Arealpolitikk og jordvern

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Arealpolitikk og jordvern"

Hanne Nygård
9 år siden
Visninger:

1 Arealpolitikk og jordvern Kommunekonferanse Bergen, oktober 2008 Seniorrådgiver Erik Anders Aurbakken, SLF

2 Statens landbruksforvaltning Forvalter virkemidler gjennomfører landbrukspolitikken Jordbruksavtalen Toll- og importvern Matvareindustri og bearbeiding Arealforvaltning, kulturlandskap og skogbruk Departementet utformer politikken og fastsetter målene

3 Målene for jordvern Årlig omdisponering av verdifulle jordressurser skal halveres innen 2010 Verdifulle jordressurser = dyrka mark Halveres = halvparten av gjennomsnittet for Gjennomsnittet er kartlagt ved kommunenes rapportering Gjelder for landet som helhet men får konsekvenser for alle fylker og kommuner

4 Pr skal det ikke omdisponeres mer enn daa dyrka mark daa 5700 daa /

6 Når vi halveringsmålet? - maksimalt daa dyrka mark omdisponert i 2010 Areal registrert omdisponert dyrka mark senere år (KOSTRA) dekar i dekar i dekar i dekar i 2007 Tallene for 2005 og 2006 er lavere enn de reelle, grunnet underrapportering, jf. SLF-rapport 16/2006 og 20/2007 Det er blir krevende å nå målet om å halvere omdisponeringen innen 2010

7 Hvorfor jordvern - I Våre etterkommere skal ha mulighet til å produsere egen mat på egen jord Produksjonsapparatet og kompetansen kan bygges opp på nytt, men ikke arealgrunnlaget Jord lagt under bygg eller asfalt kan aldri tas i bruk til matproduksjon i framtida Det dannes ikke nytt jordsmonn ikke i vår levetid God dyrkbar mark er i prinsippet like verdifull som dyrka mark Klima setter store begrensninger for matproduksjon i Norge gode arealer i de beste klimasoner må ha et strengt vern

8 Hvorfor jordvern - II Vi må ha en beredskap for framtida evnen til å være selvforsynt med mat i en krisesituasjon Krise?? politiske/militære spenninger radioaktiv forurensing klimaendringer Økt etterspørsel etter mat og etter arealer driver matprisene i været internasjonalt kan gi begrensninger i den internasjonale matvarehandelen Betalingsevne = oljepengene er ikke nødvendigvis nok Lokal produksjon = kortreist mat, trygg mat, lokal verdiskaping og et levende landskap Ikke en klok politikk å gjøre eget land sårbart tverrpolitisk enighet Ikke en solidarisk politikk å belaste det stramme matvaremarkedet

9 Hvorfor jordvern - III Vi har lite dyrka mark i Norge kun 3% av landet Kun 1/3-del av dette er egnet til matkorn Vi har nesten ikke dyrkbart areal i reserve i de beste klimasonene Over daa dyrka mark omdisponeres hvert år Kornareal pr. innbygger har gått ned fra 2,6 daa i 1949 til ca. 1,7 daa i dag lavere enn gjennomsnitt i Europa Over 1 million dekar dyrka og dyrkbart areal er omdisponert etter krigen

10 Hvordan jordvern - I Langsiktig planlegging arealplanlegging etter plan- og bygningsloven Effektiv arealutnyttelse innenfor byggesonen og i nye områder Klare og langsiktige grenser mellom utbyggingsområder og grønne områder Styre framtidig utbygging mot arealer med lite konflikter Følge egen mål og retningslinjer ikke fravik ved disp.

11 Hvordan jordvern - II Krav til dokumentasjon: behov for nye arealer Dokumentere verdien av dyrka eller dyrkbar mark som blir berørt Få fram konsekvenser for framtidig arealbruk Søke etter alternative løsninger Gode og tydelige avveininger mellom hensyn til vern og mål om utbygging

12 Hvordan jordvern - III Krav til dokumentasjon: antall dekar dyrka eller dyrkbar mark som blir berørt både enkeltsaker og arealplaner Opplysninger om konsekvenser for landbruket og arealressursene skal følge saken gjennom hele prosessen Etter vedtatte enkeltsaker/arealplaner skal arealopplysninger rapporteres i KOSTRA Det skal oppgis hvilke formål arealene er omdisponert til Dagens rapportering av arealer fungerer ikke bra nok

13 Hvordan jordvern - IV Behov for strengere virkemidler Innsigelsesrett til SLF fra 2006 Egen Jordverngruppe i 2007 rapport med forslag om ytterligere innskjerping Endringer i PBL Endring av jordlova sendt på høring, gi FM hjemmel til å få tilsendt alle saker etter jordloven fra enkelte kommuner Bedre systemer for rapportering og dokumentasjon

14 SLFs roller i innsigelsessaker SLF har myndighet til å legge ned innsigelse i saker der FLS ikke følger opp fylkesmannens innstilling Er rådgiver for LMD i de saker der FLS har lagt inn innsigelse og der mekling på regionalt nivå ikke har ført fram slik at saken er oversendt MD for avgjørelse. (SLF deltar da i befaring i saken) SLF har nå behandlet slike saker siden april 2006 Behandlet 43 saker Fremmet innsigelse i 32 Ikke lagt ned innsigelse i 11 saker Innsigelsene omfatter til sammen i størrelsesorden 4000 daa dyrka mark

15 Innsigelsessaker behandlet i SLF Vedtak i SLF Fylke Antall saker Innsigelse Ikke innsigelse Akershus 1 1 Hedmark 2 2 Oppland Buskerud 2 2 Vestfold Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane 1 1 Sør-Trøndelag Nordland 1 1 Troms 1 1 Sum

16 Innsigelser på landbruksområdet Siden sommeren 2004 er alle innsigelser som Landbruks- og matdepartementet anbefaler bør tas til følge, også blitt tatt til følge av Miljøverndepartementet Aktuelle saker - Kvam - Sveio

17 Tall kommunene har Rapportert gjennom KOSTRA Er disse riktige? Sum Sum Sum Sum Sum Sum Antall daa omdisponert areal dyrka + dyrka + dyrka + dyrka + dyrka + dyrka + dyrkbart dyrkbart dyrkbart dyrkbart dyrkbart dyrkbart Hordaland Bergen Etne Sveio Bømlo Stord Fitjar Tysnes Kvinnherad Jondal Odda Ullensvang Eidfjord Ulvik Granvin Voss Kvam Fusa Samnanger Os Austevoll Sund Fjell Askøy Vaksdal Modalen Osterøy Meland Øygarden Radøy Lindås Austrheim Fedje Masfjorden

18 KOSTRA landbruk Detaljerte krav til rapportering

19 KOSTRA landbruk Nettbasert hjelpemiddel for å finne fram til arealtall no/kart/kostra

22 Nettadresser: Kartløsning til Institutt for skog og landskap: Rapporter med analyse av KOSTRA tallene for 2005 og 2006 ligger på nettsiden til SLF: dad=portal&_schema=portal Gå til Publikasjoner i venstre menyliste Her vil vi også om få uker legge ut rapport hvor tallene for 2007 blir gjennomgått. [email protected]

Like dokumenter

NHOs NæringsNM: Er Hordaland best på næringsutvikling? NHO-Hordaland årskonferanse 18.april 2013

NHOs NæringsNM: Er Hordaland best på næringsutvikling? NHO-Hordaland årskonferanse 18.april 2013 NHOs NæringsNM Måler næringsutvikling i kommuner, regioner og fylker i Norge Har blitt gjennomført de ni