Vekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad

Transkript

1 Vekstskifte i korndyrkingen Bjørn Inge Rostad

2 VEKSTSKIFTE I KORNPRODUKSJONEN Vekstskifte har betydning for avling og kvalitet - og dermed økonomi Forgrødeeffekt er virkningen en vekst har på avlingen påfølgende år Vekstskifte kan påvirke: Sjukdommer Korncystenematoder Ugras Næringstilgang Jordstruktur Moldinnhold Risiko og arbeidstopper Temaark:: Vekstskifte i korndyrkingen 2

3 Hvete etter erter 16/8 Ubehandlet 2 x 1/1 dose Hvete etter hvete 16/8

4 Vekstskifte Veksling mellom ulike plantearter ofte undervurdert jordforbedrings- og planteverntiltak i korndyrkingen!

5 Vekstskifte Positivt effekt på : Avlingsmengde Kvalitet Økonomi Dette skyldes: Redusert sykdomssmitte Forbedret næringstilgang Forbedret jordstruktur

6 Vekstskifte Andre arter enn korn i et omløp kan og være gunstig for: Ugraskontroll Insektkontroll Moldinnhold Mikrobiologisk aktivitet i jorda Noen av effektene er kortvarig andre over flere år

7 SJUKDOMMER ER DEN VIKTIGSTE ÅRSAK TIL AVLINGSNEDGANG VED ENSIDIG KORNDYRKING Sjukdommer der smitten lever i jord eller på planterester Planterester brytes ned av Rotdreper mikroorganismer i jorda, og Stråknekker smittenivået reduseres betydelig Fusarium etter ett år. Ved redusert Snømugg jordarbeiding uten pløying vil Bipolaris brunflekk smitte kunne overleve lengre Hvetestripesjuke Hveteaksprikk/hvetebladprikk/hvetebrunflekk (DTR) Spragleflekk Byggbrunflekk Grå øyeflekk Havrebrunflekk Flere av sjukdommene har flere smitteveier. En unngår ikke sjukdomsangrep ved vekstskifte, men angrepet kan bli forsinket eller mindre Temaark:: Vekstskifte i korndyrkingen 7

8 Sykdommer Vekstskifte er effektivt mot sykdommer hvor smitten overlever: I jorda og på planterester fra forrige år Ved dyrking av ikke mottakelig art: Vil planterester brytes ned av mikroorganismer i jorda og redusere smittenivået betraktelig

9 Sykdommer Enkelte sykdommer som lever på planterester, kan i tillegg spres med sporer i lufta Hveteaksprikk Hvetebladprikk Aksfusariose Effekten av smittesanering ved vekstskifte kan da bli redusert. Gode forgrøder vil allikevel avverge tidlige angrep og dermed redusere skader og plantevernbehov

10 BEREGNET UTVIKLING AV ANGREP AV BLADFLEKKER I VÅRHVETE I praksis kan beregningen av angrepsutvikling hos hvete med annen forgrøde enn hvete, kunne utsette «varsel» om behov for sjukdomsbekjempelse med rundt 10 dager Temaark:: Vekstskifte i korndyrkingen 10

11 Sjukdomsangrep(forsøk )

12 Sykdommer som overlever på Rotdreper planterester Overlever på røtter, stubb, kveke og andre grasarter. Gir størst skade på høsthvete, rug, vårhvete og bygg Størst skade på lette jordarter Kan gi betydelige avlingstap og kvalitetsforingelse Tiltak: Vekstskifte

13 «Grønn bro» Mjøldogg og gulrust kan smitte fra uhøsta hvete til nyspirt høsthvete Rotdreper-tilbakegang En har funnet sterkere angrep av rotdreper etter 3-4 år med ensidig bygg- eller hvetedyrking enn ved 8 9 år ensidig dyrking. Rotdreper-tilbakegangen skyldes oppbygging av antagonistiske mikroorganismer i jorda. (Stetter og Leroul 1978) 13

14 Sykdommer som overlever på Stråknekker planterester Overlever på planterester Angriper Høsthvete, Rug, vårhvete og bygg Gir størst skade på lette jordarter Tiltak: Vekstskifte soppbekjempelse busking/beg. Strekning Z30-31

15 Sykdommer som overlever i jorda Hvetestripesjuke Overlever i jord Angriper høstkornartene Størst skade ved gjentatt frysing/tining Etterfulgt av tørkestress

16 Korncystenematoder Korncystenematoder lever i jorda og egg i cystene klekkes om våren uavhengig av vekst Oppformeres i mottakelige kornsorter Størst skade når en lang, og fuktig vår etterfølges av en varm og tørr sommer(2014) Trives godt på lett sandjord Tiltak: vekstskifte med erter, oljevekster eller åkerbønner Sanerer 60-80% første året Deretter resistente sorter(bygg)

17 Korncystenematoder

18 Næringstilgang De fleste vekselvekster har planterester som er mer nitrogenrike enn kornhalm. Åkerbønner og erter har i tillegg nitrogenrike bakterieknoller på røttene Åkerbønner: 4 kg N Erter: 3 kg N Oljevekster:? Høstkorn utnytter næringsstoffene best

19 Næringstilgang Resultater fra korn dyrket etter ulike forgrøder ( ). Hveten er behandlet mot sjukdommer.

20 Jordstruktur Raps og åkerbønner har kraftige pålerøtter. Høstraps har kraftigere og dypere røtter enn vårraps Vårrybs har ikke så kraftige røtter som vårraps Evne til å løsne jord Kan rette opp mindre strukturskader Lager kanaler nedover i jordprofilet Gir jorda bedre dreneringsevne Jorda tørker raskere opp om våren

21 Jordstruktur Erter Har stor hovedrot ved gode vekstforhold Har et forholdsvis grunt rotsystem Liten evne til å påvirke jordstrukturen

22 Jordstruktur Ulike vekster har forskjellig rotsystem, evne til å lage ganger og ta opp næring i dypere lag

23 Ugras Havre og oljevekster dekker bedre mot ugras Ugrasmidler i erter, åkerbønner og oljevekster er en god ressistensbryter

24 Veksttid

25 Oppsummering forgrødeeffekter * Havre som forgrøde gir økt risiko for fusarium ** +++Ved såing av høskorn ++ vårkorn

26 Allsidig omløp 1.år Erter 2. år Høsthvete 3.år 4.år 5.år 6.år 7.år 8.år 9.år Havre Høsthvete Vårraps Høsthvete/vårhvete Havre høsthvete Erter

27 Dekningsbidrag kr/daa Erter 250 kg Erter 400 kg Vårraps 250 kg Havre 600 kg Bygg 500 kg Vårhvete 600 kg Prod.inntekter (1668) Arealtilskudd Sum inntekter (1986) Sum variable kost Dekningsbidrag (1383) Verdi meravling hvete året etter Sum

28 Dekningsbidrag kr/daa Erter 250 kg Erter 400 kg Vårraps 250 kg Havre 600 kg Bygg 500 kg Vårhvete 600 kg Prod.inntekter (1668) Arealtilskudd Sum inntekter (1986) Sum variable kost Dekningsbidrag (1383) Verdi meravling hvete året etter Sum (1383)