Regional analyse Sogn og Fjordane. Åpent informasjonsmøte 5 januar 2015 Sogn og Fjordane fylkeskommune

Transkript

1 Regional analyse Sogn og Fjordane. Åpent informasjonsmøte 5 januar 2015 Sogn og Fjordane fylkeskommune

2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer

3 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

4 130 Befolkningen Lav vekst i Sogn og Fjordane. Nest lavest av fylkene siden ,7 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Buskerud Vest-Agder Østfold Norge Vestfold Aust-Agder Møre og Romsdal Troms Nord-Trøndelag Telemark 105 Hedmark Oppland Finnmark ,3 Sogn og Fjordane Nordland Folketall, indeksert

5 Innenlands flytting Innvandring Fødsel Innenlands flytting Innvandring, relativ Fødsel, relativ 2 0,5 1, ,5 0-0,5-0, ,5 2014K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1-1,5 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 Befolkningsendringer dekomponert, overlappende 12-måndersperioder. Befolkningsendringer dekomponert, overlappende 12-måndersperioder, relativt til Norge

6 Akershus Buskerud Østfold Rogaland Oslo (Fylke) Hordaland Sør-Trøndelag Norge Vestfold Aust-Agder Møre og Romsdal Vest-Agder Hedmark Troms Nord-Trøndelag Finnmark Telemark Oppland Nordland Sogn og Fjordane 0,7 4,2 3,6 3,5 3,2 3,1 2,8 2,8 2,7 2,7 2,6 2,3 2,2 2,0 1,9 1,8 1,8 1,4 1,4 1, Nettoflytting (inkl innvandring) i fylkene fra 2010 til Sogn og Fjordane har de klart svakeste flyttetallene av fylkene de tre siste årene. 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1, Relativ flytting Fødselsbalanse Innvandring Norge Befolkningsvekst Den årlige prosentvise befolkningsveksten i Sogn og Fjordane dekomponert i fødselsbalanse, innvandring til Norge og relativ flytting.

7 Hva er årsaken til de svake flyttetallene?

8 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

9 Nettoflytting Arbeidsplassvekst Kommunene i Norge plassert etter arbeidsplassvekst og nettoflytting i perioden

10 Høyanger Sogndal Gaular Luster Førde Askvoll Balestrand Gulen De fleste kommunene i Sogn og Fjordane har svakere flyttetall enn arbeidsplassveksten tilsier Kommunene i Norge plassert etter arbeidsplassvekst og nettoflytting i perioden De røde og oransje prikkene er kommunene i Sogn og Fjordane. Svake flyttetall skyldes derfor ikke bare svak arbeidsplassvekst

11 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

12 Arb.integrasjon Befolkningsstørrelse Nabovekst Naustdal Gaular Førde Jølster Leikanger Sogndal Flora Luster Eid Gulen Gloppen Stryn Høyanger Vågsøy Fjaler Askvoll Hyllestad Bremanger Årdal Lærdal Hornindal Selje Vik Aurland Balestrand Solund Små kommuner med lav arbeidsmarkedsintegrasjon Små og isolerte arbeidsmarkeder Sunnfjord - 38 Nordfjord - 67 Intern arbeidsmarkedsintegrasjon Ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon Nabovekst Sogn - 59 HAFS

13 Sogn - 23 Nordfjord - 46 HAFS - 78 Sunnfjord Ekte bostedsattraktivitet Årdal - 57 Sogndal - 64 Bremanger - 95 Stryn - 99 Solund Lærdal Luster Aurland Leikanger Hornindal Gaular Fjaler Høyanger Vågsøy Gloppen Eid Vik Hyllestad Selje Førde Askvoll Jølster Flora Balestrand Gulen Naustdal

14 0,5 0,0 Ekte bostedsattraktivitet Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Nettoflytting 0,1 0,0 0,3 Nabovekst Intern arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst Årsakene til netto utflytting fra Sogn og Fjordane: -0,5-1,0-1,5-2,0-0,3-0,3-0,5-0,1-0,6-0,6-0,4-0,7 1. Svak arbeidsplassvekst 2. Ugunstige strukturelle flyttefaktorer 3. Lav bostedsattraktivitet -2, Den relative nettoflyttingen til Sogn og Fjordane, dekomponert i effekten av arbeidsplassvekst og strukturelle flyttefaktorer. Den nettoflyttingen som ikke kan forklares av arbeidsplassveksten eller strukturelle faktorer er en indikator for bostedsattraktivitet. Tre års glidende gjennomsnitt. Enhetene er standardavvik av nettoflytting.

15 Arbeidsplasser - næringsliv

16 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

17 Norge Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal 122,6 115,8 112, Sogn og Fjordane privat Sogn og Fjordane offentlig Norge privat Norge offentlig 118,5 114,6 112, , , Indeksert arbeidsplassvekst, alle sektorer. Indeksert arbeidsplassvekst i offentlig og privat sektor i Sogn og Fjordane og Norge, fra 2000 til Svak arbeidsplassvekst i Sogn og Fjordane Nedgang i næringslivet siden

18 Rogaland 7,0 Nedgangen i næringslivet i Sogn og Fjordane er ikke spesielt sterk etter finanskrisa. Finnmark Akershus Hordaland Oslo (Fylke) Sør-Trøndelag Norge Møre og Romsdal Troms 4,5 4,5 3,6 2,4 2,4 1,1 0,3 0,2 Flere andre fylker har sterkere nedgang. Buskerud Nord-Trøndelag Vest-Agder Sogn og Fjordane Aust-Agder -0,5-0,8-2,0-2,3 0,1 Nordland -3,1 Vestfold -3,2 Østfold -5,3 Oppland -5,7 Telemark -5,9 Hedmark -6, Arbeidsplassvekst i privat sektor i fylkene og Norge,

19 Befolkningsvekst Fødselsbalanse Flytting Stat og fylke Kommune Arbeidsplassvekst Fylke og stat % Basis % Lokale næringer Næringsliv Lokal og kommune % Besøk % Besøksnæringer Basisnæringer Regionale næringer Regional % Arbeidsplassutvikling

20 Sogn og Fjordane Sterk nedgang i basisnæringene. Nedgang i besøksnæringer etter Basis Besøk Fylke og stat Lokal og kommune Regional 116,0 115,9 112,6 104, ,6 Indeksert arbeidsplassutvikling i de ulike næringstypene og i offentlig sektor i Sogn og Fjordane fra 2000 til 2013.

21 Basisnæringer Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer

22 Regional Regional * * Besøk Besøk Basis Basis Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft LQ Sogn og Fjordane 0,1 0,8 1,8 1,7 1,6 0,2 0,4 0,3 0,7 1,0 1,6 0,6 0,8 0,4 1,0 0,6 0,6 0,6 1,3 0,8 2,3 2,4 2,8 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Vekst Norge -26,2-13,3-33,3-0,5-20,7-28,6-4,0-12,3 10,2 62,9 71,2 35,4 27,7 12,9 16,4 44,0 4,3 52,9 19,5 10,1 37,4 42,2 186, Basisnæringene er interessante fordi de svinger mest og er konsentrert til spesielle områder

23 Industri Natur Tekn. Tjenster Industri Natur Tekn tjenester Rogaland Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Vest-Agder Hordaland Norge Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Buskerud Oslo Finnmark Vestfold Telemark Oppland Østfold Nordland Aust-Agder Hedmark Akershus Troms 13,0 5,4 10,2 6, Nivå på basisnæringene i 2013, dvs. antall arbeidsplasser som andel av sysselsettingen i fylkene og i Norge. Mye basisnæringer i Sogn og Fjordane Men sterk nedgang Rogaland Finnmark Oslo Hordaland Sør-Trøndelag Akershus Norge Vest-Agder Troms Buskerud Møre og Romsdal Vestfold Nordland Aust-Agder Hedmark Oppland Nord-Trøndelag Østfold Sogn og Fjordane Telemark -1,2-0,8 1,2-1, Vekstimpulser i basisnæringene, , fylkene i Norge og landet som helhet.

24 1,0 Nasjonal vekst Bransjejustert Bransjeeffekt Arbeidsplassvekst Nasjonalt Bidrag Bransjeeffekt Bransjejustert Finnmark Vest-Agder 0,5 0,0-0,5-1,0 Møre og Romsdal Hordaland Buskerud Sør-Trøndelag Oslo Rogaland Troms Vestfold Norge -1,9-1, Utviklingen i Sogn og Fjordane, basisnæringer Nord-Trøndelag Hedmark Sogn og Fjordane Vekstimpulser fra basisnæringene i regionene i Buskerud, fra 2008 til Veksten er dekomponert i nasjonal vekst, bransjeeffekt og bransjejustert vekst. Rangering mht. bransjejustert vekst blant 84 regioner. Oppland Nordland Akershus Østfold Aust-Agder Telemark -1,9-2,

25 Besøksnæringer Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer

26 Aktivitet Handel Overnatting Servering Oslo (Fylke) Vest-Agder Troms Oppland Telemark Finnmark Sør-Trøndelag Aust-Agder Buskerud Nordland Norge 2,1 9,4 1,8 Nord-Trøndelag Hedmark Vestfold Hordaland Rogaland Akershus Sogn og Fjordane 1,6 9,0 1,7 Østfold Møre og Romsdal Nivå Aktivitet Handel Overnatting Servering Akershus Oslo (Fylke) Troms Vest-Agder Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Hordaland Norge Rogaland Nordland Sogn og Fjordane Finnmark Møre og Romsdal Buskerud Aust-Agder Vestfold Telemark Hedmark Østfold Oppland -0,3-0,5-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 Vekstimpulser fra besøksnæringene i fylkene, Vekstimpulsene er målt som vekst i antall arbeidsplasser fra som prosentvis andel av sysselsettingen i 2008.

27 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0-0,1-0,2-0, Nasjonal vekst Besøksoverskudd Befolkningseffekt Arbeidsplassvekst Nasjonalt Bidrag Besøksoverskudd Hordaland Oslo (Fylke) Hedmark Telemark Møre og Romsdal Oppland Vestfold Rogaland -0,6 0,3 Vekstimpulser fra besøksnæringene i Sogn og Aust-Agder Fjordane, , dekomponert i Buskerud nasjonalt vekst, befolkningseffekt og endring Østfold i besøksoverskudd. Tre års glidende gjennomsnitt. Vekstimpulser fra besøksnæringene fra 2008 til 2013 i fylkene dekomponert i nasjonal vekst, befolkningseffekt og besøksoverskudd. Troms Nord-Trøndelag Nordland Vest-Agder Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Akershus Finnmark Norge -0,1 Befolkningseffekt -1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5

28 Regionale næringer Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer

29 1,2 0,8 0,4 0,0-0,4-0,8 Najonal vekst Bransjejustert Bransjeeffekt Arbeidsplassvekst Vekstimpulser fra de regionale næringene i Sogn og Fjordane fra 2000 til Vekstimpulsene er dekomponert i nasjonalt bidrag, bransjeeffekt og bransjejustert vekst. Tre års glidende gjennomsnitt Nasjonalt Bidrag Bransjeeffekt Bransjejustert Akershus Rogaland Buskerud Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane 0,7 Møre og Romsdal Hordaland Aust-Agder Norge Sør-Trøndelag Finnmark Nordland Oslo (Fylke) Oppland Troms Østfold Vestfold Telemark Hedmark Vest-Agder Regionale næringer

30 Næringsattraktivitet sum av attraktivitet for basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer

31 Strukturelle faktorer Nasjonalt bidrag Basis attraktivitet Besøksattraktivitet Regional attraktivitet Arbeidsplassvekst 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5-2, Samlet næringsattraktivitet, struktur og nasjonal vekst

32 Sogn og Fjordane har hatt de mest ugunstige strukturelle betingelsene for næringslivsvekst at samtlige fylker. Har hatt omtrent middels næringsattraktivitet av fylkene. Nasjonalt bidrag Basis attraktivitet Regionale attraktivitet Finnmark Hordaland Møre og Romsdal Akershus Buskerud Nord-Trøndelag Rogaland Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Troms Oslo Vest-Agder Nordland Aust-Agder Vestfold Oppland Hedmark Telemark Østfold Strukturelle faktorer Besøksattraktivitet -2, Vekstimpulser fra basis-, besøks- og de regionale næringene i fylkene fra 2008 til 2013, dekomponert i nasjonal vekst, strukturelle faktorer og attraktivitet. Rangert etter samlet næringsattraktivitet.

33 Er Sogn og Fjordane innovativt?

34 Tekst: Verdi lik 1 hvis Kort navn Vekt Produktinnovasjon foretaket introduserte produktinnovasjon i form av nye eller vesentlig 2 Vare forbedrede varer i perioden foretaket introduserte produktinnovasjon i form av nye eller vesentlig 2 Tjeneste forbedrede tjenester i perioden foretaket hadde produktinnovasjoner nye for markedet i perioden Nytt for markedet 2012 foretaket hadde produktinnovasjoner nye for verdensmarkedet i perioden 4 Nytt i verden foretaket har introdusert nye eller vesentlig forbedrede metoder for 2 Metode produksjon eller fremstilling av varer og tjenester i foretaket har introdusert nye eller vesentlig forbedrede metoder for lagring, 1 Distribusjon levering eller distribusjon av varer og tjenester i foretaket har introdusert nye eller vesentlig støttefunksjoner, som systemer 1 Støttefunksjon for vedlikehold, innkjøp, regnskap eller IT i noen av prosessinnovasjonene introdusert i perioden var nye Ny metode for 3 for foretakets marked markedet foretaket i introduserte markedsinnovasjoner i form av: 2 vesentlige endringer i design (utseende/utforming) av en vare eller tjeneste Design Prosessinnovasjon Markedsinnovasjon foretaket i introduserte markedsinnovasjoner i form av: nye media eller nye måter for promotering av produktet foretaket i introduserte markedsinnovasjoner i form av: nye måter for produktplassering eller salgskanaler foretaket i introduserte markedsinnovasjoner i form av: nye metoder for prising Media Markedskanal Prising 1 0,5 0,5 undersøkelsen ble gjennomført av SSB i 2010 og omfattet foretak. Mange av disse hadde virksomhet i flere bransjer og kommuner, og hadde til sammen bedrifter

35 Rang Vare Tjeneste Nytt marked Nytt Verden Metode Distribusjon Støttefunksjon Ny metode for markedet Design Media Markedskanal Prising Innovasjonsgrad Fylke N 1 Sør-Trøndelag ,8 12,2 20,6 7,7 12,8 5,7 10,1 7,2 16,1 16,1 10,6 9,4 290,3 2 Hordaland ,9 12,2 19,6 8,8 10,0 7,0 10,4 6,9 15,6 15,3 9,9 7,4 281,1 3 Sogn og Fjordane ,7 8,2 18,0 6,5 17,1 5,3 10,2 11,8 14,3 12,7 10,8 10,0 280,8 4 Oslo ,3 14,2 20,5 7,1 8,0 5,8 9,6 5,6 17,2 15,4 10,9 10,0 278,2 5 Akershus ,9 10,7 20,4 7,5 11,4 5,5 9,3 6,6 13,7 14,5 10,1 7,9 275,1 6 Telemark ,8 12,5 18,4 6,6 12,5 7,2 9,4 5,6 12,1 14,6 5,6 9,6 265,3 7 Møre og Romsdal ,5 9,1 19,0 8,0 12,4 4,3 8,5 5,2 13,2 16,2 8,6 5,7 260,3 8 Vestfold ,8 8,5 19,2 5,6 7,3 4,9 9,1 6,0 14,5 14,0 10,1 8,3 250,4 9 Rogaland ,3 9,4 17,5 8,9 8,9 3,8 8,9 6,3 11,3 12,7 9,0 7,3 247,9 10 Buskerud ,4 7,4 17,5 7,2 10,1 2,3 7,0 5,3 11,0 14,1 8,5 7,9 234,0 11 Østfold ,7 7,3 16,9 4,3 10,3 4,5 8,1 5,6 14,9 15,5 9,1 8,9 232,7 12 Troms ,3 10,9 15,1 4,2 10,9 7,4 9,6 7,4 12,7 12,0 9,8 7,0 226,4 13 Oppland ,8 8,0 17,5 4,3 10,5 2,5 7,7 5,2 11,9 14,3 7,9 6,4 223,1 14 Nord-Trøndelag ,3 6,6 15,6 1,6 15,6 6,1 8,2 6,1 14,0 10,4 9,2 5,2 220,2 15 Aust-Agder ,0 4,2 14,1 5,6 8,9 3,8 5,2 5,2 12,1 17,7 7,0 11,2 210,6 16 Nordland ,2 8,1 13,6 3,7 10,8 5,3 7,7 8,1 11,6 10,1 8,7 6,7 205,6 17 Hedmark ,1 6,4 13,2 0,3 9,4 7,0 8,2 9,1 14,7 12,7 12,1 7,8 202,2 18 Vest-Agder ,8 7,0 14,8 4,7 8,4 3,3 8,1 3,9 10,7 14,3 9,1 8,8 202,1 19 Finnmark 142 4,9 9,2 7,0 0,7 8,5 4,9 4,2 4,9 8,3 4,9 7,6 2,1 126,4 Norge ,8 10,1 18,0 6,5 10,3 5,2 8,9 6,4 13,8 14,2 9,5 8,0 252,2 Stor andel av innovative bedrifter i Sogn og Fjordane. Nummer tre av fylkene

36 Rang Vare Tjeneste Nytt marked Nytt Verden Metode Distribusjon Støttefunksjon Ny metode for markedet Design Media Markedskanal Prising Innovasjonsgrad N Fylke 1 Sør-Trøndelag ,0 9,8 16,3 8,8 10,7 3,9 7,5 7,5 11,7 12,7 8,8 9,8 250,9 2 Akershus ,8 8,9 16,4 7,7 9,7 4,0 6,9 5,5 13,7 12,5 8,3 6,5 242,1 3 Sogn og Fjordane ,9 4,7 14,4 5,6 12,1 2,8 8,4 5,6 15,9 15,0 15,9 11,2 233,8 4 Oslo ,0 12,7 15,6 5,9 5,7 4,9 7,0 4,8 16,4 14,4 10,5 9,3 232,1 5 Møre og Romsdal ,6 5,3 14,5 8,5 11,0 2,8 5,3 4,7 14,7 11,3 9,1 5,6 229,9 6 Vestfold ,7 8,0 15,2 6,0 6,4 2,8 5,6 4,8 15,1 12,0 11,2 8,4 225,6 7 Oppland ,5 6,1 15,5 6,1 11,6 4,3 6,1 5,5 10,4 12,8 6,1 6,7 221,3 8 Hordaland ,1 7,2 13,9 7,0 7,6 2,9 8,0 5,1 13,7 12,9 7,2 7,2 215,2 9 Buskerud ,4 3,1 12,8 8,9 8,1 0,4 3,1 4,6 10,4 10,8 8,1 6,9 196,5 10 Rogaland ,5 5,6 13,4 7,4 7,7 2,0 5,9 5,2 8,6 8,6 6,3 5,8 196,1 11 Vest-Agder ,1 4,4 14,6 5,7 7,6 0,6 5,1 1,3 12,0 11,4 8,2 8,9 192,9 12 Nordland ,9 5,0 11,8 3,5 13,4 2,5 4,5 6,0 10,9 12,9 9,0 7,0 191,6 13 Nord-Trøndelag ,3 3,2 11,4 0,8 13,7 5,6 4,8 4,8 14,5 9,7 7,3 4,8 183,2 14 Telemark ,6 4,0 10,7 6,0 8,6 2,0 4,0 3,3 10,6 9,9 6,6 8,6 175,4 15 Aust-Agder ,7 2,4 9,9 4,7 6,3 4,7 5,5 3,1 11,0 13,4 7,9 10,2 171,6 16 Østfold ,2 3,3 12,0 4,1 6,6 1,7 3,7 2,5 11,6 14,0 7,9 6,6 168,0 17 Hedmark 139 9,4 5,0 9,2 0,7 8,6 1,4 5,0 2,9 12,2 10,1 5,8 6,5 141,3 18 Troms 147 8,2 6,1 7,5 2,0 11,6 4,8 4,8 2,7 5,4 11,6 6,1 4,8 135,6 19 Finnmark 66 4,5 7,6 5,7 0,0 7,6 3,0 0,0 0,0 7,6 4,5 7,6 3,0 90,3 Norge ,6 7,2 13,9 6,1 8,5 3,2 5,9 4,7 12,7 12,1 8,4 7,5 209,4 Stor andel av innovative bedrifter i Sogn og Fjordane. Nummer tre av fylkene, også for enbedriftsforetak

37 Produkt Prosess Marked Høy frekvens av bedrifter med prosess- og markedsinnovasjon i Sogn og Fjordane. Mer middels når det gjelder produktinnovasjon. Sør-Trøndelag Akershus Sogn og Fjordane Oslo Hordaland Møre og Romsdal Vestfold Rogaland Oppland Telemark Buskerud Nord-Trøndelag Nordland Østfold Vest-Agder Aust-Agder Troms Hedmark Finnmark

38 Produkt Prosess Marked Sogn har nest høyest innovasjonsgrad av alle regioner i landet. Nordfjord nummer 11, HAFS nummer 23. Sunnfjord henger litt etter. Dalane Sogn Osterfjorden Nordfjord Bergen Ålesundregionen Storfjord HAFS Romsdal Nordhordland Stavangerregionen Nordmøre Voss Sunnhordland Søre Sunnmøre Sunnfjord Hardanger Hordaland Vest Ryfylke Haugesundregionen Bjørnefjorden

39 Rang Vare Tjeneste Nytt marked Nytt Verden Metode Design Media Distribusjon Støttefunksjon Markedskanal Prising Fylke 1 Oppland Sogn og Fjordane Akershus Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Hordaland Vestfold Oslo Nordland Buskerud Nord-Trøndelag Vest-Agder Rogaland Telemark Østfold Aust-Agder Troms Finnmark Hedmark Sogn og Fjordane er nest best av fylkene når det gjelder innovasjonsklima. (korrigert for forskjeller i bransje- og størrelsesstruktur)

40 Rang Vare Tjeneste Nytt marked Nytt Verden Metode Distribusjon Design Media Prising Støttefunksjon Markedskanal Innovasjonsgrad Produkt Prosess Marked Region 2 Dalane Nordfjord Sogn Storfjord Ålesundregionen Nordhordland Bergen Osterfjorden Ryfylke Romsdal HAFS Sunnhordland Stavangerregionen Nordmøre Søre Sunnmøre Voss Hardanger Bjørnefjorden Sunnfjord Haugesundregionen Hordaland Vest Nordfjord og Sogn blant de beste regionene når det gjelder innovasjonsklima

41 Utdanningsnivå

42 Utdanningsnivå i befolkningen Oslo Akershus Sør-Trøndelag Hordaland Norge Troms Rogaland Vestfold Buskerud Vest-Agder Aust-Agder Finnmark Nord-Trøndelag Telemark Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hedmark Østfold Nordland Oppland 26,8 26,3 24,4 25,0 23,7 24,0 24,0 23,0 22,1 21,6 21,0 21,1 21,2 21,4 21,4 20,6 31,5 28,4 27,2 29,8 29,2 29,2 28,9 28,9 28,9 28,9 28,6 27,9 35,3 34,7 32,8 32,5 31,7 31,5 31,2 37,7 35,8 41,7 39,4 51,

43 ,369,0 65,3 62,8 46,9 44,6 Norge Sogn og Fjordane 35,3 29,1 26,8 Andel med høyere utdanning i Sogn og Fjordane og Norge etter sektor, ,2 Utdanningsnivå i næringsliv tredje lavest av fylkene Oslo Akershus Hordaland Sør-Trøndelag Norge Rogaland Buskerud Vest-Agder Vestfold Troms Aust-Agder Møre og Romsdal Telemark Østfold Nord-Trøndelag Hedmark Oppland Sogn og Fjordane Finnmark Nordland 42,5 31,0 28,0 27,3 26,9 25,9 23,0 22,2 22,1 21,2 19,9 19,5 19,5 18,3 17,9 17,8 17,3 17,2 16,4 16, Andel med høyere utdanning i næringslivet, etter arbeidssted i

44 Men ikke spesielt lavt i regionene. Sogn og Fjordane har ikke en stor by som trekker utdanningsnivået opp. Bergen Stavangerregionen Ålesundregionen Søre Sunnmøre Haugesundregionen Hordaland Vest Romsdal Sogn Bjørnefjorden Sunnhordland HAFS Voss Sunnfjord Nordmøre Nordhordland Nordfjord Hardanger Storfjord Dalane Ryfylke Osterfjorden 33,6 28,7 22,3 20,0 19,7 19,3 19,2 18,5 17,9 17,7 17,5 17,2 16,8 16,5 16,3 16,2 15,6 15,6 14,1 13,8 13, Andel med høyere utdanning i næringslivet i regionene, etter arbeidssted, Rangering blant landets 84 regioner.

45 Sogn har et høyt utdanningsnivå når vi justerer for bransjestrukturen. Bransjejustert Bergen Stavangerregionen Ålesundregionen Søre Sunnmøre Sogn Voss Bjørnefjorden Nordfjord Romsdal Storfjord Haugesundregionen HAFS Hardanger Sunnfjord Sunnhordland Nordmøre Hordaland Vest Nordhordland Ryfylke Osterfjorden Dalane Bransjeeffekt Avvik mellom regionenes utdanningsnivå i næringslivet og nivået i Norges næringsliv, dekomponert i bransjeeffekt og bransjejustert andel. Rangering blant landets 84 regioner mht. bransjejustert andel.

46 Mange kommuner i Sogn og Fjordane har et overraskende høyt utdanningsnivå. Bransjejustert Balestrand - 17 Luster - 20 Sogndal - 21 Leikanger - 23 Aurland - 28 Fjaler - 30 Lærdal - 33 Eid - 54 Gloppen - 56 Stryn - 93 Vågsøy Gaular Førde Solund Askvoll Flora Jølster Gulen Hornindal Naustdal Vik Bremanger Årdal Selje Høyanger Hyllestad Bransjeeffekt

47 NHOs NæringsNM

48 NæringsNM

49 Norge Sogn og Fjordane Lite nyetableringer i Sogn og Fjordane ,1 4,6 Oslo Akershus Hordaland Sør- Rogaland Østfold Vestfold Vest-Agder Troms Buskerud Nordland Aust-Agder Telemark Finnmark Møre og Nord- Hedmark Oppland Sogn og 8,9 10,0 7,6 8,3 7,3 8,4 7,3 8,1 7,3 8,0 7,0 7,5 6,9 7,6 6,8 8,3 6,7 7,1 6,6 7,4 6,4 6,2 6,4 7,2 6,4 6,8 6,3 6,2 6,0 6,4 5,8 6,0 5,6 5, ,3 5,7 4,9 5,4 Snitt 10 år

50 Norge Sogn og Fjordane Andel foretak med overskudd. 68,9 67,5 Rogaland Akershus Østfold Oslo Hordaland Buskerud Sør-Trøndelag Oppland Vestfold Hedmark Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Telemark Troms Aust-Agder Vest-Agder Nordland Finnmark 64,3 64,1 66,7 65,8 66,3 67,2 65,6 67,5 65,5 65,7 68,6 68,0 68,4 66,9 67,5 67,7 67,1 67,7 66,9 67,4 70,2 69,5 69,8 68,5 69,7 68,7 69,6 69,0 69,5 69,6 69,4 68,2 69,1 68,2 68,6 68,6 71,9 71, Snitt 10 år

51 Norge Sogn og Fjordane Andel foretak med omsetningsvekst. 50,5 49,4 Rogaland Oppland Sør-Trøndelag Hordaland Oslo Hedmark Buskerud Nord-Trøndelag Vestfold Akershus Østfold Finnmark Troms Sogn og Fjordane Aust-Agder Nordland Vest-Agder Telemark Møre og Romsdal 2013 Snitt 10 år 52,2 57,1 51,9 54,8 51,5 56,3 51,5 55,6 51,3 53,9 51,1 54,9 50,8 54,9 50,7 56,3 50,7 54,1 50,5 53,7 50,1 53,7 49,8 54,1 49,7 55,3 49,4 54,9 49,0 54,7 48,3 55,4 47,9 55,5 47,9 54,1 47,6 55,

52 Samlet plassering i NæringsNM. Lønnsomhet Vekst Nyetableringer Rogaland (1) Oslo (2) Hordaland (3) Sør-Trøndelag (4) Akershus (6) Buskerud (5) Østfold (9) Oppland (13) Vestfold (8) Hedmark (15) Nord-Trøndelag (12) Troms (14) Aust-Agder (11) Finnmark (19) Sogn og Fjordane (17) Vest-Agder (7) Telemark (16) Møre og Romsdal (10) Nordland (18) 10,0 10,0 5,7 7,1 8,0 10,0 7,0 8,4 7,1 6,6 8,6 6,1 7,7 6,3 7,0 6,9 6,9 4,9 7,2 5,4 5,7 6,2 9,4 2,5 5,7 6,7 4,6 5,6 7,7 3,3 5,4 6,8 2,3 3,1 4,7 4,9 2,6 3,2 4,5 0,0 4,7 4,3 4,2 4,0 0,0 1,7 0,7 5,6 3,5 0,7 3,9 3,7 0,0 3,2 1,6 1,6 2,8

53 Lønnsomhet Vekst Nyetablering Størrelse Sunnfjord Sogn Sogndal (21) Førde (14) Aurland (241) Høyanger (332) Gaular (281) Fjaler (187) Luster (258) HAFS Nordfjord Flora (39) Balestrand (190) Leikanger (202) Naustdal (375) Stryn (87) Gulen (55) Gloppen (106) Eid (123) Hyllestad (199) Vik (186) Hornindal (357) Årdal (211) Selje (338) Vågsøy (178) Askvoll (380) Solund (348) Jølster (376) Lærdal (368) Bremanger (371)

54 Framtiden Scenarier for vekst

55 Hva blir arbeidsplassveksten i regionen? Nasjonale forutsetninger: Regionens forutsetninger: Hva blir den nasjonale veksten i arbeidsplasser? Bransjefordelingenhva betyr den for veksten? Hvordan vil veksten fordele seg mellom bransje og sektorer? Fødselsbalanse Strukturelle flyttefaktorer Prognose: Attraktivitet: Arbeidsplassvekst, med «normal utvikling» Historisk attraktivitet Attraktivitet som oppfyller målene

56 Landets befolkningsvekst danner ramme for arbeidsplassveksten SSB tror at innvandringen til Norge skal bli lavere ,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 Det fører til lavere befolkningsvekst i hele Norge, og også at arbeidsplassveksten blir lavere ,5 0,0-0,5-1,0-1,5 Prognose for befolkningsvekst i Norge fra 2014, og arbeidsplassvekst fra , SCB

57 Bransjenes utvikling siden 2000: Utleie av arbeidskraft Transport Forr tjenesteyting Finans, eiendom, uteie Diverse Bygg og anlegg Agentur og Engros Lokal Servering Overnatting Handel Aktivitet Tele og IKT Teknisk/vitenskap Olje og gass Landbruk Gruve Fisk Verkstedindustri Prosessindustri Olje og gass utvinning Næringsmidler Anna industri Samme strukturelle utvikling i framtiden? Eller tror vi at de strukturelle trekkene vil bli annerledes?

58 Framskriver historisk utvikling i bransjene Justerer slik at samlet vekst for Norge blir som forutsatt Type Bransje SUM vekst Agentur og Engros 0,6 0,5 0,4 0,4 0,3 0,3 0,1 0,0 2,6 Bygg og anlegg 3,2 3,0 2,9 2,8 2,6 2,6 2,3 2,2 23,8 Regionale Diverse 0,8 0,7 0,6 0,6 0,5 0,5 0,3 0,3 4,6 næringer Finans, eiendom 0,5 0,4 0,3 0,3 0,2 0,2 0,0-0,1 1,5 Forr tjenesteyting 4,3 4,1 3,8 3,7 3,5 3,3 3,1 2,9 32,5 Transport -0,5-0,6-0,7-0,7-0,8-0,8-1,1-1,1-6,2 Basisnæringer Anna industri -2,1-2,2-2,4-2,4-2,6-2,7-3,0-3,1-18,8 El 0,0-0,1-0,2-0,2-0,3-0,3-0,5-0,6-2,3 Næringsmidler -0,7-0,8-0,9-0,9-1,0-1,1-1,3-1,3-7,8 Olje/gass utv 5,2 4,8 4,5 4,3 4,1 3,9 3,6 3,4 39,3 Prosessindustri -3,7-4,0-4,2-4,4-4,8-5,0-5,5-5,9-31,9 Verkstedindustri 0,1 0,0-0,1-0,1-0,2-0,2-0,4-0,5-1,6 Fisk -1,4-1,6-1,7-1,7-1,9-1,9-2,1-2,2-13,6 Gruve 2,7 2,5 2,3 2,3 2,1 2,1 1,9 1,8 19,2 Landbruk -2,7-2,9-3,1-3,2-3,4-3,5-3,9-4,1-23,7 Olje og gass tjen 13,0 11,4 10,2 9,2 8,4 7,7 7,1 6,6 101,8 Teknisk/vitenskap 2,3 2,2 2,0 2,0 1,9 1,8 1,6 1,6 16,5 Tele og IKT 3,4 3,2 3,0 2,9 2,7 2,6 2,4 2,3 24,8 Besøk 0,7 0,6 0,5 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 10,9 Fylke og stat 1,4 1,3 1,1 1,1 1,0 1,0 0,8 0,8 1,0 Kommune og lokal 1,7 1,6 1,5 1,5 1,4 1,3 1,1 1,1 0,0

59 Befolkningsvekst Fødselsbalanse Stat og fylke Kommunen og lokale næringer Strukturelle forhold: Størrelse og arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst Nettoflytting Besøksnæringer Basisnæringer Regionale næringer Bransje-effekt Bransje-effekt Vi bruker de sammenhengene vi har funnet i analysene av perioden som input, og beregner de ulike størrelsene. Normal-scenariet betyr nøytral attraktivitet.

60 Normalscenrio Antall arbeidsplasser vil etter hvert gå ned hvis ikke Sogn og Fjordane er attraktivt for næringsliv Fordi det er en overvekt av arbeidsplasser i bransjer med nedgang, og fordi landets vekst blir lavere

61 Normalscenario MMMM Er SSBs framskrivinger for optimistiske for Sogn og Fjordane?

62 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 14 Sogn og Fjordane 15 Møre og Romsdal 03 Oslo Norge 12 Hordaland SSB ser ut til å forvente at sentraliseringen i flyttemønsteret skal avta kraftig. Hvis det ikke slår til vil framskrivningene for distriktene bli alt for optimistiske.

63 Befolkningsvekst Fødselsbalanse Stat og fylke Kommunen og lokale næringer Nettoflytting Besøksnæringer Basisnæringer Regionale næringer Bransje-effekt Bransje-effekt Strukturelle forhold: Størrelse og arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Scenario med historisk attraktivitet

64 Normalscenrio Normalscenario Historisk Historisk MMMM Hvis Sogn og Fjordane forsetter med samme nærings- og bostedsattraktivitet som de siste ti årene, blir det nedgang i antall arbeidsplasser, og etter hvert også nedgang i folketallet

65 Normalscenario Normalscenrio Historisk MMMM Historisk Høyvekstscenario Høyvekstscenario Høyvekstscenario for Sogn og Fjordane Høyvekst Historisk St avvik Bostedsattraktivitet 0,4-0,1 0,2 Basis attraktivitet 1,0-0,7 2,1 Besøk attraktivitet 1,0 0,3 1,3 Regional attraktivitet 1,0-0,3 1,7

66 Hva er realistisk næringsutvikling?

67 Målsettinger: Vekst på 100 arbeidsplasser årlig

68 Nasjonalt bidrag Hvis den nasjonale veksten blir som før

69 Strukturelle faktorer Nasjonalt bidrag Og strukturulempene blir uforandret

70 Strukturelle faktorer Nasjonalt bidrag Basis attraktivitet Besøksattraktivitet Regional attraktivitet Arbeidsplassvekst Og en oppnår å bli attraktiv for næringsliv, blir nettoveksten 230

71 Strukturelle faktorer Nasjonalt bidrag Basis attraktivitet Besøksattraktivitet Regional attraktivitet Arbeidsplassvekst Men hvis den nasjonale veksten forsvinner får en nedgang på 128 med samme næringsattraktivitet

72 Sogn og Fjordanes framtid, oppsummering Antall arbeidsplasser vil gå ned, dersom ikke en oppnår høyere bedrifts, og besøksattraktivitet. Antall innbyggere vil synke, dersom en ikke oppnår høyere bostedsattraktivitet. Sogn og Fjordane kan oppnå vekst dersom regionen klarer å bli attraktiv for både bedrift og besøk, og samtidig opprettholder bostedsattraktiviteten. Da må fylket: 1. Sette inn tiltak som er sterkere og mer effektive enn som er gjort til nå 2. Og som også er sterkere og mer effektive enn de fleste andre fylker

73 Hvordan skape attraktivitet?

74 Areal og bygninger Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Disse fire kategoriene gjelder både for bedrifts- besøks- og bostedsattraktivitet

75 Attraktivitets-faktorer Attraktivitet Bedrift Besøk Bosted Omdømme Omdømme som sted å drive næringsliv Omdømme som sted å besøke Omdømme som sted å bo Areal og bygninger Næringsarealer Lokaler Næringshager Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Ameniteter Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Kommunens tjenester, Barnehager, skoler, etc. Natur, tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilb. Identitet og stedlig kultur Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur Det er mange ting som kan bidra til økt attraktivitet! Hva som virker, vil variere fra sted til sted. Og det er summen av alle forhold som avgjør

76 Passive faktorer (hygienefaktorer) Omdømme og salg Areal og bygg Bedrift Besøk Bosted Næringsareal finnes Ledige lokaler finnes Har lokalt/regionalt destinasjonsselskap Overnattingsmuligheter Tilgjengelige hyttetomter Tilgjengelige boligtomter Fungerende boligmarked Ameniteter Har etablererkontor Fin natur, skog og mark OK Barnehager OK Skoler Bra kulturtilbud Kultur og stedlig identitet Vekstkultur og samhandling Har næringsforening Har en årlig festival, eller flere Kommunen responderer positivt på henvendelser Kommunen har næringsplan Har sentrumsplan Koselig sted med aktivt kultur- og foreningsliv

77 Passive faktorer (hygienefaktorer) og vekstfaktorer Bedrift Besøk Bosted Omdømme og salg Areal og bygg Ameniteter Kultur og stedlig identitet Vekstkultur samhandling Kommune, næringsselskap og næringsliv jobber aktivt med å trekke til seg nye Næringsareal finnes Ledige lokaler finnes Ny næringshage skal bygges ut Har etablererkontor Har et system for mobilisering og oppfølging av etablerere som er bedre enn andre Har næringsforening Har en aktiv næringsforening som har samme mål som kommunen Har lokalt/regionalt destinasjonsselskap Har et nytt og unikt smart city system Overnattingsmuligheter Tilgjengelige hyttetomter Nye (spesielle) overnattingstilbud og mange nye hytter skal bygges Fin natur, skog og mark Det skal investeres i ny tilrettelegging i stor skala med kassa-apparater Ny oppsiktsvekkende magnet Har en årlig festival Er landskjent for sin festival, som skal ekspandere videre Kjent for å være et pulserende sted hvor det skjer mye interessant Tilgjengelige boligtomter Fungerende boligmarked Har regionens mest attraktive tomter som det bygges mange nye boliger på Investorer bygger nye leiligheter og rekkehus OK Barnehager OK Skoler I nyhetene pga landets beste skole Bra kulturtilbud Er landskjent for sitt kulturtilbud, som trekker stadig flere besøkende til stedet. Koselig sted med aktivt kultur- og foreningsliv Er et pulserende sted hvor det skjer mye interessant (Mye mer enn tilsvarende steder) Kommunen responderer positivt på henvendelser. Kommunen tar initiativ til Kommunen har næringsplan, med en rekke konkrete aktive tiltak som næringslivet er med på Har sentrumsplan. Sentrumsplanen er under kontinuerlig utvikling i samarbeid med investorer med store planer

78 Bedrift Besøk Bosted Omdømme og salg Areal og bygg Ameniteter Kultur og stedlig identitet Vekstkultur og samhandling Hvordan øke Østfolds omdømme som sted å drive næring? Hvordan få flere bedrifter til å flytte til eller investere i Østfold? Hvilke typer næringsarealer og lokaliteter trenger næringslivet i Østfold? Hvilken støtte trenger næringslivet i Østfold fra høgskole, FoU og det offentlige? Hvordan få næringslivet i Østfold til å samarbeide og ta mer risiko? Gjennom klynger og innovasjon? Hvordan markedsføre og selge Østfold til besøkende? Bør Østfold legge til rette for besøkende ved å tilby areal for hytter og fritidsbebyggelse? Trengs det mer overnattingskapasitet for besøkende i Østfold? Hvilke attraktiviteter og aktiviteter bør Østfold skaffe seg eller videreutvikle for besøkende? Er Østfold gjestfritt? Er den stedlige identiteten og kulturen besøksvennlig? Hvilke innflyttere ønsker vi til Østfold? Hvordan markedsføre og selge Østfold til de målgruppene? Bør boligbyggingen i Østfold økes? For hvem? Hvordan kan kommunene i Østfold gjennom sine tjenester (barnehage, skole osv.) tilrettelegge for ønsket tilflytting / hindre fraflytting? Hvilke kulturtilbud bør opprettes eller forbedres for Østfolds innbyggere og tilflyttere? Hvilke sport- og fritidstilbud bør opprettes eller forbedres for Østfolds innbyggere og tilflyttere? Hvordan kan friluftslivet tilrettelegges for Østfolds innbyggere og tilflyttere? Er Østfold gjestfritt og tolerant for innflyttere? På hvilken måte? Hvordan mobilisere flest mulig til å arbeide for å forbedre attraktiviteten i fylket? Hvordan stimulere arbeid med økt attraktivitet i hver enkelt kommune og region?

79 Takk for meg! Knut Vareide