St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Transkript

1 St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

2 ...alle snakker om været... 2

3 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C 3

4 Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil forbrenning og avskoging tilfører pt atmosfæren 15 Gt CO 2 årlig, noe som gjør at CO 2 konsentrasjonen i øyeblikket stiger med ca 2 ppm i året. Klimapanelets fjerde hovedrapport: Temperaturøkning på 2,0 til 2,4 grader vil kreve at CO 2- utslippene i 2050 ligger % under nivået i 2000, dvs. radikale utslippskutt må til. Regjeringen vil sørge for et vesentlig bidrag fra Norge 4

5 FN s klimapanel (IPCC): Fra sannsynlig (>66%) til meget sannsynlig(>90%) at temperaturen stiger, og at det er vår egen skyld. Meget sannsynlig (>90%) -at gjennomsnittstemperaturen på den nordlige halvkule i perioden var høyere enn i noen annen femtiårsperiode de siste 500 år. Meget sannsynlig (>90%) -at mesteparten av de observerte endringene i det globale klimasystemet de siste 50 årene er menneskeskapte. 5

6 Verdens energiforbruk MEF 1000 Materialer og energi Figur: Statoil 6

7 7 Kilde: BAFF

8 Norske klimamål Norge skal være en pådriver i arbeidet for en ny og mer ambisiøs internasjonal klimaavtale den globale temperaturøkningen skal ikke overstige 2 C sammenlignet med førindustrielt nivå. Klimaforliket innebærer at Norge skal være karbonnøytralt senest i 2030 Vi skal overoppfylle vår utslippsforpliktelse i Kyotoforpliktelsen med 10 prosentpoeng To tredjedeler av Norges totale utslippsreduksjoner tas nasjonalt 8

9 Utslippene av de ulike drivhusgassene (IPCC 2007) Landbruket har aksjer knyttet til alle viktige klimagasser Skog binder karbon Husdyr slipper ut metan Gjødsel gir metan og lystgass Maskineri og oppvarming slipper ut CO 2 Landbruket kan bidra til reduserte utslipp av alle viktige klimagasser 9

10 Vi vil koble landbruks-, energi- og klimapolitikken Økt binding i skog Økt bruk av tre Reduserte utslipp klimanøytralt jordbruk Reduserte utslipp fra landbruksindustrien Økt bruk av bioenergi Et styrket jordvern - viktig for klimaet Mange prosjekter, programmer og aktiviteter 10

11 Utfordringer og usikkerhet CO2-binding i trevirke udiskutabelt, likevel omdiskutert CO2-binding i jord vi vet ikke nok eller vi mangler gode argumenter Klimagassutslipp fra husdyr vi vet ikke nok eller vi mangler gode argumenter Bioenergi fra trevirke bra, men trussel mot biodiversitet Klimagassutslipp fra gjødsel dette kan vi ikke godt nok 11

12 Bioenergi 12

13 Karbonstrømmen i norsk jordbruk Binding Grovfor Åkervekster Halm Stubb Røtter Jordsmonn Utslipp Produkt Ånding Metan Husdyrgjødsel Avfall og biprodukter 13

14 Jordbrukets klimagassutslipp Totale norske utslipp: ca. 55 mill tonn CO 2 ekvivalenter (Binding i skog tilsvarende 30 mill tonn CO 2) Jordbruk: Statistikken sier 4.9 mill tonn CO 2 ekvivalenter (rimelig likt fordelt på kildene metan og lystgass + CO 2 fra fossile kilder) I tillegg kommer utslipp av CO 2 fra jord (Grønlund 2007) Tap fra myr: anslått til 2 mill tonn CO 2 ekvivalenter Tap fra åker: 0.7 mill tonn CO 2 ekvivalenter Binding av karbon i jordbruksjord eng og beite 14

15 Jordbruk - karbon ut fra systemet: Det karbon vi finner igjen i produkter er bare en liten del av det som går inn i systemet Husdyrgjødsel, røtter og planterester utgjør en stor andel. Hvor stor er netto tilførsel av C til jord? At det produseres mye rest C betyr kanskje - men ikke nødvendigvis - at systemet er en karbonsink - dette ønsker vi å sjekke nærmere 15

16 St meld om landbruk og klima Hvorfor? Landbruket står for 9 % av norske klimagassutslipp Landbruket forvalter store deler av landarealet fotosyntese og karbonopptak Klimaendringer endrer forutsetningene for landbruk og matproduksjon og krever tilpasninger Kunnskapen om landbrukets klimagassregnskap kan forbedres Nødvendig med en særskilt gjennomgang av landbruket 16

17 Innholdet i meldingen Hovedområder 1. Landbruket som virkemiddel mot klimaendringer, reduserte utslipp av klimagasser og økt opptak av CO 2 - (trevirke, jordbruksvekster og jordsmonn) 2. Landbrukets tilpasninger til et endret klima Viktige elementer i meldingen Klimagassregnskap for landbrukssektoren Skogbruk, trebruk og bioenergi Jordbruk og matproduksjon, forbrukerperspektiver Tilpasninger til et varmere klima risiko og muligheter Forskning og utvikling 17

18 Carbon in a global perspective KOLA-Viken 23. okt 08 Atmospheric carbon increase 0.4% per year Total forest carbon 750 Gt Source: Edmonds

19 Tiltaksvurderinger Skogbruk - karbonbinding, trebruk, biobasert CO 2 -fangst (CCS) Energiproduksjon - skogsvirke og jordbruksavfall mv Jordbruk - endret fôring - forbedret gjødselhåndtering, mindre jordarbeiding, fangvekster, vekstskifte, økt stubbareal i kornproduksjon, redusert N-gjødsling, bedre utnyttelse av husdyrgjødsel, vedlikeholdskalking, redusert jordpakking, jordvern Matsektoren vraking/kasting/resirkulering. Datomerking ENØK og alternative energikilder i hele landbrukssektoren FOU, kompetanse informasjon Bedre klimagassregnskap for landbrukssektoren Tett kobling med MD/SFT i tiltaksvurderingene 19

20 Nytten av en slik melding - håper vi Bedre kunnskap om tiltak i landbruket - bedre kunnskap om hva som er verst - biff eller SUV Avklaring av landbrukets mulige bidrag til klimaarbeidet Peke ut aktuelle klimatilpasninger i landbruket Gi kunnskap til lokal og regional handling Lokal energiproduksjon Økt binding av karbon gjennom fotosyntese Forsterket jordvern... etc? 20

21 LMDs klimaprosjekt St. meld. om landbruk og klima våren 2009 Nasjonal konferanse om landbruk og klima våren 2009 Utadrettet virksomhet Internasjonalt engasjement Det blir travelt - vi trenger hjelp! 21

22 Vi trenger hjelp Har dere forslag, bidrag, innspill - send dem til steinar.bo@lmd.dep.no ivar.ekanger@lmd.dep.no 22

23 Takk for oppmerksomheten 23