Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Transkript

1 Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Kommunesamling Buskerud

2 Hvor stor er utslippene

3 Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter (offisielle tall) CO 2 Metan Lystgass Sum Kunstgjødsel 0,6 0,6 Husdyr og husdyrgjødsel 2,2 0,6 Dyrking av myr 0,3 2,8 0,3 Avrenning 0,2 0,2 Oppvarming/maskinbruk 0,4 0,4 Andre kilder 0,6 0,6 Sum 0,4 2,2 2,1 4,7

4 Er statistikken riktig?

5 Globale CO 2 -utslipp siste 150 år 100 % 80 % 67 % 60 % 40 % 20 % 0 % Forbrenning av fossilt materiale og produksjon av sement 33 % Tap fra jord og vegetasjon Hovedsakelig fra jordbruk

6 Karbon i myr Myr med 1,5 m torvlag inneholder kg C/m ganger høyere enn mineraljord Nedbrytingen er hindret av: Anaerobe betingelser Lav temperatur Drenering og dyrking fører til: Nedbryting av organisk materiale Tap av karbon som CO 2

7 Tap av CO 2 fra dyrket myr Jordtap målt ved tre metoder: Synking (2 cm/år) Økning in askeinnhold i topplaget Måling av gassfluks 2,2-3,2 tonn CO 2 /dekar og år 0,7 millioner dekar dyrket myr 1,8-2,0 milliner tonn CO 2 /dekar og år

8 C-tap ved åkerdyrking Årsak: Lange perioder uten vekst Jordarbeiding okygentilgang økt nedbryting Gjennomsnitt for Østlandet: ca 200 kg CO2 per dekar og år 2,5 millioner dekar ensidig åkerdyrking Til sammen: ca 0,5 millioner tonn CO 2 /år

9 Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter (Korrigerte tall ) CO 2 Metan Lystgas s Sum Offisiell statistikk 0,4 2,2 2,1 4,7 Dyrking av myr 1,9 1,9 C fra åkerjord 0,5 0,5 Sum landbruk 2,8 2,2 2,1 7,1 Gjødselproduksjon* 0,3 0,3 0,6 Landbr.inkl.gj.prod. 3,1 2,2 2,4 7,7 *Inngår i industriutslipp

10 Tiltak for å redusere klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i jord og biomasse Produsere bioenergi og trematerialer for å erstatte fossilt karbon Utnytte fotosyntesen

11 Bruk av N i kunstgjødsel Utslipp av CO 2 og N 2 O per kg N: Produksjon: 6 kg CO 2 -ekv. N 2 O fra jorda: 6 kg CO 2 -ekv. Til sammen 12 kg CO 2 -ekv. Gjennomsnittsavling per kg N: 36 kg korn 24 kg halm Karbonbinding per kg N: 22 kg C 82 kg CO 2

12 Gjødslingspraksis i Norge Liten sammenheng mellom kornavling og gjødselforbruk Gjennomsnittlig N-gjødsling: Bygg: ca 25 % over norm Hvete: ca 15 % over norm Kan reduseres % uten stor avlingsreduksjon 10 % reduksjon i N-gjødselforbruk: Utslippsreduksjon på tonn CO 2 -ekvivalenter Ca 2 % av utslipp fra landbruk inkl. produksjon av kunstgjødsel Tilsvarer utslippet fra personbiler

13 Klimagassutslipp fordelt på produktgruppe 4 % 4 % Matkorn Andre vekster Fôrvarer og husdyrprodukter Omlegging av kostholdet stor effekt Opp til forbrukerne Redusere import av kjøtt og kraftfôr Stimulere til økt forbruk av frukt, grønnsaker, poteter og kornvarer 92 %

14 Metan fra husdyr- og husdyrgjødsel Skal vi slutte med storfe og sau? Nei, vi bør utnytte beiteressurser og opprettholde kulturlandskapet Redusere gjødslingsintensitet og kraftfôrforbruk ved produksjon av storfe- og sauekjøtt Dreie kjøttforbruket mot svin og fjørfe

15 Virkning på metanutslipp 3400 kg Høy 100 kg N 3600 kg korn 400 kg storfe 60 kg CH g CH 4 /kg 1100 kg svin 17 kg CH 4 16 g CH 4 /kg

16 Unngå jordpakking Redusert utslipp av lystgass Bedre jordkvalitet og mindre erosjon

17 Unngå nydyrking av myr Unngår utslipp: 2-3 tonn CO 2 /dekar Forskrift om nydyrking Formål: Biologisk mangfold, kultuminner og landskapsbildet Klimaeffekten bør inngå i formålet

18 Restaurering av tidligere dyrket myr Tilbakeføring til naturtilstand Tiltetting av grøfter og heving av vannstand Gjeninnføre myrvegetasjon Mest aktuelt for: Grunn myr over fjell Problemer med pakking og dårlig bæreevne Lite fall for drenering Minst aktuelt for: Dyrket grunn myr over dyrkbar mineraljord Utfordring: Øke karbonbinding Redusere metantap

19 Karbonlagring i mineraljord Gras gir større karbonbinding enn åker Dilemma: Bare utnyttes av drøvtyggere - metanutslipp Vegetasjonsdekt jord gir større karbonbinding enn åpen åker

20 Motstridende mål Gras: - Større areal - Lavere avling Åker: - Mindre areal - Større avlinger

21 Strategier Grasdyrking: Opprettholde arealet Utnytte lavproduktive områder Redusere intensiteten Redusere produksjonen Åkerdyrking: Utnytte de mest produktive arealene Opprettholde intensiteten Minst mulig negative miljøeffekter per produsert enhet Opprettholde eller øke produksjonen

22 Tiltak for karbonlagring i åkerjord Endret jordarbeiding ikke jordarbeiding på høsten Fangvekster Økt karbonbinding gjennom fotosyntese om høsten Mindre oksygentilgang - langsommere nedbryting av organisk materiale

23 Jordvern er også et klimatiltak Unngå nedbygging av høyproduktiv dyrket og dyrkbar jord: Stor produksjon av åkervekster Unngå nydyrking av myr og mindre produktiv jord

24 Skogens rolle: Lagre karbon i biomasse Produsere bioenergi - erstatte fossil energi

25 Hvor gammel bør skogen bli? Maksimal middeltilvekst Volum Avvirkning Alder Tidsfaktoren viktig: Kortsiktig karbonbinding før alternative energiformer utvikles

26 Bioenergi Totalproduksjon utgjør nesten 10 ganger energiforbruket av fossilt brensel Vil bli frigjort ved naturlige prosesser Skog og skogsavfall Bioenergi på jordbruksareal? Marginale grasareal Vekstskifte med korn

27 Bioenergi Totalproduksjon utgjør nesten 10 ganger energiforbruket av fossilt brensel Skog og skogsavfall Marginale jordbruksarealer Vekstskifte med korn Størst utnyttelsesgrad ved direkte forbrenning i stasjonære anlegg Produksjon av biodrivstoff foreløpig lite effektiv

28