Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015

Transkript

1 Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal Hyllestad 25. august 2015

2 Hyllestad Lærdal Askvoll Folketallet i de tre kommunene.

3 Norge Sogn og Fjordane Hyllestad Lærdal Askvoll 80 Folketallet i de tre kommunene, indeksert slik at nivået i 2000=100 og sammenliknet med Sogn og Fjordane og Norge.

4 Førde Sogndal Norge Gaular Stryn Flora Luster Eid Jølster Naustdal Leikanger Hornindal Sogn og Fjordane Lærdal Gloppen Vågsøy Aurland Fjaler Bremanger Årdal Gulen Askvoll Vik Høyanger Hyllestad Selje Solund Balestrand -0,6-0,7-2,2-2,5-3,2-3,5-3,6-5,0-6,8-7,0-7,4-7,9-8,2-8,6-8,9 4,6 4,4 3,9 3,8 3,7 3,5 3,0 2,0 2,0 7,7 13,0 12,1 14,8-15,0-10,0-5,0 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 Befolkningsvekst

5 Innenlands flytting Innvandring Innenlands flytting Innvandring Innenlands flytting Innvandring 4 Fødsel Nettoflyttingprosent 4 Fødsel Nettoflyttingprosent 4 Fødsel Nettoflyttingprosent 3,5 3,5 3, ,5 2 1,5 1 0,5 0-0,5-1 -1,5-2 -2,5-3 -3, K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 2,5 2 1,5 1 0,5 0-0,5-1 -1,5-2 -2,5-3 -3, K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 2,5 2 1,5 1 0,5 0-0,5-1 -1,5-2 -2,5-3 -3, K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 Hyllestad Askvoll Lærdal Innvandringen har bidratt til å dempe befolkningsnedgangen. Kommunene taper innbyggere på flyttebalansen til andre norske kommuner Fødselsunderskudd som følge av netto utflytting over mange år.

6 Fødsels-balanse Flytting Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

7 Hyllestad Lærdal 200 Askvoll 0 Antall arbeidsplasser, alle sektorer

8 Hyllestad Lærdal Askvoll Antall arbeidsplasser i næringslivet

9 Hyllestad (verkstedindustri) og Lærdal fikk begge et byks i antall arbeidsplasser i næringslivet i Norge Sogn og Fjordane Hyllestad Lærdal Askvoll Antall arbeidsplasser i næringslivet, indeksert og sammenliknet med Norge og Sogn og Fjordane.

10 Stat og Fylke 20 % Basis 14 % Besøk 11 % Regional 25 % Lokal og Kommune 30 % Hyllestad Askvoll Lærdal

11 Hyllestad Askvoll Lærdal Bransjer og næringstyper. Hva har kommunene mye av?

12 , ,1 93,4 98,6 99, Basis Besøk Lokal og Kommune Regional Stat og Fylke Hyllestad Askvoll Lærdal

13 Innpendling Utpendling Hyllestad Askvoll Lærdal Årdal 80 Sogndal 50 Oslo 22 Bergen Aurland Leikanger Luster

14 Lærdal og Hyllestad har omtrent middels arbeidsmarkedsintegra sjon. Askvoll har lav. Gaular - 77 Naustdal - 83 Leikanger Jølster Hornindal Sogndal Hyllestad Gulen Lærdal Førde Fjaler Luster Balestrand Eid Høyanger Aurland Selje Askvoll Gloppen Vågsøy Solund Flora Bremanger Stryn Vik Årdal Innpendling Utpendling Arbeidsmarkedsintegrasjon

15 Næringsmessig omstillingsbehov:

16 Demografisk omstillingsbehov:

17 Demografisk omstillingsbehov Sogndal Årdal 1400 Solund 1600 Balestrand Næringsmessig omstillingsbehov 200 0

18 Demografisk omstillingsbehov Sogndal Lærdal 1200 Årdal Askvoll Solund Balestrand Hyllestad Næringsmessig omstillingsbehov 200 0

19 Oppsummering av status utviklingstrekk Befolkningsnedgang på lang sikt Nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet på lang sikt, men Hyllestad har vekst etter Mye primærnæring og industri, lite tjenester og teknologi. Litt reiseliv i Lærdal. Utfordring Askvoll og Lærdal: Skape vekst i befolkning og næringsliv. Hyllestad: Beholde god næringsutvikling og få denne omsatt i befolkningsvekst.

20 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst

21 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer

22 Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

23 Fødsels-balanse Flytting Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

24 Sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og flytting er helt sentral for å forstå dynamikken i utviklingen Flytting Fødsels-balanse Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Andre forhold Da finner vi også ut hvor viktig andre forhold er for flyttingen Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kan nettoflyttingen forklares av arbeidsplassutviklingen?

25 Nettoflytting Norske kommuner etter arbeidsplassvekst og nettoflytting i perioden Hver kommuner er en prikk. y = 0,23x + 3,05 R² = 0, Arbeidsplassvekst

26 Nettoflytting Sogndal 5 Gaular 0-5 Høyanger Solund -10 y = 0,23x + 3,05 R² = 0, Arbeidsplassvekst Kommune i S&F har lavere nettoflytting enn arbeidsplassveksten tilsier

27 Nettoflytting Sogndal 5 Gaular 0 Askvoll -5 Høyanger Lærdal Solund Hyllestad -10 Askvoll og Lærdal har problemer med arbeidsplassveksten, Hyllestad har problemer med flyttetallene y = 0,23x + 3,05 R² = 0, Arbeidsplassvekst

28 Befolkningsvekst Fødsels-balanse Flytting Arbeidsplassvekst Andre forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold og ekte bostedsattraktivitet Bostedsattraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

29 Arbeidsplassvekst BostedsAttraktivitet Strukturelle flyttefaktorer Relativ flytting Nettoflyttingen til Hyllestad. Hva har vært drivkreftene?

30 Arbeidsplassvekst BostedsAttraktivitet Strukturelle flyttefaktorer Relativ flytting Strukturelle forhold er lite gunstige. De fleste årene har arbeidsplassveksten bidratt negativt.

31 Arbeidsplassvekst BostedsAttraktivitet Strukturelle flyttefaktorer Relativ flytting Varierende bostedsattraktivitet.

32 1,5 1 0,5 0-0,5-1 -1,5-2 -2, Askvoll har hatt bedre nettoflytting enn de andre kommunene.

33 1,5 1 0,5 0-0,5-1 -1,5-2 -2,5 Arbeidsplassvekst BostedsAttraktivitet Strukturelle flyttefaktorer Relativ flytting De strukturelle betingelsene er like dårlige, og arbeidsplassveksten har bidratt negativt hvert år siden 2008

34 1,5 1 0,5 0-0,5-1 -1,5-2 -2,5 Arbeidsplassvekst BostedsAttraktivitet Strukturelle flyttefaktorer Relativ flytting Askvoll hadde svært dårlig bostedsattraktivitet fram til 2008, men god bostedsattraktivitet etter 2008.

35 1,5 1 0,5 0-0,5-1 -1,5-2 Arbeidsplassvekst BostedsAttraktivitet Strukturelle flyttefaktorer Relativ flytting -2, Lærdal har en svak utvikling i sine flyttetall

36 1,5 1 0,5 0-0,5-1 -1,5-2 Arbeidsplassvekst BostedsAttraktivitet Strukturelle flyttefaktorer Relativ flytting -2, Mye kan forklares av arbeidsplassutvikling og strukturelle betingelser.

37 1,5 1 0,5 0-0,5-1 -1,5-2 Arbeidsplassvekst BostedsAttraktivitet Strukturelle flyttefaktorer Relativ flytting -2, Lærdal hadde unormalt stor utflytting i 2014.

38 Arbeidsmarkedsintegrasjon Befolkningsstørrelse Nabovekst Betydning av strukturelle forhold for nettoflyttingen i perioden Lærdal: -1,3 % Hyllestad: -1,2 % Askvoll: -1,1 % Naustdal Gaular Leikanger Førde Sogndal Jølster Luster Flora Eid Gulen Høyanger Gloppen Fjaler Vågsøy Askvoll Stryn Hyllestad Lærdal Hornindal Selje Årdal Bremanger Vik Aurland Balestrand Solund ,0-2,0 0,0 2,0

39 Bostedsattraktivitet i kommunene i Sogn og Fjordane Aurland - 83 Gaular - 96 Sogndal Luster Askvoll Stryn Bremanger Høyanger Gloppen Vågsøy Årdal Eid Lærdal Vik Fjaler Gulen Flora Hornindal Leikanger Balestrand Førde Naustdal Solund Jølster Selje Hyllestad ,7-0,7 0,0-0,1-0,1-0,2-0,2-0,2-0,2-0,2-0,3-0,3-0,4-0,4-0,4-0,4-0,5 0,4 0,4 0,4 0,3 0,2 0,2 0,1 0,1 0,0-1,0-0,5 0,0 0,5 Bostedsattraktivitet årlig bidrag i perioden

40 Arbeidsplasser - næringsliv

41 Fødsels-balanse Flytting Offentlige arbeidsplasser Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Befolkningsvekst Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

42 Strategiske næringstyper Befolkningsvekst Flytting Fødsels-balanse Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplassvekst Strukturelle forhold Andre forhold Lokale næringer Næringsliv Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer Bostedsattraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

43 Fødselsbalanse Stat og fylke Kommune Besøksattraktivitet Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Flytting Lokale næringer Næringsliv Strukturelle forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Basis attraktivitet Regional attraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

44 Strukturelle betingelser for næringsvekst Bransjestruktur og befolkningsvekstens effekt på veksten i antall ansatte. Gulen - 13 Hyllestad - 16 Sogndal - 46 Hornindal - 54 Balestrand - 82 Fjaler - 87 Aurland - 95 Luster Stryn Førde Selje Jølster Gloppen Vågsøy Naustdal Flora Eid Leikanger Solund Lærdal Bremanger Vik Askvoll Gaular Årdal Høyanger ,1-4,2-5,2-0,5-6,0-3,9-2,8-3,0-3,2-4,4-0,6-3,5-2,1-4,3-3,1-1,1-0,9-3,7-1,0-4,3-2,1-4,9-5,1-4,1-2,7-5,

45 Samlet næringsattraktivitet Hyllestad har hatt svært høy næringsattraktivitet, innenfor regionale næringer og basisnæringer. Nummer 16 av alle kommuner i landet. Lærdal har høy attraktivitet for basisnæringer, men lav for regionale næringer i sum litt under middels. Askvoll har hatt god attraktivitet for besøksnæringer, men svak attraktivitet for basisnæringer og regionale næringer. I sum nr 337 av 428 kommuner. Nasjonalt Bidrag Struktur Basis Besøk Regional Gulen - 13 Hyllestad - 16 Sogndal - 46 Hornindal - 54 Balestrand - 82 Fjaler - 87 Aurland - 95 Luster Stryn Førde Selje Jølster Gloppen Vågsøy Naustdal Flora Eid Leikanger Solund Lærdal Bremanger Vik Askvoll Gaular Årdal Høyanger

46 Hyllestad Bosted Basis Besøk Regional Samlet næring Veldig svak God Middels Kjempegod Svært god Askvoll Litt god Dårlig God Litt svak Svak Lærdal Litt svak God Middels Svak Litt under middels Satse der en er god? Forbedre seg der en er dårlig? Bør omstillingsprosjekt ha «egne» målsettinger?

47 Framtiden

48 ,6 1,4 1,2 Middels Lav Høy 1, , Middels Lav Høy 0,8 0,6 0,4 0, ,2 0,1 0 0,0 Ulike baner for befolkningsvekst i Norge, SSBs framskrivinger. Årlig befolkningsvekst i de ulike banene. Veldig stor usikkerhet om framtidig befolkningsvekst i Norge. Vil ha direkte påvirkning på veksten i alle kommuner. Det vil uansett bli mindre vekst å konkurrere om i framtiden

49 Hva blir befolkningsveksten i Hyllestad, Askvoll og Lærdal?

50 Forutsetninger for scenariene: Befolkningsveksten samlet i Norge blir som i SSBs middelframskriving. Sysselsettingsandelen blir den samme som før. Nettoflyttingen til kommunene blir som i vår modell, påvirket av strukturelle betingelser og attraktivitet. Utviklingen i de enkelte bransjene og sektorene blir som i figuren til høyre. Det blir nedgang i olje og gassrelaterte bransjer, og i de andre bransjene blir utviklingen i tråd med trenden i tidligere år. Vekst Vekst Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass tjen Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Lokal Kommune Stat Fylke

51 Folketall Arbeidsplasser Normal Attraktivitet som før Normal Attraktivitet som før Høy attraktivitet Fortid Lav attraktivitet Høy attraktivitet Fortid SSBs MMMM Lav attraktivitet Hyllestad vil få en liten nedgang i folketallet til 1359 innbyggere. Med høy attraktivitet vil det kunne bli vekst opp til 1537 innbyggere. Med lav attraktivitet synker folketallet til Hyllestad hadde usedvanlig god næringsattraktivitet i årene Med normalt god attraktivitet vil antall arbeidsplasser øke til Med dårlig attraktivitet vil det bli nedgang til 510.

52 Folketall Arbeidsplasser Normal Attraktivitet som før Høy attraktivitet SSBs MMMM Fortid Lav attraktivitet Normal Attraktivitet som før Høy attraktivitet Fortid Askvoll vil få en nedgang i folketallet til 2851 innbyggere. Med høy attraktivitet vil det kunne bli vekst opp til 3233 innbyggere. Med lav attraktivitet synker folketallet til Askvoll kan øke antall arbeidsplasser til 1411 med høy attraktivitet, eller få en nedgang il 664 med lav attraktivitet. Normalscenariet har en nedgang til 935.

53 Folketall Arbeidsplasser Normal Attraktivitet som før Høy attraktivitet SSBs MMMM Fortid Lav attraktivitet Normal Høy attraktivitet Attraktivitet som før Fortid Lærdal ligger an til å stå ganske stille med hensyn til folketallet. Med høy attraktivitet kan folketallet stige til 2418, med lav synke til Antall arbeidsplasser ligger an til å vokse litt.

54 Om framtidsutsiktene?

55 Hva skaper attraktivitet?

56 Betyr det noe å være attraktiv? Hitra/Frøya hadde et dårlig strukturelt utgangspunkt, men har likevel oppnådd høy vekst HAFS Nordfjord Sogn Hitra/Frøya Nord-Troms Hitra/Frøya og de regionene som hadde samme strukturelle betingelser, befolkningsutviklingen indeksert 2000=100

57 Det finnes ingen ferdig oppskrift for hvordan et sted skal bli attraktivt Alle steder er forskjellige, de har ulik historie, kultur, natur og næringsstruktur Det som kan virke attraktivt i en periode, trenger ikke å virke i en annen periode Attraktivitet er relativt. Steder er attraktive i forhold til andre steder Attraktivitet er et produkt av mange ulike faktorer som spiller sammen

58 Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur

59 Areal og bygninger Eller fem? Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samarbeids- vekst eller endringskultur?

60 Omdømme Bosted Attraktivitet Bedrift Besøk

61 Defensive faktorer Omdømme og salg Areal og bygg Bedrift Besøk Bosted Næringsareal finnes Ledige lokaler finnes Har lokalt/regionalt destinasjonsselskap Overnattingsmuligheter Tilgjengelige hyttetomter Tilgjengelige boligtomter Fungerende boligmarked Ameniteter Har etablererkontor Fin natur, skog og mark Gode Barnehager Fine Skoler Bra kulturtilbud Kultur og stedlig identitet Vekstkultur og samhandling Har næringsforening Har en årlig festival, eller flere Kommunen responderer positivt på henvendelser Kommunen har næringsplan Har sentrumsplan Koselig sted med aktivt kultur- og foreningsliv Steder hvor alle disse elementene er på plass er kanskje middels attraktive

62 Offensive attraktivitetsfaktorer Omdømme og salg Bedrift Besøk Bosted Har lokalt/regionalt destinasjonsselskap Areal og bygg Næringsareal finnes Ledige lokaler finnes Ny næringshage skal bygges ut Overnattingsmuligheter Tilgjengelige hyttetomter Nye (spesielle) overnattingstilbud bygges ut Tilgjengelige boligtomter Fungerende boligmarked De mest attraktive tomtene i regionen Ameniteter Har etablererkontor Fin natur, skog og mark Det skal investeres i ny tilrettelegging i stor skala med kassa-apparater Kultur og stedlig identitet Vekstkultur samhandling Har næringsforening Har en aktiv næringsforening som har samme mål som kommunen Har en årlig festival Er landskjent for sin festival, som skal ekspandere videre Kommunen responderer positivt på henvendelser. Kommunen tar initiativ til OK Barnehager OK Skoler I nyhetene pga landets beste skole Bra kulturtilbud Er landskjent for sitt kulturtilbud Koselig sted med aktivt kultur- og foreningsliv En kommune må finne sin egen X-faktor som er spesiell

63 Omdømme Bosted Attraktivitet Bedrift Besøk Mange må bidra! Kommunene, næringslivet og deres organisasjoner, frivillig sektor og befolkning.

64 Omdømme Bosted Attraktivitet Bedrift Besøk En kultur for å arbeide sammen for å bli attraktiv Felles forståelse felles mål og mobilisering av alle som kan bidra En rekke gode idéer som omsettes til handling

65 Forbedre stedets kvaliteter Endrings- eller utviklingskultur Areal og bygninger Ameniteter Omdømme Identitet og kultur Resultater: Attraktivitet som Bosted Attraktivitet for Bedrifter Attraktivitet for Besøk Effekter: Bedre nettoflytting Økt vekst i næringsliv Strukturelle forhold Faktisk nettoflytting Faktisk vekst i næringslivet Strukturelle forhold Fødselsbalanse Befolkningsvekst Vekst i antall arbeidsplasser Offentlig sektor

66 Forbedre stedets kvaliteter Endrings- eller utviklingskultur Areal og bygninger Ameniteter Omdømme Identitet og kultur Resultater: Attraktivitet som Bosted Attraktivitet for Bedrifter Attraktivitet for Besøk Effekter: Bedre nettoflytting Økt vekst i næringsliv Strukturelle forhold Faktisk nettoflytting Faktisk vekst i næringslivet Strukturelle forhold Fødselsbalanse Befolkningsvekst Vekst i antall arbeidsplasser Offentlig sektor Heldig Dyktig

67 For å bli attraktiv må et sted: Gjøre noe mer og noe smartere enn før Gjøre noe mer og noe smartere enn andre Forbedre seg på mange felt og områder samtidig

68 Takk for meg! Knut Vareide