Landskapsovervåking utfordringer. Avd. dir. Geir Dalholt
|
|
|
- Gunnar Lorentzen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Landskapsovervåking utfordringer Avd. dir. Geir Dalholt
2 Mål Landbrukspolitiske mål Prop 1 S ( ) Opprettholde et levende landbruk over hele landet Sikker tilgang til nok og trygg mat Bærekraftig og klimariktig ressursforvaltning, sterkt jordvern Bærekraftig skogbruk verdiskaping, klima og energi Aktivt landbruk for sysselsetting og bosetting over hele landet Nasjonal matforsyning og konkurransedyktig matvareindustri Livskraftig reindriftsnæring 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement
3 Mål Nasjonale mål: Norsk matjord er en begrenset ressurs som det er et nasjonalt ansvar å ta vare på Årlig omdisponering av jord skal halveres innen 2010 Mest verdifulle kulturlandskap skal gis en særskilt forvaltning innen 2010 Tap av biologisk mangfold skal stanses innen 2010 Hele landet skal tas i bruk for å øke verdiskaping og styrke lokalsamfunnene 3 Det kongelige landbruks- og matdepartement
4 Tilstandsovervåking og resultatkontroll - arbeidsgruppe 1997 Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av LD og MD 1997 med krav til system for overvåking og resultatkontroll: Formålet: System for tilstandsovervåking og resultatkontroll skal gi et oversiktlig bilde av utviklingstendenser i jordbrukets kulturlandskap og gi rapportering til Stortinget og innen forvaltningen angående utviklingen i jordbrukets kulturlandskap 4 Det kongelige landbruks- og matdepartement
5 Formål fortsatt: Øke sikkerheten for at miljømål nås og at dette skjer på en mest mulig kostnadseffektiv måte ved å dokumentere effekten av innsatsen Styrke beslutningsgrunnlaget for fastsetting av nye miljømål, samt vurdere behov for bruk av ulike virkemidler og gjennomføring av tiltak som har betydning for kulturlandskapet Mulighet for å sammenligne utviklingen i Norge med utviklingen i andre land som underlag til internasjonale drøftinger 5 Det kongelige landbruks- og matdepartement
6 Objekter og indikatorer interesseområder Biologisk mangfold med naturlige og kulturbetingede økosystemer gjengroing Kulturminner og kulturmiljø; bygninger, kulturhistorie og arkeologiske verdier Arealstruktur sett sammen med produksjonsforhold og driftsformer i jordbruket, bl a jordbruksareal, arrondering, eiendomsutvikling, driftsenheter, kantsoner, åkerholmer osv Tilgjengelighet; mulighet for ferdsel i eller i tilknytning til jordbrukslandskapet 6 Det kongelige landbruks- og matdepartement
7 Gjennomføring av politikken Landbruk og klima ny stortingsmelding St. meld. nr 39 ( ) Klimautfordringene landbruket en del løsningen hovedpunkter: Øke matproduksjon og ta godt vare på naturgrunnlaget Begrense klimagassutslippene fra jordbruket med minst 1,1 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter innen 2020 Øke karbonopptak og binding i skog og jordsmonn og bruke trevirke og bioenergi Vi må tilpasse landbruket til et endret klima 7 Det kongelige landbruks- og matdepartement
8 KULTURLANDSKAP Historiebok Identitet Kulturarv Biomangfold Rekreasjon Opplevelser Reiseliv - turisme Næringsutvikling Trivsel! 8 Det kongelige landbruks- og matdepartement
9 Utvikling av en samlet politikk for landbruksområdene: - Å se bevaring av kulturlandskap og jordressurser i sammenheng, og helheten i forhold til den store politikken 9 Det kongelige landbruks- og matdepartement
10 Kulturlandskap 20 utvalgte kulturlandskap ( smykker ) får en egen skjøtsel Hele landet (alle fylker) er representert Samarbeid SLF, RA og DN Jordbruksorg. har deltatt i prosessen Egen plan for verdensarvområder Finansieres av Jordbruksavtalen og MD 10 Det kongelige landbruks- og matdepartement
11 Kjerneområder - hvordan? Takk for oppmerksomheten! 11 Det kongelige landbruks- og matdepartement
Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet
Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket
NASJONALT JORDVERN OG HÅNDTERING AV LANDBRUKSINTERESSER
NASJONALT JORDVERN OG HÅNDTERING AV LANDBRUKSINTERESSER Plan- og byggesakskonferansen 21.11.2016 Jan Terje Strømsæther Seniorrådgiver Landbruksdirektoratet iverksetter landbrukspolitikken og handelspolitikken
Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009
Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før
Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark
Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark Kommunesamling landbruk Alta 19.-20. mars 2019 21. mar 2019 Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) Utarbeidet i alle fylker første gang i 2013-2016
Ny nasjonal jordvernstrategi Plan, bygg og landbruk Plansamling Stavanger
Ny nasjonal jordvernstrategi Plan, bygg og landbruk Plansamling Stavanger 28.04.16 v/dagfinn Hatløy seniorrådgivere i arealforvaltning Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelinga 1 Arealressursar i Matfylket
Arealpolitikk og jordvern
Arealpolitikk og jordvern Kommunekonferanse Bergen, 28-29- oktober 2008 Seniorrådgiver Erik Anders Aurbakken, SLF Statens landbruksforvaltning Forvalter virkemidler gjennomfører landbrukspolitikken Jordbruksavtalen
Jordvern i den kommunale hverdagen
Jordvern i den kommunale hverdagen innlegg på KOLA-VIKEN samlingen 21.10.09 Bakgrunn Omdisponering er en irreversibel prosess Dyrka/dyrkbar jord er en ikke fornybar ressurs Politisk mål om halvering av
Klimaskifte for jordvernet
Klimaskifte for jordvernet Landbruksdirektør Jon Ola Syrstad, Rogaland, leder Landbruksdirektør Astrid Aass, Buskerud Direktør Arne Bardalen, Norsk institutt for skog og landskap Fylkeslandbruksstyreleder
Strategisk plan for jordvern i Nordland
Strategisk plan for jordvern i Nordland 2016-2020 Vedtatt 12.04.2016 Versjon 2016 Om denne planen Stortinget vedtok 08.12.2015 en nasjonal jordvernstrategi. Dette dokumentet bygger videre på denne. Planen
Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket. Gro Volckmar Dyrnes Riksrevisjonen oktober
Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket Gro Volckmar Dyrnes 26. Riksrevisjonen oktober 2010 19. november 2010 Bakgrunn for undersøkelsen Risiko og vesentlighet Jordbruket skal
HVORDAN SETTE LANDBRUKET PÅ DAGSORDEN I KOMMUNEPLANLEGGINGA?
HVORDAN SETTE LANDBRUKET PÅ DAGSORDEN I KOMMUNEPLANLEGGINGA? Landbrukskonferanse i Haugesund 12.03.2014 1 Kommuneplanen (samfunnsdelen) Av alle planer som blir laget i kommunen er kommuneplanen blant de
Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?
Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av
Plan for landbruket i Stjørdal - Planprogram
PLANPROGRAM Plan for landbruket i Stjørdal - 2014-2020 Innhold 1. Bakgrunn og formål 1.1 Bakgrunn for planarbeidet 1.2 Formål med planarbeidet 1.3 Formål med planprogrammet 1.4 Rammer 2. Viktige føringer
Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk
Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement 3 Det kongelige landbruks- og matdepartement 4 Det kongelige landbruks-
Visjoner for vern og utvikling i Viken kulturarv som ressurs for regional utvikling
Visjoner for vern og utvikling i Viken kulturarv som ressurs for regional utvikling Tre planer, felles mål Tre planer, felles mål Bruk av kulturarven som en ressurs i en bærekraftig samfunnsutvikling.
Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen
Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil
Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Lise Hatten, DN, 26/1-2011
Utvalgte kulturlandskap i jordbruket Lise Hatten, DN, 26/1-2011 Bakgrunn I oppdragsbrev av 13. juli 2006 ber Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Miljøverndepartementet (MD) fagetatene Statens Landbruksforvaltning
Buskerud fylkeskommune
Buskerud fylkeskommune Vår saksbehandler Sissel Kleven, tlf 32 80 86 88 Saksframlegg Referanse 2010/5396-12 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Fylkesutvalget 27.01.2011 Innspill til jordbruksforhandlingene
Jordvern og bygningsbruk
Jordvern og bygningsbruk Dagsseminar for kommunene i Rogaland om bruk av ledige driftsbygninger Stavanger 16. februar 2012 Seksjonssjef Geir Grønningsæter Nasjonale mål for jordvern og kulturlandskap -
Kjerneområde landbruk Veileder for registrering og prioritering av viktige områder for jordbruk og kulturlandskap
Innhold: Forord Hva er kjerneområde landbruk? Hvorfor peke ut kjerneområder Bruksområder Hvordan avgrense kjerneområder Skjematisk fremstilling Kriterier for utpeking av kjerneområder Presentasjon Sentrale
Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober
Arealendringer og felles utfordringer Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Kampen om arealene Fortsatt press på arealer som er viktig for naturmangfold og landbruksproduksjon Stadig større del av landets befolkning
Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge
Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge UMB, 12.02.10 Om lag 70% er grasarealer i verden - og i Norge Utgangspunktet er mao. nokså likt 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement
Ferie- og turistformål FT5 Løkstad gard, Jomfruland
Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Vår dato: 27.01.2016 Vår referanse: 15/69966-3 Deres dato: 06.01.2016 Deres referanse: Uttalelse - innsigelse til kommuneplanens arealdel 2014
Jordvern = Samfunnssikkerhet Frank Madsøy landbruksdirektør
Jordvern = Samfunnssikkerhet Frank Madsøy landbruksdirektør Konklusjon Dyrka jord skal benyttes til matproduksjon. Vi har et ansvar som strekker seg over generasjoner! Jordvern = samfunnssikkerhet Matforsyning
Planprogram: Kommunedelplan for Landbruk i Fredrikstad kommune
Planprogram: Kommunedelplan for Landbruk i Fredrikstad kommune Høringsutkast Fastsatt i formannskapet xx.xx.xxxx Innhold 1. Bakgrunn og formål...3 1.1 Bakgrunn...3 1.2 Formål med planarbeidet...3 1.3 Formål
Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk
Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eiendomspolitikk Jordvern for mer mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjord for å mette dagens og kommende generasjoner. Behovet for mat er ventet
Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016
Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Lyngdalsku på beite Innledning: Fra 01.01.2004 er ansvaret for flere oppgaver innen landbruksforvaltningen
SKEI OG SKEISNESSET!
Utvalgte kulturlandskap i jordbruket INFORMASJON - NOTAT mars 2009 Regjeringen har pekt ut 20 utvalgte kulturlandskap i jordbruket som skal gis en særskilt skjøtsel og forvaltning. Hvert fylke får sitt
St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD
St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C
Landbrukets klimabidrag
Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle
VEGAØYAN VERDENSARV UTMARKSBASERT VERDISKAPING ORDFØRER ANDRÉ MØLLER VEGA KOMMUNE
VEGAØYAN VERDENSARV UTMARKSBASERT VERDISKAPING ORDFØRER ANDRÉ MØLLER VEGA KOMMUNE Vega kommune har 1 232 innbyggere. Jordbruk er største næring. Havbruk, videreforedling av sjømat og reiseliv er de nye
VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre
VEGAØYAN VERDENSARV Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre Vega er omgitt av ca 6500 øyer, holmer og skjær spredt over 2000 km2. Verdensarvområdet er på 1037 km2 (markert med
LANDBRUKETS SÆRLOVER OG JORDVERNET. Jan Terje Strømsæther Seniorrådgiver - Landbruksdirektoratet
LANDBRUKETS SÆRLOVER OG JORDVERNET Jan Terje Strømsæther Seniorrådgiver - Landbruksdirektoratet JORDVERN Jordvern: Sikre jorda som ressurs for fremtidig matproduksjon Mye gjengroing og nydyrking uansett
VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre
VEGAØYAN VERDENSARV Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre Vega er omgitt av ca 6500 øyer, holmer og skjær spredt over 2000 km2. Verdensarvområdet er på 1037 km2 (markert med
Politiske mål og virkemidler for reindrift og jordbruk i Norge
Politiske mål og virkemidler for reindrift og jordbruk i Norge Del av prosjektet Reindrift og kommodifisering av utmarka i sørsamiske områder Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Valborg Kvakkestad
Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange
Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere
STRATEGI FOR SØR- VARANGER KOMMUNE ANGÅENDE MILJØVIRKEMIDLER INNEN JORDBRUKET
STRATEGI FOR SØR- VARANGER KOMMUNE ANGÅENDE MILJØVIRKEMIDLER INNEN JORDBRUKET 2005-2008 Utarbeidet i henhold til Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket, 8: Kommunen skal fastsette
Regionale miljøtilskot. Arnold Hoddevik, Fylkesmannen i Møre og Romsdal
Regionale miljøtilskot Arnold Hoddevik, Fylkesmannen i Møre og Romsdal Virkemiddel og samarbeid i landbruket i Møre og Romsdal Tidleg spreiing av husdyrgjødsel, felles «gjødselbank» Generelt målstruktur
Ny rapporteringsstruktur for jordbrukets miljøinnsats. Samling utvalgte kulturlandskap
Ny rapporteringsstruktur for jordbrukets miljøinnsats Samling utvalgte kulturlandskap 19.04.2012 Mandat og avgrensinger Partssammensatt arbeidsgruppe, SLF sekretær, prosesser mot fagmiljø og miljøforvaltning
Regionalt næringsprogram for landbruket i Vestfold (RNP landbruk)
Regionalt næringsprogram for landbruket i Vestfold (RNP landbruk) Kompetansesamling 28. november 2012 Karl-Otto Mauland, Rådgiver i Vestfold fylkeskommune Bakgrunn Meld. St. 9 Velkommen til bords Regionale
Regional plan for bærekraftig
Regional plan for bærekraftig arealpolitikk - RPBA Bakgrunn for retningslinjen om disponering av matjord Kompetansesamling 1. desember 2015 Karl-Otto Mauland, Regionalavdelingen VFK Ordførerkollegiet i
Nedgang i omdisponert dyrka jord, - både nasjonalt og i Trøndelag
Nedgang i omdisponert dyrka jord, - både nasjonalt og i Trøndelag Kommunene i Trøndelag sto for hele 21% av omdisponert dyrka jord i Norge i 217, og det omdisponeres mest til bolig. Endelige tall fra KOSTRA
Kommunal tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i landbruket. (SMIL-midler) Båtsfjord kommune
Kommunal tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL-midler) 2009 til 2011 Båtsfjord kommune Båtsfjord, desember 2008 Behandles Båtsfjord formannskap 01.12.2008, sak /08 1. Bakgrunn Fra
Hva og hvorfor Miljøprogram. Regionale MiljøProgram (RMP) Organisering av RMP
Regionale Miljø Program (RMP) Hvem Hva Hvor? Wenche Dramstad Hva og hvorfor Miljøprogram Miljøutfordringene i landbruket er knyttet til å sikre at nødvendige miljøhensyn blir tatt i produksjonen samtidig
Gnr 2 bnr 26 - Søknad om omdisponering og deling etter jordloven 9 og 12.
Dato: 15.07.15 Administrativ sak Gnr 2 bnr 26 - Søknad om omdisponering og deling etter jordloven 9 og 12. Kultur, næring, idrett og kirke/etat for landbruk GELI ESARK-5351 201521661-3 Hva saken gjelder:
Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven
Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven Bidrag til bærekraftig lokal og regional utvikling Per Ingvar Haukeland, Telemarksforsking-Bø Seminar Samfunn i endring kulturarvens betydning Lillehammer, 30.-31.10.07
STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE
STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE Perioden 2011 2016 (SMIL = SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET) 1 INNHOLD INNLEDNING OG BAKGRUNN:... 3 TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET... 4 1.
Landbruk og jordvern i plansaker
Landbruk og jordvern i plansaker KOSTRA- tal for omdisponering av dyrka jord i 2012 Kva vi som sektorstyresmakt legg vekt på i plansaker Kjerneområde landbruk og bruk av omsynssone Erfaring med registrering
NYDYRKING. Fagdag i Stavanger Jostein Tostrup Rådgiver.
NYDYRKING Fagdag i Stavanger 14.9.17 Jostein Tostrup Rådgiver [email protected] Hvem er vi? - Landbruksdirektoratet iverksetter landbrukspolitikken og handelspolitikken på landbruksområdet
Forskningspolitikk for en bærekraftig bioøkonomi. Hurtigruteseminar 28. november 2011 Svein Knutsen
Forskningspolitikk for en bærekraftig bioøkonomi Hurtigruteseminar 28. november 2011 Svein Knutsen Fra olje- og gassøkonomi til bioøkonomi LMD legger til grunn EUs definisjon av bioøkonomi: Bærekraftig
Kommunedelplan landbruk - Handlingsplan Rælingen kommune
Kommunedelplan landbruk - Handlingsplan 2016 2027 Rælingen kommune 4.1 HOVEDMÅLSETTING FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Rælingen i takt med befolkningsveksten i landet. Delmål: Sikre et sterkt jordvern
Landbruk i det nasjonale bildet
Landbruks- og matdepartementet Landbruk i det nasjonale bildet Viil Søyland 10. november 2016 Jon Marius Nilsson Tema Grunnlaget for politikken Statsbudsjettet og jordbruksoppgjøret Lagt frem for Stortinget
Tema 3 Jordvern. Vedlegg:
REGULERINGSPLAN FOR LANDBASERT FISKEOPDRETTSANLEGG MED TILHØRENDE SLAKTERI OG INFRASTRUKTUR KONSEKVENSUTREDNING Tema 3 Jordvern Konsekvensutredning for: Tiltakshaver Kommune Konsulent Prosjekt nr. / navn
Næringsutvikling/bygdeutvikling Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, avd. for landbruk og bygdeutvikling. Næringssamling, Ørland Kari Mette Elden
Næringsutvikling/bygdeutvikling Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, avd. for landbruk og bygdeutvikling Næringssamling, Ørland 17.03.2010 Kari Mette Elden Fylkesmannens oppdrag Opprettholde et levende og mangfoldig
Skogbruk og klimapolitikk
Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi
Endrete krav til drenering og følger for kulturlandskapet. Arnold Arnoldussen Lillestrøm, 30 11-2012
Endrete krav til drenering og følger for kulturlandskapet Arnold Arnoldussen Lillestrøm, 30 11-2012 Sentrale temaer i dag > Norsk landbruk skal tilpasse seg klimaendringene (Landbruksmelding 2011). > Vi
Nytt fra (Klima- og)
Nytt fra (Klima- og) Irene Lindblad, 23.10.2013 1 Tittel på presentasjon 7. november 2013 Ny politisk ledelse Statssekretær Lars Andreas Lunde (H) Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft (H) Politisk
TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE I LANDBRUKET KRØDSHERAD
TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE I LANDBRUKET KRØDSHERAD 2016-2019. Vedtatt i møte 18. desember 2015 med Krødsherad Bondelag, Krødsherad bonde og småbrukarlag, Krødsherad og Modum Skogeierområde
LANDBRUK I PLAN
LANDBRUK I PLAN 17.11.2015 1 Landbruk i kommuneplanlegginga «Kommuneplanlegging er den viktigste arena for planlegging, både når det gjelder å sikre produksjonsgrunnlaget og for å skaffe forståelse for
Forventninger og ambisjoner for vannforvaltningsarbeidet - og nytt fra LMD
Landbruks- og matdepartementet Forventninger og ambisjoner for vannforvaltningsarbeidet - og nytt fra LMD Line Meinert Rød Sem, 18. oktober 2016 Torbjørn Tandberg Vannforvaltningsplanene godkjent 1.7.2016
Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag
SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag Planprogram REGUT 30.04.2012 Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag Utkast til planprogram.
4.1 HOVEDMÅLSETTING FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Lørenskog i takt med befolkningsveksten i landet.
Vedlegg til temaplan landbruk 2017 2028 Lørenskog kommune Handlingsdel 2017 2018 4.1 HOVEDMÅLSETTNG FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Lørenskog i takt med befolkningsveksten i landet. Delmål 4.1
