Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO

Transkript

1 Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO

2 Klimagasser jordbruket Utslipp jordbrukssektoren Utslipp i arealbrukssektoren Utslipp- oppvarming- bygg og maskiner Hoveddelen av utslipp knyttet til husdyrproduksjonen. Noen utvalgte tiltak kornproduksjon /planteproduksjon 2

3 Klimagassutslipp jordbruksektoren (8,5 % av Norske utslipp) Norske klimagassutslipp fordelt på sektorer Totalt 52,4 mill tonn C02 ekvivalenter 3

4 Jordbruk-klimagasser utslippskilder Jordbruk: metan og lystgass Husdyr- fordøyelse Husdyrgjødsel Mineralgjødsel Kalking, urea, Arealbruk, C02 Arealbruksendringer, Utslipp myr Drivstoff- maskiner Oppvarming- bygg 4

5 2017: Totalt 52,5 Mill tonn CO2 ekv Jordbruket 8,7 % Redusert 4 % fra

6 Hva kan kornbonden gjøre Reduserte utslipp: Gjødsling: tilpasset, redusert, presisjonsgjødsling Drenering Jordpakking Kalking Økt karbonbinding: Fangvekster Endret jordarbeiding Vekstskifter Gras på planerte areal- kryssbytting Tilpasning til endret klima Klimasmart landbruk. Kalkulator gårdsnivå 6

7 Drenering Areal med dreneringsbehov?? 8 % = daa minus drenert ( ) daa = daa Kornareal drenering- redusert tonn CO2 ekv. Total effekt drenering eng og kornareal: tonn CO2 ekv. Dersom fremtidig omfang av drenering blir som middel for med daa per år: daa korn og daa eng blir reduksjonen tonn CO2- ekv. per år = 6 % av potensiale. Effekt på avlingspotensiale ikke beregnet. Drenering og jordpakking sees i sammenheng. Større behov for drenering Østlandet? Helårsmålinger klimagassutslipp korn effekt av dreneringstilstand IKKE utført. Utslippsfaktor* gjødselnivå- brukt i beregninger. 7

8 Jordpakking Effekter kornareal; tonn CO2ekv (2009) ved redusert jordpakking på 0,9 mill. daa kornareal. Effekt grasareal: tonn C02ekv. Samspill drenering jordpakking Inngå i agronomiske forbedringer Korn: Ikke utført målinger av klimagassutslippjordpakking. Jordpakking avling (Riley 2016) Terranimo- redusert risiko for pakkingsskader Mulig å reparere pakkingsskader? pågår forsøk (T. Seehusen) Teknologiutvikling- maskiner Foto Till Seehusen 8

9 Årsak til avlingsgapet Intensivering - redusert miljøpåvirkning? Øke avling % - redusere avlingsgapet gjennom forbedrede agronomiske tiltak? Pakking Tap vendeteiger Dårlig drenering Ensidig vekstskifte kalking Lavt innhold av organisk materiale

10 Gjødsling 1 mars: Utredning presisjonsjordbruk. Miljøeffekter inkludert. Tidligere beregnet: daa med opptil reduksjon 0,5 kg N/daa kg N beregnet til 548 tonn CO2. (2009) + redusert risiko utvasking. 10 % redusert N-gjødsling: Effekt tonn CO2 ekv tonn N fra mineralgjødsel. 10 % reduksjon gir tonn redusert CO2 ekv. Økt avlingsnivå: % for gras og korn gir reduserte utslipp tonn CO2 ekv. og tonn CO2 ekv. Kombinerte effekter av økt avling (agronomiske forbedringer )og redusert N-gjødsling: CO2 ekv. og CO2 ekv. 10

11 Gjødsling høstkorn- klimagasser Beregning forutsetter lystgassutslipp fra: Direkte utslipp: 1 kg N * 1,0% N2O-N/kg N * 44 /28 * 298 kg CO2 ekv/kg N2O = 4,7 kg C02 ekv. Avrenning: 1 kg N* 22 % * 0.075* 44/28 * 298kg /C02ekv/kg N20= 0,78kg C02 ekv. Indirekte utslipp: ammoniakk, 1 kg N*4,6%*1%*44/28*298=0,22 kg CO2e + Nox :1 kg N*4%*1%*44/28*298=0,18 kg CO2e =0,4 kg C02 ekv./ Sum: 1 kg N= 4, ,4 = 5,9 kg CO2ekv 11

12 Gjødsling- matkorn/fôrkorn- klimagasser Høstkornareal daa daa til matkorn daa til fôrkorn daa høstkornareal fôrkorn Avling- ikke redusert SSB(2017) Spart N- redusert delgjødsling 500 kg/daa Ikke redusert gjødsling for daa 500 kg/daa 2 kg /daa* = kg N 500 kg 2 kg /daa* = /daa kg N Spart CO2 ekv Direkte utslipp = 1880 tonn = 2820 tonn Redusert CO2 Direkte utslipp, Avrenning Indirekte utslipp 2360 tonn 3540 tonn Alt høstkornareal til fôrkorn Generell reduksjon i N gjødslingjordbruk (ikke bare for høstkorn) 4 kg/daa* = kg N = 5640 tonn CO2 10 % reduksjon: tonn CO2 ekv Fra mineralgjødsel: mineralgjødsel = 5640 tonn = 1-1,5 % av jordbrukets utslipp 7080 tonn 2360/ = 4,2% 3540/ =6,4 % 7080/55.000=12,8% 4kg reduksjon=12,8 % av den 1 % effekt av generell N reduksjon = 0,12 av jordbrukets utslipp 12

13 Beregning på gårdsnivå/skiftenivå. Avlingsnivå og matkorn/fôrkorn Forutsetninger Høstkorn gjødslet 12,1 kg Gjødslingshåndboken Høstkorn gjødslet 15,3 kg N SSB (2017) Avling 500 kg 500 kg Klimagassutslipp Ngjødsel 71 CO2 ekv (12,1* 5,9) 90 CO2 ekv Redusert 2 kg N 11,8 CO2ekv = 16% reduksjon 11,8 CO2ekv = 13 % Redusert 4 kg N 23,6 CO2 ekv=33% 23,6 CO2ekv= 26,2 % Lik avling ulik gjødsling Avling 600 kg 800 kg Gjødsling 16 kg N (anbefalt 13,7) 20 kg (anbefalt 16,9) Klimagassutslipp 16 kgn* 5,9 = 94 CO2 ekv 20* 5,9 =118 CO2 ekv Redusert 2 kg 11,8 CO2 ekv =12,5 % reduksjon 11,8 CO2 ekv = 10 % Redusert 4 kg 23,6 CO2 ekv= 25 % 23,6 CO2 ekv = 20 % Utslipp /kg avling 94/600 kg = 0,15 118/800= 0,14 Ved redusert avling 94/400 = 0,23 118/500= 0,23 Ulike avlings nivå I tillegg- risiko avrenning vann. Vårkorn/høstkorneffekter avling/klimagasser 13

14 Fangvekster Dagens fangvekstareal: daa (0,8 %) Potensiale: 60 % av korn og oljevekstarealet (2,85 mill. daa ) gir redusert ca CO 2 ekv. /år Gjennomføring på 20 % av potensialet: CO 2 ekv. (tilsvarer arealomfang da det var høyt tilskudd). Gjennomføring på 20 % av kornarealet: tonn CO 2 ekv. Forutsatt karbonbinding 32 kg C/daa. 14

15 Jordbruket- bidra til økt karbonbinding i jord Biokull (langtids karbonlagring i jord Stort teoretisk potensiale. Fra halm, skogsråstoff (GROT, flis, bark). Pyrolyse (biokull, bioenergi). Potensiale 1, 9 Mt. Dersom 10 % gjennomføringsgrad = tonn CO2 ekv. Avhengig av anlegg- produksjon, tilgang. Få pilotanlegg. Også aktuelt for tilsetning i fôr. Vekstskifter. Vekstskifter med korn og gras kg C/daa (LMD 2016) Økt avling 10%? Omløp 2 år eng /4år eng/ensidig: Redusert C tap 27 % og 65%. 0,1-0,13 tonn redusert CO2 tap/ daa. (Bleken ref i Uhlen et al. 2017) Gras på bakkeplanert jord/jord med lavt karboninnhold. Kryssbytte areal gras og korn uten å øke husdyrproduksjon. NIBIO

16 Utredning 1 mars 2019: Muligheter og utfordringer for økt karbonbinding i jord. Daniel Rasse m.fl. Økt tilførsel av karbon til jord Redusert tap av karbon i jord Bruk av dekkvekster og underkultur som kan forlenge perioden når karbon bindes Tilførsel av organisk materialer (halm, husdyrgjødsel, kompost, slam) Forbedret drift av eng Forbedret beiting og utmarksforvaltning Bruk av planter med større rotsystem/planteforedling Redusert jordarbeiding Redusert nedbrytningshastighet av organisk materiale via omdanning til biokull Omgraving av dyrket organisk jord Samspill med jordfauna f.eks. meitemark, møkkbiller som kan flytte karbon dypere i jord Balansert gjødsling som også dekker mikrobielt behov Agroforestry/flerårige matvekster Samspill med sopp (Mykorrhiza) Kombinasjon av metoder som ofte inngår i holistiske tilnærminger til jordbruk f.eks økologisk landbruk, regenerativt landbruk, permakultur 16

17 Tilpasning Flomsikring Kontroll med vann, drenering. Hydrologisk risikoplan gårdsnivå Miljøtiltak- jordbrukslandskapet Tilpasning- plantemateriale Tilpasning jordarbeiding, jordpakking Tilpasning gjødsling (delt gjødsling, presisjonsgjødsling, husdyrgjødsel). Økt fokus; Jordtyper- vanninnhold- lagelighet for jordarbeiding Tidspunkter for jordarbeiding, gjødsling, mm i forhold til risiko for avrenningsepisoder Risikonivå- Eks høstkorn- risiko for avrenning i etableringsfase, risiko for ustabile vintre,

18 Atle Hauge og Trond Knapp Haraldsen NIBIO Bok 3(4) 2017 Tittel: Planering og jordflytting Utførelse og vedlikehold

19 Klimaeffekt: Sikre produksjonsarealene!! Sikre mot nedbygging Flomsikring Overflatevann Drenering Vatningsmuligheter Lokalisering de gode kornarealer-jordkvalitet Nye teknologiske muligheter- lettere maskiner, roboter mm, muligheter. 19