Landbrukets klimabidrag

Transkript

1 Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling

2 Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle Landbrukets klimabidrag Mulige momenter i energi- og klimaplan

3 Fylkesmannens rolle Myndighetsrollen Forvalter lovverk (klageinstans) Fører tilsyn og kontroll Innsigelsesretten

4 Fylkesmannens rolle Myndighetsrollen Veilederrollen Pådriver i arbeidet med klimaplanlegging Synliggjøre landbrukets miljøverdier og innsats Bruk av skjønnsmidler til utviklingsprosjekter på miljøområdet Pådriver for økt bruk av trevirke til bygg og energi

5 Fylkesmannens rolle Myndighetsrollen Veilederrollen Samordningsrollen Samordne statlige interesser i klimaarbeidet Bidra aktivt i samarbeidsfora knyttet til planlegging Bidra til at tiltak mot klimaendringer ikke går ut over andre miljømål innen biologisk mangfold og friluftsliv (og motsatt)

6 Landbrukets klimabidrag Grunnlag: St.meld. Nr. 39 ( ): Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Vedtatt i Stortinget 15. desember 2009

7 Jordbrukets klimabidrag redusert N-gjødsling N-gjødsling medfører utslipp av lystgass og metan Mål: 10% reduksjon i korn, gras og beiter innen 2020

8 Jordbrukets klimabidrag redusert N-gjødsling bedre anvendelse av husdyrgjødsel Reduserer utslipp av lystgass og metan Reduserer forurensing

9 Jordbrukets klimabidrag redusert N-gjødsling bedre anvendelse av husdyrgjødsel biogass Tiltak med stort potensial Mål: 30 % av husdyrgjødsla til biogass innen 2020 Innebærer reduksjon i utslipp med 0,5 mill tonn CO2- ekvivalenter (av 1,1 mill tonn for landbruket totalt)

10 Jordbrukets klimabidrag redusert N-gjødsling bedre anvendelse av husdyrgjødsel biogass redusert nydyrking på myr Revisjon av nydyrkingsforskriften Potensial: 0,335 mill tonn CO2-ekvivalenter Jordsmonnet et av de største karbonlagre på kloden

11 Jordbrukets klimabidrag redusert N-gjødsling bedre anvendelse av husdyrgjødsel biogass redusert nydyrking på myr redusert jordarbeiding om høsten Reduserer frigjøring av karbon til luft Eget tiltak i regionalt miljøprogram

12 Skogbrukets klimabidrag bioenergi Regnes som karbonnøytral energikilde Mål: 14 TWh innen 2020 Utslippsreduksjon opptil 4,8 mill tonn CO2-ekvivalenter pr år (forutsatt at den erstatter fyringsolje)

13 Skogbrukets klimabidrag bioenergi økt produksjon på dagens skogarealer Skog i vekst binder CO2 gjennom fotosyntesen Økt produksjon øker langsiktig binding av CO2

14 Skogbrukets klimabidrag bioenergi økt produksjon på dagens arealer planting på nye arealer Øker CO2-binding Årlig netto binding i norske skoger er nå 28,5 mill tonn (65 % av menneskeskapte CO2-utslipp i Norge)

15 Skogbrukets klimabidrag bioenergi økt produksjon på dagens arealer planting på nye arealer klimaskog Klimameldinga: Tilplanting av inntil 1 mill dekar i løpet av 20 år 2,2 mill tonn CO2-opptak i løpet av 50 år Kystskogbruksmeldinga anbefalte 5 mill dekar

16 Skogbrukets klimabidrag bioenergi økt produksjon på dagens arealer planting på nye arealer klimaskog økt bruk av trevirke Stort potensial for varig binding av karbon i bygninger Lite energikrevende framstilling Lite prosessutslipp

17 Skogbrukets klimabidrag Eksempel: Massivt trebygg i forhold til bygg i stål samdriftsfjøs på 20X60 meter Limtre i bæring, massivtrevegg, trepanel og tak. Treforbruk bæring og åser: Treforbruk vegg, tak, kledning Sum trelast Klimagassreduksjon: 478 tonn CO2 60 m3 500 m3 560 m3

18 Momenter til energi- og klimaplan gjødselvareforskriften Kommunen som forurensingsmyndighet kan lempe på eller innskjerpe forskriftens krav til spredning av husdyrgjødsel Mattilsynet arbeider med ny forskrift med bakgrunn i skjerpet fokus på klima

19 Momenter til energi- og klimaplan gjødselvareforskriften biogass Stort potensial Hvordan nå målene inne 2020? Stimulere til biogassproduksjon som fellestiltak eller enkelttiltak på gårdsbruk?

20 Momenter til energi- og klimaplan gjødselvareforskriften biogass miljøplan på gårdsbruk Økt oppmerksomhet på miljøplan Miljøplan trinn 1 er obligatorisk Mål om at alle skal ha miljøplan trinn 2 Kommunens rolle som veileder og kontrollør

21 Momenter til energi- og klimaplan gjødselvareforskriften biogass miljøplan på gårdsbruk vanndirektivet Arbeid starter nå i alle vannområder i fylket Alle kommuner blir involvert Økt oppmerksomhet rundt påvirkning av vannkvalitet, inkl. påvirkning fra landbruket

22 Momenter til energi- og klimaplan gjødselvareforskriften biogass miljøplan på gårdsbruk vanndirektivet vannbåren varme Tilrettelegging for vannbåren varme i kommunale bygninger Vurdering av andre varmekilder enn strøm og olje

23 Momenter til energi- og klimaplan gjødselvareforskriften biogass miljøplan på gårdsbruk vanndirektivet vannbåren varme skogskjøtsel Hvordan kan kommunene bidra til økt CO2-binding i skog? Anvendelse av NMSK-midlene?

24 Momenter til energi- og klimaplan gjødselvareforskriften biogass miljøplan på gårdsbruk vanndirektivet vannbåren varme skogskjøtsel bruk av trevirke i bygninger Kommunal bygningsmasse Hvordan stimulere til økt bruk av trevirke i andre bygninger?

25 Momenter til energi- og klimaplan gjødselvareforskriften biogass miljøplan på gårdsbruk vanndirektivet vannbåren varme skogskjøtsel bruk av trevirke i bygninger varmegjenvinning