Næringsanalyse for Østfold

Transkript

1 Næringsanalyse for Østfold Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2005

2 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Østfold Fylkeskommune og er den syvende rapporten i en serie årlige næringsanalyser, som tidligere ble utarbeidet for Østlandssamarbeidet. De enkelte fylkeskommunene er nå oppdragsgivere hver for seg, men samarbeider fremdeles om de årlige næringsanalysene. I 2005 ble det utarbeidet næringsanalyser for Akershus, Østfold, Innlandet (Hedmark og Oppland), BTV (Buskerud, Telemark og Vestfold) og Nord-Trøndelag samtidig. Data er hentet inn fra bedrifts- og foretaksregisteret i Statistisk Sentralbyrå, Foretaksregisteret og fra Credit Informs base over regnskapsdata fra regnskapspliktige foretak. En del statistikk over befolkning, pendling og sysselsetting er i tillegg hentet fra statistikkbanken i SSB. Disse basene er koblet og bearbeidet for å få fram analysene i denne rapporten. Forhåpentligvis vil analysene belyse utviklingstrekkene og variasjonene i den regionale næringsutviklingen, og sammenhengene mellom befolkning, næringsstruktur, sysselsetting og næringsutvikling. Det ble satt ned en prosjektgruppe, som har definert de problemstillinger som er tatt med i denne rapporten, bestående av: Enok Bye Amarjit Singh Magne Kjelstad Hans Erik Fosby Ivar Skjerve Akershus fylkeskommune BTV (Buskerud, Telemark og Vestfold) Innlandet (Hedmark og Oppland) Østfold fylkeskommune Innovasjon Norge, Nord-Trøndelag Denne gruppen har diskutert tema, presentasjonsform og resultater underveis i arbeidet. Rapportene er utarbeidet i tidsrommet august 2005 til november 2005, og tar for seg utviklingen i næringsliv, arbeidsliv og befolkning i Norge i perioden 1999 til Knut Vareide og Veneranda Mwenda fra Telemarksforsking-Bø har gjennomført arbeidet, førstnevnte som prosjektleder, med å gjennomføre analysene og skrive rapporten. Resultater og tolkninger i denne rapporten er prosjektlederens ansvar. Bø 20. november 2004 Knut Vareide Telemarksforsking-Bø 2005 Arbeidsrapport nr. 26/2005 ISSN Telemarksforsking-Bø Postboks Bø i Telemark Tlf: Fax:

3 Innhold Rapportens hovedsignaler... 4 Befolkningsutvikling... 6 Sysselsetting...10 Pendling og arbeidsmarked...17 Næringsstruktur...21 Nyetableringer...24 Lønnsomhet...28 Vekst...32 Næringstetthet...37 NM i næringsliv regioner...39 NM i næringsliv kommuner...41 Sammenhengen mellom befolknings- og næringsutvikling...44 Strategiske typer...46 Sluttnoter

4 Andel foretak med overskudd Lønnsomhet Vekst Figur 1: Andel foretak i Norge med positivt resultat, og andel foretak med omsetningsvekst større enn konsumprisindeksen. Data: Regnskap. 1, Andel foretak med realvekst i omsetning Rapportens hovedsignaler Næringslivet går godt Andel foretak med vekst og lønnsomhet har økt kraftig i Norge i Andelen foretak med overskudd har vært stigende siden 2001, og har økt kraftig fra 2003 til Andelen foretak med positivt resultat er nå høyere enn på mange år. Andelen foretak med vekst i samlede driftsinntekter har også økt kraftig i Antall nyetablerte foretak økte også i Rapporter fra børsnoterte selskap og økt etableringstakt tyder på at de gode resultatene i næringslivet vil fortsette inn i Denne rapporten viser at alle landsdeler har forbedring av lønnsomhet og vekst i De gode resultatene har kommet i foretak i både skjermet og konkurranseutsatt sektor. 1 0,5 0-0,5-1 Storby >50 By Småby Småsted 5-10 Bygder < Figur 2: Årlig vekst i befolkning for kommuner i ulike størrelseskategorier i Norge. Data: SSB. Sentraliseringen forsterkes Sentraliseringen av befolkningen har blitt forsterket de siste årene. Det dominerende flyttemønstret er fra små kommuner i distriktene til store og sentrale bykommuner. Dette er ikke et nytt fenomen, men bevegelsene har blitt sterkere i de siste årene. I 2004 sank folketallet i kommuner med under 5000 innbyggere med over ½ prosent i gjennomsnitt, mens kommuner med over innbyggere hadde en vekst på nesten 1,3 prosent i gjennomsnitt. Denne rapporten viser at resultatene i næringslivet og veksten i sysselsettingen har vært ganske godt spredt geografisk, og dette kan derfor ikke være årsaken til den økende tilflyttingen til byene. 4

5 Nyetablering Vekst Lønnsomhet Figur 3: Utvikling i lønnsomhet (andel foretak med positivt resultat), vekst (andel foretak med over 10 prosent vekst i omsetning) og etableringsfrekvens i Østfold. De tre indikatorene er målt som prosent av landsgjennomsnitt. Data: Regnskap. Utviklingen i Østfold Næringslivet i Østfold har hatt høyere andel foretak med positivt resultat enn landsgjennomsnittet i de siste årene. Lønnsomheten i imidlertid i ferd med å nærme seg landsgjennomsnittet. Andelen av foretakene i Østfold med realvekst i omsetning var høyt i 2000, for deretter å synke hvert år fram til I 2004 økte andelen foretak med vekst i Østfold sterkere enn landsgjennomsnittet, men nivået i 2004 ligger likevel litt under gjennomsnittet for hele landet. Etableringsfrekvensen, antall nyetablerte foretak i prosent av eksisterende foretak, har gått en del opp og ned i Østfold. I 2003 lå etableringsfrekvensen over landsgjennomsnittet, men i 2004 sank etableringsfrekvensen igjen under landsgjennomsnittet. Antall sysselsatte i næringslivet i Østfold har sunket i de siste årene. Dette skyldes hovedsakelig at antall ansatte i industrien og transportsektoren har gått ned. Nyetablering Vekst Lønnsomhet Figur 4: Rangering av næringslivet i Østfold i forhold til de andre fylkene i Norge, med hensyn til etableringsfrekvens, andel vekstforetak og andel foretak med positivt resultat. Data: Regnskap. Østfold i forhold til andre fylker Østfold hadde den tredje høyeste andelen foretak med positivt resultat av alle fylkene i I 2004 er Østfold nummer åtte. Østfold var tredje best med hensyn til andel foretak med realvekst i omsetning i Etter dette sank antall vekstforetak fram til I 2004 ble det en bedring i veksten i Østfolds næringsliv, og fylket er nå nr 12 når det gjelder andel vekstforetak. Antall nyetableringer i Østfold har variert en del, og Østfold har vært plassert mellom nr 9 og nr 14 blant fylkene i Norge. I 2004 var Østfold nr 12 når det gjelder etableringsfrekvens. Østfold har sterkere økning i befolkningen enn landsgjennomsnittet. Næringsutviklingen er likevel bare omtrent som gjennomsnittet. 5

6 Østfold Norge Befolkningsutvikling Befolkningsutviklingen og næringsutviklingen påvirker hverandre. De viktigste trekkene i befolkningsutviklingen vil bli presentert i dette kapitlet, og sammenhengen mellom befolknings- og næringsutvikling vil bli analysert i et senere kapittel Figur 5: Utvikling i folketallet i Østfold og Norge i perioden Indeksert slik at nivået i 1977=100. Kilde: SSB. 0,1-0,3 0,1-0,1 0,1 0,2 0,2 0,1 0,7 0,1 0,5 0,7 0,7 0,4 0,5 0,4 1,2 1,3 0,5 Oslo Akershus Rogaland Sør-Trøndelag Hordaland Østfold Vest-Agder Vestfold Buskerud Nord-Trøndelag Aust-Agder Telemark Troms Møre og Romsdal Hedmark Nordland Sogn og Fjordane Finnmark Oppland -0,2-0,1-0,1-0,2-0,4-0,2-0,3 siste år 0,8 1,5 1,2 1,1 1,0 1,1 0,6 0,9 0,5 0,7 0,8 0,7 0,7 0,7 0,8 0,6 0,6 0,5 0,1 0,4 0,3 0,2 0,2 0,1 0,1 0,1 0,2 0,0 0,1 0,0 0,0 årlig siste ti år -1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 Figur 6: Prosentvis vekst i folketall i 2004, og gjennomsnittlig årlig vekstrate siste ti år. Tallene til venstre viser årlig vekstrate i perioden Kilde: SSB. Befolkningsutvikling i Østfold I figuren er befolkningsutviklingen i Østfold og Norge indeksert slik at nivået i 1977= 100. Befolkningen i Norge har økt jevnt i perioden, med i underkant av 0,5 prosent årlig. Folketallet 1. januar 2005 var 14,2 prosent høyere enn 1. januar Befolkningen i Østfold økte i begynnelsen av perioden i samme takt som på landsbasis, men fra 1984 dabbet veksten i fylket av. På slutten av 90-tallet begynte befolkningen å øke raskere igjen, men de siste årene er befolkningsveksten igjen på linje med landsgjennomsnittet. Samlet økning i Østfold i hele perioden er 12,7 prosent. Befolkningsutvikling i fylkene Figuren viser befolkningsendring i 2004 for hvert fylke, samt årlig vekst i de siste ti årene. På landbasis var veksten 0,6 prosent i 2004, mens årlig vekstrate de siste ti årene var 0,5 prosent. Sentraliseringen av befolkningen har skutt fart i de siste årene. I 2004 er det områdene rundt de største byene Oslo, Stavanger, Trondheim og Bergen som har størst vekst. Fylker som Østfold, Vest-Agder, Vestfold og Buskerud har avtakende vekst. Oppland, Finnmark, Sogn og Fjordane og Nordland har nedgang i befolkningen i

7 Øvre Romerike Oslo Akershus Vest Follo Nedre Romerike Indre Østfold Drammensregionen Nedre Glomma Mosseregionen Sandefjord/Larvik 9K Vestfold Hamar Regionen Grenland Hallingdal Ringerike/Hole Midt-Telemark Kongsbergregionen Lillehammerregionen Vest-Telemark Gjøvik-regionen Hadeland Sør Østerdal Glåmdal Midtfylket Midt-Gudbrandsdal Nord-Gudbrandsdal Vestmar Fjellregionen Valdres 0,0-0,1-0,1-0,1-0,2-0,2-0,3-0,5-0,5-0,6-0,6-0,8-0,9 1,0 1,0 1,0 0,8 0,8 0,8 0,7 0,6 0,6 0,5 0,4 0,3 0,3 0,1 0,0 1,8 1,5-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 Befolkningsendring i regionene Figuren viser befolkningsendringen i regionene 1 på Østlandet i 2004, og gjennomsnittlig årlig vekstrate de siste ti årene. Oslo og regionene i Akershus har klart sterkest vekst i befolkningen i Øvre Romerike har den sterkeste befolkningsveksten av alle regionene i landet i de ti siste årene. Alle de fire regionene i Østfold har befolkningsvekst. Sterkest vekst er det i Indre Østfold, med Nedre Glomma og Mosseregionen like bak. regionen har lavest befolkningsvekst av regionene i Østfold. Figur 7: Prosentvis befolkningsendring i Tallene til venstre angir regionens rangering blant 81 regioner mht befolkningsendring siste ti år. Kilde SSB Hvaler Spydeberg Råde Hobøl Moss Marker Eidsberg Fredrikstad Askim Rakkestad Sarpsborg Skiptvet Våler Trøgstad Rømskog Rygge Aremark -0,8-0,3-0,1 1,3 1,2 1,1 0,9 0,8 0,8 0,7 0,7 0,7 0,6 0,4 0,4 0,2 2,0 2,1 Befolkningsendring i kommunene Figuren viser befolkningsendring i kommunene i Østfold i Hvaler og Spydeberg skiller seg ut med sterkest vekst i folketallet, begge mer over to prosent vekst i På den andre enden av skalaen finner vi Aremark, Rygge og Rømskog som er de eneste kommunene i Østfold som har nedgang i befolkningen. Ser vi på befolkningsvekst i de siste ti årene, er det Hobøl som har sterkest økning i folketallet. Aremark kommune er eneste kommune med nedgang i befolkningen de siste ti årene. -1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 Figur 8: Befolkningsendring i prosent i Tallene til venstre angir kommunens rangering blant 433 kommuner mht befolkningsendring siste ti år. Kilde: SSB. 7

8 Kart med befolkingsvekst i regionene Befolkningsendringen i regionene i Norge er vist i kartene over. Til venstre vises befolkningsendringen fra 1 jan 2000 til 1 jan 2005, og til høyre vises befolkningsendringen i De fleste kartene i denne rapporten bruker samme fargeinndeling. Regionene er delt opp i fem grupper 2 med like mange regioner i hver. Samme systematikk er brukt i kartene som viser variasjoner i kommunene. De mørke blå regionene har den sterkeste befolkningsveksten. En kan se at dette er regioner rundt de største byene: Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Haugesund, Trondheim og Tromsø. Regioner langt fra disse byene har den sterkeste nedgangen i befolkningen. Tendensen i 2004 er ganske lik tendensen fra de siste fem årene, men noen regioner har en bedre utvikling siste år, som Salten, Innherred, Orkdal og Hallingdal. Hallingdal er den eneste utpregede distriktsregionen som har en klart positiv befolkningsutvikling det siste året. I siste fem år er det Øvre Romerike som har sterkest vekst i befolkningen, med 12,7 prosent, mens Ytre Helgeland har den sterkeste nedgangen med -5,5 prosent. I 2004 er det Øygarden utenfor Bergen (kommunene Øygarden, Fjell og Sund) som har sterkest vekst med 2,0 prosent, mens befolkningen i Indre Namdal sank med 1,5 prosent. 8

9 Kart med befolkingsvekst i kommunene Befolkningsendringen i kommunene i Østfold er vist i kartene over. Til venstre vises befolkningsendringen fra 1 jan 2000 til 1 jan 2005, og til høyre vises befolkningsendringen i Aremark er den kommunen som skiller seg ut i Østfold, ettersom kommunen har hatt sterkt synkende befolkningstall. Rømskog og Våler har også så vidt synkende folketall fra 2000 til Rykke hadde litt nedgang i De andre kommunene i Østfold er enten blant de 20 prosent hurtigst voksende i landet, eller i nest beste gruppe. Hvaler hadde sterkest økning i befolkningen, både i 2004 og fra 2000 til

10 Trøndelag Sørlandet Innlandet BTV Vestlandet Nord-Norge Sentrale Østland Figur 9: Utvikling av samlet antall ansatte, privat og offentlig. Indeksert slik at nivået i 2000=100. Data: SSB. Vest-Agder Sør-Trøndelag Akershus Rogaland Hordaland Buskerud Nord-Trøndelag Vestfold Hedmark Troms Oppland Østfold Nordland Finnmark Møre og Romsdal Aust-Agder Telemark Sogn og Fjordane -1,6 Oslo Vekst 2004 Årlig rate ,7-1,0-0,2-0,4-0,5-0,2-0,1-0,2-0,1-0,3-0,3 0,0 1,5 2,2 1,2 0,7 1,2 1,3 1,1 1,7 0,7 1,0 0,7 0,8 0,6 1,2 0,5 1,1 0,4 1,8 0,3 0,2 0,1 0,2 0,1 0,5 1,3-2,0-1,0 0,0 1,0 2,0 3,0 Figur 10: Prosentvis vekst i sysselsetting i 2004, og årlig vekstrate i perioden Data: SSB. Sysselsetting I dette kapitlet presenteres tall for utviklingen av sysselsetting 4. Datagrunnlaget er registerbasert sysselsettingsstatistikk fra SSB. Utvikling av sysselsetting i landsdelene Figuren viser hvordan sysselsettingen har utviklet seg i de forskjellige landsdelene. Her er både privat og offentlig sysselsetting tatt med. Trøndelag og Sørlandet har hatt den sterkeste veksten i sysselsettingen i perioden. I disse landsdelene har antall ansatte totalt økt med over fire prosent fra I landsdelene Innlandet, BTV, Vestlandet og Nord-Norge har det vært en svak økning. Disse landsdelene har hatt en samlet vekst i sysselsetting på mellom 0 og 0,5 prosent. Det sentrale Østlandet, med Oslo, Akershus og Østfold har hatt nedgang i samlet sysselsetting i perioden. Utvikling av sysselsetting i fylkene Figuren viser utviklingen av samlet sysselsetting i fylkene. Vest-Agder, Sør-Trøndelag, Akershus og Rogaland har alle hatt en årlig vekstrate på over en prosent fra 2000 til Syv fylker har hatt nedgang i den samlede sysselsettingen i denne perioden. Sterkest nedgang har Oslo, som har hatt en årlig nedgang på 1,6 prosent i antall ansatte. Også Sogn og Fjordane og Telemark har hatt sterk reduksjon i sysselsettingen. Sysselsettingen i Østfold har stått omtrent stille i denne perioden. I 2004 sank sysselsettingen med 0,2 prosent, mens det har vært en årlig vekstrate på 0,1 prosent pr år for hele perioden. 10

11 Privat Offentlig Samlet sysselsetting Privat og offentlig sysselsetting I figuren vises utviklingen i antall ansatte i privat og offentlig sektor i Norge. Fra 2000 til 2004 sank antall ansatte i privat sektor, selv om det var en viss økning i 2001 og Nedgangen i perioden tilsvarte 8967 arbeidsplasser, eller 0,6 prosent. Offentlig sysselsetting har økt hvert år i hele perioden. Fra 2000 til 2004 var økningen på nesten sysselsatte. Denne økningen tilsvarer 3,1 prosent Figur 11: Utvikling av antall ansatte i privat næringsliv og offentlig sektor i Norge. Indeksert slik at nivået i 2000=100. Data: SSB. Akershus Vest-Agder Rogaland Hordaland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Buskerud Vestfold Troms Hedmark Østfold Oppland Finnmark Nordland Aust-Agder Møre og Romsdal Telemark Sogn og Fjordane Oslo Vekst 2004 Årlig rate ,0-2,2 0,0-0,3-0,1-0,1-0,2-0,2-0,2-0,2-0,7-0,1-0,8-1,1-0,3-0,3 1,4 1,8 1,2 2,1 1,1 1,6 0,8 1,3 0,7 1,2 0,7 0,2 0,6 1,7 0,1 1,2 0,2 0,2 0,1 0,3 0,6 2,3-3,0-2,0-1,0 0,0 1,0 2,0 3,0 Figur 12: Prosentvis vekst i sysselsetting i 2004, og årlig vekstrate i perioden På landsbasis var veksten 0,5 prosent i 2004, og 0,1 prosent i perioden Data: SSB. Utvikling i privat sysselsetting I figuren er utviklingen i privat sysselsetting i 2004, og for perioden vist for alle fylkene. Akershus, Vest-Agder og Rogaland har sterkest vekst i sysselsettingen i privat næringsliv med over en prosent årlig vekstrate. Aust-Agder har den sterkeste veksten i 2004, men har nedgang i de foregående årene. Flertallet av fylkene har nedgang i den private sysselsettingen fra 2000 til Sterkest nedgang har Oslo, som har mistet private arbeidsplasser i disse årene. Industrifylker som Sogn og Fjordane, Telemark og Møre og Romsdal har også hatt nedgang i den private sysselsettingen i denne perioden. Østfold har også nedgang, men svært lite. Også Østfold har mye industri, hvor sysselsettingen har gått tilbake i perioden, men har likevel begrenset nedgang. 11

12 Sør-Trøndelag Vest-Agder Hedmark Rogaland Vestfold Oppland Akershus Buskerud Østfold Møre og Romsdal Troms Hordaland Nord-Trøndelag Oslo Sogn og Fjordane Nordland Telemark Finnmark Aust-Agder Vekst 2004 Årlig rate ,4 1,7 2,1 2,4 1,4 4,0 1,2 1,8 1,2 0,6 0,9-0,8 0,8-0,1 0,8-1,4 0,8-0,2 0,7 0,9 0,7-0,1 0,6 0,5 0,4 1,1 0,2-0,4 0,2 1,1 0,2-0,9 0,1-0,4 0,1 1,0-0,2-0,8 Utvikling i offentlig sysselsetting I figuren er utviklingen i offentlig sysselsetting i 2004, og for perioden vist for alle fylkene. Sør-Trøndelag, Vest-Agder og Hedmark har sterkest vekst i denne perioden, Hedmark mye på grunn av svært sterk vekst i Aust-Agder er alene om å ha nedgang i antall offentlige ansatte i denne perioden. Østfold har vekst i offentlig ansatte på 0,8 prosent årlig for hele perioden, men en liten nedgang i ,0-1,0 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 Figur 13: Prosentvis vekst i antall ansatte i offentlig sektor i 2004, og årlig vekstrate i perioden Data: SSB. Off, helse undervisning Personlig tjenesteyting Forretningsm tjenesteyting Transport Hotell & rest Handel Bygg og anlegg Industri Primær -5, Årlig rate ,9-1,6-2,5-1,5-2,7-0,6 1,7 1,0 0,6 0,7 0,6 0,5 2,1 1,8 1,8 2,3 4,0-6,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 Utvikling i sysselsetting i ulike bransjer Figuren viser vekstrater i sysselsettingen i ulike bransjer, for 2004 og hele perioden Personlig tjenesteyting har den sterkeste veksten, både i 2004 og i hele perioden under ett. Offentlig administrasjon, helse og undervisning har også høy vekst i antall ansatte. Andre bransjer i vekst er forretningsmessig tjenesteyting, handel og bygg og anlegg. Hotell og restaurant har vekst i 2004, men nedgang i de foregående årene. Transport, industri og primærnæringene (landbruk og fisk) har hatt kraftig nedgang i denne perioden. Figur 14: Prosentvis vekst i antall ansatte i hele landet i ulike hovedbransjer i 2004, og årlig vekstrate i perioden Data: SSB. 12

13 Off, helse undervisning Personlig tjenesteyting Forretningsm tjenesteyting Transport Hotell & rest Handel Bygg og anlegg Industri Primær -4, Årlig rate ,3-3,2-2,3-2,3-2,3-0,4-0,8 0,3 0,3 0,9 2,0 1,8 1,9 3,4 2,5 2,1 3,5-6,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 Figur 15: Prosentvis vekst i antall ansatte i Østfold i ulike hovedbransjer i 2004, og årlig vekstrate i perioden Data: SSB. Utvikling i ulike bransjer i Østfold Utviklingen av sysselsettingen i de ulike bransjene i Østfold er vist i figuren. Bransjene transport, industri og primærnæringene har hatt nedgang i Østfold. Nedgangen i industrisysselsettingen i Østfold har vært sterkere enn på landsbasis. Østfold har også nedgang i sysselsettingen i bygg og anlegg, en bransje som har vekst i antall ansatte på landsbasis. Forretningsmessig tjenesteyting er den klare vekstbransjen i Østfold, men også offentlig virksomhet og personlig tjenesteyting er vekstbransjer her, som ellers i landet Hvaler Råde Skiptvet Rømskog Rakkestad Spydeberg Hobøl Trøgstad Eidsberg Askim Sarpsborg Marker Moss Fredrikstad Våler Rygge Aremark Vekst 2004 Årlig vekst ,9 8,6 5,6 3,9 4,6 9,8 3,1 6,4 2,4 9,8 2,3 1,4 2,3 2,6 2,1-2,6 1,4 2,1 0,4 2,3 0,0 0,6-0,1 1,0-0,3-3,6-0,5-1,5-0,9-1,9-1,1-3,4-2,5 3,5-2,6-5,5 Utvikling i privat sysselsetting i kommunene Figuren viser utviklingen i antall ansatte i privat næringsliv i kommunene i Østfold i 2004 og for perioden Hvaler, Råde og Skiptvet har svært sterk økning i antall private arbeidsplasser i perioden. Økningen i Hvaler er den fjerde sterkeste blant alle kommunene i Norge. Aremark og Rygge har hatt størst nedgang i private arbeidsplasser, begge med over to prosent årlig i perioden. Rygge har imidlertid en økning i De store kommunene Fredrikstad, Moss og har alle nedgang, og disse teller mye for fylkesgjennomsnittet. -10,0-5,0 0,0 5,0 10,0 Figur 16: Prosentvis vekst i antall sysselsatte i privat sektor i 2004, og årlig vekstrate i perioden Tallene til venstre angir kommunens rangering mht vekst siste fem år. Data: SSB. 13

14 Indre Østfold Midtfylket Buskerud Ringerike/Hole Akershus Vest Hallingdal Sandefjord/Larvik Drammensregionen Vest-Telemark Follo Nedre Romerike Sør Østerdal Øvre Romerike Fjellregionen Glåmdal Hadeland 9K Vestfold Nord-Gudbrandsdal Grenland Lillehammerregionen Midt-Telemark Oslo Mosseregionen Gjøvik-regionen Hamar Regionen Vestmar Nedre Glomma Kongsbergregionen Midt-Gudbrandsdal Valdres -2,2-2,7-3,6-0,1-0,7-0,7-0,8 3,3 3,1 2,5 2,3 2,2 2,1 1,8 1,5 1,4 1,4 1,4 1,3 1,1 1,0 0,9 0,6 0,6 0,5 0,5 0,4 0,1 0,1 0,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 Figur 17: Vekst i privat sysselsetting i Regionens rangering mht årlig vekst i er angitt med tallet til venstre. Data: SSB Hamar Regionen Sør Østerdal Glåmdal Nedre Romerike Sandefjord/Larvik Fjellregionen Vestmar Nedre Glomma Midt-Gudbrandsdal Øvre Romerike Grenland 9K Vestfold Valdres Mosseregionen Gjøvik-regionen Oslo Vest-Telemark Drammensregionen Indre Østfold Hadeland Hallingdal Follo Akershus Vest Midt-Telemark Lillehammerregionen Nord-Gudbrandsdal Kongsbergregionen Midtfylket Ringerike/Hole -4,0-5,3-0,1-0,2-0,4-0,4-0,5-0,6-0,7-0,8-1,1-1,2-1,4-1,5-1,7-1,7-2,1-2,3 1,9 1,3 1,1 1,0 0,9 0,8 0,5 0,4 0,2 3,6 3,2 5,1-6,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 Utvikling i privat sysselsetting i regionene Figuren viser prosentvis vekst i privat sysselsetting i regionene på Østlandet for 2004, og årlig vekst i perioden Indre Østfold og Midtfylket Buskerud har sterkest vekst blant regionene på Østlandet. Indre Østfold har også sterk vekst hvis vi ser hele perioden fra 2000 til 2004, og er rangert som nr seks blant alle regionene i landet., Valdres og Midt-Gudbrandsdalen har sterkest nedgang i privat sysselsetting på Østlandet i I sank den private sysselsettingen med hele 3,6 prosent i Nedre Glomma har også nedgang i den private sysselsettingen, mens Mosseregionen så vidt har økning. Utvikling i offentlig sysselsetting i regionene Figuren viser prosentvis vekst i offentlig sysselsetting på Østlandet for 2004, og årlig vekst i perioden Hamarregionen, Sør Østerdal og Glåmdal har alle sterk vekst i offentlig sysselsetting i I Østfold var det bare Nedre Glomma som hadde vekst i offentlig sysselsetting i Mosseregionen og Indre Østfold hadde begge en svak nedgang i den offentligs sysselsettingen i 2004, mens regionen hadde en sterk nedgang. Nedgangen i regionen var på hele 5,3 prosent. Hvis vi ser på hele perioden fra 2000 til 2004, hadde den nest største nedgangen i offentlig sysselsetting av alle regionene i landet. Figur 18: Vekst i offentlig sysselsetting i Regionens rangering mht årlig vekst i er angitt med tallet til venstre. Data: SSB. 14

15 Kart med sysselsettingsvekst i regioner Veksten i den samlede sysselsettingen i regionene i Norge er vist i kartene over. Til venstre vises veksten fra 2000 til 2004, og til høyre vises sysselsettingsveksten i I kartet til venstre ser vi at Oslo er markert med rødt. Oslo var den regionen i landet med størst prosentvis nedgang i sysselsettingen i perioden Regionene rundt Oslo har imidlertid hatt vekst i antall sysselsatte. Mange regioner i Agder, Rogaland og rundt Bergen har hatt vekst i sysselsettingen i de siste fem årene. De sentrale trøndelagsregionene har også hatt god vekst i den samlede sysselsettingen og enkelte regioner i Nord-Norge som Salten, Ofoten, Tromsø og Vest- Finnmark. Alle regionene i Hedmark hadde vekst i sysselsettingen i Fjellområdene i Sør-Norge har mange regioner med nedgang i sysselsettingen, sammen med mange i Nord-Norge For mange regioner har vekst i sysselsetting og vekst i befolkning likt fortegn. Klare unntak er Oslo,, Grenland og deler av Hedmark. 15

16 Kart med sysselsettingsvekst i kommuner Veksten i den samlede sysselsettingen i kommunene i Østfold er vist i kartene over. Til venstre vises veksten fra 2000 til 2004, og til høyre vises sysselsettingsveksten i Mange kommuner i Østfold er med i gruppen med høyest vekst i sysselsetting. Aremark og Rygge er markert med rødt, og her har sysselsettingen sunket kraftig fra 2000 til I Aremark var det også sterk nedgang i sysselsettingen i har også nedgang i sysselsettingen, både på kort og lang sikt. 16

17 Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold ,0-20,0-10,0 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 Figur 19: Nettopendling, antall som pendler inn til området minus antall som pendler ut, i prosent av antall arbeidstakere. Data: SSB Oslo Akershus Vest Lillehammerregionen Kongsbergregionen Grenland Hallingdal Nedre Glomma Sør Østerdal Gjøvik-regionen 9K Vestfold Hamar Regionen Valdres Nord-Gudbrandsdal Fjellregionen Sandefjord/Larvik Ringerike/Hole Midt-Gudbrandsdal Mosseregionen Vest-Telemark Glåmdal Øvre Romerike Drammensregionen Midt-Telemark Vestmar Midtfylket Buskerud Nedre Romerike Indre Østfold Hadeland Follo -1,0-2,0-3,7-4,5-5,3-5,6-5,7-5,9-6,4-7,5-7,6-7,8-8,5-10,4-10,8-13,2-13,4-15,5-15,7-16,3-18,7-18,9-20,3-23,5-24,9-29,3-30,5 6,5 3,2 40, Figur 20: Nettopendling i regionene på Østlandet i Tallene til venstre angir regionens rangering mht nettopendling. Data: SSB. Pendling og arbeidsmarked Pendling på Østlandet Pendlingsmønsteret på Østlandet består i at folk trekker inn mot sentrum fra utkantene. Oslo har et overskudd på arbeidsplasser på nesten i 2004 (fjerde kvartal). De nærmeste områdene, spesielt i Akershus, har størst netto utpendling til Oslo. De siste to årene har netto innpendling til Oslo blitt sterkt redusert. I 2000 var netto innpendling til Oslo på nesten Dette tallet har blitt redusert med nesten på tre år. Dette henger naturligvis sammen med at antall arbeidsplasser i Oslo har gått ned i samme periode. De andre fylkene har netto utpendling. Netto utpendling har imidlertid blitt redusert i perioden. Akershus hadde den største reduksjonen fra 19,2 i 2000 til 14,7 prosent i Nettopendling i regionene I figuren er regionene på Østlandet rangert etter netto pendling, det vil si antall som pendler inn til regionen minus de som pendler ut av regionen i prosent av antall arbeidstakere i regionen. Oslo har klart størst netto innpendling av alle regionene i Norge. På Østlandet er det bare to regioner til som har netto innpendling: Akershus Vest og Lillehammerregionen. På landsbasis er det bare syv regioner som har netto innpendling. I Østfold er det Nedre Glomma som er mest selvforsynt med arbeidsplasser. og Mosseregionen har moderat underskudd på arbeidsplasser. Indre Østfold er blant de regionene i landet med størst underskudd. Netto utpendling er nesten 25 prosent. 17

18 Moss Fredrikstad Eidsberg Sarpsborg Rakkestad Askim Marker Rygge Spydeberg Råde Skiptvet Hvaler Trøgstad Rømskog Aremark Våler Hobøl -45,0-46,3-46,4-47,0-49,1-49,8-57,0-0,7-5,8-6,6-8,3-13,1-17,6-26,5-27,7-31,5-32,1 4,2 Nettopendling i kommunene I figuren er kommunene i Østfold rangert etter netto pendling, det vil si antall som pendler inn til regionen minus de som pendler ut av regionen i prosent av antall arbeidstakere i regionen. I Østfold er det bare Moss kommune som har flere arbeidsplasser enn arbeidstakere. Fredrikstad har nesten like mange innpendlere som utpendlere. Også Sarpsborg og har nesten balanse i arbeidsmarkedet. Østfold har mange kommuner med svært stor utpendling. Hobøl har netto utpendling på 57 prosent. Det vil si at antall arbeidsplasser i kommunen utgjør 43 prosent av antall sysselsatte Figur 21: Nettopendling i kommunene i Østfold i Tallene til venstre angir kommunens rangering mht nettopendling. Data: SSB Akershus Vest Nedre Romerike Follo Øvre Romerike Oslo Hadeland Mosseregionen Midtfylket Buskerud Drammensregionen Indre Østfold Midt-Telemark Ringerike/Hole Lillehammerregionen Vestmar Sandefjord/Larvik Sør Østerdal Vest-Telemark Kongsbergregionen 9K Vestfold Hamar Regionen Midt-Gudbrandsdal Nedre Glomma Glåmdal Gjøvik-regionen Grenland Nord-Gudbrandsdal Valdres Hallingdal Fjellregionen 93,4 83,0 81,1 71,0 54,8 53,4 52,5 47,1 47,0 46,7 45,7 44,6 35,7 35,3 33,9 33,7 33,1 33,1 31,4 30,1 30,0 29,9 28,5 27,9 23,3 21,8 20,5 19,1 18,8 17, Arbeidsmarkedsintegrasjon Vi kan gi et mål på graden av integrasjon mellom arbeidsmarkedet i en region med arbeidsmarkedet i omkringliggende områder ved å se på den relative størrelsen på inn- og utpendling. I figuren er den relative størrelsen på innog utpendling summert, og regionene på Østlandet rangert etter graden av integrasjon i arbeidsmarkedet. Mosseregionen og Indre Østfold er begge regioner med stor grad av integrasjon med arbeidsmarkeder utenfor regionen. Også regionen og Nedre Glomma har over gjennomsnittlig arbeidsmarkedsintegrasjon dersom vi måler mot gjennomsnittet for kommuner i Norge, som er 25 prosent. Figur 22: Prosentvis andel utpendling pluss prosentvis andel innpendling. Tallene til venstre er regionens rangering blant 81 regioner. Data: SSB. 18

19 Hobøl Råde Rygge Spydeberg Våler Askim Skiptvet Moss Eidsberg Trøgstad Hvaler Aremark Rømskog Sarpsborg Rakkestad Marker Fredrikstad 125,4 116,7 116,1 112,4 110,0 96,1 95,3 88,5 84,8 83,6 80,3 79,8 68,8 64,2 62,5 56,6 50,7 38,4 Arbeidsmarkedsintegrasjon kommunene Graden av arbeidsmarkedsintegrasjon henger sammen med områdets størrelse, og hvor mange arbeidsplasser og arbeidstakere som er lokalisert i nærheten. I Østfold er de fleste kommunene i svært stor grad integrert i større arbeidsmarked. Kommuner som Hobøl, Råde, Rygge og Spydeberg er blant kommunene i landet med høyest integrasjon. er eneste kommune i Østfold, hvor arbeidsmarkedsintegrasjonen er lavere enn gjennomsnittet for kommuner i Norge Figur 23: Prosentvis andel utpendling pluss prosentvis andel innpendling i Tallene til venstre angir kommunens rangering mht arbeidsmarkedsintegrasjon i Data: SSB. 19

20 Kart arbeidsmarkedsintegrasjon Kartene viser hvordan de ulike regionene i landet og kommunene i Østfold varierer med hensyn til grad av integrasjon med arbeidsmarkeder utenfor regionen eller kommunen i Regioner som har et arbeidsmarked som er sterkt integrert i omlandet finner vi på Østlandet og rundt Bergen og Trondheim. Regionene i Nord-Norge har liten integrasjon med hverandres arbeidsmarkeder. Jæren med Stavanger er en region med liten inn- og utpendling i forhold til arbeidsstyrken i regionen, og er blant de minst integrerte i landet. Dette kommer av at regionene omkring Jæren har lave folketall, i forhold til Jæren. I Østfold har nesten alle kommunene mye inn- og utpendling. er eneste kommune som har lavere arbeidsmarkedsintegrasjon enn gjennomsnittet. Fredrikstad og Marker har litt over gjennomsnittlig integrasjon. Nesten alle kommunene nord i Østfold er i gruppen med sterkest arbeidsmarkedsintegrasjon. Disse kommunene har mye pendling til Oslo og Akershus. 20

21 Næringsstruktur -10,5-10,8-2,5 8,4 2,0-7,8-7,1 7,0 2,4-10,0 2,4 13,1 Helse og sosial Handel Industri Forr tjeneste Undervisning Offentlig adm Transport Bygg og anlegg Per tjeneste Hotell & rest Landbruk Fiske og oppdrett Figur 24: Antall sysselsatte i hovednæringer i Norge i 2000 og Prosentvis endring er angitt til venstre. Data: SSB. 1,1-8,7 7,2-9,3-6,8 3,0-1,6 13,5 3,4-13,4 15,5 Helse og sosial Industri Handel Forr tjeneste Bygg og anlegg Undervisning Offentlig adm Transport Per tjeneste Landbruk Hotell & rest Figur 25: Antall sysselsatte i hovednæringer i Østfold i 2000 og Prosentvis endring er angitt til venstre. Data: SSB. Strukturendringer i Norge Antall sysselsatte i hovednæringene i Norge i 2000 og 2004 er vist i figuren til venstre. Helse og sosialtjenester er den største bransjen i Norge målt i antall sysselsatte. I 2004 var det over ansatte i denne bransjen. Helse og sosialtjenester er også den raskest økende bransjen. Siden 2000 har antall sysselsatte økt med over 13 prosent, eller over arbeidsplasser. Andre bransjer som øker er handel, forretningsmessig og personlig tjenesteyting, undervisning og bygg og anlegg. Landbruk, fiske og oppdrett og industri er de bransjene som synker raskest. Disse bransjene har redusert antall sysselsatte med over ti prosent i perioden. For industrien betyr dette over ansatte. Andre bransjer som har synkende sysselsetting, er offentlig administrasjon, transport og hotell og restaurant. Strukturendringer i Østfold Antall sysselsatte i hovednæringene i Østfold i 2000 og 2004 er vist i figuren til venstre. Helse- og sosialtjenester passerte industrien som største næring i Østfold i Helse og sosial har økt med hele 15,5 prosent siden 2000, mens sysselsettingen i industrien har sunket med 13,4 prosent. Næringer som handel, forretningsmessig og personlig tjenesteyting, undervisning og hotell og restaurant har økt sysselsettingen i Østfold de siste fem årene. Landbruk, transport, bygg og anlegg og offentlig administrasjon har redusert antall ansatte. 21

22 Oslo Kongsbergregionen Akershus Vest Grenland Sandefjord/Larvik Nedre Glomma Ringerike/Hole Gjøvik-regionen 9K Vestfold Mosseregionen Hallingdal Hamar Regionen Lillehammerregionen Drammensregionen Nord-Gudbrandsdal Fjellregionen Midt-Gudbrandsdal Glåmdal Vestmar Midtfylket Buskerud Sør Østerdal Midt-Telemark Valdres Øvre Romerike Nedre Romerike Indre Østfold Vest-Telemark Hadeland Follo 33,5 31,3 29,9 29,1 28,1 26,2 26,0 24,6 23,4 23,3 21,9 20,8 20,8 19,9 19,3 18,3 18,1 17,6 17,5 17,0 16,8 16,3 15,8 15,5 15,0 14,6 14,5 13,3 11,9 11, Figur 26: Antall sysselsatte i konkurranseutsatte næringer i prosent av antall sysselsatte i Rangering blant regionene i landet er angitt til venstre. Data: SSB. Konkurranseutsatte næringer De mest konkurranseutsatte 5 bransjene er definert som fiske og oppdrett, bergverk, industri (unntatt aviser og forlag), sjøtransport, forretningsmessig tjenesteyting og hotell og restaurant. I figuren har vi målt størrelsen på konkurranseutsatt sektor i antall sysselsatte i prosent av antall arbeidstakere i regionen. På Østlandet er det Oslo som har relativt størst konkurranseutsatt sektor, fulgt av Kongsbergregionen og Akershus Vest. Deretter følger industriregioner som, Grenland, Sandefjord/Larvik og Nedre Glomma. Follo, Hadeland og Vest-Telemark har relativt sett minst konkurranseutsatt næringsliv av regionene på Østlandet. I Østfold har regionen og Nedre Glomma mer konkurranseutsatt næringsliv enn gjennomsnittet. Mosseregionen ligger akkurat på gjennomsnittet, mens Indre Østfold har svært lite konkurranseutsatt næringsliv Moss Fredrikstad Sarpsborg Rakkestad Marker Eidsberg Askim Rygge Hvaler Spydeberg Rømskog Råde Skiptvet Trøgstad Våler Aremark Hobøl 6,2 5,1 4,8 4,7 4,1 11,6 11,3 10,6 10,2 24,4 22,5 19,8 17,7 17,3 16,1 27,9 30,4 30,2 Konkurranseutsatt næringsliv i kommunene I figuren rangeres kommunene i Østfold etter den relative størrelsen på konkurranseutsatt næringsliv., Moss og Fredrikstad har ganske mye konkurranseutsatt næringsliv. Også Sarpsborg, Rakkestad, Marker og Eidsberg ligger over gjennomsnittet. Østfold har også kommuner med svært liten konkurranseutsatt sektor. Dette gjelder spesielt kommuner som Hobøl, Aremark, Våler, Trøgstad og Skiptvet Figur 27: Antall sysselsatte i konkurranseutsatte næringer i prosent av antall sysselsatte i Rangering blant kommunene i landet er angitt til venstre. Data: SSB. 22

23 Kart konkurranseutsatte regioner og kommuner Kartet til venstre viser hvordan de ulike regionene i landet varierer med hensyn til den relative størrelsen på konkurranseutsatt sektor. Kartet til høyre viser det samme for kommunene i Østfold. De fleste regioner med mye konkurranseutsatt næringsliv finner vi langs kysten fra Stavanger til Hitra. Nord-Norge har Lofoten og Ytre Helgeland i kategorien mest konkurranseutsatt. På Østlandet er regionene Oslo, Akershus Vest, Grenland, - og Kongsbergregionen blant de med størst konkurranseutsatt sektor. Dersom vi ser på kommunene i Østfold, er det fem kommuner med over middels stor konkurranseutsatt sektor. og Moss er med i kategorien av kommuner med størst konkurranseutsatt sektor, mens Fredrikstad, Sarpsborg og Rakkestad er med i nest høyeste kategori. En del kommuner er med i kategorien med minst konkurranseutsatt næringsliv. 23

24 9,5 9,0 8,5 8,0 Nyetableringer I denne rapporten har vi brukt innregistreringer av nye foretak i Foretaksregisteret i prosent av eksisterende foretak, etableringsfrekvensen, som indikator for etableringsvirksomhet. 7,5 7,0 6,5 6,0 Østfold Norge Figur 28: Etableringsfrekvens i Østfold og Norge. Datakilde: Foretaksregisteret Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Nord-Trøndelag Hordaland Oslo Sør-Trøndelag Buskerud Akershus Vestfold Oppland Østfold Sogn og Fjordane Troms Telemark Nordland Møre og Romsdal Hedmark Finnmark 7,0 7,0 6,8 6,7 7,5 7,4 7,3 7,2 7,1 7,8 7,6 7,6 7,5 8,4 8,0 8,0 8,5 8,5 9,1 Nyetableringer i Østfold I figuren til venstre har vi vist hvordan etableringsfrekvensen i Østfold har utviklet seg i årene , sammenliknet med landsgjennomsnittet. Etableringsfrekvensen i Østfold har ligget under landsgjennomsnittet i de fleste årene. Unntaket var 2003, da Østfold lå litt over gjennomsnittet for Norge. I 2004 hadde Østfold en etableringsfrekvens på 7,4 prosent mens landsgjennomsnittet var 7,7 prosent. Nyetableringer i fylkene Figuren viser etableringsfrekvens for hvert enkelt fylke i Norge i Agderfylkene og Rogaland har høyest etableringsfrekvens i Disse fylkene har hatt høy etableringsfrekvens i en årrekke. Østfold var nr 12 av fylkene i 2004 med hensyn til etableringsfrekvens. Dersom vi ser på gjennomsnittlig etableringsfrekvens i de siste fem årene, er Østfold nr 10. 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 Figur 29: Etableringsfrekvenser i fylkene i Norge Tallene til venstre angir fylkets rangering de siste fem år. Datakilde: Foretaksregisteret. 24

25 Ringerike/Hole Hadeland Midt-Gudbrandsdal Oslo Nedre Romerike Øvre Romerike Valdres Drammensregionen 9K Vestfold Mosseregionen Vest-Telemark Lillehammerregionen Vestmar Nedre Glomma Akershus Vest Follo Gjøvik-regionen Hallingdal Hamar Regionen Grenland Sandefjord/Larvik Midtfylket Indre Østfold Fjellregionen Kongsbergregionen Nord-Gudbrandsdal Midt-Telemark Sør Østerdal Glåmdal 8,2 8,1 8,0 8,0 8,0 8,0 7,8 7,8 7,7 7,7 7,7 7,5 7,5 7,4 7,4 7,4 7,3 7,2 7,2 7,2 7,1 7,1 7,1 7,1 7,0 7,0 6,7 6,6 6,6 6,3 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 Nyetableringer regionvis Østfold er delt opp i fire regioner. I diagrammet til venstre er etableringsfrekvensen i disse regionene vist sammen med de andre 30 regionene på Østlandet. Mosseregionen hadde en etableringsfrekvens på 7,7 prosent i 2004, og ligger dermed på landsgjennomsnittet. De andre regionene ligger under gjennomsnittet. Indre Østfold hadde lavest etableringsfrekvens av regionene i Østfold i I de foregående årene har Indre Østfold i enkelte år hatt relativt høy etableringsfrekvens, men antallet nyetableringer i denne regionen har sunket i Figur 30: Etablererfrekvens i regioner på Østlandet Tallene til venstre angir regionenes rangering blant de 81 regionene i Norge siste fem år. Data: Foretaksregisteret Råde 9,1 Rygge 9,0 Rakkestad 8,5 Hvaler 7,7 Fredrikstad 7,5 Eidsberg 7,5 Moss 7,4 Sarpsborg 7,3 7,2 Askim 7,2 Hobøl 6,9 Spydeberg 6,8 Trøgstad 6,3 Skiptvet 6,1 Marker 5,8 Aremark 5,6 Våler 4,7 Rømskog 3,3 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 Etableringsfrekvens i kommunene Diagrammet viser etableringsfrekvensen i den enkelte kommune i Østfold. Råde, Rygge og Rakkested hadde høyest etableringsfrekvens av kommunene i Østfold i Ser vi på gjennomsnittet for de siste fem årene, er det Skiptvet, Eidsberg og Rygge som har høyest etableringsfrekvens. Det er imidlertid ingen av kommunene i Østfold som er med blant de 100 beste kommunene i landet når det gjelder etableringsfrekvens. De fleste av kommunene er rangert omkring gjennomsnittet. Rømskog, Våler og Aremark hadde lavest etableringsfrekvens av kommunene i Østfold i Figur 31: Etableringsfrekvens i kommunene i Østfold i Tallene til venstre angir kommunens rangering blant alle kommuner i Norge siste fem år. Data: Foretaksregisteret. 25

26 Nyetableringer, regioner i Norge Kartene viser variasjoner i etableringsfrekvens blant regionene i Norge Snitt De fleste regioner med høy etableringsfrekvens ligger på Sørvestlandet eller i Trøndelag. Dette bildet har forsterket seg i Av figuren ser vi Mosseregionen har høyere etableringsfrekvens i 2004 enn gjennomsnittet siste fem år. De andre regionene i Østfold har tilbakegang, Indre Østfold har spesielt sterk nedgang i nyetableringer i ,5 Nedre Glomma 7,4 7,6 Mosseregionen 7,7 8,0 Indre Østfold 7,1 7,5 7,2 6,6 6,8 7,0 7,2 7,4 7,6 7,8 8,0 8,2 Figur 32: Etableringsfrekvens i regionene i Østfold. Tallene til venstre angir rangering i 2004 og snitt

27 Nyetableringer, kommunene i Østfold Kartene over viser etableringsfrekvens i kommunene i Østfold, til venstre gjennomsnittstall for , og til høyre for Etableringsfrekvensen i kommunene i Østfold ligger for en stor del nært gjennomsnittet. I siste femårs periode er det ingen av kommunene i Østfold med i beste kategori, mens Våler kommune er eneste som er i dårligste kategori. I 2003 har Rygge og Råde kommer opp i beste kategori, mens Våler og Rømskog er i den dårligste kategorien. Når kommunene rangeres, vil den midterst rangerte kommunene (medianen) ha en etableringsfrekvens på 7,3 prosent. Gjennomsnittlig etableringsfrekvens i Norge er imidlertid 7,7 prosent. Dette skyldes at de fleste store kommuner med mange bedrifter har relativt høy etableringsfrekvens. Disse veier tungt når den gjennomsnittlige etableringsfrekvensen regnes ut. 27

28 74,0 72,0 70,0 68,0 Norge Østfold Lønnsomhet For å få fram regionale forskjeller, er lønnsomhet målt som andel av foretakene med positivt resultat før skatt. Med denne metoden vil store og små foretak telle likt 6. 66,0 64,0 62,0 60, Figur 33: Prosentvis andel foretak med positivt resultat. Data: Regnskap. Lønnsomhet i Østfold I figuren til venstre har vi vist hvordan andelen lønnsomme foretak i Østfold har utviklet seg i årene , sammenliknet med landsgjennomsnittet. Næringslivet i Østfold har hatt bedre lønnsomhet enn landsgjennomsnittet hvert eneste år siden Forskjellen er imidlertid blitt ganske liten i Lønnsomhet i fylkene Rogaland Aust-Agder Hordaland Buskerud Vestfold Akershus Vest-Agder Østfold Sør-Trøndelag Oppland Telemark Oslo Hedmark Troms Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Nordland Finnmark 75,9 74,6 74,4 74,3 74,0 73,9 73,2 73,1 73,1 72,8 72,4 71,9 71,9 71,0 70,9 70,4 70,3 68,5 66,1 Figuren viser andelen lønnsomme foretak i 2004 for hvert enkelt fylke. Rogaland har det mest lønnsomme næringslivet blant fylkene i Norge, fulgt av Aust-Agder og Hordaland. Østfold er nummer åtte av nitten fylker i Ser vi på gjennomsnitt over siste fem år, har Buskerud høyest andel lønnsomme foretak, mens Østfold er nummer fem. De nordligste fylkene har flest underskuddsforetak, både i 2004 og i de siste fem årene. 60,0 65,0 70,0 75,0 80,0 Figur 34: Prosentvis andel foretak med positivt resultat i Tallene til venstre angir fylkets rangering for perioden Data: Regnskap. 28

29 Midtfylket Gjøvik-regionen Nedre Romerike Drammensregionen Hadeland Indre Østfold Sandefjord/Larvik Hamar Regionen Akershus Vest Ringerike/Hole Grenland 9K Vestfold Follo Mosseregionen Nedre Glomma Midt-Telemark Kongsbergregionen Hallingdal Øvre Romerike Lillehammerregionen Midt-Gudbrandsdal Oslo Valdres Glåmdal Sør Østerdal Vest-Telemark Fjellregionen Vestmar Nord-Gudbrandsdal 76,2 75,9 74,6 74,6 74,6 74,4 74,3 74,1 74,1 74,0 74,0 73,6 73,5 73,4 73,4 73,3 73,0 72,8 72,7 72,4 72,3 71,9 71,2 70,9 69,7 69,2 67,8 66,6 66,3 64, Figur 35: Andel foretak med positivt resultat i regioner på Østlandet Tallene til venstre angir regionenes rangering i de siste fem årene. Data: Foretaksregisteret Råde Rømskog * Rakkestad Skiptvet * Spydeberg Våler * Eidsberg Sarpsborg Fredrikstad Marker Rygge Trøgstad Askim Moss Hobøl * Hvaler Aremark * 64,9 61,5 73,0 72,5 72,1 72,0 70,8 69,4 75,8 74,4 74,3 74,2 73,3 73,2 78,4 77,3 84,3 83,3 0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 Figur 36: Andel foretak med positivt resultat i kommunene i Østfold i Tallene til venstre angir kommunenes rangering i Norge i de siste fem årene. Kommuner med * har færre enn 50 regnskapspliktige foretak. Data: Foretaksregisteret. Lønnsomhet regionvis I figuren til venstre er regionene på Østlandet rangert etter andel lønnsomme foretak. Midtfylket (Buskerud) har størst andel lønnsomme foretak på Østlandet, fulgt av Gjøvik-regionen og Nedre Romerike. På landsbasis er det Jæren som har best lønnsomhet. Dersom vi måler gjennomsnittet for de siste fem årene, er det Hadeland som har størst andel lønnsomme foretak i landet, fulgt av Midtfylket og Ringerike/Hole. Indre Østfold hadde beste lønnsomhet av regionene i Østfold i Denne regionen har hatt høy lønnsomhet i de siste fem årene, og er nummer fire av de 81 regionene i landet når det gjelder lønnsomhet. regionen sliter med lav lønnsomhet, og her har andelen lønnsomme foretak vært synkende i forhold til landsgjennomsnittet. Lønnsomhet kommunevis Kommunene i Østfold er rangert med hensyn til andel lønnsomme foretak i figuren til venstre. Råde har høyest andel lønnsomme foretak i Østfold i 2004, fulgt av Rømskog og Rakkestad. Aremark, Hvaler og er på bunn, Aremark med 61,5 prosent foretak med positivt resultat. Dersom vi ser på fem års gjennomsnitt, er det flere kommuner i Østfold som er høyt rangert med hensyn til lønnsomhet: Spydeberg (nr 11), Eidsberg (nr 19), Rakkestad (nr 23) og Råde (nr 36) har alle hatt god lønnsomhet i næringslivet i de siste fem årene. Ingen av kommunene i Østfold har spesielt lav lønnsomhet. Lavest rangering med hensyn til fem års gjennomsnitt har Hvaler, som er rangert som nr 268 av 433 kommuner, det vil si litt under gjennomsnittet. 29

30 Lønnsomhet regioner i Norge Det er en sterk konsentrasjon av regioner med mange lønnsomme foretak på det sentrale Østlandet. Videre er det også mange regioner med god lønnsomhet langs kysten fra Oslo til Haugesund. Indre Østfold er med i beste kategori både i 2004 og siste fem år, mens Mosseregionen og Nedre Glomma er i nest beste kategori. har gått fra middels til nest dårligste kategori. Alle de fire regionene i Østfold har dårligere rangering i 2004 enn siste fem års gjennomsnitt Nedre Glomma Mosseregionen Indre Østfold 2004 Snitt 65,7 67,9 67,2 69,7 69,2 73,4 73,4 74, Figur 37: Andel lønnsomme foretak. Tallene til venstre angir rangering i 2004 og snitt

31 Lønnsomhet, kommunene i Østfold Kartene over viser andel lønnsomme foretak i kommunene i Østfold. Til venstre er gjennomsnittstall for vist, og til høyre tallene for Et blikk på kartene viser at Østfold har mange kommuner med god lønnsomhet i næringslivet. For perioden er det bare to kommuner som har lønnsomhet under gjennomsnittet. Også i 2004 er det mange blå kommuner, og bare to kommuner som har under middels lønnsomhet. De største kommunene har gjennomgående bedre lønnsomhet enn de små. Dette gjør at medianen, det vil si midterst rangerte kommune har 71,2 prosent lønnsomme foretak, mot landsgjennomsnittet på 72,8 prosent. En kommune som har andel lønnsomme foretak på landsgjennomsnittet vil bli rangert på plass nr 180 av 433 kommuner. 31

32 Østfold Norge Vekst I denne rapporten har vi brukt andel foretak med omsetningsvekst høyere enn konsumprisindeksen som indikator for vekst. Med denne metoden vil store og små foretak telle likt Vekst i Østfold Figur 38: Prosentvis andel vekstforetak i Østfold og Norge. Datakilde: Foretaksregisteret. I figuren til venstre har vi vist hvordan andel vekstforetak i Østfold har utviklet seg i årene , sammenliknet med landsgjennomsnittet. Andel vekstforetak i Østfold har ligget vekselvis over og under landsgjennomsnittet, men har stort sett ligget ganske nært gjennomsnittet for Norge Telemark Oppland Hedmark Vest-Agder Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Rogaland Troms Hordaland Aust-Agder Buskerud Østfold Vestfold Nordland Akershus Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Oslo Finnmark 62,8 62,7 62,5 62,5 62,5 62,3 61,9 61,1 61,1 61,0 60,4 59,9 59,9 59,5 59,4 59,0 57,9 57,8 57,4 I 2004 hadde Østfold en andel vekstforetak på 59,9 prosent mens landsgjennomsnittet var 60,2 prosent. Vekst i fylkene Figuren viser andel vekstforetak for hvert enkelt fylke i Norge i Telemark, Oppland og Hedmark har høyest andel vekstforetak i Telemark har generelt hatt lav andel vekstforetak, men har tatt en noe overraskende førsteplass i I de siste fem årene er det trøndelagsfylkene som har høyest andel foretak med vekst. Østfold er nr 12 av fylkene med hensyn til gjennomsnittlige andel foretak med vekst både i 2004 og i de siste fem årene Figur 39: Prosentvis andel vekstforetak i fylkene i Norge Tallene til venstre angir fylkets rangering de siste fem år. Datakilde: Foretaksregisteret. 32

33 Midt-Gudbrandsdal Midt-Telemark Vest-Telemark Gjøvik-regionen Glåmdal Nord-Gudbrandsdal Lillehammerregionen Midtfylket Hamar Regionen Grenland Fjellregionen Valdres Kongsbergregionen Indre Østfold Vestmar Hallingdal Nedre Romerike Mosseregionen Sør Østerdal Drammensregionen 9K Vestfold Nedre Glomma Follo Sandefjord/Larvik Ringerike/Hole Akershus Vest Hadeland Øvre Romerike Oslo 64,8 64,6 64,2 63,9 63,4 63,0 62,8 62,7 62,5 62,3 62,2 62,1 61,9 61,9 61,5 61,1 60,5 60,5 60,2 60,1 60,1 60,0 59,8 59,5 59,0 59,0 58,5 58,0 57,8 55, Figur 40: Prosentvis andel vekstforetak i regioner på Østlandet Tallene til venstre angir rangering blant de 81 regionene i Norge i de siste fem årene. Data: Foretaksregisteret. * * * * * * Rakkestad Råde Rømskog Spydeberg Eidsberg Marker Hvaler Trøgstad Rygge Sarpsborg Moss Fredrikstad Skiptvet Hobøl Askim Våler Aremark 36,4 50,0 55,8 55,6 54,1 61,2 60,7 60,0 59,3 58,5 66,7 64,8 64,7 63,5 63,2 63,0 67,4 72, Figur 41: Prosentvis andel vekstforetak i kommunene i Østfold i Tallene til venstre angir rangering blant alle kommuner i Norge siste fem år. * betyr at kommunen har mindre enn 50 regnskapspliktige foretak. Data: Foretaksregisteret. Vekst regionvis I diagrammet til venstre er andel vekstforetak i regionene i Østfold vist sammen med de andre 30 regionene på Østlandet. Mest fremtredende er regionens plassering, som den regionen på Østlandet med lavest andel vekstforetak i regionen var tredje dårligst på vekst i landet i regionen er også dårligst i siste femårs periode. Indre Østfold har høyest andel vekstforetak av regionene i Østfold. Indre Østfold har imidlertid vært langt høyere plassert tidligere. Mosseregionen og Nedre Glomma er begge nokså gjennomsnittlige når det gjelder andel vekstforetak, både i 2004 og siste fem år. Vekst i kommunene Vi har også sett på andel vekstforetak i den enkelte kommune i Østfold. Rakkestad har høyest andel vekstforetak i Østfold 2004, fulgt av Råde og Rømskog. Rakkestad var på 24 plass i Norge når det gjelder vekst siste år. Lavest etableringsfrekvens finner vi i Aremark, Våler og Askim. I diagrammet er kommunens rangering med hensyn til gjennomsnittlig andel vekstforetak i de siste fem årene vist helt til venstre. Eidsberg er rangert som nr 23 av 433 kommuner i landet, mens Rømskog er rangert som nr 31. Også Hvaler og Hobøl har høy andel vekstforetak siste fem år. Denne indikatoren kan variere mye fra år til år. En kommune som skårer høyt ett år, skårer ofte lavt året etter og vise versa. 33

34 Vekst, regioner i Norge De fleste regioner med høy andel vekstforetak ligger i Trøndelag eller i sørvest. Det er imidlertid regioner i beste kategori i alle landsdeler. Indre Østfold er vekstregionen i Østfold, både i 2004 og særlig siste fem år. De andre tre regionene i Østfold har under gjennomsnittlig andel vekstforetak både i 2004 og siste fem år. Mosseregionen forbedret sin rangering i 2004, mens de andre regionene hadde tilbakegang. 34

35 Nedre Glomma Mosseregionen Indre Østfold 2004 Snitt siste 5 år 53,1 60,0 52,8 60,5 55,8 61,9 51,4 55,2 Figur 42: Etableringsfrekvens i regionene i Østfold. Tallene til venstre angir rangering for gjennomsnitt og Vekst, kommunene i Østfold Kartene over viser andel vekstforetak i kommunene i Østfold, til venstre gjennomsnittstall for , og til høyre for Indre Østfold har mange blå kommuner. Rømskog er i beste gruppe både i 2004 og siste fem år. og Aremark er i dårligste gruppe både på kort og lang sikt. 35

36 Når kommunene rangeres, vil den midterst rangerte kommunen (medianen) ha en andel vekstforetak på 61,1 prosent. Gjennomsnittlig andel vekstforetak i Norge er imidlertid 60,2 prosent. Dette skyldes at noen store kommuner med mange bedrifter har lav andel vekstforetak, blant annet Oslo, Asker og Bærum. Disse veier tungt når den gjennomsnittlige andelen vekstforetak regnes ut. 36

37 Oslo Akershus Vest Hallingdal Kongsbergregionen Valdres Lillehammerregionen Øvre Romerike Sandefjord/Larvik Nord-Gudbrandsdal Fjellregionen Midt-Gudbrandsdal Grenland Ringerike/Hole Gjøvik-regionen Hamar Regionen Nedre Glomma 9K Vestfold Mosseregionen Drammensregionen Midtfylket Nedre Romerike Vest-Telemark Sør Østerdal Indre Østfold Glåmdal Follo Vestmar Hadeland Midt-Telemark 41,6 36,6 34,0 33,3 32,7 32,6 32,6 32,2 31,3 31,2 31,1 30,9 30,8 30,8 30,6 30,4 29,7 29,6 29,2 28,9 27,6 27,1 27,0 26,7 25,0 24,3 23,8 23,7 23,7 55, Figur 43: Næringstetthet målt ved antall private arbeidsplasser i prosent av folketallet. Tallene til venstre angir rangering i forhold til alle regioner i landet. Data: SSB Moss Eidsberg Rakkestad Sarpsborg Fredrikstad Askim Spydeberg Rygge Marker Råde Trøgstad Hvaler Skiptvet Våler Rømskog Hobøl Aremark 12,9 11,9 15,6 15,0 17,4 16,8 16,5 25,7 25,5 25,3 28,4 27, ,3 30,9 30,1 34,4 33,4 34, Figur 44: Næringstetthet målt med antall private arbeidsplasser i prosent av folketallet. Tallene til venstre angir rangering i forhold til alle kommuner i landet. Data: SSB. Næringstetthet Begrepet næringstetthet skal uttrykke hvor mye næringsliv det er i et område. Her er dette målt med antall arbeidsplasser i privat næringsliv i forhold til folketallet. Næringstetthet i regionene I figuren til venstre er regionene på Østlandet rangert etter næringstetthet. Oslo er den regionen i landet med klart høyest næringstetthet. I Oslo utgjør private arbeidsplasser 55 prosent av folketallet. I 2000 var tilsvarende andel 62,1 prosent. Oslo har hatt sterk nedgang i private arbeidsplasser de siste årene, mens folketallet har steget. I Østfold skiller Indre Østfold seg ut med lav næringstetthet. De andre regionene har omtrent samme næringstetthet, noe under landsgjennomsnittet. Østfold har mange som pendler inn til Oslo og Akershus, og det er dermed mange kommuner og regioner med få private arbeidsplasser. Næringstetthet i kommunene i Østfold I figuren til venstre er kommunene i Østfold rangert etter næringstetthet i Moss har størst næringstetthet i Østfold. Her utgjør antall private arbeidsplasser 34,8 prosent av folketallet. Også Eidsberg og Rakkested har høy næringstetthet og er blant de 100 kommunene med mest næringsliv i forhold til folketallet. Østfold har også kommuner med svært lav næringstetthet. I Aremark, Hobøl, Rømskog, Våler, Skiptvet, Hvaler og Trøgstad er det svært få arbeidsplasser i privat næringsliv. 37

38 Endring næringstettet i regionene Kartet til høyre viser næringstetthet i 2004, mens kartet til venstre viser endringer i næringstetthet fra 2000 til Regioner med høy næringstetthet er ofte storbyregioner, som Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø, eller regioner som ligger langt unna alternative arbeidsmarked. Av kartet til venstre ser vi at regioner som Oslo, Øvre Romerike, Nedre Glomma, Mosseregionen, 9K-Vestfold og Grenland er blant de regioner som har størst nedgang i næringstetthet fra 2000 til Vi kan se at en del typiske industriregioner på nordvestlandet også har nedgang. Dette skyldes for en stor del at det har vært en skarp nedgang i antall industriarbeidsplasser i perioden. Mange regioner med nedgang i næringstetthet er industriregioner. Enkelte distriktsregioner har fremgang i næringstetthet, men dette kan også skyldes at folketallet har sunket, mens antall private arbeidsplasser har blitt opprettholdt. I Østfold har Indre Østfold lavere næringstetthet enn gjennomsnittet, mens de andre regionene er rundt gjennomsnittet blant regionene i landet. 38

39 Jæren Setesdal Sørlandet Innherred Bergen Mandalsregionen Øygarden Gjøvik-regionen Tromsøregionen Ryfylke 6,89 6,62 6,55 6,48 6,48 6,41 6,33 6,31 7,65 7, Figur 45; De ti beste regionene i Norge i henhold til næringslivsindeksen Tallene til venstre angir rangering for gjennomsnittet siste fem år Gjøvik-regionen Oslo Midt-Gudbrandsdal Midtfylket Buskerud Akershus Vest Hamar Regionen Drammensregionen Grenland Lillehammerregionen Ringerike/Hole Nedre Romerike Valdres 9K Vestfold Hallingdal Kongsbergregionen Mosseregionen Sandefjord/Larvik Indre Østfold Nedre Glomma Øvre Romerike Vest-Telemark Midt-Telemark Hadeland Fjellregionen Follo Nord-Gudbrandsdal Glåmdal Sør Østerdal Vestmar 6,4 6,1 6,1 6,1 5,7 5,7 5,6 5,6 5,6 5,6 5,5 5,5 5,4 5,4 5,4 5,4 5,3 5,2 5,2 5,1 5,1 5,0 5,0 4,6 4,5 4,5 4,4 4,0 4,0 3, Figur 46: Regionene på Østlandet, rangert i henhold til næringslivsindeksen Tallene til venstre angir rangering for gjennomsnittet siste fem år. 8 NM i næringsliv regioner Næringslivsindeksen er et samlet mål for næringsutvikling i et område. Næringslivsindeksen er sammensatt av fire delindikatorer: - andel lønnsomme foretak - andel foretak med vekst - etableringsfrekvens - næringstetthet. De beste regionene Jæren oppnådde høyest score 7 på næringslivsindeksen i 2004, fulgt av Setesdal og Sørlandet. Gjøvikregionen var eneste region fra Østlandet i 2004 som var blant de ti beste regionene i Norge. Hvis vi måler næringslivsindeksen for perioden , er Oslo nr tre, Øvre Romerike nr syv, Hamar-regionen nr åtte og Valdres nr ti. Regionene på Østlandet På Østlandet er Gjøvikregionen best i 2004, fulgt av Oslo (nr 12 i Norge), Midt- Gudbrandsdal (nr 13). Lavest rangert på Østlandet er (nr 70, Vestmar (nr 66) og Sør-Østerdal (nr 65). Mosseregionen og Nedre Glomma har stort sett plassert seg litt over gjennomsnittet i Norge, som er litt under gjennomsnittet på Østlandet. Indre Østfold har hatt gode resultat i de siste årene, men har falt tilbake i har hatt en kraftig tilbakegang. I 2000 var regionen på 11. plass i Norge, og i 2004 på plass nr 70 av 81 regioner, og dårligst på Østlandet. 39

40 Næringslivsindeksen, regionene i Norge Kartene viser variasjoner i næringslivsindeksen i de 81 regionene i Norge. Kartet til venstre viser gjennomsnittstall for de siste fem årene 2000 til og med Kartet til høyre viser næringslivsindeksen i Kartene viser en konsentrasjon av regioner i de beste kategoriene på Østlandet, Agder og Rogaland samt Trøndelag. Dette gjelder både når vi måler for 2004 og for gjennomsnitt de siste fem årene. Mosseregionen gjør det litt bedre i 2004 enn i siste fem år, de andre regionene gjør det dårligere Nedre Glomma Mosseregionen Indre Østfold 2004 Snitt siste 5 år Figur 47: Næringslivsindeksen i regioner i Østfold. Tallene til venstre er rangering i 2004 og snitt siste fem år. 40 3,9 4,7 5,3 5,2 5,2 5,4 5,2 5,

41 * * ** ** * Ølen Hå Verdal Rakkestad Klepp Time Finnøy Sandnes Bjerkreim Bykle Gjøvik Lom Stavanger Råde Fjell Sola NM i næringsliv kommuner Næringslivsindeksen for kommuner er sammensatt av de fire indikatorene - andel lønnsomme foretak - andel foretak med vekst - etableringsfrekvens - næringstetthet. Kommunenes rangering for de fire områdene blant landets 433 kommuner legges sammen, slik at laveste tall gir best resultat Figur 48: De 15 beste kommunene målt etter næringslivsindeksen for Tallene til venstre angir rangering for gjennomsnitt ** betyr at kommunen har mindre enn 50 regnskapspliktige foretak. * betyr at kommunene har foretak. ** * ** Bjerkreim Hå Klepp Verdal Sola Eidsberg Trondheim Gjøvik Sandnes Ølen Ullensaker Time Lund Lier Hamar Figur 49: De 15 beste kommunene målt etter næringslivsindeksen for perioden ** betyr at kommunen har mindre enn 50 regnskapspliktige foretak. * betyr at kommunene har foretak. Beste kommuner 2004 Ølen kommune i Rogaland hadde den beste næringsutviklingen i 2004, fulgt av Hå og Verdal i Nord-Trøndelag. Hele 8 av de 15 kommunene på topp ligger i Rogaland. Østfold har med Rakkestad på fjerdeplass og Råde på nr 13. Begge disse kommunene har hatt stor framgang i 2004, i forhold til foregående år. Beste kommuner perioden Dersom vi måler næringsutviklingen i femårsperioden , er det Bjerkreim kommune i Rogaland som har de beste resultatene. Bjerkreim er en liten kommune med under 50 regnskapspliktige foretak. Hå og Klepp kommune kommer på de neste plassene. Også disse kommunene er i Rogaland. Eidsberg er med fra Østfold på denne rankingen. Eidsberg ble rangert som nr 37 i 2004, og har jevnt gode resultater de siste årene. 41

42 Sandnes Stavanger Kristiansand Tønsberg Tromsø Bergen Trondheim Skedsmo Drammen Bærum Larvik Oslo Bodø Fredrikstad Sandefjord Ålesund Asker Skien Figur 50: Rangering av byer med over 1000 regnskapspliktige foretak med hensyn til næringslivsindeksen Tallene vil venstre angir rangeringen for siste fem år. ** ** ** ** * * ** * * Rakkestad Råde Eidsberg Spydeberg Sarpsborg Rygge Moss Fredrikstad Marker Rømskog Askim Trøgstad Hvaler Skiptvet Hobøl Våler Aremark Figur 51: Kommunene i Østfold målt etter næringslivsindeksen for ** betyr at kommunen har mindre enn 50 regnskapspliktige foretak. * betyr at kommunene har foretak. Tallene til venstre angir kommunens rangering for perioden Beste bykommuner 2004 Hvilke byer i Norge har den beste næringsutviklingen? I figuren til venstre er kommuner med mer enn 1000 regnskapspliktige foretak rangert med hensyn til næringslivsindeksen. Sandnes hadde den beste næringsutviklingen, fulgt av Stavanger og Kristiansand. Skien, Asker og Ålesund er dårligst av byene. Dersom vi ser på gjennomsnitt for de siste fem årene, er det Trondheim som er best, fulgt av Sandnes og Tønsberg. Alle byene er rangert i øvre halvdel blant kommunene i Norge, både i 2004 og for gjennomsnittet de siste fem årene. Store kommuner gjør det systematisk bedre enn små. Fredrikstad ble rangert som nr 14 av de 18 byene. Sarpsborg og Moss var litt for små til å delta, men hadde plassert seg omtrent som Fredrikstad. Kommunene i Østfold Kommunene i Østfold er rangert med hensyn til samlet næringsutvikling i figuren til venstre. Rakkestad har den beste næringsutviklingen i Østfold, og er rangert som nr 4 i Norge i Råde er nummer to i Østfold (nr 14 i Norge), mens Eidsberg (nr 37) er på tredjeplass. Nederst finner vi Aremark, Våler og Hobøl. Eidsberg er også beste kommune i Østfold når det gjelder samlet næringsutvikling i de siste fem årene som nummer seks. Rakkestad (nr 57), Spydeberg (nr 60), Askim (nr 72) og Rygge (nr 77) er også høyt plassert. 42

43 Næringslivsindeksen, kommunene i Østfold Kartene over viser score på næringslivsindeksen i kommunene i Østfold, til venstre gjennomsnittstall for , og til høyre for I siste fem år er det en overvekt av blå kommuner i Østfold, det vil si kommuner som har bedre næringsutvikling enn gjennomsnittet. I 2004 er fordelingen av kommunene mer jevnt spredt på de ulike kategoriene. Eidsberg og Rakkestad er i beste kategori i begge periodene, mens Aremark og Våler er i dårligste kategori, både i 2004 i for gjennomsnittet siste fem år. De største kommunene, Fredrikstad, Sarpsborg og Moss er i nest beste kategori i begge periodene. 43

44 Næringslivsindeksen ,0 5,0 Befolkningsvekstkorrigert næringslivsindeks. Indre Østfold Nedre Glomma Mosseregionen R 2 = 0,3879 2,0-10,0-5,0 0,0 5,0 10,0 15,0 Endring i folketall Figur 52: Sammenhengen mellom befolkningsendringen (horisontal akse) og næringslivsindeksen (vertikal akse) for for regioner i Norge. Næringslivsindeksen ,0 5,0 Befolkningsvekstkorrigert næringslivsindeks. Mosseregionen Indre Østfold Nedre Glomma R 2 = 0,3335 2,0-2,0-1,0 0,0 1,0 2,0 Endring i folketall 2004 Figur 53: Sammenhengen mellom befolkningsendring (horisontal akse) i 2004 og næringslivsindeksen (vertikal akse) i 2004 for regioner i Norge. 3,0 Sammenhengen mellom befolknings- og næringsutvikling Regioner Næringsutviklingen og befolkningsutviklingen påvirker hverandre på forskjellige måter. Hvis befolkningen øker vil mange bedrifter få et økt marked, noe som bidrar til vekst og lønnsomhet. Det blir også rom for flere nyetableringer, og flere personer som er potensielle etablerere. Samtidig vil et fremgangsrikt næringsliv sysselsette flere, og skape nye jobber til potensielle innflyttere. Et næringsliv i tilbakegang vil kunne føre til at flere flytter ut for å få arbeid andre steder. På regionnivå er det en sterk sammenheng mellom befolkningsutvikling og næringsutviklingen, som vist i figuren. Linjen i diagrammet viser forventet nivå på næringslivsindeksen med et gitt nivå på befolkningsendringen i en region. Alle regionene i Østfold har hatt vekst i befolkningen i de siste årene, og en vil derfor forvente at også næringsutviklingen er bedre enn gjennomsnittet. Hvis vi ser på gjennomsnittstall for de siste årene, er det bare Indre Østfold som skårer bedre enn forventningsverdien. Nedre Glomma og Mosseregionen skårer over gjennomsnittet, men burde gjøre det bedre ettersom de har sterk vekst i folketallet. For 2004, som vist i det nederste diagrammet, skårer alle regionene i Østfold lavere enn forventningsverdien. Mosseregionen, Indre Østfold og Nedre Glomma skårer litt dårligere, mens regionen skårer langt dårligere enn forventet. regionen har vekst i befolkningen, men ligger likevel langt under gjennomsnittet på næringslivsindeksen. 44

45 Næringslivsindeks Trøgstad Aremark Våler Eidsberg Hvaler Alle Østfold Lineær (Østfold) Lineær (Alle) Befolkingsendring Figur 54: Sammenhengen mellom befolkningsendring (horisontal akse) i og næringslivsindeksen (vertikal akse) i for kommuner i Norge. Næringslivsindeks ,0 5,0 2,0 Aremark Rakkestad Råde Hvaler Alle Østfold Lineær (Østfold) Lineær (Alle) Befolkingsendring 2004 Figur 55: Sammenhengen mellom befolkningsendring (horisontal akse) i 2004 og næringslivsindeksen (vertikal akse) i 2004 for kommuner i Norge. Befolkningsendring og næringsutvikling - kommuner Vi kan sammenstille befolkningsutvikling og næringsutvikling i de enkelte kommunene på samme måte som for regionene. En slik sammenstilling er vist i figuren til venstre. Sammenhengen mellom næringsutvikling og befolkningsendring i kommunene er langt svakere enn for regionene. Dette er naturlig, ettersom det er langt større lekkasje i arbeidsmarkedet mellom enkeltkommuner enn regioner. Det er også langt større handels- og tjenestelekkasje mellom kommuner enn mellom regioner. Figuren viser at de fleste kommunene i Østfold, som er markert med rødt, har befolkningsendring og er dermed plassert til høyre i diagrammet. Seks kommuner i Østfold skårer under middels på næringslivsindeksen for (øverste diagram), men hele syv kommuner skårer lavere enn forventningsnivået som er markert med den sorte linjen. Eidsberg, som har høyest score, har også vekst i befolkningen. Aremark og Våler, som skårer dårligst, har samtidig nedgang i befolkning. Hvaler, som har høyest befolkningsvekst, har likevel under middels verdi på næringslivsindeksen. Trøgstad har nedgang i befolkning, men gjør det likevel over middels. Dersom vi ser på befolkningsendring og næringslivsindeksen for 2004 (nederste diagram), er sammenhengene svakere. For et enkelt år vil tilfeldige variasjoner bli sterkere, enn når vi ser på gjennomsnittet for siste fem år. Rakkstad og Råde gjorde det best på næringslivsindeksen i 2004, og hadde også befolkningsvekst. Aremark som hadde desidert dårligst næringsutvikling, hadde nedgang i folketallet. Hvaler gjorde det også ganske dårlig i 2004, til tross for sterk vekst i folketallet. 45

46 Svakt integrert arbeidsmarked KONKUR- RANSE SKJERMET Stor konkurranseutsatt sektor Liten konkurranseutsatt sektor MOTOR BOSTED Figur 56: Modell for kategorisering av regioner i strategiske typer. S S S S B B B B B B B B B B B B B B B K K M M M M M M M M M Akershus Vest Oslo Mosseregionen Ringerike/Hole Sandefjord/Larvik Kongsbergregionen 9K Vestfold Nedre Glomma Gjøvik-regionen Grenland Nedre Romerike Follo Øvre Romerike Hadeland Midtfylket Drammensregionen Indre Østfold Midt-Telemark Lillehammerregionen Vestmar Sør Østerdal Vest-Telemark Hamar Regionen Midt-Gudbrandsdal Glåmdal Nord-Gudbrandsdal Valdres Hallingdal Fjellregionen Sterkt integrert arbeidsmarked Konkurranse Integrasjon Konkurranse Integrasjon Figur 57: Grad av integrasjon av arbeidsmarked, og størrelse på konkurranseutsatt sektor i regioner på Østlandet. Null - punktene er medianverdien, og bokstavene til venstre angir typen. Strategiske typer Vi har tidligere i denne rapporten rangert regioner og kommuner med hensyn til hvor integrert arbeidsmarkedet er med omkringliggende områder, og med hensyn til den relative størrelsen til konkurranseutsatt sektor. Disse to dimensjonene kan brukes til å kategorisere regioner i fire ulike strategiske typer. Motor-regioner er områder som har en stor konkurranseutsatt sektor, og samtidig har et arbeidsmarked som er integrert med naboregionene. Næringslivet i slike regioner skaper sysselsetting til omkringliggende områder og fungerer dermed som en regional motor. Konkurranse-regioner har stor konkurranseutsatt sektor, men liten pendling til og fra omkringliggende områder. Disse områdene er dermed avhengige av å opprettholde egne arbeidsplasser i konkurranseutsatt sektor. Bosted-regioner har lite konkurranseutsatt næringsliv og samtidig sterk integrasjon til arbeidsmarkedet i naboregioner. Dette er regioner hvor store deler av befolkningen pendler til naboregioner, og utviklingen i eget næringsliv er ikke lenger avgjørende. Skjermede regioner har lite konkurranse- til og fra naboregioner. Slike regioner er utsatt næringsliv, og samtidig lite pendling avhengige av å leve av skjermet sektor, som f eks offentlig virksomhet, eller som handelssentrum for omlandet. I figuren til venstre er regionene på Østlandet sortert etter de to dimensjonene. Østlandet har høyest befolkningstetthet av landsdelene, og har derfor mange regioner med høy grad av arbeidsmarkedsintegrasjon. Det gjør at mange regioner er enten motor- eller bostedsregioner. Grenland og Gjøvikregionen er imidlertid konkurranseregioner, og Fjellregionen, Hallingdal, Valdres og Nord-Gudbrandsdal er skjermede regioner. 46

47 Størrelse på konkurranseutsatt sektor Andre regioner Nord-Norge Østfold Storfjord Hitra/Frøya Jæren Nedre Glomma Indre Troms Oslo Mossereg Indre Østfold Ø Romerike Akershus Vest Øygarden N Romerike Follo Integrasjon i arbeidsmarkedet Figur 58: Regionene i Norge plassert i forhold til grad av integrasjon i arbeidsmarkedet og størrelse på konkurranseutsatt sektor. Regiontyper i Norge I diagrammet er regionene i Norge plassert i henhold til modellen. De fleste regionene på Østlandet, som er markert med grønt, er hovedsakelig på høyre side av diagrammet, ettersom mange har høy grad av integrasjon med arbeidsmarkedene i omlandet. De fleste regioner i Nord-Norge er på venstre side, ettersom store avstander gjør det vanskelig å pendle mellom regioner. Oslo og Akershus Vest er de mest typiske motorene av regionene i Norge, mens Follo er mest ekstrem bostedsregion. Regionene Storfjord og Hitra/Frøya er de mest typiske konkurranseregionene, mens Øst-Finnmark er det klareste eksemplet på en skjermet region. regionen og Nedre Glomma er motor-regioner. Mosseregionen er på grensen mellom motor- og bostedsregion. Indre Østfold er klart en bostedsregion. Næringslivsindeksen ,0 2,0 Konkurranse R 2 = 0,6027 Skjermet R 2 = 0,3435 Bosted R 2 = 0,2566 Motor R 2 = 0,2956-8,0-4,0 0,0 4,0 8,0 12,0 Endring i folketall Regiontyper og næringslivsindeksen Er det noen regiontyper som har bedre næringsutvikling enn andre? I figuren er sammenhengen mellom næringslivsindeksen og befolkningsutviklingen vist for de ulike typene. Hvis vi korrigerer for befolkningsutviklingen, er det ikke særlig store forskjeller på næringsutviklingen i de ulike typene. I konkurranseregioner er det imidlertid langt sterkere sammenheng mellom befolkning og næring. I bostedsregionene er denne sammenhengen langt svakere. Figur 59: Sammenheng mellom næringslivsindeksen og befolkningsendringer for ulike typer regioner. 47

48 Konkurranse 74,0 55,5 37,0 18,5 Røst Østlandet Alle Østfold Stordal Moss Sola Hobøl 0,0 Rælingen Integrasjon Figur 60: Strategisk kommunetyper i Norge og Østfold. B B B B B B B B B B B B M M M M M K Moss Fredrikstad Sarpsborg Rakkestad Marker Eidsberg Askim Rygge Hvaler Spydeberg Rømskog Råde Skiptvet Trøgstad Våler Aremark Hobøl Konkurranse Integrasjon Konkurranse Integrasjon Strategiske kommunetyper Modellen for å definere regionstyper kan også benyttes til å klassifisere kommuner. Det er langt større spredning på kommunene med hensyn til både grad av integrasjon i arbeidsmarked og relativ størrelse på konkurranseutsatt sektor. I diagrammet er kommunene i Norge plassert i forhold til de to dimensjonene: Grad av integrasjon av arbeidsmarked og relativ størrelse på konkurranseutsatt næringsliv. Sola kommune representerer den mest ekstreme motorkommunen. Kommunen har både den største konkurranseutsatte sektoren og den høyeste integrasjonen i det regionale arbeidsmarkedet. I Østfold er Moss den mest typiske motorkommunen. Røst er den ekstreme konkurransekommunen. er eneste konkurranse- kommune i Østfold. Akershus har den mest ekstreme bostedskommunen i Rælingen, men Hobøl er nesten like utpreget bostedsregion. Det er ingen kommuner i Østfold i kategorien skjermede. Kommunetyper i Østfold I diagrammet er kommunene i Østfold rangert etter relativ størrelse på konkurranseutsatt sektor, og klassifisert i strategiske typer. Alle kommunene i Østfold, unntatt, har stor grad av arbeidsmarkedsintegrasjon, som vi ser av figuren ved at alle de blå søylene peker mot høyre. er eneste konkurransekommune. Østfold har fem motorkommuner: Moss, Fredrikstad, Sarpsborg, Rakkestad og Marker. Resten av kommunene er bostedskommuner. Figur 61: Grad av integrasjon av arbeidsmarked, og størrelse på konkurranseutsatt sektor i kommuner i Østfold. Nullpunkt = Median. Bokstaven til venstre angir typen. 48

49 Næringslivsindeks Bosted R 2 = 0,0742 R 2 = 0,4387 R 2 = 0,1538 R 2 = 0, Befolkingsendring Konkurranse Motor Skjermet Figur 62: Sammenheng mellom næringslivsindeksen og befolkningsendring for ulike typer kommuner. Næringslivsindeks ,0 5,0 2, Befolkingsendring 2004 Bosted Konkurranse Motor Skjermet R 2 = 0,0365 R 2 = 0,1623 R 2 = 0,0096 R 2 = 0, Næringsutvikling og befolkning for ulike typer I det øverste diagrammet er sammenhengen mellom næringslivsindeksen og befolkningsendringen i perioden vist for hver enkelt av de fire kommunetypene. For konkurransekommuner, med stor konkurranseutsatt sektor og lite pendling, er det en sterk sammenheng mellom befolkningsutvikling og næringsutvikling. For bostedskommuner er sammenhengen ganske svak. Regresjonslinjen for motorkommunene ligger over de andre. Dette kan indikere at disse kommunene generelt skårer bedre enn andre kommunetyper. Men dette skyldes at størrelse på konkurranseutsatt sektor inngår i indeksen. Figuren nederst til venstre viser det samme som den øverste, men bare for I et enkelt år vil sammenhengene bli mye svakere, og tilfeldige utslag i både nærings- og befolkningsutvikling vil dominere. Ellers kan en merke seg at regresjonslinjen for motorer er slakere enn for konkurransekommuner. Dette kan tolkes som at effekten av økende folketall på næringsutviklingen blir tynnet ut på grunn av at befolkningen i stor grad pendler til andre kommuner. Samtidig vil effekten av voksende næringsliv ikke nødvendigvis slå ut i økt folketall, ettersom omkringliggende kommuner kan forsyne kommunen med nødvendig arbeidskraft. Figur 63: Sammenheng mellom næringslivsindeksen 2004 og befolkningsendring 2004 for ulike typer kommuner. 49

50 Kart region- og kommunetyper Kartet til venstre viser hvordan regionene i Norge er klassifisert i forhold til de strategiske regiontypene. Kartet til høyre viser kommunene i Østfold kategorisert etter samme me tode. Det er 16 regioner som er klassifisert som motor-regioner. Av disse er ni på Østlandet. Mandalsregionen og Dalane er motorer på Sørlandet. Bergensregionen, Osterfjorden, Nord- Hordaland og Bjørnefjorden er en klynge motorer på Vestlandet. Stjørdalsregionen er den nordligste motoren. Østlandet har to konkurranseregioner: Grenland og Gjøvikregionen, mens fire regioner er kategorisert som skjermede: Fjellregionen, Halling dal, Valdres og Nord- Gudbrandsdal. I Østfold er konkurransekommune, ellers er det bare to typer kommuner; motorer og bosted. Motorkommunene Moss, Fredrikstad, Sarpsborg, Rakkestad og Marker skaper arbeidsplasser til sysselsetting av innbyggerne i alle bostedskommunene. Arbeidsmarkedet i Oslo og Akershus er naturligvis også med å sysselsette innbyggerne i bostedskommunene. Også små kommuner som Rakkestad og Marker er i kategorien motorkommuner. Årsaken til dette er at disse kommunene har en over gjennomsnittlig størrelse på konkurranseutsatt sektor i forhold til antall sysselsatte i kommunen, samtidig med at kommunene har mer enn gjennomsnittlig inn- og utpendling. Dette er relative størrelser, slik at både små og store kommuner kan bli karakterisert som motorer. 50

51 TP TP TP PT PT PT TP TP TP TP TP PT Sysselsatte PT Det PT Et PT Poengsystemet PT For Næringsanalyse for Østfold Sluttnoter 1 Norge er delt inn i 81 politiske regioner, det vil si at kommuner som har valgt å gå sammen i interkommunalt samarbeide er satt sammen. I regioner som både har samarbeid i form av regionråd og hvor næringssamarbeide i form av næringsselskap avviker, har næringssamarbeidet blitt brukt i regioninndelingen. 2 Intervallene i gruppene for befolkningsvekst er i 2004: Beste regioner > 0,8 % Nest beste 0,2-0,8 % Middels -0,1-0,2 % Nest Dårligste -0,5--0,1 Dårligste regioner < -0,5 Intervallene for er: Beste regioner > 4,2 % Nest beste 1,3-4,1 % Middels -0,6-1,3 % Nest Dårligste -1,1--0,6 Dårligste regioner < -1,1 3 Intervallene i gruppene for befolkningsvekst i kommuner er i 2004: Beste kommuner > 0,8 % Nest beste 0,2-0,8 % Middels -0,3-0,2 % Nest Dårligste -1,1--0,3 Dårligste kommuner < -1,1 4 inkluderer både heltids- og deltids sysselsatte. 5 er flere måter å måle hvilke deler av næringslivet som er mest konkurranseutsatt. En metode er å se på handelsintensitet, dvs hvor stor verdien av eksport og import er i forhold til innenlandsk produksjon. Denne metoden ble benyttet i NOU 2005:4, Industrien mot år I denne rapporten har vi tatt med de bransjene som har en handelsintensitet over 0,2 som konkurranseutsatte. I tillegg har vi tatt med hotell og restaurant for å få med reiselivsbransjen som konkurranseutsatt. 6 alternativ er å summere resultatene, for å se på lønnsomheten til AS Moss. Dette vil i de fleste tilfelle bare avspeile lønnsomheten i de største bedriftene. 7 er slik at beste region i en kategori får poengsum 10, medianen poengsum 5 og dårligste region får poengsum 0. De mellom liggende regionene får en poengsum avhengig av avstanden fra ytterpunkt og median. Den samlede næringslivsindeksen er gjennomsnittet av oppnådd poengsum for de fire kategoriene; vekst, lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets relative størrelse 8 å rangere kommunene har vi benyttet sum av rangering blant alle kommunene for de fire delindikatorene. Årsaken til at denne metoden er valgt er at enkelte små kommuner med svært få regnskapspliktige foretak lett får ekstreme verdier på indikatorene. Gjennom å bruke rangeringene unngår en at slike ekstreme verdier får fullt utslag. Denne metoden favoriserer kommuner med jevne resultat. Intervallene for er: Beste kommuner > 3,7 % Nest beste 0,7-3,7 % Middels -1,5-0,7 % Nest Dårligste -3,8--1,5 Dårligste kommuner < -3,8 51