Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT

Transkript

1 Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT Bygg Avlingskampen i 2015 har vist at går an å ta STORE avlinger av bygg. Også i Trøndelag. Vinnerlaget fra Vestfold tok svimlende 934 kg/daa. At Sør Trøndelag sin representant som fikk fantastiske 867 kg/daa (Marigold) ikke kom på trippel, sier litt om avlingsnivået. På siste plass kom Nord Trøndelag med 722 kg/daa (fairytale). Resultatene forteller at det ikke er noen tapere her, bare vinnere! Gjennomsnittsavlinga på Bygg i Norge er på 408 kg/da. Vinnersorten var Fairytale som er en sen toradssort, men artig er det jo også at seksradsorten Brage fikk en tredje plass. Det er en halvtidlig norsk sort. Det går nok an å ta store avlinger med de fleste sorter, med rett behandling og god vekstsesong. Marigold som Hoem i Sør Trøndelag brukte er en svært yterik sort, litt tidligere enn Fairytale, men noe mer utsatt for legde. Sesongen i Trøndelag kan vel ikke betegnes å ha vært lett, men begge kandidatene fikk sådd tidlig i lagelig jord, så det gjorde nok susen. Utfordringene gjennom sesongen var vel å få gjort ting til rett tid, når en måtte driste seg ut mellom regnbygene for å få kjørt. Det ble en lang vekstsesong, og det er med på å gi kornet tid til å produsere både bladmasse og avling, så fremt det holdes friskt. Det er kanskje en av årsakene til de store avlingsmengde. Alle deltagerne satset på delgjødsling, som gjorde at var næring til stede for en lang sesong. Til tross for valg av sene sorter kom avlingene i hus for trønderne. Hoem i Sør Trøndelag tresket sin Marigold 8 oktober, tre uker senere en den noe senere sorten Fairytale hos Austad i Nord Trøndelag. Det tyder på at den kanskje var noe frodigere og hadde mer å gå på i sluttfasen. 8 oktober var vel en av de siste dagene det var forhold for å treske, så det var sikket en lettelse å få avlinga velberget i hus. Sene sorter har altså et veldig bra avlingspotensiale, men i kalde somre kan det bli nervepirrende. Har en store arealer kan det være lurt med en fordeling på tidlige og sene sorter for å spre risiko.

2 Over er det en tabell hentet fra jord og plantekulturboka for 2015 ( Bioforsk Fokus vol 10, nr 1, 2015), som viser avlingstall for tidlige og sene byggsorter de siste åra. Her kan en se hvilke sorter som gjør det bra. Marigold og Fairytale skiller seg ut blant de sene sortene. Av de tidligere sortene gjør Brage det bra sett over år. Edel får litt lite avling i disse forsøkene, for her er det ingen sprøyting. Edel hevder seg blant de beste når den blir vekstregulert og soppsprøyta. Den nye seksradsorten som nå heter Rødhette blir en interessant sort når den kommer på markedet. Den står her som nummersort GN Den står blant tidlig sorter, men har veksttid som Edel og Tyra, den er relativ svak mot grå øyeflekk. Det er ikke bare avling som betyr noe, andre egenskaper er også viktige. Vekst tid, stråstyrke motstand mot sopp er også viktig å ta i betraktning når en skal velge sort. Hva er viktige egenskaper for deg! Etter en varm sesong stiger troene på sene sorter, og etter en kald sesong føles det tryggere med tidlige sorter. Vurder egen jord, hvor tidlig en normalt får sådd, og lengden på veksttiden. Tabell fra jord- og plantekultru 2015, Bioforsk Fokus vol 10, nr 1, 2015.

3 HAVRE Havre er en av de beste mulighetene for å få til et godt vekstskifte i Trøndelag. Den sanerer sykdom like bra som erter og oljevekster ifølge forsøksresultater på Østlandet. Et godt vekstskifte er en av tiltakene for å øke avlingene i Bygg. Havre trenger lenger veksttid og kan være utsatt for legde. Med tidlig såing og vekstregulering bør det være gode utsikter for stabile avlinger også i Trøndelag. Havre er også mindre følsom for dårlig struktur og fuktige forhold. Det blir mindre gulning i havre enn i bygg i regnfulle år. Nok et argument for mer havre. Ja, elgen liker havre godt, så en trenger ikke hjemme bort havreåkeren i en skogkant. Med litt størrelse på åkeren blir kanskje ikke tapene alt for store. Tenk vekstskifte, få mer havre inn i omløpet. Nedenfor er tabeller på som viser avling i forsøksfeltene med havre, og sortsegenskapene for havre. Tabellene er hentet fra Jord- og plantekultru 2015, Bioforsk Fokus vol 10, nr 1, 2015.

4 Haga gjør det godt i forsøkene og er en yterik sort. Fjorårets trønderske havremester dyrket Haga. Haga er svak på fusarium og Don, noe en bør tenke på i dyrkingen. Pløying før såing og eventuell soppsprøyting med Proline ved blomstring er aktuelle tiltak. Gimse er en ny tidlig sort som ser interessant ut, men den er ikke på markedet ennå. Av de senere sortene er det Vinger som er mest interessant. Den er sen og er det tidligere sorter som har like bra avling er det liten grunn å gå for de seneste sortene.

5 VÅRHVETE Det er kanskje ikke året for å promotere vårhvete, som er blant de seneste artene vi har. Men hvete er også en art som trives bra på tung leirjord, bedre enn bygg. Med en tidlig vår ligger det til rette for vårhvete. Også i år har vi fått høstet noen felt med vårhvete, der avlingene er bra. De som satser på vårhvete får den som regel i hus. De fleste sortene gir bedre avling enn Bjørke. Sorten Demonstrant har ofte gjor det god i forsøkene, men for oss i Trøndelag har veksttid større betydning en på Østlandet. I kalde somre ser det ut til at vekstsesongen blir enda lengre for vårhvete senn selv det varmesummen skulle tilsi. Tabell fra jord- og plantekultru 2015, Bioforsk Fokus vol 10, nr 1, Tabell fra jord- og plantekultur 2015, Bioforsk Fokus vol 10, nr 1, 2015.

6 Sortsbeskrivelse fra ST i fjor?