fylker. 7

8 1.2 Oversikt Drammensregionen I tabellen under er Drammensregionens rangering vist for alle indikatorene. Drammensregionen er målt opp mot de andre regionene i landet. Rangeringen vil da gå fra 1= beste region til 85=dårligste region. Det er noen indikatorer som bare er tilgjengelig på fylkesnivå, slik at det er færre indikatorer for regionene enn for fylket. Drammensregionen består av kommunene Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Lier og Svelvik. Tabell 3: Oversikt over indikatorer for Drammensregionen for Tallene og fargene viser rangeringsnummeret til Drammensregionen blant alle 85 regioner i Norge (tallene under delmål viser gjennomsnittet av delindikatorene). Blå = rangering over middels, hvit = rangering omtrent middels, rød = plassering under middels. Mål Hovedindikator Delmål Delindikator Økt verdiskaping og produktivitet Vekst i verdiskaping 42 Arbeidsplassvekst i privat sektor 36 Produktivitet 27 Produktivitetsendring 42 Delmål og delindikator Vertskaps-attraktivitet 43 Kompetanse 21 Entreprenørskap 25 FoU og Innovasjon 65 Samferdsel 6 Bostedsattraktivitet 73 Næringsattraktivitet 39 Boligbygging 28 Næringsbygging 39 Sysselsettingsandel innvandrere 38 Utdanningsnivå sysselsatte 16 Utdanningsnivå næringsliv 20 Fagutdanning 26 Etableringsfrekvens 12 Bransjejustert etableringsfrekvens 21 Vekst i antall foretak 42 Antall SkatteFUNN-prosjekt 58 SkatteFUNN-prosjekt økning 72 Ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon 6 INtern arbeidsmarkedsintegrasjon 5 Drammensregionen fikk vekst i verdiskapingen i næringslivet omtrent som middels av regionene i Arbeidsplassveksten i næringslivet ble litt bedre enn middels, her ble Drammensregionen nummer 36 av 85 regioner. Produktiviteten i næringslivet i Drammensregionen ble litt bedre enn middels av regionene i 2017 (rangeringsnummer 27) og veksten i produktiviteten ble omtrent som middels. Den økonomiske veksten i Drammensregionen fikk samlet sett en utvikling litt bedre enn middels av norske regioner i Drammensregionen hadde lav bostedsattraktivitet i 2017, som i Nettoflyttingen til Drammensregionen var den svak, til tross for god arbeidsplassvekst. For de andre indikatorene for vertskapsattraktivitet hadde Drammensregionen litt bedre rangering enn middels. Boligbyggingen i Drammensregionen ble bedre i 2017 enn den var i Drammensregionen har fortsatt relativt høyt kompetansenivå blant den sysselsatte befolkningen og blant de ansatte i næringslivet, men rangeringene blir gradvis svakere. Drammensregionen kom på plass nummer 25 når det gjelder entreprenørskap, samme rangering som i Selv om dette er en plassering langt bedre enn middels blant de 85 regionene i landet, er det en lav plassering i forhold til tidligere. Når det gjelder FoU og innovasjon, skårer næringslivet i Drammensregionen svakt i Det blir stadig flere SkatteFUNN-prosjekter på landsbasis, men færre i Drammensregionen. Drammensregionen har sterk arbeidsmarkedsintegrasjon både internt i regionen og med andre regioner. Drammensregionen har gode forutsetninger for vekst, gjennom å være en stor region med en svært sentral beliggenhet. Utviklingen i 2016 og 2017 er på den bakgrunn kanskje noe skuffende. 8

9 1.3 Oversikt Hallingdal I tabellen under er Hallingdals rangering vist for alle indikatorene. Hallingdal er målt opp mot de andre regionene. Rangeringen vil da gå fra 1= beste region til 85=dårligste region. Hallingdalregionen består av Gol, Hol, Hemsedal, Nes, Ål og Flå. Tabell 4: Oversikt over indikatorer for Hallingdal for Tallene og fargene viser rangeringsnummeret til Hallingdal blant alle 85 regioner i Norge (tallene under delmål viser gjennomsnittet av delindikatorene). Blå = rangering over middels, hvit = rangering omtrent middels, rød = plassering under middels. Mål Hovedindikator Delmål Delindikator Økt verdiskaping og produktivitet Vekst i verdiskaping 36 Arbeidsplassvekst i privat sektor 52 Produktivitet 39 Produktivitetsendring 33 Delmål og delindikator Vertskapsattraktivitet 42 Kompetanse 68 Entreprenørskap 72 FoU og Innovasjon 68 Samferdsel 45 Bostedsattraktivitet 79 Næringsattraktivitet 53 Boligbygging 69 Næringsbygging 4 Sysselsettingsandel innvandrere 4 Utdanningsnivå sysselsatte 68 Utdanningsnivå næringsliv 57 Fagutdanning 78 Etableringsfrekvens 74 Bransjejustert etableringsfrekvens 81 Vekst i antall foretak 62 Antall SkatteFUNN-prosjekt 80 Vekst i antall SkatteFUNN-prosjekt 55 Ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon 55 Intern arbeidsmarkedsintegrasjon 35 Hallingdal fikk sterkere vekst i næringslivets verdiskaping enn middels av regionene i Norge. Arbeidsplassveksten ble lavere enn middels av norske regioner. Produktiviteten var litt høyere enn middels av norske regioner, og produktiviteten økte mer enn middels. Samlet sett fikk Hallingdal litt over middels resultat for hovedindikatorene i Hallingdal har blandede resultater for vertskapsattraktivitet. Hallingdal hadde lav attraktivitet både for bosetting og næringsliv i 2017 og lav boligbygging, men det var svært høy næringsbygging i regionen og Hallingdal er blant regionene i landet med høyest sysselsettingsandel blant innvandrere. Hallingdal skårer under middels både når det gjelder delmålene kompetanse, entreprenørskap og FoU og innovasjon. Resultatene for disse tre områdene har blitt svakere i 2017 enn de var i Den svake rangeringen til Hallingdal på disse indikatorene må ses i lys av Hallingdals betingelser. Det lave formelle kompetansenivået og lav FoU kan forklares av næringsstrukturen i Hallingdal. Lav etableringsfrekvens har sammenheng med lav folketallsutvikling. Hallingdal har forholdsvis god arbeidsmarkedsintegrasjon internt i regionen, det vil si mellom kommunene i regionen. Det er imidlertid lav arbeidsmarkedsintegrasjon eksternt, det vil si mellom Hallingdal og andre regioner. Det har naturligvis sammenheng med at det er relativt lange avstander til alternative arbeidsmarkeder. 9

10 1.4 Oversikt Kongsberg/Numedal I tabellen under er Kongsberg/Numedals rangering vist for alle indikatorene. Kongsberg/Numedal er målt opp mot de andre regionene. Rangeringen vil da gå fra 1= beste region til 85=dårligste region. Kongsberg/Numedal består av kommunene Kongsberg, Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal. Tabell 5: Oversikt over indikatorer for Kongsberg/Numedal for Tallene og fargene viser rangeringsnummeret til Kongsberg/Numedal blant alle 85 regioner i Norge (tallene under delmål viser gjennomsnittet av delindikatorene). Blå = rangering over middels, hvit = rangering omtrent middels, rød = plassering under middels. Mål Hovedindikator Delmål Delindikator Økt verdiskaping og produktivitet Vekst i verdiskaping 84 Arbeidsplassvekst i privat sektor 81 Produktivitet 17 Produktivitetsendring 85 Delmål og delindikator Vertskapsattraktivitet 47 Kompetanse 5 Entreprenørskap 49 FoU og Innovasjon 28 Samferdsel 24 Bostedsattraktivitet 8 Næringsattraktivitet 75 Boligbygging 44 Næringsbygging 66 Sysselsettingsandel innvandrere 40 Utdanningsnivå sysselsatte 9 Utdanningsnivå næringsliv 3 Fagutdanning 3 Etableringsfrekvens 49 Bransjejustert etableringsfrekvens 53 Vekst i antall foretak 45 Antall SkatteFUNN-prosjekt 34 Vekst i antall SkatteFUNN-prosjekt 21 Ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon 14 Intern arbeidsmarkedsintegrasjon 33 Kongsberg/Numedal fikk et kraftig fall i verdiskapingen i næringslivet i Nedgangen kom i verkstedindustrien og er antakelig knyttet til nedgang i leveranser til oljesektoren. Det ble også sterk nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet i 2017 og et fall i produktiviteten til næringslivet. Kongsberg/Numedal har fremdeles en høy produktivitet i næringslivet og er rangert som nummer 17 av 85 regioner når det gjelder produktivitet. Kongsberg/Numedal var rangert som nummer fire av regionene for produktivitet i Kongsberg/Numedal hadde høy bostedsattraktivitet i Flyttetallene var bedre enn arbeidsplassutviklingen skulle tilsi. Derimot var næringsattraktiviteten lav og det var lite nybygging av næringsbygg. Boligbyggingen i Kongsberg/Numedal ble omtrent som middels av regionene. Sysselsettingsandelen til innvandrere var også omtrent som middels Kompetansenivået i Kongsberg/Numedal er svært høyt, spesielt i næringslivet. Det er en høy andel av ansatte i næringslivet med høyere utdanning og fagutdanning. Regionen skårer under middels når det gjelder entreprenørskap. Det er forholdsvis få nyetableringer. Innovasjonsgraden i Kongsberg/Numedal er over middels. Det er fordi det er forholdsvis mange bedrifter som har FoU-prosjekt i SkatteFUNN-ordningen og samtidig god vekst i antall FoU-prosjekt som får støtte fra denne ordningen. Kongsberg/Numedal er også en region med sterk arbeidsmarkedsintegrasjon. Kongsberg/Numedal er tradisjonelt en av de sterkeste næringsregionene i Norge. Indikatorene i 2016 og 2017 avspeiler at en del av næringslivet merker ettervirkninger av oljekrisen. 10

11 1.5 Oversikt Midt-Buskerud I tabellen under er Midt-Buskeruds rangering vist for alle indikatorene. Midt-Buskerud er målt opp mot de andre regionene. Rangeringen vil da gå fra 1= beste region til 85=dårligste region. Midt-Buskerud består av kommunene Krødsherad, Modum og Sigdal. Tabell 6: Oversikt over indikatorer for Midt-Buskerud for Tallene og fargene viser rangeringsnummeret til Midt-Buskerud blant alle 85 regioner i Norge (tallene under delmål viser gjennomsnittet av delindikatorene). Blå = rangering over middels, hvit = rangering omtrent middels, rød = plassering under middels. Mål Hovedindikator Delmål Delindikator Økt verdiskaping og produktivitet Vekst i verdiskaping 32 Arbeidsplassvekst i privat sektor 4 Produktivitet 62 Produktivitetsendring 50 Delmål og delindikator Vertskapsattraktivitet 40 Kompetanse 67 Entreprenørskap 67 FoU og Innovasjon 56 Samferdsel 28 Bostedsattraktivitet 70 Næringsattraktivitet 3 Boligbygging 22 Næringsbygging 59 Sysselsettingsandel innvandrere 48 Utdanningsnivå sysselsatte 80 Utdanningsnivå næringsliv 55 Fagutdanning 66 Etableringsfrekvens 71 Bransjejustert etableringsfrekvens 73 Vekst i antall foretak 57 Antall SkatteFUNN-prosjekt 77 Vekst i antall SkatteFUNN-prosjekt 34 Ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon 5 Intern arbeidsmarkedsintegrasjon 50 Midt-Buskerud fikk bedre vekst i verdiskaping enn middels i Det var svært sterk vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet, fjerde høyest av regionene i Norge. Produktiviteten i næringslivet i Midt-Buskerud er under middels. Det ble også nedgang i produktiviteten i 2017, fordi antall arbeidsplasser økte mer enn verdiskapingen. Midt-Buskerud har varierende resultater for indikatorene for vertskapsattraktivitet i Næringsattraktiviteten var svært høy, tredje best av regionene i landet. Det var også høy boligbygging. Bostedsattraktiviteten ble svært lav i Det var også lav næringsbygging dette året. Midt-Buskerud har litt lavere sysselsettingsandel blant innvandrere enn middels av regionene. Midt-Buskerud har et lavt utdanningsnivå og skårer dermed svakt når det gjelder kompetanse. Midt-Buskerud skårer under middels når det gjelder entreprenørskap. Det var få nyetableringer i Næringslivet i Midt-Buskerud har forholdsvis få FoU-prosjekter finansiert av SkatteFUNN, men det er noe bedre vekst i FoU-prosjekt enn middels. Midt-Buskerud har en høy ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon, men noe lavere enn middels intern arbeidsmarkedsintegrasjon. Midt-Buskerud har hatt sterk vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet, svært høy næringsattraktivitet og god vekst i verdiskaping i Regionen har ikke fått betalt i form av økt innflytting. Regionen har svake resultat når det gjelder produktivitet i næringslivet, kompetansenivå, entreprenørskap og FoU i næringslivet. 11

12 1.6 Oversikt Ringerike/Hole I tabellen under er Ringerike/Holes rangering vist for alle indikatorene. Ringerike/Hole er målt opp mot de andre regionene. Rangeringen vil da gå fra 1= beste region til 85=dårligste region. Regionen består av Ringerike og Hole. Tabell 7: Oversikt over indikatorer for Ringerike/Hole for Tallene og fargene viser rangeringsnummeret til Ringerike/Hole blant alle 85 regioner i Norge (tallene under delmål viser gjennomsnittet av delindikatorene). Blå = rangering over middels, hvit = rangering omtrent middels, rød = plassering under middels. Mål Hovedindikator Delmål Delindikator Økt verdiskaping og produktivitet Vekst i verdiskaping 21 Arbeidsplassvekst i privat sektor 41 Produktivitet 74 Produktivitetsendring 21 Delmål og delindikator Vertskapsattraktivitet 29 Kompetanse 41 Entreprenørskap 44 FoU og Innovasjon 56 Samferdsel 18 Bostedsattraktivitet 35 Næringsattraktivitet 37 Boligbygging 32 Næringsbygging 19 Sysselsettingsandel innvandrere 20 Utdanningsnivå sysselsatte 24 Utdanningsnivå næringsliv 16 Fagutdanning 83 Etableringsfrekvens 43 Bransjejustert etableringsfrekvens 61 Vekst i antall foretak 28 Antall SkatteFUNN-prosjekt 59 Vekst i antall SkatteFUNN-prosjekt 53 Ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon 9 Intern arbeidsmarkedsintegrasjon 27 Ringerike/Hole fikk god vekst i verdiskaping i næringslivet i Antall arbeidsplasser i næringslivet økte litt mer enn middels av regionen. Produktiviteten er fremdeles lav, men produktivitetsveksten har vært litt bedre enn middels av regionene. Ringerike/Hole skårer godt på alle delindikatorene for vertskapsattraktivitet. Kompetansenivået i regionen er over middels, spesielt i næringslivet. Det er imidlertid svært få ansatte med fagutdanning i regionen. Ringerike/Hole skårer rundt middels når det gjelder entreprenørskap. Det er middels etableringsfrekvens, litt lavere etableringsfrekvens enn bransjestrukturen skulle tilsi, men god vekst i registrerte foretak. Ringerike/Hole skårer lavt når det gjelder antall SkatteFUNN-prosjekt i forhold til antall ansatte i næringslivet. Det er også svak vekst i antall SkatteFUNN-prosjekt i regionen. Ringerike/Hole har høy arbeidsmarkedsintegrasjon. Det er kort avstand til store arbeidsmarkeder. Oppsummert har Ringerike/Hole en god utvikling i 2017 på mange områder, men det er forbedringspunkter: Produktiviteten i næringslivet er fremdeles lav, det er få med fagutdanning i næringslivet, forholdvis lav etableringsaktivitet og lite FoU i Næringslivet. 12

13 1.7 Røyken og Hurum I den regioninndelingen som ligger til grunn for analyser på regional nivå, er kommuner som skal sammenslås i 2020 plassert i samme region. Det innebærer at Røyken og Hurum er plassert sammen med Asker og Bærum i denne regioninndelingen. Derfor er det ikke mulig å lage en oversikt over Røyken og Hurum på samme måte som de andre regionene i Buskerud. I den deskriptive statistikken har vi senere i denne rapporten, der det er mulig, vist resultater for Røyken og Hurum. 13

14 2. Hovedindikatorene I regional plan for verdiskaping og næringsutvikling for Buskerud er det overordnede målet økt verdiskaping og produktivitet. I planen står det at dette målet skal tydeliggjøres gjennom sysselsettingsvekst, omsetningsvekst, lønnsomhet og flere nyetableringer. Ut fra disse hovedmålene har vi definert fire hovedindikatorer 1. Vekst i verdiskaping 2. Vekst i antall arbeidsplasser 3. Produktivitetsendring 4. Produktivitet Det første målet går direkte på hovedmålet for regional plan for verdiskaping og næringsutvikling. Økt verdiskaping i næringslivet i Buskerud vil gi større verdier å fordele til ansatte, eiere, de som finansierer næringslivet og til det offentlige gjennom økte skatteinntekter. Endringen i verdiskapingen er en funksjon av endringen i produktivitet og antall arbeidsplasser. En vekst i verdiskaping vil materialisere seg i økt antall arbeidsplasser hvis produktiviteten er uendret, eller økt produktivitet dersom antall arbeidsplasser er konstant. De tre første indikatorene er dermed nært knyttet sammen. Den fjerde indikatoren viser nivået for produktiviteten i Buskerud. Hvis vi bare hadde med en indikator for produktivitetsendring, ville vi ikke sett om produktiviteten i næringslivet i Buskerud var høy eller lav, men bare hvordan produktiviteten endret seg det siste året. Det er derfor lagt inn en indikator for nivået for produktiviteten slik at vi kan se om næringslivet i Buskerud er produktivt i forhold til resten av landet. 14

15 2.1 Indikator nr. 1: Vekst i verdiskaping Verdiskapingen er et uttrykk for hvilke verdier en bedrift skaper, målt i kroner, som kan fordeles til ansatte, eiere, skatt og de som finansierer bedriften. I et bedriftsregnskap vil verdiskapingen kunne måles som salgsinntekter fratrukket innkjøpte varer og tjenester, eller som lønnskostnader pluss driftsresultat. Verdiskapingen i næringslivet vil da være summen av verdiskapingen i alle bedriftene. Vi har fordelt verdiskapingen i foretak med virksomhet i flere kommuner slik at verdiskapingen er proporsjonal med antall ansatte i foretaket i hver kommune. Når vi beregner verdiskapingen i næringslivet har vi utelatt to bransjer, olje- og gassutvinning og finans, eiendom og utleie. Det er fordi det er store svingninger i verdiskapingen i disse bransjene som gjør av utviklingen over tid og sammenlikningen av utviklingen i verdiskapingen på ulike steder blir vanskeligere. Vi får bare målt verdiskapingen i regnskapspliktige foretak. Det betyr at små enkeltmannsforetak ikke er med i målingene. Ikke regnskapspliktige foretak utgjør en liten del av verdiskapingen i næringslivet, men utgjør en stor andel innen landbruk. Verdiskapingen i foretak som har virksomhet på flere steder blir fordelt proporsjonalt med antall ansatte på hvert sted. Samlet verdiskaping i næringslivet i fykene i de ti siste årene er vist i tabellen under. Tabell 8: Verdiskaping i næringslivet, unntatt olje- og gassutvinning og finans Oslo 183,8 175,5 179,4 192,0 202,7 219,8 222,8 226,2 243,6 251,3 Akershus 90,7 98,1 98,1 113,8 118,4 123,4 115,4 128,1 131,5 129,6 Rogaland 95,8 114,4 104,4 109,7 122,3 125,0 138,8 127,6 110,6 114,0 Hordaland 96,4 83,3 86,5 93,8 105,2 107,9 116,0 122,1 109,9 110,2 Trøndelag 62,7 59,9 64,5 69,6 72,0 77,3 78,3 80,4 87,2 89,1 Buskerud 41,0 38,9 42,0 45,0 48,0 50,0 51,6 53,9 56,9 56,7 Møre og Romsdal 48,5 47,4 49,1 54,2 53,9 58,6 62,1 54,2 46,2 54,1 Nordland 32,1 28,9 34,3 31,9 34,2 35,6 38,5 39,8 46,7 45,6 Østfold 34,6 32,6 34,6 35,5 39,0 39,2 40,9 42,5 44,1 44,5 Vestfold 31,3 31,6 31,2 33,6 35,4 37,2 37,3 38,7 40,6 41,1 Vest-Agder 27,6 26,4 26,5 28,8 30,4 31,3 34,0 34,1 34,4 35,9 Hedmark 22,6 22,2 22,6 23,1 25,5 26,4 27,6 28,9 30,9 32,3 Troms 16,1 16,9 17,9 20,3 20,6 22,7 23,9 26,5 30,7 31,1 Oppland 21,3 20,8 21,2 23,0 23,2 23,8 24,4 27,0 27,6 29,0 Telemark 29,5 21,7 24,2 20,1 26,2 27,0 26,1 27,3 28,7 28,8 Sogn og Fjordane 16,2 15,6 17,0 17,2 18,2 21,2 22,9 21,6 24,8 26,1 Aust-Agder 13,9 12,8 12,8 13,3 13,4 14,7 15,1 15,1 15,6 15,9 Finnmark 7,2 7,7 8,8 9,2 9,3 10,4 11,6 12,2 14,3 14,4 Norge fastland 871,3 854,9 874,8 933,9 997,9 1051,5 1087,1 1106,1 1124,4 1149,7 Oslo har klart høyest verdiskaping i næringslivet av de 18 fylkene, fulgt av Akershus, Rogaland og Hordaland. Disse fire fylkene hadde alle over 100 mrd kr i verdiskaping i den delen av næringslivet vi har målt her. 15

16 Vekst i verdiskaping i fylkene I tabellen under ser vi hvordan verdiskapingen har endret seg i de ulike fylkene, i mrd kr og i prosent. Tabell 9: Verdiskaping i næringslivet, unntatt olje- og gassutvinning og finans, eiendom og utleie i 2017 i mrd kr, endring i mrd kr og i prosentvis endring i 2015, 2016 og Mrd 2017 Endring mrd Prosent Prosent Prosent Møre og Romsdal 54,1 7,8-12,8-14,6 16,9 Sogn og Fjordane 26,1 1,4-5,4 14,5 5,5 Oppland 29,0 1,5 10,6 2,2 5,3 Hedmark 32,3 1,4 4,8 6,9 4,5 Vest-Agder 35,9 1,5 0,3 0,9 4,3 Oslo 251,3 7,7 1,5 7,7 3,1 Rogaland 114,0 3,4-8,0-13,3 3,1 Trøndelag 89,1 2,0 2,6 8,5 2,3 Aust-Agder 15,9 0,3 0,0 3,4 1,8 Troms 31,1 0,4 11,0 15,8 1,2 Vestfold 41,1 0,5 3,8 5,0 1,1 Østfold 44,5 0,4 3,8 3,9 0,9 Finnmark 14,4 0,1 5,7 16,9 0,4 Hordaland 110,2 0,3 5,3-10,0 0,3 Telemark 28,8 0,1 4,5 5,2 0,2 Buskerud 56,7-0,1 4,6 5,4-0,2 Akershus 129,6-1,9 11,0 2,7-1,5 Nordland 45,6-1,1 3,3 17,6-2,4 Norge 1149,7 25,3 1,7 1,6 2,3 Tre fylker hadde nedgang i verdiskapingen i næringslivet i Det var Buskerud, Akershus og Nordland. Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Oppland fikk den sterkeste veksten i verdiskapingen i Den sterke veksten i Møre og Romsdal må ses på bakgrunn av den sterke nedgangen i verdiskapingen i dette fylket i 2015 og Verdiskapingen i næringslivet i Buskerud sank med 0,1 mrd kroner i 2017, tilsvarende 0,2 prosent. Det kan også være interessant å se utviklingen i verdiskapingen i fylkene på bransjenivå og sammenligne denne med tilsvarende vekst i bransjene på landsbasis. Dette ser vi på senere i dette kapitlet. 16

17 Utvikling i verdiskaping i de nye regionene Vi skal se på utviklingen i verdiskaping i næringslivet for den nye regionen Viken. Vi sammenlikner da med utviklingen i Innlandet, Telemark og Vestfold samt Norge. I figuren under har vi indeksert verdiskapingen i næringslivet slik at nivået i 2008= ,7 138,8 132,0 114, Viken Innlandet Telemark og Vestfold Norge Figur 1: Utvikling i verdiskaping i næringslivet, unntatt olje og finans, indeksert slik at nivået i 2008=100. Verdiskapingen i næringslivet på landsbasis har økt med 32 prosent siden Da er verdiskapingen målt i løpende priser, slik at en del av veksten er inflasjon. Verdiskapingen i næringslivet i Viken har økt med 38,8 prosent og har dermed utviklet seg raskere enn landsgjennomsnittet. Næringslivet i Innlandet har økt med 39,7 prosent, altså litt mer enn i Viken. Innlandet fikk ganske god vekst i verdiskapingen i 2017, mens næringslivet i Viken fikk en nedgang i verdiskapingen i dette året. Telemark og Vestfold har hatt langt lavere vekst i verdiskapingen enn Viken og Innlandet, som følge av en svak utvikling fra 2008 til

18 Vekst i verdiskaping i ulike bransjer Buskerud For å tolke endringene i verdiskaping er det interessant å splitte opp i ulike bransjer. Vi skal først se på utviklingen i verdiskaping i de ulike bransjene i Buskerud. Tabell 10: Verdiskaping og vekst i verdiskaping i ulike bransjer i Buskerud og vekst i verdiskaping i Norge i 2017, unntatt olje- og gassutvinning og finans, eiendom og utleie. Mill kr Prosent Verdiskaping Endring Vekst Buskerud Vekst Norge Differanse Anna industri 2215,6 344,2 18,4 3,5 14,9 Næringsmidler 1014,2 32,6 3,3 7,8-4,5 Prosessindustri 988,0-37,2-3,6 10,5-14,1 Verkstedindustri 9296,6-1554,5-14,3-5,1-9,3 El-Produksjon 1666,2-43,9-2,6 6,3-8,9 Fisk 2,4 0,0 2,0-1,6 3,6 Gruve 192,4-17,1-8,1-60,5 52,3 Landbruk 303,4 1,1 0,4-1,0 1,3 Olje og gass tjenester 4,1-2,5-37,5-13,3-24,2 Teknisk/vitenskap 1825,6 118,5 6,9-2,7 9,7 Tele og IKT 1164,9 125,0 12,0 5,2 6,8 Aktivitet 772,0-48,3-5,9 7,0-12,9 Handel 6153,8-137,9-2,2-1,5-0,6 Overnatting 706,8-19,6-2,7 5,4-8,1 Servering 645,1 39,8 6,6 4,9 1,7 Agentur og Engros 5342,2 535,1 11,1-1,9 13,0 Bygg og anlegg 9849,8 102,7 1,1 5,4-4,3 Diverse 2831,3-111,0-3,8-2,3-1,4 Forr tjenesteyting 4145,8 44,1 1,1 5,1-4,0 Transport 3380,9 189,9 6,0 5,4 0,6 Utleie av arbeidskraft 1076,1 95,7 9,8 12,1-2,4 Lokal 3151,0 208,9 7,1 4,6 2,5 SUM Buskerud 56728,2-134,1-0,2 1,7-2,0 I tabellen over kan vi se at bygg og anlegg nå er den bransjen som har høyest verdiskaping i Buskerud, fulgt av verkstedindustri og handel. Tidligere var det verkstedindustrien som hadde høyest verdiskaping av bransjene i Buskerud. Når det gjelder vekst i verdiskaping i løpende kroner, er det agentur og engroshandel og anna industri som har høyest vekst. Den prosentvise veksten i verdiskaping er høyest i anna industri, tele og IKT og agentur og engros. Verkstedindustrien hadde en nedgang i verdiskapingen på over 1,5 mrd kr i Det var altså en negativ utvikling i verdiskapingen i verkstedindustrien som sto for nedgangen i verdiskapingen i næringslivet i Buskerud i I den nest siste kolonnen kan vi se vekst i verdiskaping i de enkelte bransjene i Norge dette året. Vi kan se at bransjer som utleie av arbeidskraft, prosessindustri og næringsmiddelindustri hadde høyest vekst i verdiskaping i Norge i Gruvedrift, olje- og gasstjenester og verkstedindustri fikk den største nedgangen i verdiskaping. Etterdønningene av oljekrisen gjorde seg gjeldene også i 2017, men i mindre grad enn i 2015 og Den siste kolonnen viser differansen mellom Buskerud og Norge når det gjelder prosentvis vekst i verdiskapingen i Av de 22 bransjene som næringslivet er delt opp i, er veksten i Buskerud høyere i 10 bransjer og lavere i

19 Vekst i verdiskaping i ulike bransjer Østfold Utviklingen i verdiskaping i de ulike bransjene i Østfold er vist i tabellen under. Tabell 11: Verdiskaping og vekst i verdiskaping i ulike bransjer i Østfold og vekst i verdiskaping i Norge i 2017, unntatt olje- og gassutvinning og finans, eiendom og utleie. Mill kr Prosent Verdiskaping Endring Vekst Østfold Vekst Norge Differanse Anna industri 1463,6 55,9 4,0 3,5 0,5 Næringsmidler 2460,4-64,2-2,5 7,8-10,3 Prosessindustri 3337,7-49,2-1,5 10,5-11,9 Verkstedindustri 3770,0 107,4 2,9-5,1 8,0 El-Produksjon 928,4 186,6 25,2 6,3 18,8 Fisk 12,2-22,5-64,9-1,6-63,3 Gruve 101,2-11,1-9,8-60,5 50,6 Landbruk 141,3 23,8 20,2-1,0 21,2 Olje og gass tjenester 3,3-10,3-75,8-13,3-62,5 Teknisk/vitenskap 1540,8 7,3 0,5-2,7 3,2 Tele og IKT 1334,5-15,2-1,1 5,2-6,4 Aktivitet 561,3 43,3 8,4 7,0 1,3 Handel 5106,3-261,6-4,9-1,5-3,3 Overnatting 235,2-21,7-8,4 5,4-13,8 Servering 511,7 42,8 9,1 4,9 4,2 Agentur og Engros 4589,5 68,1 1,5-1,9 3,4 Bygg og anlegg 8153,9 507,2 6,6 5,4 1,3 Diverse 2157,9-111,2-4,9-2,3-2,6 Forr tjenesteyting 2825,5 89,2 3,3 5,1-1,8 Transport 1826,7-437,2-19,3 5,4-24,7 Utleie av arbeidskraft 795,0 144,1 22,1 12,1 10,0 Lokal 2660,5 133,8 5,3 4,6 0,6 SUM Østfold 44516,7 405,2 0,9 1,7-0,8 I tabellen over kan vi se at bygg og anlegg er bransjen som har høyest verdiskaping i Østfold, fulgt av handel (butikkhandel) og agentur og engros. Når det gjelder vekst i verdiskaping i løpende kroner, er det bygg og anlegg som har høyest vekst. El-produksjon, utleie av arbeidskraft, lokale næringer og verkstedindustri har også hatt vekst i verdiskaping på over 100 mill kr i Den prosentvise veksten i verdiskaping er høyest i el-produksjon, utleie av arbeidskraft og landbruk. Transportbransjen, handel og diverse hadde en sterkest nedgang i verdiskapingen i kroner i Den store nedgangen i verdiskaping i transportbransjen skyldes en stor negativ verdiskaping i Rygge Lufthavn dette året. Størst prosentvis nedgang var innen fisk og olje- og gasstjenester, men dette er svært små bransjer i Østfold. I den nest siste kolonnen kan vi se vekst i verdiskaping i de enkelte bransjene i Norge dette året. Vi kan se at bransjer som utleie av arbeidskraft, prosessindustri og næringsmiddelindustri hadde høyest vekst i verdiskaping i Norge i Gruvedrift, olje- og gasstjenester og verkstedindustri fikk den største nedgangen i verdiskaping. Etterdønningene av oljekrisen gjorde seg gjeldene også i 2017, men i mindre grad enn i 2015 og Den siste kolonnen viser differansen mellom Østfold og Norge når det gjelder prosentvis vekst i verdiskapingen i Av de 22 bransjene som næringslivet er delt opp i, er veksten i Østfold høyere i 12 bransjer og lavere i

20 Vekst i verdiskaping i ulike bransjer Akershus Utviklingen i verdiskaping i de ulike bransjene i Akershus er vist i tabellen under. Tabell 12: Verdiskaping og vekst i verdiskaping i ulike bransjer i Akershus og vekst i verdiskaping i Norge i 2017, unntatt olje- og gassutvinning og finans, eiendom og utleie. Mill kr Prosent Verdiskaping Endring Vekst Akershus Vekst Norge Differanse Anna industri 1502,4-128,3-7,9 3,5-11,3 Næringsmidler 3108,8 134,9 4,5 7,8-3,3 Prosessindustri 2479,6 227,0 10,1 10,5-0,4 Verkstedindustri 4493,3-1410,4-23,9-5,1-18,8 El-Produksjon 496,6 155,2 45,5 6,3 39,1 Fisk 20,9 17,8 565,1-1,6 566,7 Gruve 327,1 21,6 7,1-60,5 67,5 Landbruk 137,5-38,2-21,7-1,0-20,8 Olje og gass tjenester 2033,4 256,5 14,4-13,3 27,7 Teknisk/vitenskap 8588,6-1526,4-15,1-2,7-12,4 Tele og IKT 12526,0 939,2 8,1 5,2 2,9 Aktivitet 1421,3 112,2 8,6 7,0 1,6 Handel 12991,2-703,9-5,1-1,5-3,6 Overnatting 1007,5 130,4 14,9 5,4 9,5 Servering 1706,7 78,2 4,8 4,9-0,1 Agentur og Engros 27377,3 2222,2 8,8-1,9 10,7 Bygg og anlegg 16241,4 1331,4 8,9 5,4 3,6 Diverse 4889,5-1060,1-17,8-2,3-15,5 Forr tjenesteyting 7304,4 64,6 0,9 5,1-4,2 Transport 13801,6-3264,0-19,1 5,4-24,5 Utleie av arbeidskraft 2342,9 207,4 9,7 12,1-2,4 Lokal 4798,2 283,0 6,3 4,6 1,6 SUM Akershus ,4-1949,8-1,5 1,7-3,2 I tabellen over kan vi se at agentur og engros er bransjen som har høyest verdiskaping i Akershus, fulgt av bygg og anlegg og transport. Når det gjelder vekst i verdiskaping i løpende kroner, er det agentur og engros som har høyest vekst. Bygg og anlegg og tele og IKT har også hatt sterk vekst i verdiskaping i Den prosentvise veksten i verdiskaping er høyest i fisk, men dette er en bransje med svært lav verdiskaping i Akershus. Transportbransjen, teknisk/vitenskapelige tjenester og verkstedindustri hadde en sterkest nedgang i verdiskapingen i kroner i Den store nedgangen i verdiskaping i transportbransjen skyldes lavere verdiskaping i Norwegian dette året. Størst prosentvis nedgang var innen verkstedindustri, landbruk og transport. I den nest siste kolonnen kan vi se vekst i verdiskaping i de enkelte bransjene i Norge dette året. Vi kan se at bransjer som utleie av arbeidskraft, prosessindustri og næringsmiddelindustri hadde høyest vekst i verdiskaping i Norge i Gruvedrift, olje- og gasstjenester og verkstedindustri fikk den største nedgangen i verdiskaping. Etterdønningene av oljekrisen gjorde seg gjeldene også i 2017, men i mindre grad enn i 2015 og Den siste kolonnen viser differansen mellom Akershus og Norge når det gjelder prosentvis vekst i verdiskapingen i Av de 22 bransjene som næringslivet er delt opp i, er veksten i Akershus høyere i 10 bransjer og lavere i

21 Verdiskaping regionvis Buskerud Vi skal også vise hvordan verdiskapingen har utviklet seg i de enkelte regionene i Buskerud. 60 Drammensregionen Hallingdal Midt-Buskerud Ringerike/Hole Røyken og Hurum Kongsberg/Numedal ,2 2,1 4,3 2,1 3,6 8,9 1,8 3,8 2,0 3,2 9,9 2,4 4,0 2,2 2,7 10,2 2,5 3,5 2,2 3,6 10,6 2,4 4,2 2,4 3,5 10,9 11,1 2,4 2,6 4,3 4,7 2,6 2,7 3,6 3,6 11,2 2,9 4,7 3,0 3,9 11,4 9,8 3,2 5,2 3,1 3,3 5,5 3,3 4,4 4, ,6 19,2 20,8 23,0 24,9 26,2 26,7 28,3 29,5 30, Figur 2: Verdiskaping i regnskapspliktige bedrifter i regionene i Buskerud i mrd kr, unntatt finans, eiendom og utleie. Vi har bare telt med verdiskapingen fra kommuner som ligger i Buskerud. Drammensregionen består da av Drammen, Lier, Nedre og Øvre Eiker. Svelvik er med i Drammensregionen, men verdiskapingen er ikke telt med i figuren. Røyken og Hurum er definert som egen region. Ellers er regioninndelingen den samme som tidligere. Vi ser at Drammensregionen har den største verdiskapingen med 30,3 mrd kr i Kongsbergregionen hadde en verdiskaping i næringslivet på 9,8 mrd i Ringerike/Hole er tredje størst, med en verdiskaping på 5,5 mrd. Kongsberg/Numedal fikk et kraftig fall i verdiskapingen i 2017.Alle de andre regionene fikk vekst. 21

22 Verdiskaping regionvis Akershus Vi skal også vise hvordan verdiskapingen har utviklet seg i de enkelte regionene i Akershus. 160 Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike ,2 11,9 12,3 21,4 20,3 20,8 14,1 14,4 16,4 22,5 24,8 26,2 14,8 15,9 17,3 16,3 26,2 18,2 27,7 19,0 18,6 29,3 29,4 20,3 20, ,9 14,0 13,9 18,1 19, ,6 55,4 56,5 73,3 71,5 68,1 50,5 55,9 69,4 69, Figur 3: Verdiskaping i regnskapspliktige bedrifter i regionene i Akershus i mrd kr, unntatt finans, eiendom og utleie. Asker og Bærum har klart høyest verdiskaping i næringslivet av regionene i Akershus. Verdiskapingen har variert kraftig fra år til år og var på 69,7 mrd kr i Nedre Romerike hadde 29,4 mrd kr i verdiskaping i 2017, mens Follo hadde 20,7 mrd kr og Øvre Romerike fikk 18,6 mrd kr. Follo og Nedre Romerike har hatt jevn vekst i verdiskapingen, mens Øvre Romerike fikk nedgang i

23 Verdiskaping regionvis Østfold Vi skal også vise hvordan verdiskapingen har utviklet seg i de enkelte regionene i Østfold. 50 Nedre Glomma Indre Østfold Mosseregionen Halden ,5 3,9 6,6 6,0 5,2 4,9 4,0 6,8 5,5 3,4 7,1 5,5 4,3 4,4 5,0 8,4 7,5 8,0 5,3 5,6 5,7 5,2 8,2 5,8 5,0 5,0 8,5 8,5 6,3 6, ,2 17,8 18,3 19,4 21,0 21,7 22,0 23,1 24,2 24, Figur 4: Verdiskaping i regnskapspliktige bedrifter i regionene i Østfold i mrd kr, unntatt finans, eiendom og utleie. Nedre Glomma består av Fredrikstad, Sarpsborg, Hvaler og Rakkestad og har klart høyest verdiskaping av regionene i Østfold. Mosseregionen består av Moss, Rygge, Våler og Råde og er nest størst med en verdiskaping på 8,5 mrd kr i Halden er definert som en egen region og fikk en samlet verdiskaping på 5,0 mrd kr i Halden hadde en liten nedgang i verdiskapingen i Resten av kommunene i Østfold er samlet i regionen Indre Østfold og hadde en samlet verdiskaping på 6,6 mrd kr i

24 2.2 Indikator nr. 2: Arbeidsplassvekst i privat sektor Indikator nummer to er arbeidsplassvekst i privat sektor som avvik fra landsgjennomsnittet. Utviklingen i antall arbeidsplasser i fylkene i 2017 i forhold til landsgjennomsnittet er vist i figuren under: Figur 5: Relativ prosentvis vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i 2017 i fylkene. Bare fem av fylkene i landet hadde arbeidsplassvekst i Oslo hadde sterk vekst og dro opp veksten på landsbasis mye dette året. Buskerud hadde en arbeidsplassvekst som var på 0,3 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet i Det er tiende best av de 18 fylkene dette året. 24

25 Arbeidsplassutvikling i regionene Utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet i Buskerud og i regionene i Buskerud er vist i figuren under. Regioninndelingen i 2016 ble endret sammenlignet med regioninndelingen i Dette er gjort tilbakevendende for tallene i figuren under. Den nye regioninndelingen går i noen tilfeller over fylkesgrenser. 100 Drammensregionen Ringerike/Hole Midt-Buskerud Hallingdal Røyken og Hurum Kongsberg/Numedal ,2 11,3 11,4 11,3 11,3 4,3 4,6 4,7 5,0 5,4 7,2 7,3 7,3 7,1 7,3 5,2 5,2 5,2 5,1 5,3 10,3 10,0 10,0 10,0 10,3 11,5 5,2 7,6 5,4 10,2 12,5 5,4 7,7 5,5 10,6 13,4 5,5 8,0 5,7 11,0 14,2 5,6 7,9 5,7 11,2 13,8 13,9 14,6 14,7 14,7 14,7 5,5 5,5 5,6 5,6 5,7 5,8 7,6 7,5 7,4 7,3 7,3 7,3 5,6 5,6 5,7 5,8 5,7 5,7 10,9 10,9 10,9 10,7 10,7 10,7 14,0 13,6 13,3 5,6 5,8 5,9 7,2 7,3 7,3 5,6 5,7 5,9 10,4 10,7 10, ,6 38,5 38,4 38,0 38,3 39,7 41,1 43,3 44,9 42,5 43,1 44,2 44,6 45,3 45,8 44,1 44,6 45, Figur 6: Antall arbeidsplasser i næringslivet i Buskerud og i regionene i Buskerud, i 1000 personer. Antall arbeidsplasser i næringslivet i Buskerud økte raskt mellom 2003 og I 2009 falt antall arbeidsplasser i Buskerud, i likhet med de fleste andre fylker i landet, etter finanskrisen. Etter 2009 har antall arbeidsplasser økt hvert år fram til På slutten av 2014 var det arbeidsplasser i næringslivet i Buskerud. SSB har endret metoden for telling av arbeidsplasser i 2015, noe som gjør at tallene for 2015 ikke kan sammenliknes direkte med tidligere år. Den nye metoden ga omtrent færre arbeidsplasser på landsbasis enn den gamle metoden. I 2016 og 2017 ble det igjen vekst i antall arbeidsplasser i Buskerud. Vi ser at Drammensregionen har klart flest arbeidsplasser i Buskerud med arbeidsplasser i Midt-Buskerud har fortsatt færrest arbeidsplasser i næringslivet. Vi så av figur 5 på forrige side at Buskerud hadde en arbeidsplassvekst som var 0,3 prosentpoeng under landsgjennomsnittet i 2017 (Buskerud fikk 1,0 prosent vekst mens landsgjennomsnittet var 1,3) Midt-Buskerud fikk sterkest arbeidsplassvekst av regionene i Buskerud i 2017 med 4,7 prosent. Røyken og Hurum fikk forholdvis bra vekst på 2,2 prosent. Kongsberg/Numedal fikk en nedgang på 2,0 prosent. Drammensregionen fikk en vekst på 1,4 prosent, altså marginalt bedre enn landsgjennomsnittet. Ringerike/Hole hadde en vekst på 1,2 prosent med Hallingdal hadde en arbeidsplassvekst i næringslivet på 0,5 prosent i

26 2.3 Indikator nr. 3: Produktivitet Produktivitet er hvor mye verdiskaping hver enkelt ansatt skaper. Indikatoren for produktivitet er samlet verdiskaping delt på antall ansatte ,0 665,7 599,9 581, Viken Innlandet Telemark og Vestfold Norge Figur 7: Produktivitet i næringslivet, unntatt olje- og gassutvinning og finans. I næringslivet i Norge ble det skapt verdier for kr per ansatt i 2017 i de regnskapspliktige bedriftene, dersom vi holder olje- og gassutvinning og finans utenfor. I 2008 var produktiviteten kr. Ettersom verdiskapingen måles i løpende kroner, vil veksten inkludere inflasjonen. I næringslivet i Viken ble det skapt verdier for i Det var litt under landsgjennomsnittet. Produktiviteten i næringslivet i Viken har vært ganske nær landsgjennomsnittet de ti siste årene. Telemark og Vestfold hadde omtrent samme produktivitet i næringslivet som Viken i 2008, men har hatt en langt svakere utvikling enn i Viken. Næringslivet i Innlandet har hatt svakere produktivitet enn i Viken i alle de ti siste årene. 26

27 Produktivitet i fylkene I figuren under ser vi produktiviteten i næringslivet i fylkene i Oslo Sogn og Fjordane Rogaland Akershus Finnmark Hordaland Troms Nordland Buskerud Møre og Romsdal Trøndelag Vest-Agder Hedmark Telemark Vestfold Østfold Aust-Agder Oppland 784,1 779,2 738,7 703,7 697,1 681,7 673,8 670,5 660,3 655,7 638,2 636,7 635,0 623,3 584,6 580,4 548,1 532, Figur 8: Produktivitet i næringslivet i fylkene og i Norge i 2017, unntatt olje- og gassutvinning og finans, eiendom og utleie, 1000 kr. Produktiviteten i næringslivet i Norge tilsvarte kr pr ansatt i Oslo, Sogn og Fjordane og Rogaland var fylkene med høyest produktivitet dette året. Det var de samme tre fylkene som hadde høyest produktivitet i Buskerud plasserer seg som nummer ni av 18 fylker, litt under landsgjennomsnittet med kr samlet verdiskaping per ansatt. Produktiviteten i næringslivet i Buskerud sank i 2017, men Buskerud fikk likevel den samme rangeringen. Akershus har det fjerde mest produktive næringslivet av fylkene i Østfold har det tredje minst produktive næringslivet dette året. 27

28 Produktivitet i regionene I figuren under er gjennomsnittlig produktivitet i næringslivet vist for regionene i Viken. Nye Asker og Bærum Kongsberg/Numedal Drammensregionen Hallingdal Nedre Romerike Halden Nedre Glomma Follo Øvre Romerike Midt-Buskerud Indre Østfold Mosseregionen Ringerike/Hole 861,8 753,7 690,8 643,3 619,1 603,5 601,1 589,7 565,5 564,9 557,5 538,5 526, Figur 9: Produktivitet i næringslivet i regionene i Buskerud, Telemark og Vestfold (BTV) i 2016, unntatt olje- og gassutvinning og finans, eiendom og utleie, 1000 kr. Rangering blant de 85 norske regionene til venstre av regionnavnet. Nye Asker og Bærum har høyest produktivitet i næringslivet av regionene i Viken. Kongsberg/Numedal har nest høyest, og er rangert som nummer 17 av 85 regioner. Det er langt lavere enn forrige år da det ble en fjerdeplass (med den regioninndelingen og datagrunnlaget som gjelder nå). Kongsberg/Numedal fikk et sterkt fall i produktiviteten fra 2016 til Drammensregionen er rangert som nummer 27, samme plassering som i fjor. Hallingdal har også høyere produktivitet i næringslivet enn middels av regionene siden de ble nummer 38. Hallingdal har klatret på denne rangeringen, etter å ha kommer på 43. plass i Midt-Buskerud ble nummer 61 (62 i fjor) og Ringerike/Hole ble nummer 73 (samme plassering som i fjor). 28

29 2.4 Indikator nr. 4: Produktivitetsendring Den fjerde hovedindikatoren er produktivitetsendring. Vi må derfor se på produktiviteten i 2016 og 2017, og hvordan produktiviteten har blitt endret. Tabell 13: Produktivitet i næringslivet i fylkene i 2016 og 2017 i kr, endring i produktivitet i kr og i prosent, unntatt finans, eiendom og utleie Endring 1000 kr Endring prosent Møre og Romsdal 560,1 655,7 95,5 17,1 Sogn og Fjordane 741,0 779,2 38,2 5,2 Oppland 510,8 532,3 21,5 4,2 Hedmark 611,4 635,0 23,6 3,9 Vest-Agder 617,8 636,7 18,9 3,1 Rogaland 726,7 738,7 12,0 1,6 Aust-Agder 540,6 548,1 7,6 1,4 Trøndelag 632,3 638,2 5,9 0,9 Oslo 782,5 784,1 1,6 0,2 Troms 674,7 673,8-0,9-0,1 Hordaland 683,9 681,7-2,1-0,3 Østfold 584,3 580,4-3,9-0,7 Finnmark 702,2 697,1-5,2-0,7 Vestfold 589,1 584,6-4,6-0,8 Telemark 628,8 623,3-5,5-0,9 Buskerud 669,6 660,3-9,3-1,4 Akershus 724,2 703,7-20,5-2,8 Nordland 693,8 670,5-23,4-3,4 Norge 678,6 684,0 5,4 0,8 Møre og Romsdal fikk den høyeste veksten i produktivitet i Den sterke veksten i produktiviteten i Møre og Romsdal må ses i betraktning av at Møre og Romsdal hadde et sterkt fall i produktiviteten de to foregående årene. Sogn og Fjordane, Oppland og Hedmark hadde også forholdvis sterk vekst i produktiviteten i næringslivet i I Buskerud sank produktiviteten fra kr pr ansatt i 2016 til kr per ansatt i Nedgangen tilsvarte 1,4 prosent. Buskerud hadde tredje svakeste produktivitetsforbedring av de 18 fylkene i Det var Kongsberg/Numedal som sto for nedgangen i produktiviteten i Buskerud. 29

30 Utvikling av produktiviteten i næringslivet i Buskerud I figuren under ser vi hvordan produktiviteten i næringslivet i Buskerud har utviklet seg siden Buskerud Norge 684,0 660, Figur 10: Produktivitet (verdiskaping per ansatt) i næringslivet i Buskerud og Norge. Næringslivet i Buskerud var klart mindre produktivt enn næringslivet ellers i landet mellom 2008 og I 2015 og 2016 nærmet produktiviteten i næringslivet i Buskerud seg landsgjennomsnittet. I 2017 sank produktiviteten i næringslivet i Buskerud mens det var vekst på landsbasis. Dermed økte forskjellen igjen. 30

31 Utvikling av produktiviteten i næringslivet i Akershus I figuren under ser vi hvordan produktiviteten i næringslivet i Akershus har utviklet seg siden Akershus Norge 703,7 684, Figur 11: Produktivitet (verdiskaping per ansatt) i næringslivet i Akershus og Norge. Næringslivet i Akershus har vært mer produktivt enn næringslivet ellers i landet i alle de ti siste årene, unntatt i I 2017 sank produktiviteten i næringslivet i Akershus. 31

32 Utvikling av produktiviteten i næringslivet i Østfold I figuren under ser vi hvordan produktiviteten i næringslivet i Østfold har utviklet seg siden Østfold Norge Figur 12: Produktivitet (verdiskaping per ansatt) i næringslivet i Østfold og Norge. Næringslivet i Østfold har vært mindre produktivt enn næringslivet ellers i landet i alle de ti siste årene. Det ble en liten nedgang i næringslivets produktivitet i

33 Produktivitet i ulike bransjer Produktiviteten varierer svært mye mellom de ulike bransjene. I figuren under kan vi se produktiviteten i de ulike bransjene i Figur 13: Verdiskaping per ansatt i ulike bransjer i Norge i Produksjon av elektrisitet var den bransjen som hadde høyest produktivitet i Norge i Olje- og gassutvinning hadde nesten like høy produktivitet dette året. Finans, eiendom og utleie, fisk (fiske og havbruk) og prosessindustri hadde også høy produktivitet. De store forskjellene i produktivitet mellom bransjene gjør at bransjestrukturen i et område får stor betydning for den samlede produktiviteten i næringslivet. Vi skal derfor forsøke å finne ut av hvor mye av forskjellene som skyldes bransjestrukturen. 33

34 Bransjejustert produktivitet Høy produktivitet i næringslivet i et område kan skyldes to ganske ulike forhold. For det første at bedriftene i området er mer produktive enn tilsvarende bedrifter andre steder. For det andre kan det skyldes at bedriftene er konsentrert i bransjer som generelt har høyere produktivitet. I det siste tilfellet kan næringslivet i et område ha høy produktivitet selv om bedriftene er mindre produktive enn tilsvarende bedrifter i andre områder. For å beregne slike effekter kan vi først beregne hvilken produktivitet et område ville hatt, dersom alle enkeltbransjene hadde samme produktivitet som gjennomsnittet for landet. Dette vil da være forventet produktivitet. Deretter kan vi se om produktiviteten avviker fra denne forventningen. Dette restleddet vil da være bransjejustert produktivitet. Hvis den bransjejusterte produktiviteten er positiv, betyr det at bedriftene i området er mer produktive enn bedrifter i tilsvarende bransjer i resten av landet. Oslo 679,7 104,4 Rogaland 688,7 50,0 Hedmark 608,2 26,8 Sogn og Fjordane 759,8 19,4 Akershus 687,1 16,6 Buskerud 656,1 4,3 Troms -2,7 676,6 Hordaland -8,3 690,0 Trøndelag -31,9 670,1 Vest-Agder -61,1 697,8 Finnmark -62,4 759,5 Telemark -69,9 693,2 Nordland -73,2 743,7 Møre og Romsdal -81,0 736,7 Vestfold -82,4 666,9 Østfold -90,2 670,6 Aust-Agder -98,0 646,1 Oppland -101,2 633, Figur 14: Forventet produktivitet ut fra bransjestrukturen og bransjejustert produktivitet i næringslivet i fylkene i I figuren over ser vi at fylker som Oslo, Rogaland, Hedmark, Sogn og Fjordane, Akershus og Buskerud har den høyeste bransjejusterte produktiviteten (de gule søylene). Næringslivet i disse fylkene har høyere produktivitet enn bedrifter i tilsvarende bransjer i andre fylker. De blå søylene viser forventet produktivitet ut fra bransjestrukturen. Fylker som Finnmark, Sogn og Fjordane, Nordland og Møre og Romsdal har høy forventet produktivitet. Det er fordi næringslivet i disse fylkene er konsentrert til bransjer som har generelt høy produktivitet, som fisk, el-produksjon og prosessindustri. Buskerud har forholdvis lav forventet produktivitet. Det er forholdvis mye næringsliv i fylket i bransjer som ikke er spesielt produktive. 34

35 Utvikling i bransjejustert produktivitet i Buskerud Som vi så på forrige side, har Buskerud en positiv bransjejustert produktivitet i 2017, noe som betyr at produktiviteten er bedre enn forventet ut fra bransjestrukturen i fylket. Slik har det ikke alltid vært. Utviklingen i den bransjejusterte produktiviteten er vist i figuren under. Figur 15: Forventet produktivitet i næringslivet (unntatt olje og finans) i Buskerud ut fra bransjestrukturen og faktisk produktivitet. Differansen er et mål for den bransjejusterte produktiviteten. I årene fra 2008 til og med 2014 var produktiviteten i næringslivet i Buskerud lavere enn forventet ut fra bransjestrukturen. Det betyr at bedriftene i Buskerud var mindre produktive enn bedrifter i tilsvarende bransjer ellers i landet. I 2015 ble produktiviteten i Buskerud noe bedre enn forventet ut fra bransjestrukturen. Denne positive utviklingen fortsatte i 2016, da produktiviteten i næringslivet i Buskerud ble kr høyere enn forventet ut fra bransjestrukturen. I 2017 ble den bransjejusterte produktiviteten i næringslivet i Buskerud noe lavere enn i 2016, men den er fremdeles positiv. Det betyr at den positive utviklingen i produktiviteten i Buskerud som vi så tidligere i denne rapporten ikke er strukturell, det vil si forårsaket av endringer i produktivitet bransjene imellom. Næringslivet i Buskerud har bedret sin produktivitet i forhold til tilsvarende bransjer i andre deler av landet. 35

36 Utvikling i bransjejustert produktivitet i Akershus Som vi så for to sider siden, hadde Akershus en positiv bransjejustert produktivitet i 2017, noe som betyr at produktiviteten er bedre enn forventet ut fra bransjestrukturen i fylket. Utviklingen i den bransjejusterte produktiviteten er vist i figuren under. Figur 16: Forventet produktivitet i næringslivet (unntatt olje og finans) i Akershus ut fra bransjestrukturen og faktisk produktivitet. Differansen er et mål for den bransjejusterte produktiviteten. Næringslivet i Akershus hadde en negativ bransjejustert produktivitet i 2008 og i I disse to årene var produktiveten i næringslivet i Buskerud lavere enn forventet ut fra bransjesammensetningen. I de andre årene har produktiviteten vært bedre enn forventet ut fra bransjestrukturen. 36

37 Utvikling i bransjejustert produktivitet i Østfold Som vi så for tre sider siden, hadde Østfold en negativ bransjejustert produktivitet i 2017, noe som betyr at produktiviteten var lavere enn forventet ut fra bransjestrukturen i fylket. Utviklingen i den bransjejusterte produktiviteten er vist i figuren under. Figur 17: Forventet produktivitet i næringslivet (unntatt olje og finans) i Østfold ut fra bransjestrukturen og faktisk produktivitet. Differansen er et mål for den bransjejusterte produktiviteten. Næringslivet i Østfold har hatt en negativ bransjejustert produktivitet i næringslivet i alle de ti siste årene. 37

38 Bransjejustert produktivitet i regionene Vi så i figur 7 at den bransjejusterte produktiviteten i Buskerud er litt over gjennomsnittet, hvilket betyr at produktiviteten i Buskerud er litt over gjennomsnittet etter justering for bransjestrukturen. Det er imidlertid store forskjeller mellom regionene, som vi ser av figuren under. Nye Asker og Bærum Kongsberg/Numedal Drammensregionen Hallingdal 713,3 673,3 658,8 631,5 148,5 80,4 32,0 11,7 Midt-Buskerud Nedre Romerike Øvre Romerike Indre Østfold Nedre Glomma Mosseregionen Follo Ringerike/Hole Halden -56,0-59,9-78,5-79,5-84,7-91,2-91,3-117,6-132,6 620,9 678,9 644,0 637,0 685,9 629,7 680,9 643,8 736, Figur 18: Forventet og bransjejustert produktivitet regionene i Viken, Tallet til venstre er rangering for bransjejustert produktivitet blant de 85 regionene. Kongsberg/Numedal, Drammensregionen og Hallingdal har alle høy produktivitet i næringslivet etter at vi har korrigert for bransjesammensetningen. Kongsberg/Numedal har falt en del plasser på rangeringen for bransjejustert produktivitet, mens Drammensregionen og Hallingdal har klatret. Midt-Buskerud har en negativ bransjejustert produktivitet. De fleste regionene har negativ bransjejustert produktivitet fordi de største regionene trekker opp den gjennomsnittlige produktiviteten. Midt-Buskerud er rangert over middels, som nummer 37 av 85 regioner. Ringerike/Hole har lavest bransjejustert produktivitet av regionene i Buskerud og er også den eneste som blir rangert lavt. Ringerike/Hole er nummer 67 av 85 regioner når det gjelder bransjejustert produktivitet. Det er forbedring fra

39 Produktivitet bransjevis i Buskerud Når vi skal vurdere produktivitetsendringene kan det vært interessant å se på hvordan de enkelte bransjene har utviklet seg over tid. Tabell 14: Produktivitet i de enkelte bransjene i Buskerud, i prosent av produktiviteten i samme bransje i Norge El-Produksjon 196,0 189,4 146,0 208,4 183,6 188,4 168,4 166,3 152,4 127,7 Anna industri 119,3 115,1 123,2 122,0 114,2 120,1 123,4 114,0 109,2 127,6 Verkstedindustri 117,3 120,5 128,2 125,7 123,8 127,2 128,0 129,8 135,7 123,8 Lokale næringer 90,7 121,9 125,0 128,1 127,2 124,5 121,8 120,2 118,5 120,5 Handel 97,0 98,9 98,8 100,4 100,2 102,1 101,8 105,8 106,8 105,9 Forr tjenesteyting 86,1 87,7 82,8 87,0 96,1 94,3 90,1 94,2 109,5 104,0 Utleie av arbeidskraft 89,6 86,2 101,2 108,9 94,2 102,2 80,3 86,9 96,2 102,2 Aktivitet 98,9 110,0 111,6 104,3 104,3 113,0 114,5 126,3 116,2 101,8 Overnatting 99,9 87,5 92,3 95,4 89,7 90,0 95,7 100,6 105,3 99,7 Tele og IKT 77,7 59,7 67,3 68,5 59,5 68,2 86,7 78,2 89,1 96,9 Bygg og anlegg 96,3 92,9 98,7 101,2 95,8 96,1 94,4 100,0 101,6 96,4 Servering 90,4 92,6 95,2 92,6 89,0 83,4 92,5 99,1 94,8 95,0 Agentur og Engros 95,7 81,4 87,7 84,0 94,6 83,9 91,1 86,4 83,2 92,9 Transport 65,1 73,0 65,6 66,7 73,4 65,4 60,0 92,5 90,3 91,5 Teknisk/vitenskap 90,0 60,1 58,7 57,2 56,5 60,2 56,4 57,2 78,4 84,8 Næringsmidler 100,9 96,2 86,1 94,8 101,6 96,5 91,7 88,8 82,8 80,3 Diverse 85,3 79,8 92,5 85,4 86,1 75,3 90,7 80,4 77,7 78,1 Finans, eiendom, utleie 101,3 66,8 52,9 106,0 79,1 77,6 73,8 66,7 69,9 71,3 Prosessindustri 46,7 69,4 76,6 48,3 33,5 49,9 62,6 59,1 65,4 51,6 Olje og gass tjenester 61,8 62,1 62,1 77,9 75,8 70,3 74,0 68,3 53,9 40,3 I tabellen har vi målt produktiviteten i hver enkelte bransje i Buskerud som prosentvis andel av produktiviteten i samme bransje i Norge. Der tallet er 100 er produktiviteten helt lik med landsgjennomsnittet. Noen bransjer i Buskerud har over 20 prosent høyere produktivitet enn landsgjennomsnittet, som el-produksjon, anna industri, verkstedindustri og lokale næringer. 39

40 Produktivitet bransjevis i Akershus I tabellen under ser vi hvordan produktiviteten i de enkelte bransjene i Akershus har utviklet seg over tid. Tabell 15: Produktivitet i de enkelte bransjene i Akershus, i prosent av produktiviteten i samme bransje i Norge Gruve 54,5 83,5 74,4 125,2 121,8 114,4 193,3 141,5 117,1 295,8 El-Produksjon 114,2 100,7 156,6 214,5 165,4 225,1 176,5 146,4 159,7 212,6 Prosessindustri 67,2 160,0 101,3 34,0 54,9 93,9 79,6 89,6 133,5 132,7 Teknisk/vitenskap 100,8 129,4 117,3 114,7 132,2 100,2 97,9 104,9 124,3 124,5 Servering 105,5 100,4 101,4 102,9 123,5 115,2 119,6 117,4 112,9 114,5 Agentur og Engros 90,6 103,5 111,0 136,4 117,6 128,6 108,9 113,6 105,8 114,2 Verkstedindustri 112,9 132,1 91,9 98,4 102,6 104,2 104,5 106,1 116,6 110,2 Bygg og anlegg 94,7 93,6 89,1 93,3 94,5 96,9 92,2 101,1 105,9 107,7 Handel 104,1 113,4 114,9 114,9 113,3 119,7 115,6 115,1 111,8 106,9 Utleie av arbeidskraft 98,3 98,7 97,6 84,1 79,5 85,6 110,5 111,6 106,5 105,8 Overnatting 133,9 128,5 132,8 126,7 120,1 120,3 109,8 103,1 98,7 104,1 Næringsmidler 114,3 114,6 105,9 106,5 102,7 97,1 106,4 104,8 104,0 99,6 Olje og gass tjenester 199,7 93,3 224,3 209,0 162,8 128,3 118,8 153,2 140,6 99,1 Finans, eiendom, utleie 81,4 66,3 67,9 121,7 110,3 101,5 90,4 86,3 105,2 97,9 Tele og IKT 120,8 124,6 119,5 121,9 132,2 120,7 102,2 114,3 91,5 97,4 Lokal 91,6 86,4 90,8 89,7 90,8 91,7 94,9 96,4 94,8 96,2 Transport 84,5 97,1 74,1 92,7 84,2 86,5 68,4 85,7 120,9 91,2 Forr tjenesteyting 85,2 97,5 93,1 106,2 92,8 89,7 85,3 80,2 92,6 90,9 Anna industri 102,7 96,5 87,8 99,4 127,5 93,2 94,0 94,7 99,3 90,8 Aktivitet 86,0 110,9 100,4 98,1 96,6 101,9 83,2 82,9 82,0 81,6 Diverse 78,3 81,2 75,5 74,9 88,2 76,0 68,4 68,6 81,0 67,3 I tabellen har vi målt produktiviteten i hver enkelte bransje i Akershus som prosentvis andel av produktiviteten i samme bransje i Norge. Der tallet er 100 er produktiviteten helt lik med landsgjennomsnittet. Noen bransjer i Akershus har langt høyere produktivitet enn landsgjennomsnittet, som gruvedrift (stein, pukk og sand), elproduksjon, teknisk/vitenskapelige tjenester og servering. 40

41 Produktivitet bransjevis i Østfold I tabellen under ser vi hvordan produktiviteten i de enkelte bransjene i Østfold har utviklet seg over tid. Tabell 16: Produktivitet i de enkelte bransjene i Østfold, i prosent av produktiviteten i samme bransje i Norge Gruve 59,9 72,9 44,9 75,8 103,7 93,5 110,3 106,4 89,4 217,7 El-Produksjon 188,9 196,4 252,7 237,7 178,6 205,6 207,8 194,9 165,0 182,8 Anna industri 118,9 111,4 108,7 79,6 103,0 103,7 107,7 106,0 104,3 106,7 Verkstedindustri 92,6 88,9 80,2 85,2 84,3 92,6 95,2 93,7 101,6 105,7 Teknisk/vitenskap 68,9 77,6 72,9 80,0 76,0 76,8 75,9 82,9 99,2 103,4 Handel 90,1 93,2 94,8 98,5 97,0 97,1 95,9 98,7 100,5 98,0 Landbruk 96,6 95,2 96,8 80,5 83,9 84,8 84,3 87,6 80,1 97,3 Lokal 96,1 96,8 97,3 93,0 98,6 93,7 95,8 98,3 96,5 94,9 Overnatting 62,6 65,5 67,1 71,4 77,0 77,6 84,5 89,8 102,2 94,7 Bygg og anlegg 97,8 93,1 90,7 92,1 91,1 91,1 88,4 98,7 93,0 94,2 Agentur og Engros 81,6 79,8 83,1 78,7 104,7 85,8 92,2 90,1 89,5 92,0 Næringsmidler 106,7 109,0 103,6 96,1 104,1 90,2 91,6 100,2 96,0 86,0 Utleie av arbeidskraft 83,7 88,4 85,7 81,3 73,3 73,6 75,7 71,5 82,5 85,6 Tele og IKT 83,1 74,6 83,3 89,8 80,9 80,6 94,7 78,8 86,7 84,3 Forr tjenesteyting 88,4 86,3 81,2 78,4 82,9 80,0 83,3 76,7 84,7 82,9 Aktivitet 73,3 59,7 70,5 68,5 73,1 65,1 77,0 71,5 76,3 79,6 Servering 64,3 66,5 65,3 70,2 71,1 64,5 69,3 71,6 76,7 79,5 Diverse 73,4 69,7 79,7 73,3 64,0 67,6 68,3 70,7 67,2 65,8 Prosessindustri 48,5 86,6 81,3 93,7 82,0 94,4 75,0 70,9 73,4 65,5 Finans, eiendom, utleie 110,6 58,5 49,0 80,1 68,8 62,4 56,6 57,9 53,8 53,2 Transport 56,7 62,5 67,8 67,9 70,0 62,9 58,8 59,2 66,5 49,8 I tabellen har vi målt produktiviteten i hver enkelte bransje i Østfold som prosentvis andel av produktiviteten i samme bransje i Norge. Der tallet er 100 er produktiviteten helt lik med landsgjennomsnittet. Det er bare fem bransjer i Østfold som har høyere produktivitet enn landsgjennomsnittet i

42 Oppsummering av hovedmål Buskerud fikk en svak utvikling i verdiskaping og produktivitet i Verdiskapingen og produktiviteten (verdiskaping per ansatt) i næringslivet falt i løpende kroner. Hele nedgangen skjedde i verkstedindustrien i Kongsberg. Ser vi på utviklingen i næringslivets verdiskaping utenfor Kongsbergregionen var det forholdvis god vekst. Den svake utviklingen i verdiskaping og produktivitet i næringslivet i Buskerud ser derfor ut til å skyldes lavere etterspørsel fra oljesektoren til verkstedindustrien som er underleverandører til oljesektoren. Buskerud fikk vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i 2017, til tross for nedgangen i verdiskaping. Det er naturligvis positivt for samfunnsutviklingen, men negativt for produktiviteten til Buskerud. Produktiviteten regnes ut som verdiskaping per ansatt. Selv om produktiviteten i næringslivet i Buskerud hadde en negativ utvikling i 2017, fikk Buskerud den samme rangeringen som tidligere, nummer ni av 18 fylker. 42

43 2.5 Delmål 1: Vertskapsattraktivitet Delmål 1 «vertskapsattraktivitet» beskriver evnen til å tiltrekke og beholde kapital, bedrifter og talenter. Indikator nr. 5: Bostedsattraktivitet Indikator 5, «bostedsattraktivitet», kan brukes som et mål på hvor godt et sted er til å tiltrekke og holde på folk. Steder som er attraktive som bosted tiltrekker innflyttere og holder på folk. Befolkningsutviklingen på attraktive steder er bedre enn det kunne forventes ut fra arbeidsplassutviklingen og strukturelle forhold (sentralisering). Figuren under viser bostedsattraktiviteten i fylkene i Vi ser hvordan befolkningsveksten til fylkene ble påvirket av strukturelle forhold, fødselsoverskudd og arbeidsplassvekst i Bostedsattraktiviteten er differansen mellom faktisk nettoflytting og forventet nettoflytting. Figur 19: Bostedsattraktivitet i fylkene i 2017 som delindikator for relativ nettoflytting samt arbeidsplasseffekt og struktureffekt. Av figuren ser vi at Buskerud har gunstige strukturelle forhold for å trekke til seg innflyttere, i likhet med Akershus, Oslo, Østfold, Vestfold, Rogaland og Vest-Agder. De strukturelle forholdene er knyttet til befolkningstetthet og beliggenhet i forhold til store arbeidsmarkeder. Det har med sentralitet å gjøre. Forventet nettoflytting (summen av sentralitetseffekten og arbeidsplassveksteffekt) til Buskerud var 0,6 prosent (av folketallet). Nettoflyttingen til Buskerud ble presis som forventet. Buskerud hadde derfor nøytral bostedsattraktivitet i Vest-Agder, Hedmark og Nordland hadde høyest bostedsattraktivitet av fylkene i 2017, mens Oslo, Rogaland og Sogn og Fjordane hadde lavest bostedsattraktivitet dette året. 43

44 Figur 20 viser utviklingen i bostedsattraktivitet i Buskerud i årene fra 2003 til Figur 20: Utviklingen av bostedsattraktivitet i Buskerud fra 2003 til 2017 som delindikator for relativ nettoflytting samt innvandring, arbeidsplasseffekt og struktureffekt. Buskerud trakk til seg flere innflyttere enn forventet i årene fra 2006 til I 2014 hadde Buskerud overraskende lav nettoinnflytting, noe som indikerer svak bostedsattraktivitet. Flyttetallene for 2015 ble bedre igjen for Buskerud og dermed ble også bostedsattraktiviteten til Buskerud høy og positiv igjen. I 2016 ble bostedsattraktiviteten til Buskerud negativ igjen. I 2017 ble nettoflyttingen til Buskerud presis som forventet og bostedsattraktiviteten ble verken positiv eller negativ. Vi kan også se at arbeidsplassveksten i Buskerud har bidratt positivt til flyttetallene i de ti siste årene. Samtidig har områder som befolkningen i Buskerud pendler til også hatt høy arbeidsplassvekst de siste årene. Det har bidratt til høyere netto innflytting. Innvandringen til Norge har sunket mye siden Det har bidratt til lavere nettoflyttingstall over hele landet. 44

45 Bostedsattraktivitet i regionene Nå skal vi se på hvordan bostedsattraktiviteten i regionene i Viken har påvirket flyttingen til/fra regionene. Flyttingen dekomponeres videre i arbeidsplasseffekt og strukturelle flyttefaktorer. Figur 21: Bostedsattraktivitet i regionene i Viken i 2017, inkludert de kommuner som krysser fylkesgrensen (gjelder Drammensregionen og Nye Asker og Bærum i Buskerud), som delindikator for relativ nettoflytting samt arbeidsplasseffekt og struktureffekt. Tallet til høyre for regionnavnet viser rangeringen for bostedsattraktivitet i Kongsberg/Numedal hadde høyest bostedsattraktivitet av regionene i Buskerud i Den høye bostedsattraktiviteten til Buskerud nøytraliserte effekten av den svake arbeidsplassutviklingen i regionen de siste tre årene. Kongsberg/Numedal ble rangert som nummer åtte av de 85 regionene med hensyn til bostedsattraktivitet i Ringerike/Hole hadde også positiv bostedsattraktivitet og ble rangert som nummer 35. Midt-Buskerud, Drammensregionen og Hallingdal hadde negativ bostedsattraktivitet i 2017 og ble rangert på henholdsvis 70., 73. og 79. plass 45

46 Indikator nr. 6: Næringsattraktivitet Vi skal nå fokusere på indikator 6, «næringsattraktivitet». Hensikten er å identifisere drivkrefter bak arbeidsplassutviklingen i næringslivet. Det er spesielt interessant å studere hva som skyldes ytre krefter, som vi kaller strukturelle forhold, og hva som er skapt av indre krefter, det vi kaller attraktivitet. Avviket mellom den faktiske og den forventede veksten bruker vi som et mål på attraktivitet. Den forventede veksten er summen av den nasjonale veksten og struktureffekten. Figur 22: Prosentvis vekst i antall ansatte i næringslivet, dekomponert i forventet vekst og næringsattraktivitet i Den faktiske veksten er summen av søylene. I figuren ser vi at Buskerud fikk en arbeidsplassvekst i næringslivet som var som forventet i Buskerud hadde derfor helt nøytral næringsattraktivitet dette året. 46

47 Næringsattraktivitet i regionene I figuren under ser vi hvordan arbeidsplassveksten i regionene i Viken i 2017 kan dekomponeres i forventet vekst og næringsattraktivitet. Figur 23: Vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet, inkludert de kommuner som krysser fylkesgrensen (gjelder Drammensregionen og Nye Asker og Bærum i Buskerud), dekomponert i forventet vekst og næringsattraktivitet i Tallet til høyre for regionnavnet viser rangeringen for samlet næringsattraktivitet i Midt- Buskerud hadde høyest næringsattraktivitet av regionene i Viken i 2017 og ble rangert som nummer tre av de 85 regionene. Ringerike/Hole hadde også positiv næringsattraktivitet dette året og ble nummer 37. Drammensregionen hadde nøytral næringsattraktivitet i Hallingdal og Kongsberg/Numedal hadde negativ næringsattraktivitet i Kongsberg/Numedal hadde forventet negativ vekst dette året fordi de har mange arbeidsplasser i bransjer som hadde nedgang, som verkstedindustri. 47

48 Indikator nr. 7: Boligbygging Boligbyggingen betyr mye for bostedsattraktiviteten, særlig i områder der det er forventet sterk innflytting. Kommunens planarbeid vil ha stor innflytelse på boligbyggingen i slike områder. Kommuner som evner å sørge for rikelig med attraktive boligtomter vil få høyere boligbygging, bedre bostedsattraktivitet og høyere befolkningsvekst. Dette er derfor en viktig indikator for vertskapsattraktiviteten. Figur 24: Boligbyggingstakt: antall nye boliger per 1000 innbyggere i Buskerud og Norge. I figuren kan vi se antall fullførte boliger per 1000 innbyggere i Buskerud og Norge fra 2000 til Data en er statistikk fra SSB over antall fullførte boliger. Buskerud hadde lavere boligbyggingstakt mellom 2010 og 2015 enn resten av landet. I 2016 og 2017 har det blitt bygget flere boliger i Buskerud og boligbyggingstakten har blitt høyere enn landsgjennomsnittet. Det er en klart positiv sammenheng mellom boligbygging og bostedsattraktivitet. Det skulle tilsi at bostedsattraktiviteten til Buskerud ble bedre når boligbyggingen tok seg opp i 2016 og Bostedsattraktiviteten til Buskerud ble imidlertid likevel under middels i disse årene. 48

49 Boligbygging i fylkene I figuren under kan vi se boligbyggingstakten i fylkene i Boligbyggingstakten er målt som antall fullførte boliger per 1000 innbyggere. Figur 25: Boligbyggingstakt: antall nye boliger per 1000 innbyggere i fylkene i Trøndelag og Akershus hadde høyest boligbyggingstakt i I disse to fylkene ble det bygget 8,5 nye boliger per 1000 innbyggere dette året. Buskerud var nummer seks av fylkene når det gjelder boligbygging per 1000 innbyggere dette året. Det er tre plasser bedre enn i 2016, da Buskerud ble nummer ni. Oslo har lav boligbyggingstakt. Det har gjort at potensialet for innflytting til Oslo ikke har blitt realisert. Det fører igjen til at det blir høyere innflytting i områdene rundt Oslo, der boligbyggingen er høyere. 49

50 Boligbygging i regionene I figuren under kan vi se boligbyggingen i regionene i Figur 26: Boligbyggingstakt: antall nye boliger per 1000 innbyggere i regionene i Viken i Øvre og Nedre Romerike hadde høyest boligbygging av regionene i Viken i Midt-Buskerud hadde mest boligbygging per innbygger av regionene i Buskerud. Drammensregionen og Ringerike/Hole hadde også høyere boligbyggingstakt enn middels av regionene i Norge. Hallingdal hadde lav boligbygging i

51 Indikator nr. 8: Næringsbygg Bygging av nye næringslokaler påvirker næringsattraktiviteten positivt, på samme måte som boligbyggingen påvirker bostedsattraktiviteten. Kommunens planarbeid og tilrettelegging for bygging av nye næringsbygg vil ha betydning for hvor mye det bygges. Dette er derfor en viktig indikator for vertskapsattraktiviteten. Tabell 17: Antall fullførte næringsbygg, m 2 per arbeidsplass i næringslivet Vest-Agder 1,5 2,4 Aust-Agder 1,1 2,4 Oppland 1,6 1,7 Nord-Trøndelag 1,2 1,6 Buskerud 1,4 1,6 Akershus 1,8 1,6 Hordaland 2,2 1,4 Sør-Trøndelag 1,8 1,4 Hedmark 1,2 1,3 Troms 2,2 1,3 Østfold 1,1 1,3 Møre og Romsdal 1,6 1,3 Sogn og Fjordane 1,8 1,2 Vestfold 0,6 1,2 Rogaland 1,5 1,1 Nordland 1,1 1,1 Telemark 1,4 1,0 Finnmark 1,1 0,5 Oslo 0,6 0,4 Norge 1,4 1,2 Agderfylkene hadde relativt mest nybygging av næringsbygg i forhold til antall arbeidsplasser i næringslivet i Det ble bygget 2,4 m 2 nye næringsbygg per arbeidsplass i disse fylkene. Buskerud var nummer fem av fylkene med hensyn til næringsbygging i 2017 og var nummer 10 i

52 Næringsbygg i regionene Bygging av nye næringslokaler per arbeidsplass i regionene i Viken er vist i tabellen under. Tabell 18: Antall fullførte næringsbygg, m 2 per arbeidsplass i næringslivet. Region Rang 2016 Rang 2017 Hallingdal 2,7 4, Øvre Romerike 3,6 2, Nedre Romerike 0,9 2, Follo 3,0 2, Ringerike/Hole 2,0 2, Mosseregionen 1,3 1, Drammensregionen 0,8 1, Indre Østfold 2,2 1, Nedre Glomma 0,8 1, Halden 0,9 1, Midt-Buskerud 1,9 0, Kongsberg/Numedal 1,4 0, Nye Asker og Bærum 1,2 0, Regioner som Hallingdal, Øvre Romerike, Nedre Romerike, Follo og Ringerike/Hole hadde forholdvis stor byggeaktivitet for nye næringsbygg i Hallingdal hadde overraskende mye bygging og er rangert som nummer fire av de 85 regionene. Drammensregionen hadde litt over middels nybyggingsaktivitet i Midt-Buskerud og Kongsberg/Numedal hadde forholdsvis lav byggeaktivitet dette året. 52

53 Sysselsettingsandel prosent Indikator nummer 9: Sysselsetting og integrering av innvandrere Vil skal se nærmere på hvor stor andel av innvandrere fra det som SSB kategoriserer som gruppe 2 som er sysselsatt. Gruppe 2 består av innvandrere fra Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand. En stor andel av disse innvandrerne er flyktninger, og sysselsettingsandelen vil fortelle noe om hvor godt disse er integrert i samfunnet. God integrering av flyktninger vil være en del av det å være et godt vertskap. Først skal vi se hvor stor andel av disse innvandrerne mellom 15 og 74 år som er sysselsatt Buskerud Norge ,3 53, Figur 27: Prosentvis andel sysselsatte i befolkningen mellom 15 og 74 år av innvandrere i gruppe 2. Sysselsettingsandelen til innvandrerne i denne gruppen falt i Det var for en stor del en følge av omlegging av sysselsettingsstatistikken. Det var et tilsvarende fall i sysselsettingen for hele befolkningen dette året. I 2017 økte sysselsettingsandelen til denne gruppen av innvandrere. Økningen i sysselsettingen til innvandrerne var sterkere i 2017 enn i resten av befolkningen. På slutten av 2017 var 53,1 prosent av innvandrerbefolkningen fra gruppe 2 mellom 15 og 74 år sysselsatt. I Buskerud har sysselsettingsandelen til denne innvandrergruppen vært under landsgjennomsnittet i årene fra 2010 til I 2017 ble sysselsettingsandelen i Buskerud 53,3 prosent, altså litt høyere enn landsgjennomsnittet. 53

54 Vi kan se hvordan sysselsettingsandelen i Buskerud for innvandrere i gruppe 2 er i figuren under: Akershus Finnmark Troms Oslo Buskerud Hordaland Rogaland Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nordland Vestfold Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hedmark Vest-Agder Telemark Nord-Trøndelag Aust-Agder 59,7 58,7 57,8 54,7 53,3 53,2 53,0 52,7 52,2 51,4 50,1 48,9 47,7 47,4 47,1 46,8 46,3 46,2 43, Figur 28: Prosentvis andel sysselsatte i befolkningen mellom 15 og 74 år av innvandrere i gruppe 2 i Akershus har den høyeste sysselsettingsandelen til innvandrere i denne gruppen i 2017, fulgt av Finnmark og Troms. Buskerud er på femteplass av 19 fylker på denne rangeringen. Samme plassering som i Buskerud har således en forholdsvis høy sysselsettingsandel for innvandrere, sammenliknet med andre fylker. Sysselsettingsandelen i Buskerud har også blitt bedre i forhold til landsgjennomsnittet. 54

55 Det er også interessant å se på variasjonene i sysselsettingsandelen til innvandrere mellom regionene. Hallingdal Øvre Romerike Nye Asker og Bærum Nedre Romerike Follo Ringerike/Hole Indre Østfold Drammensregionen Kongsberg/Numedal Midt-Buskerud Mosseregionen Nedre Glomma Halden 69,9 67,3 67,0 66,2 66,1 63,2 61,2 61,0 60,5 59,8 58,1 54,5 50, Figur 29: Prosentvis andel sysselsatte i befolkningen mellom 15 og 74 år av innvandrere i gruppe 2 i Hallingdal har den høyeste sysselsettingsandelen til innvandrere. 69,9 prosent av innvandrerne i gruppe 2 mellom 15 og 74 år I Hallingdal er sysselsatt. Hallingdal er rangert som nummer 4 av 85 regioner i landet, samme som i Ringerike/Hole har også forholdsvis høy sysselsettingsandel som nummer 20 (også uendret fra 2016). Drammensregionen og Kongsberg/Numedal sniker seg så vidt over middels rangering, som nummer 38 og 40 av 85 regioner i Tilsvarende rangering for disse regionene i 2016 var 31 og 33, altså en viss nedgang på rangeringen. Midt-Buskerud ble rangert litt under middels som nummer 48. Midt-Buskerud var nummer 39 i

56 Oppsummering av vertskapsattraktivitet Buskerud skårer på det jevne når det gjelder indikatorene for vertskapsattraktivitet. Buskerud ble 13. beste fylke for bostedsattraktivitet og åttende beste fylke for næringsattraktivitet. Det er ulike rangeringer, men ser vi nærmere på tallene kommer det fram at Buskerud hadde omtrent gjennomsnittlig attraktivitet både for bosetting i næringslivet i Både nettoflytting og arbeidsplassvekst ble nesten helt som forventet ut fra de strukturelle forholdene. Buskerud fikk bedre rangering når det gjelder nybygging av boliger og næringsbygg, henholdsvis nummer seks og fem av de 18 fylkene. Det ble også klart bedre byggeaktivitet i Buskerud i 2017 enn i Buskerud gjør det ganske godt når det gjelder sysselsetting av innvandrere. Her er Buskerud femte beste fylke i

57 2.6 Delmål 2: Kompetanse Det er fem indikatorer for kompetanse. Alle tar utgangspunkt i utdanningsnivået, det vil si andelen av personer med minst tre års høyere utdanning på høgskole eller universitet. Indikator nr. 9: Utdanningsnivå i sysselsatt befolkning Denne indikatoren måler andelen av den sysselsatte befolkningen på et sted med høyere utdanning. Høyere utdanning er definert som å ha fullført minst tre år ved et universitet eller en høgskole. Indikatoren sier noe om stedets evne til å tiltrekke seg folk med høyere utdanning, uavhengig om de jobber på stedet eller hvilken sektor de jobber i. Indikatoren baserer seg på registerbasert sysselsettingsstatistikk fra SSB. Oslo Akershus Hordaland Trøndelag Troms Rogaland Vestfold Vest-Agder Buskerud Aust-Agder Finnmark Telemark Møre og Romsdal Østfold Sogn og Fjordane Hedmark Nordland Oppland 55,2 % 42,1 % 39,0 % 38,1 % 37,2 % 35,7 % 35,0 % 34,4 % 34,1 % 34,1 % 31,9 % 31,8 % 31,8 % 31,7 % 31,6 % 31,3 % 31,1 % 30,4 % 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% Figur 30: Andel av den sysselsatte befolkningen ansatt i fylkene som har høyere utdanning i fylkene i Det er stor forskjell på utdanningsnivået i fylkene. I Oslo har 55,2 prosent av den sysselsatte befolkningen minst tre års høyere utdanning. Akershus og Hordaland har også en høyere andel med høy utdanning enn landsgjennomsnittet på 38,3 prosent. De andre fylkene har et utdanningsnivå under gjennomsnittet. I Buskerud har 34,1 prosent av den sysselsatte befolkningen høyere utdanning. Det er 4,2 prosentpoeng under landsgjennomsnittet. Buskerud plasserer seg så vidt over middels når det gjelder utdanningsnivået. 57

58 Utdanningsnivå i sysselsatt befolkning i regionene Andelen sysselsatte med høyere utdanning i regionene i Viken er vist i figuren under. Oslo (1) Nye Asker og Bærum (2) Follo (6) Kongsberg/Numedal (9) Drammensregionen (15) Nedre Romerike (14) Mosseregionen (22) Halden (23) Ringerike/Hole (24) Nedre Glomma (25) Øvre Romerike (64) Hallingdal (67) Indre Østfold (75) Midt-Buskerud (80) 55,2 % 53,5 % 43,1 % 38,7 % 35,6 % 35,1 % 33,8 % 33,6 % 33,3 % 32,9 % 27,4 % 26,6 % 24,9 % 24,1 % 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% Figur 31: Andel av den sysselsatte befolkningen som har høyere utdanning i regionene i Viken i Tallet til høyre for regionnavnet viser rangeringen for 2017 for andel av den sysselsatte befolkningen som har høyere utdanning. Kongsberg/Numedal har en høyere andel sysselsatte med høy utdanning enn landsgjennomsnittet. 38,7 prosent av de sysselsatte har høyere utdanning. Utdanningsnivået i Kongsberg/Numedal er det niende høyeste av de 85 regionene i landet. Drammensregionen er rangert som nummer 15. Rangeringen til Drammensregionen er ganske høy, selv om andelen med høyere utdanning er klart under landsgjennomsnittet. Ringerike/Hole er også rangert bedre enn middels, som nummer 24. Hallingdal og Midt-Buskerud har en lav andel sysselsatte med høyere utdanning. Det er bare fem regioner med et lavere utdanningsnivå enn Midt-Buskerud. 58

59 Indikator nr. 10: Utdanningsnivå i næringslivet Denne indikatoren måler andel med høy utdanning (minst tre år) i næringslivet. Resultatene for fylkene er vist i figuren under. Oslo Akershus Hordaland Rogaland Trøndelag Buskerud Vestfold Vest-Agder Troms Aust-Agder Telemark Møre og Romsdal Østfold Hedmark Oppland Sogn og Fjordane Nordland Finnmark 31,9 % 29,7 % 27,2 % 26,8 % 24,1 % 23,8 % 23,8 % 22,8 % 22,1 % 21,2 % 21,1 % 20,7 % 19,7 % 19,0 % 18,8 % 17,9 % 17,3 % 45,8 % 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% 45% 50% Figur 32: Relativ andel av de ansatte i næringslivet som har høyere utdanning i fylkene i ,1 prosent av de ansatte i næringslivet i Norge har minst tre års høyere utdanning. Andelen med høyere utdanning i næringslivet er langt lavere enn andelen med høyere utdanning i offentlig sektor. Oslo har langt høyere utdanningsnivå i næringslivet enn de andre fylkene. Akershus og Hordaland har også en høyere andel med høy utdanning i næringslivet enn gjennomsnittet. Alle de andre fylkene ligger lavere. Buskerud har et utdanningsnivå i næringslivet som er under landsgjennomsnittet. Rangeringen til Buskerud er likevel nummer seks av de 18 fylkene. 59

60 Utdanningsnivå i næringslivet i regionene Utdanningsnivået til regionene i Viken er vist i figuren under. Oslo (2) Kongsberg/Numedal (3) 36,1 % 45,8 % Halden (13) Follo (15) Ringerike/Hole (17) Drammensregionen (21) Mosseregionen (20) Nedre Romerike (23) Nedre Glomma (26) Øvre Romerike (43) Midt-Buskerud (56) Hallingdal (58) Indre Østfold (62) 24,6 % 24,5 % 23,6 % 22,5 % 22,4 % 21,7 % 20,5 % 18,6 % 17,0 % 17,0 % 16,5 % 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% 45% 50% Figur 33: Relativ andel av de ansatte i næringslivet som har høyere utdanning i regionene i Viken i Tallet til høyre for regionnavnet viser rangeringen for andel av de ansatte i næringslivet som har høyere utdanning. Kongsberg/Numedal har det tredje høyeste utdanningsnivået i næringslivet av de 85 regionene i landet. Ringerike/Hole og Drammensregionen er rangert som henholdsvis 17 og 21. De er dermed blant de 20 regionene i landet med høyest utdanningsnivå i næringslivet. I Midt-Buskerud og Hallingdal er utdanningsnivået i næringslivet forholdsvis lavt. 60

61 Bransjeeffekt og bransjejustert utdanningsnivå Forskjeller i utdanningsnivå i næringslivet kan komme av at næringslivet i noen områder er konsentrert til bransjer som har et høyt utdanningsnivå, mens andre områder har en overvekt av bransjer som ikke etterspør høyere utdannet personell i samme grad. Forskjellene kan også komme av at bedrifter i et område i større grad etterspør, eller har tilgang til, høyere utdannet personell enn bedrifter i tilsvarende bransjer andre steder. Vi kan skille disse to forskjellige årsaksfaktorene for forskjeller i utdanningsnivå gjennom shift/share-analyser og viser resultatene for fylkene i figuren under. Figur 34: Bransjejustert utdanningsnivå i næringslivet og bransjeeffekt for fylkene i Vi ser da at det høye utdanningsnivået i Oslo dels skyldes at det er en positiv bransjeeffekt (overvekt av bransjer med generelt høyt utdanningsnivå), men at det også er et høyt bransjejustert utdanningsnivå i Oslo. Bedrifter i Oslo har dermed en tendens til å ha høyere utdanningsnivå blant sine arbeidstakere enn bedrifter i tilsvarende bransjer ellers i landet. Akershus og Hordaland har også et høyere utdanningsnivå enn bransjestrukturen tilsier. De andre 15 fylkene har lavere bransjejustert utdanningsnivå enn gjennomsnittet. Buskerud har en bransjestruktur i næringslivet som i stor grad er konsentrert til bransjer med generelt lavt utdanningsnivå. Det er imidlertid ni fylker som har en bransjestruktur med mer negativ bransjeeffekt. Når vi korrigerer for dette er det likevel lavere bransjejustert utdanningsnivå i Buskerud enn gjennomsnittet, men Buskerud blir likevel rangert på plass nummer fem av fylkene. 61

62 Bransjeeffekt og bransjejustert utdanningsnivå i regionene Bransjeeffekten og bransjejustert utdanningsnivå i næringslivet i regionene i Viken er vist i figuren under. Figur 35: Bransjejustert utdanningsnivå og bransjeeffekt i næringslivet i regionene I Viken i Tallet til høyre for regionnavnet viser rangeringsnummeret blant de 85 norske regionene for bransjejustert utdanningsnivå i næringslivet i Vi så tidligere at Kongsberg/Numedal hadde et høyt utdanningsnivå i næringslivet. Her ser vi at det ikke skyldes bransjestrukturen, som faktisk bidrar til å trekke utdanningsnivået nedover. Regionen har et svært høyt bransjejustert utdanningsnivå og er rangert som nummer tre av de 85 regionene i landet. Bedriftene i Kongsberg/Numedal har høyere utdanningsnivå enn tilsvarende bedrifter andre steder. Drammensregionen og Ringerike/Hole er rangert over middels for bransjejustert utdanningsnivå i næringslivet i Hallingdal og Midt-Buskerud er rangert litt under middels for bransjejustert utdanningsnivå. 62

63 Fagutdanning Fagutdanning er et utdanningsnivå som vanligvis brukes om fagspesifikk utdanning etter videregående skole. Det gis fagutdanning innenfor de fleste fagfelt, men det største fagfeltet i fagutdanningen er i gruppen «naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag». Prosentvis andel av de ansatte i næringslivet med fagutdanning i de ulike fylkene er vist i figuren under: Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Aust-Agder Rogaland Vest-Agder Telemark Buskerud Nordland Hordaland Oppland Vestfold Troms Finnmark Norge Hedmark Trøndelag Akershus Østfold Oslo 5,0 4,5 4,4 4,0 3,8 3,7 3,7 3,6 3,6 3,5 3,5 3,4 3,4 3,4 3,1 3,0 2,9 2,7 2,7 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 Figur 36: Prosentvis andel med fagutdanning i næringslivet i Fylkene Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Aust-Agder er de fylkene som har den største andelen fagutdannede blant de ansatte. Buskerud er nummer sju av de 19 fylkene når det gjelder andel fagutdannede i næringslivet. 63

64 Oppsummering utdanningsnivå. Utdanningsnivået i befolkningen i Buskerud er nær middels av fylkene. Utdanningsnivået blant de ansatte i næringslivet er imidlertid bedre enn middels. Det er først og fremst næringslivet i Kongsberg som trekker opp utdanningsnivået i næringslivet i fylket. Utdanningsnivået forandrer seg ganske langsomt. Samtidig er det en nasjonal trend i retning av økt utdanningsnivå som følge av at nye arbeidstakere har høyere utdanningsnivå enn de eldre som trer ut av arbeidsmarkedet. Dermed skjedde det ingen endringer i Buskeruds rangeringsnivå når det gjelder utdanning. Hvis vi ser på utdanningsnivået i næringslivet i Buskerud i forhold til utdanningsnivået på landsbasis får vi følgende utvikling: 35,0 30,0 Norge Buskerud 26,2 26,7 27,1 27,9 28,5 29,0 25,0 20,0 15,0 21,2 21,7 21,5 22,1 23,1 23,3 23,6 19,1 19,5 19,8 20,0 20,5 15,6 15,8 16,2 16,2 16,6 17,3 17,9 17,5 18,1 19,2 19,3 19,6 22,2 22,9 23,1 23,6 23,8 24,1 10,0 5,0 0, Figur 37: Prosentvis andel med minst tre års høyere utdanning. Veksten i utdanningsnivået i næringslivet i Buskerud har vært langsommere enn tilsvarende utvikling på landsbasis de siste årene. Både Buskerud og Norge fikk et hopp i 2012 som skyldes omlegging av statistikken. Avstanden til landsgjennomsnittet har økt i de fire siste årene. I 2013 var andel ansatte i næringslivet i Buskerud 3,8 prosentpoeng under landsgjennomsnittet. I 2017 var avstanden vokst til 4,9 prosentpoeng. Næringslivet i Buskerud sakker akterut i forhold til resten av landet når det gjelder utdanningsnivå. Det skyldes dels at det er størst vekst i bransjer med lite kompetansebehov, men også at næringslivet i Buskerud har økt sin andel ansatte med høyere utdanning i lavere takt enn resten av landet bransje for bransje. 64

65 2.7 Delmål 3: Klynger og nettverk Indikator nr. 11: Klyngeindikator En næringsklynge er en geografisk konsentrasjon av bedrifter som via relasjoner mellom bedriftene og samhandling med resten av samfunnet skaper bedre vekstbetingelser. Ofte, men ikke alltid, vil det være en bransjemessig konsentrasjon, som vi kan identifisere gjennom lokaliseringskvotienter. Lokaliseringskvotienten måler hvor stor bransjens andel av næringslivet er på stedet, delt på bransjens andel av næringslivet i landet. Bransjer i Buskerud med lokaliseringskvotient høyere enn 1,0 vil da ha en sterkere konsentrasjon i Buskerud enn i Norge. Buskerud er et stort fylke, så det er hensiktsmessig å se på lokaliseringskvotienter i de enkelte regionene. Klynger kan ofte gå utover bransjer. Hvis et sted har mye teknologisk industri, vil vi kanskje forvente at det også er en høy andel av ingeniørtjenester, som er en annen bransje. Et annet eksempel kan være hvis det er snakk om en reiselivsklynge. Da vil vi forvente å finne en høy konsentrasjon av flere bransjer samtidig, som for eksempel overnatting, servering og aktivitetsbedrifter (drift av sportsanlegg, kultur etc.). En næringsklynge skal i teorien også skape gode vekstbetingelser for seg selv, gjennom en del mekanismer som er omtalt i mange ulike forskningsrapporter. Det kan være samarbeid mellom bedriftene, samtidig som det kan være konkurranse. Bedriftene kan lære av hverandre, og kompetente personer kan veksle mellom å være ansatt i bedriftene. Det at det er en konsentrasjon av mange bedrifter som deler visse fellestrekk, gjør at det etableres nye bedrifter av samme type, og det kan etableres leverandørbedrifter. Forekomsten av en klynge vil også kunne påvirke samfunnet den opererer i, gjennom at kommuner ønsker å tilrettelegge for næringsklyngen og at lokale høgskoler tilpasser fagene til de behov klyngen har. En velfungerende næringsklynge skal da i teorien ha bedre vekstbetingelser enn bedrifter av samme type, som er lokalisert andre steder der det ikke er slike positive klyngeeffekter. Vi har sett på klyngeutviklingen for de enkelte bransjene innad i basis-, besøks- og de regionale næringene i Drammensregionen, Hallingdal, Kongsberg/Numedal, Midt-Buskerud og Ringerike/Hole. Resultatene vises i tabeller på de neste sidene. En vellykket klynge vil da framstå som en bransje som har både høy konsentrasjon og relativ høy vekst. Vi vil da også få fram om det er noen bransjer som beveger seg i denne retningen. Det vil være bransjer som kan være «en klynge i emning». En klynge som kanskje har vært velfungerende før, men hvor bransjen er i nedgang betegner vi som «solnedgangsnæring». Konsentrasjonen i solnedgangsnæringer vil da være forholdsvis høy, mens den relative arbeidsplassveksten er under middels. 65

66 Klyngeindikatorer for Buskerud I tabellen under viser vi lokaliseringskvotienten (2017) til de ulike bransjene i Buskerud i den første kolonnen og relativ vekstimpuls i den andre. Relativ vekstimpuls viser om bransjen har vokst mer i Buskerud enn ellers i landet i perioden , den ekstra veksten er vist som prosent av sysselsettingen ved begynnelsen av perioden. Tabell 19: Lokaliseringskvotienter (2017) og relative vekstimpulser ( ) for de ulike bransjene i privat sektor i Buskerud. Fargene for bransjenavnene indikerer næringstypen (blå = regionale næringer, rød = basisnæringer, grønn = besøksnæringer). Bransje Lokaliseringskvotient Relativ vekstimpuls Verkstedindustri 2,01 0,34 Bygg og anlegg 1,23 1,18 Overnatting 1,21-0,05 Anna industri 1,12 0,17 Landbruk 1,09 0,11 Handel 1,06-0,09 Agentur og Engros 0,99 0,19 Gruve 0,93 0,01 Aktivitet 0,91-0,14 Forr. tjenesteyting 0,89-0,35 Prosessindustri 0,82-0,49 Servering 0,80 0,05 Teknisk/vitenskap 0,80 0,00 Utleie av arbeidskraft 0,79 0,22 Diverse 0,73 0,21 Transport 0,69-0,06 Finans, eiendom, utleie 0,65-0,27 Næringsmidler 0,56 0,16 Tele og IKT 0,34-0,04 Fisk 0,03 0,002 Olje- og gasstjenester 0,01 0,005 Verkstedindustrien i Buskerud har i tidligere rapporter framstått som potensiell næringsklynge. Den relative vektimpulsen har imidlertid blitt svakere i perioden Buskerud har heller ikke noen andre bransjer som utpeker seg som potensielle næringsklynger ved bruk av denne metoden på fylkesnivå. Buskerud er imidlertid et fylke med mange ulike regioner som har svært forskjellig preg. Ved at bruke denne metoden, er det derfor mer hensiktsmessig å se på disse indikatorene i hver enkelt region. Det skal vi gjøre på de neste sidene. 66

67 Klyngeindikatorer for Drammensregionen Tabell 20: Lokaliseringskvotienter (2017) og relative vekstimpulser ( ) for de ulike bransjene i privat sektor i Drammensregionen. Fargene for bransjenavnene indikerer næringstypen (blå = regionale næringer, rød = basisnæringer, grønn = besøksnæringer). Bransje Lokaliserings- Relativ kvotient vekstimpuls Agentur og Engros 1,43 0,38 Utleie av arbeidskraft 1,28 0,54 Bygg og anlegg 1,26 1,49 Verkstedindustri 1,20 0,17 Handel 1,19 0,11 Forr. tjenesteyting 1,16-0,55 Anna industri 1,08 0,31 Servering 1,01 0,21 Aktivitet 1,01 0,09 Transport 0,85-0,08 Teknisk/vitenskap 0,80-0,22 Diverse 0,73 0,09 Finans, eiendom, utleie 0,72-0,54 Prosessindustri 0,72-0,24 Næringsmidler 0,72 0,28 Landbruk 0,56 0,10 Gruve 0,49-0,05 Tele og IKT 0,42 0,05 Overnatting 0,31 0,013 Fisk 0,02 0,009 Olje- og gasstjenester 0,01 0,008 Drammensregionen har ikke noen dominerende bransjer i 2017 heller. Det ville også har vært overaskende, gitt at regionens næringsstruktur framstår som ganske robust og i mindre grad utsatt for konjunktursvingninger ved bruk av denne målemetoden. Det er agentur og engros, utleie av arbeidskraft og bygg og anlegg som både har en noe høyere arbeidsplasskonsentrasjon enn ellers i landet og en forholdsvis høy vekstimpuls. Bygg og anlegg har den høyeste vekstimpulsen i Drammensregionen i perioden fra 2011 til 2017 som i perioden fra 2011 til 2016, mens agentur og engros har den høyeste lokaliseringskvotienten i 2017 mot utleie av arbeidskraft i Som nevnt skjuler den forholdvis grove bransjeinndelingen som vi bruker her at Drammen for eksempel har mange bedrifter innen elektroteknisk industri (verkstedindustrien). Det er lite som tyder på at utviklingen i verkstedindustrien har endret seg betydelig fra 2016 til

68 Klyngeindikatorer for Hallingdal Tabell 21: Lokaliseringskvotienter (2017) og relative vekstimpulser ( ) for de ulike bransjene i privat sektor i Hallingdal. Fargene for bransjenavnene indikerer næringstypen (blå = regionale næringer, rød = basisnæringer, grønn = besøksnæringer). Bransje Lokaliserings- Relativ kvotient vekstimpuls Overnatting 6,30-0,15 Gruve 2,90 0,08 Landbruk 2,69-0,32 Bygg og anlegg 1,67-0,23 Aktivitet 1,42-0,86 Anna industri 1,22-0,11 Handel 1,21-0,90 Næringsmidler 1,09 0,58 Finans, eiendom, utleie 0,97-0,25 Servering 0,89-0,37 Diverse 0,89 0,32 Prosessindustri 0,74 0,17 Forr. tjenesteyting 0,69 0,09 Agentur og Engros 0,62 0,31 Transport 0,57-0,24 Verkstedindustri 0,54-0,31 Utleie av arbeidskraft 0,38 0,47 Teknisk/vitenskap 0,32 0,24 Tele og IKT 0,22-0,19 Fisk 0,12 0,00 Olje- og gasstjenester 0,00 0,00 Overnattingsbransjen i Hallingdal har en svært høy lokaliseringskvotient. Aktivitets- og handelsbransjen har Hallingdal også relativ mye av. Ingen av besøksbransjene har imidlertid hatt en positiv arbeidsplassutvikling fra 2011 til Det er handelsbransjen som har utviklet seg klart svakest av besøksnæringene i Hallingdal sammenliknet med utviklingen ellers i landet. 68

69 Klyngeindikatorer for Kongsberg/Numedal Tabell 22: Lokaliseringskvotienter (2017) og relative vekstimpulser ( ) for de ulike bransjene i privat sektor i Kongsberg/Numedal. Fargene for bransjenavnene indikerer næringstypen (blå = regionale næringer, rød = basisnæringer, grønn = besøksnæringer). Bransje Lokaliserings- Relativ kvotient vekstimpuls Verkstedindustri 9,51 2,27 Landbruk 1,62 0,32 Overnatting 1,34-0,16 Handel 1,05-0,19 Bygg og anlegg 0,92-0,50 Aktivitet 0,85-0,39 Teknisk/vitenskap 0,67-0,13 Diverse 0,61-0,05 Servering 0,60-0,07 Forr. tjenesteyting 0,60-0,31 Utleie av arbeidskraft 0,59-0,49 Finans, eiendom, utleie 0,59-0,19 Tele og IKT 0,58-0,37 Anna industri 0,58-0,08 Transport 0,48-0,18 Agentur og Engros 0,41-0,40 Gruve 0,29 0,01 Næringsmidler 0,16-0,14 Prosessindustri 0,15 0,04 Olje- og gasstjenester 0,01 0,00 Fisk 0,01-0,01 Kongsberg/Numedal har en spesielt sterk konsentrasjon av verkstedindustri. Det har også vært langt bedre utvikling i verkstedindustrien i Kongsberg/Numedal enn i verkstedindustrien i resten av landet. Antall arbeidsplasser i verkstedindustrien i Kongsberg/Numedal har falt siden oljekrisen, men nedgangen har vært mindre enn verkstedindustrien har hatt i resten av landet. Verkstedindustrien i Kongsberg/Numedal framstår som den klart sterkeste klyngen i Buskerud. 69

70 Klyngeindikatorer for Midt-Buskerud Tabell 23: Lokaliseringskvotienter (2017) og relative vekstimpulser ( ) for de ulike bransjene i privat sektor i Midt- Buskerud. Fargene for bransjenavnene indikerer næringstypen (blå = regionale næringer, rød = basisnæringer, grønn = besøksnæringer). Bransje Lokaliseringskvotient Relativ vekstimpuls Landbruk 2,50 0,06 Anna industri 2,60 0,21 Overnatting 2,00 0,15 Bygg og anlegg 2,08 3,31 Verkstedindustri 1,17-0,56 Diverse 1,15 0,47 Aktivitet 0,94-0,05 Gruve 0,88 0,08 Prosessindustri 0,75 0,19 Handel 0,77-0,07 Transport 0,62-0,09 Finans, eiendom, utleie 0,54-0,07 Forr. tjenesteyting 0,43-0,09 Agentur og Engros 0,40 0,70 Servering 0,41 0,23 Teknisk/vitenskap 0,22 0,13 Tele og IKT 0,15 0,00 Næringsmidler 0,11 0,06 Utleie av arbeidskraft 0,06-0,24 Olje- og gasstjenester 0,01 0,00 Fisk 0,00 0,00 I Midt-Buskerud har bransjer som landbruk, anna industri, overnatting og bygg og anlegg lokaliseringskvotient mellom 2 og 3. Det er ikke påfallende sterk konsentrasjon. Av disse er det bygg og anlegg som har hatt en relativt sterk vekst i forhold til samme bransje ellers i landet. 70

71 Klyngeindikatorer for Ringerike/Hole Tabell 24: Lokaliseringskvotienter (2017) og relative vekstimpulser ( ) for de ulike bransjene i privat sektor i Ringerike/Hole. Fargene for bransjenavnene indikerer næringstypen (blå = regionale næringer, rød = basisnæringer, grønn = besøksnæringer). Bransje Lokaliserings- Relativ kvotient vekstimpuls Gruve 1,93 0,10 Teknisk/vitenskap 1,90 0,56 Overnatting 1,57-0,14 Landbruk 1,45 0,28 Anna industri 1,33 0,32 Prosessindustri 1,16-2,54 Handel 1,10-0,49 Bygg og anlegg 1,04 0,99 Diverse 0,87 0,51 Verkstedindustri 0,97 0,39 Servering 0,74-0,24 Aktivitet 0,71-0,20 Forr tjenesteyting 0,72-0,73 Finans, eiendom, utleie 0,64 0,09 Agentur og Engros 0,74 0,42 Utleie av arbeidskraft 0,49 0,14 Næringsmidler 0,56 0,13 Transport 0,51 0,09 Tele og IKT 0,17 0,00 Fisk 0,02-0,02 Olje- og gasstjenester 0,00 0,00 I Ringerike/Hole er det ingen bransjer som har lokaliseringskvotient høyere enn 2. Bransjestrukturen er således ganske jevn uten framtredende klynger. 71

72 Delmål 4: Entreprenørskap Det er tre indikatorer for entreprenørskap: etableringsfrekvens, bransjejustert etableringsfrekvens og vekst i antall foretak. Opprinnelig var det tenkt å ha med en indikator for overlevelsesevne til nyetableringer, basert på at høy overlevelsesevne er et positivt trekk. Det viste seg at høy overlevelsesevne til nyetablerte bedrifter var negativt korrelert med vekst. Steder hvor nyetableringer hadde lav overlevelse hadde sterkere vekst enn andre. Overlevelsesevne der derfor en indikator som ikke er egnet i denne sammenhengen. Indikator nr. 12: Etableringsfrekvens Denne indikatoren måler antall nyregistrerte foretak som andel av eksisterende foretak i begynnelsen av året. Etableringsfrekvensen viser hvor mange nye foretak som ble etablert i forhold til antall foretak. I figuren under ser vi hvordan indikatoren varierer for fylkene i Oslo Rogaland Hordaland Akershus Vest-Agder Troms Vestfold Østfold Finnmark Trøndelag Aust-Agder Buskerud Nordland Telemark Møre og Romsdal Hedmark Oppland Sogn og Fjordane 9,2 8,3 7,9 7,8 7,4 7,4 7,3 7,2 7,1 7,0 6,9 6,8 6,7 6,4 6,3 5,9 5,5 5, Figur 38: Etableringsfrekvens i fylkene i Oslo har klart høyest etableringsfrekvens av fylkene. Dernest følger Rogaland og Hordaland. Buskerud har en etableringsfrekvens på 6,8 prosent. Det rangerer Buskerud som nummer 12 av de 18 fylkene. I 2016 ble Buskerud også rangert som nummer 12, men da var det 19 fylker. 72

73 Etableringsfrekvens i regionene Figuren under viser etableringsfrekvensen i 2017 for regionene i Viken. Nedre Romerike Halden Øvre Romerike Drammensregionen Mosseregionen Nye Asker og Bærum Nedre Glomma Follo 8,4 8,4 8,2 7,7 7,6 7,5 7,4 7,3 Ringerike/Hole Kongsberg/Numedal Indre Østfold Midt-Buskerud Hallingdal 6,2 5,9 5,7 5,2 4, Figur 39: Etableringsfrekvens i regionene i Viken i Drammensregionen hadde høyest etableringsfrekvens av regionene i Buskerud i 2017 og ble nummer 12 av alle 85 regioner. Det er samme plass som Drammensregionen fikk i Ringerike/Hole er rangert litt under middels som nummer 43 av de 85 regionene i Norge. (nr 37 i 2016). Kongsberg/Numedal, Midt-Buskerud og Hallingdal er rangert under middels. Kongsberg/Numedal og Hallingdal gikk opp henholdsvis ti og tre plasser på rangeringen fra 2016 til Midt-Buskerud gikk ned ni plasser. 73

74 Indikator nr. 13: Bransjejustert etableringsfrekvens Bransjejustert etableringsfrekvens er etableringsfrekvensen fratrukket virkningen av bransjestrukturen i regioner og kommuner. Denne indikatoren forteller oss om regionen har få eller mange etableringer når vi tar hensyn til at etableringsfrekvensen varierer mye mellom ulike bransjer. Noen bransjer som for eksempel servering og personlige tjenester har mange nyetableringer, men også mange nedleggelser. Steder med mange foretak i slike bransjer vil derfor automatisk få høy etableringsfrekvens uten at det er et uttrykk for vekst i næringslivet. Den bransjejusterte etableringsfrekvensen er dermed et bedre mål for etableringsaktiviteten. Rogaland Oslo Hordaland Vest-Agder Trøndelag Finnmark Akershus Troms Vestfold Østfold Aust-Agder Nordland Buskerud Telemark Hedmark Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Oppland 0,0-0,1-0,1-0,1-0,2-0,2-0,3-0,4-0,5-0,6-0,6-0,7-0,8-0,9 7,4 8,4 7,6 7,4 7,0 7,1 7,8 7,5 7,5 7,4 7,2 7,1 7,3 7,0 6,4 7,0 6,2 6,4 0,8 0,7 0,3 0, Figur 40: Forventet etableringsfrekvens ut fra bransjestrukturen og bransjejustert etableringsfrekvens i 2017 I noen fylker, som Oslo, Hordaland, Akershus og Vestfold, er bransjestrukturen slik at det blir mange nyetableringer. I fylker som Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag og Hedmark er det omvendt. Rogaland har høyest bransjejustert etableringsfrekvens av fylkene i 2017, fulgt av Oslo og Hordaland. Buskerud har 0,5 prosentpoeng lavere etableringsfrekvens enn forventet ut fra bransjestrukturen. Buskerud er rangert som nummer 13 av de 19 fylkene for bransjejustert etableringsfrekvens. Det er samme plass som Buskerud fikk for den ujusterte frekvensen, og en plassering lavere enn i

75 Bransjejustert etableringsfrekvens i regionene I tabellen under ser vi den bransjejusterte etableringsfrekvensen for regionene i Viken. Halden 7,4 1,0 Øvre Romerike 7,3 0,9 Nedre Romerike 7,8 0,6 Drammensregionen 0,0 7,8 Mosseregionen 0,0 7,6 Nedre Glomma -0,2 7,6 Follo -0,6 7,9 Nye Asker og Bærum -0,6 8,1 Kongsberg/Numedal -0,7 6,6 Ringerike/Hole -0,9 7,1 Indre Østfold -1,1 6,8 Midt-Buskerud -1,2 6,4 Hallingdal -1,7 6, Figur 41: Forventet etableringsfrekvens i regionene i Viken i 2017 og bransjejustert etableringsfrekvens. Drammensregionen er den beste av regionene i Buskerud og rangert som nummer 21 av de 85 regionene. Drammen har en bransjestruktur som tilsier høy etableringsfrekvens. De andre regionene i Buskerud kommer ut under middels av regionene med hensyn til bransjejustert etableringsfrekvens. Hallingdal ble rangert svært lavt, femte sist, av de 85 regionene. 75

76 Indikator nr. 14: Vekst i antall foretak Indikatoren måler etableringsfrekvensen fratrukket frekvensen av nedlagte foretak, samt innflyttede foretak fratrukket utflyttede. På denne måten får man frem om antallet foretak er høyere ved utgangen av året enn ved inngangen av året. Dersom antallet nyetableringer og nedleggelser er like, har det i praksis vært nullvekst i antall foretak. Denne indikatoren viser om det har vært en reell vekst i antall foretak. Akershus Oslo Rogaland Aust-Agder Hordaland Vest-Agder Finnmark Østfold Nordland Troms Telemark Sogn og Fjordane Buskerud Hedmark Møre og Romsdal 3,3 3,1 3,0 2,8 2,5 2,4 2,3 2,2 2,2 2,1 2,0 2,0 2,0 1,9 1,5 Oppland 1, Figur 42: Vekst i antall foretak i fylkene i Akershus, Oslo og Rogaland hadde høyest vekst i registrerte foretak i Trøndelag og Vestfold hadde ifølge tallene nedgang i antall registrerte foretak. Dette er sannsynligvis ikke reelt og vi har derfor ikke tatt med disse fylkene i figuren. Buskerud hadde en vekst i registrerte foretak på 2,0 prosent i Det rangerte Buskerud som nummer 13 for denne indikatoren. 76

77 Oppsummering entreprenørskap Buskerud ble rangert som nummer 12, 13 og 13 av 19 fylker for de tre indikatorene for entreprenørskap i I den regionale analysen for Buskerud 2017, er det laget en indeks for nyetablering som bruker de samme tre indikatorene. Her er de tre indikatorene skalert slik at beste fylke på 100 og dårligste fylke får 0. De tre indikatorene er så lagt sammen til en samlet etableringsindeks. Utviklingen i Buskerud siden 2008 er vist i figuren under. Figur 43: Score for etableringsindeksen for Buskerud. Tallene over søylene angir rangering. Samlet sett har Buskerud fått lavere skår på denne etableringsindeksen i 2016 og 2017 enn tidligere. Buskerud skårer lavere for etableringsfrekvens og bransjejustert etableringsfrekvens enn tidligere. 77