KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING

Transkript

1 KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING Korn 2016, Wendy Waalen Avdeling for korn og frøvekster, Apelsvoll NIBIO

2 20 50 % AVLINGSØKNING FRA 2000 TIL 2050 I NORGE? AVLINGSENDRING (%) FRA 2000 TIL Kilde: Müller et al.,

3 Kapittel 8: Norsk jordbruk i et fremtidig klima W. Waalen, M. Höglind, M. E. Jonsson, T. Seehusen, L. Øygarden, A. Ficke, M. Björkman, K. S. Tørresen og B.O. Hoel 3

4 VÆRET SOM HAR VÆRT: ØKT TEMPERATUR Kilde: Hanssen-Bauer et al.,

5 VÆRET SOM HAR VÆRT: LENGRE VEKSTSESONG Kilde: Hanssen-Bauer et al.,

6 VÆRET SOM HAR VÆRT: ENDRET NEDBØRSMENGDE OG INTENSITET Kilde: Hanssen-Bauer et al., 2015 Nationen,

7 FORVENTET KLIMAENDRINGER DET BLIR VARMERE RCP 4.5 = UTSLIPPSKUTT FRA 2050 RCP 8.5 = UTSLIPPENE FORTSETTER Å ØKE Kilde: Hanssen-Bauer et al.,

8 BEREGNET TEMPERATURFORANDRING FOR ÅRSTID, RCP 4.5 = UTSLIPPSKUTT FRA 2050 RCP 8.5 = UTSLIPPENE FORTSETTER Å ØKE Kilde: Hanssen-Bauer et al., 2015 User manual NIBIOs power point template 8

9 OG VEKSTSESONGEN BLIR LENGRE RCP 4.5 RCP 8.5 RCP 4.5 = UTSLIPPSKUTT FRA 2050 RCP 8.5 = UTSLIPPENE FORTSETTER Å ØKE Økning i vekstsesongen fra perioden til Kilde: Hanssen-Bauer et al.,

10 MEN DET BLIR OGSÅ VÅTERE RCP 4.5 = UTSLIPPSKUTT FRA 2050 RCP 8.5 = UTSLIPPENE FORTSETTER Å ØKE Kilde: Hanssen-Bauer et al.,

11 Foto: Norman Einstein, 2005

12 KONSEKVENSER AV KLIMAENDRINGER FOR KORNPRODUKSJON Hvordan planter respondere til: CO 2 Økt temperatur Endret nedbør Endringer hos planteskadegjørere Endringer i jorda? AVLINGSENDRING (%) FRA 2000 TIL Kilde: Müller et al.,

13 KONSEKVENSER AV KLIMAENDRINGER FOR KORNPRODUKSJON RuBisCO 13

14 CO 2 RESPONSER - Økt C0 2 = økt produktivitet - Gjelder de fleste plantetypene i Norge (og ugras!) - Effekter på kvalitet? Fortynningseffekt? Rel. C0 2 konsentrasjon Kilde: Olesen & Bindi,

15 TEMPERATUR PÅVIRKER: - varighet av forskjellige stadier i plantenes utvikling - vegetativ fase, blomstring og modning - effektiviteten av plantenes vekst - energifangst, -konvertering og lagring - vanntilgangen (evapotranspirasjon) 15

16 ØKT TEMPERATUR Fordeler: Forlenget vekstsesong - Utvidet produksjonsareal (nordlig grense og høydegrense) - Tidligere såing om våren, tidligere modning og innhøsting - Dyrking av arter/sorter som modner seinere og har høyere avlingspotensial - Seinere såing av høstkorn, og dermed økt arealandel med høstkorn Ulemper: Noen faser er følsomme for høye temperaterurer (f.eks. blomstring og kornfylling) Dårligere herding av høstkorn om høsten? Mer ustabil vinter = is, tining og frysing Tap av vinterherdighet 16

17 PLANTERESPONSER PÅ ENDRINGER I NEDBØR Vil påvirke Jordfuktighet Avrenning av næringsstoffer Denitrifikasjon Innhøstingsforhold For mye vann? Drukningsskader? Avhengig av nedbørsmengder, dreneringstilstand og jordas vannledningsevne Fuktig forhold ved innhøsting? Kvalitetsproblemer 17

18 JORD Jordpakking Kjøretidspunkt Forsinket såing, feil tidspunkt for gjødsling og planteverntiltak og utsatt innhøsting Konsekvensene av utsettelse av arbeidsoperasjonene vs. risikoen for jordpakking Økt mineralisering Fuktige, kaldere jord om våren 18

19 ØKT NEDBØR, TEMPERATUR = ØKT EROSJON, AVRENNING OG MILJØEFFEKTER

20 PLANTEVERN Noen plantepatogener, ugrasarter og skadeinsekter vil bre seg fra sørlige land til nordiske områder Sopp Raskere oppformering, økt smittemengde Plantevernresistens? Økt forekomst av aksfusariose? Økning ved fuktig og varmt vær under blomstring Utsatt høsting pga dårlig vær = økt DON produksjon Ugras Påvirket av jordarbeiding og vekstskifte Økning i høstsådde vekster Insekter - Flere generasjoner - Mulig for flere arter å overleve vinteren - Behov for hyppigere sprøyting, utvikling av resistens? 20

21 TILPASNINGER Økt behov for drenering Behov for endret jordarbeidingspraksis for å minske erosjonsfare og bygge opp organisk materiale Fangvekster, redusert jordarbeiding, vekstskifte, grasdekte vannveier Under erosjonsutsatte forhold bør halmen beholdes og jorda kun bearbeides om våren 21

22 TILPASNINGER Tidspunkt for kjøring og maskinkapasitet Det trengs større kapasitet til å gjøre arbeidet ved et gunstig tidspunkt (planteetablering, redusert fare for jordpakking og kvalitetstap) Maskinstørrelse og -kapasitet må tilpasses driftsformen på gården Større treskerkapasitet og større avlinger gjør det nødvendig med tilpasset lager-/ og tørkekapasitet, både på gårdene, men også på kornmottakene, for å kunne utnytte treskernes potensial 22

23 TILPASNINGER Arter/ Sorter: Det er viktig med utvikling og bruk av tilpassede kornsorter for å kunne: utnytte potensialet av en lengre vekstsesong og økt CO 2 -konsentrasjon synkronisere veksten slik at plantenes utvikling (for eksempel kornfyllingen) skjer under optimale forhold tilgang til sortsmateriale som er tilpasset nye utfordringer være tilpasset en endret sopp- og skadedyrsituasjon viktig med korte, stråstive sorter og økt spiretreghet for å unngå groskader Tilpasset gjødsling for en lengre og fuktigere vekstsesong, sikre høy nitrogenutnyttelse 23

24 TILPASNINGER Vekstskifte Et vekstskifte har positiv effekt på både avlinger og kvalitet, og dermed økonomi: redusert sjukdomssmitte, forbedret næringstilgang og jordstruktur økt moldinnhold, stimulert mikrobiologisk aktivitet i jorda kan optimalisere jordarbeidingen, fordele arbeidet på gården bedre og dermed dempe de mest krevende arbeidstoppene Økt behov for planteverntiltak: gode strategier reduserer miljøbelastningen (IPM) Overvåkningssystemer, forebyggende tiltak (sorter, vekstskifte m.m.), mekansisk bekjempelse, kjemisk bekjempelse

25 TILPASNINGER Beslutningsverktøy Gårdbrukerens kompetanse og muligheten til å innhente råd, er nøkkelen til å iverksette nødvendige agronomiske tiltak Utvikling av nye og videreutvikling av eksisterende varslings- og beslutningsstøttemodeller 25

26 OPPSUMMERING For Norge vil klimaendringene mest sannsynlig ha en positiv sumeffekt på vekstvilkårene og gi muligheter for å øke kornproduksjonen Økende befolkning øker presset på verdensmarkedet. Norge er blant de få land i verden der man forventer en positiv endring i klimatiske forhold - Norge har et etisk ansvar for å utnytte sitt selvforsyningspotensial Men, økt nedbør og mer ekstremvær vil bli utfordringer som må håndteres: behov for agronomiske, tekniske og politiske tilpasninger og tiltak, både på kort og lang sikt Klimaendringer + kunnskap + politisk vilje = nye muligheter for norsk landbruk 26

27 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!