Nytt om korn, frø og grovfôr

Transkript

1 Nytt om korn, frø og grovfôr Nr 17, 14.juni 2018 Innhold Arrangementer... 2 NLR Viken og Vestfold Frøavlerlags markdag 19. juni kl Korn... 3 Sopp... 3 Vekstregulering... 3 Gjødsling... 3 Insekter... 3 Åkerbønner... 4 Grovfôr... 4 Lite fôr? Hva kan du så... 4 Pusse enga eller ei... 4 Ugras... 5 Høymole

2 Arrangementer NLR Viken og Vestfold Frøavlerlags markdag 19. juni kl Som tidligere år arrangerer NLR Viken og Vestfold Frøavlerlag markdag i fellesskap. Vi starter hos Charlotte og Bjørnar Langklep, Undrumsdal, hvor vi ser på økologisk engsvingelfrøeng, videre til Hans Chr. Bjerkesti hvor vi har et forsøk med Hussar Plus i timoteifrøeng ved siden av Undrumsdal kirke, så til en rødkløverfrøeng til Johannes Ugulen, enga ligger ved siden av forsøket i timotei. Så går programmet over på vårraps hvor vi skal til Kåre Hesby, Sem og se to forsøk, sortsforsøk og gjødslingsforsøk. Videre kjører vi til Kristian Hotvedt hvor det er forsøk med biogjødsel i korn og gras. Etter besøk i frøenger og kornarealer samles vi på Fadum hos Henny Fadum og Geir Nilsen hvor det også er ei timoteifrøeng. Da blir det servert jordbær og is og info fra frøavlerlaget. Vi skal altså kjøre en del før vi ender opp på Fadum og oppfordrer derfor til at flest mulig kjører sammen for å redusere utfordringene med mange biler som skal parkeres hvert sted. Link til hele reiseruta: Se kartet under for å se hvor vi kan parkere for å få kort vei til frøenga til Bjørnar Langklep. Link til kartet: 2

3 Korn Sopp Høsthveten står nå i blomst. Det er foreløpig svært lite sopp å se. I høsthveteåkre med litt avlingspotensiale kan det være aktuelt å sprøyte forebyggende mot sopp. Med litt mer ustabilt vær vil risikoen for angrep av sopp øke. VIPS-varselet har kun gått der det er upløyd og med hvete som forgrøde. Allikevel er det nå siste frist for soppbekjemping i høsthveten, da de aktuelle soppmidlene har 5 uker behandlingsfrist. I vårkornet er det foreløpig svært lite sopp å se. En soppbekjemping bør avvente. Vekstregulering De fleste har fått litt nedbør nå, og forhåpentligvis kommer det noe mer. Tørken har vært vekstregulering i seg sjøl, og i de fleste åkre er nok det tilstrekkelig. Det kan allikevel i frodige Mirakelåkre være aktuelt med vekstregulering, men det er viktig å vurdere hver enkelt åker. Det er stor forskjell i utvikling, noen åkre er i begynnelsen av strekninga, andre svært nære skyting. Særlig i de åkrene som har kommet kortest vil det være fornuftig å ta en vurdering. Det bør ha blitt god jordfukt før en eventuell vekstregulering gjennomføres. Har du vanna bør det vekstreguleres. I strekninga kan det brukes 20 ml Moddus M eller Moddus Start eller Trimaxx. Ved begynnende skyting kan det brukes ml Cerone. Gjødsling Med noe mer jordfukt vil gjødsla løse seg lettere opp nå. Vurder avlingspotensialet og utviklinga i åkrene før en eventuell gjødsling. Avlingsnivået vil i mange tilfeller være lavere enn utgangspunktet i gjødslingsplanen, dette må det justeres for. Er det planlagt med en delgjødsling vil det være fornuftig å gi det nå for å utnytte fuktigheten. Bygg avslutter næringsopptaket sitt når omkring at holken sveller til begynnende skyting. Hvete har næringsopptak fram til litt etter skyting. Gjødsling tidlig i strekninga vil være særlig positivt for avlinga, mens gjødsling seint i strekningsveksten stimulerer til høyt protein. Delgjødsling bør derfor gjøres nå ved begynnende strekning. For mange vil det være aktuelt å tildele 2-4 kg nitrogen til hveten, der den har fått 10 kg nitrogen ved såing. Insekter Som tidligere nevnt har vi observert noe lus. De siste dagene har vi sett en del lus både i havre, bygg og vårhvete. Variasjonene er store fra åker til åker, ta deg en tur i åkeren og kikk nøye på plantene. Lusa kan sitte langt ned og gjemt nede i planta, også under jordoverflata. Trekk opp enkelte planter og sjekk nøye. Bildet til høyre viser lus på bygg. I slike tilfeller er det vanskelig å få god effekt ved sprøyting. For å bedre effekten bør det brukes store vannmengder, og kanskje også store dråper for å få væska til å renne ned i planta. Se også etter trips. 3

4 Åkerbønner Blomstringen er i gang i åkerbønnene mange steder nå, dessverre svært nære bakken. Cerone på offlabel for sikre seg mot legde har vært brukt en del de siste årene, men er neppe aktuelt særlig mange steder i år. Dersom det er vannet og vi framover får nedbør av betydning kan det være aktuelt noen steder, men vil nok i så fall være unntak. Soppbekjemping er det ikke behov for enda, vurdering av behov kan en gjøre fram til juli, etter det er det ikke aktuelt. Grovfôr Lite fôr? Hva kan du så Det er stor variasjon på avlinga av førsteslåtten rundt om i vårt område. Om det ikke ser ut til at gjenveksten mot andreslått blir tilfredsstillende bør en ha en plan for å sikre nok fôr til vinteren. Her er noen forslag: 1. Så italiensk raigras i åkeren som skal treskes, 2 kg/daa. Dette kan da beites til høsten 2. Så westerwoldsk raigras i kombinasjon med italiensk raigras, evt. med persekløver, om åkeren er tynn og heller bør slås/pusses. 2-3 kg w.w/italiensk og 200 gr persekløver. Om du får nok nedbør/spireråme, så kan det være aktuelt å direkteså en grønnfôrblanding på områder der kornet spirer/vokser dårlig. Hvete eller havre med erter gir størst TS-avling, 12 kg korn og 10 kg erter. Her kan det også være aktuelt å ha med italiensk/w.w-raigras til høstebeite eller en slått til. 3. Vurder om du skal ta kornet ditt til grønnfôr/helgrøde. Her er det også aktuelt å så i westerwoldsk raigras/italiensk nå, evt. med persekløver (punkt 2.) 4. Et annet alternativ kan være fôrraps og westerwoldsk til høstbeiting? 5. Sørg for få nok halm, både til fôr og strø. Snakk med naboen for å få nok i år. Pusse enga eller ei De som tok 1 slåtten i mai opplever at mye har gått i strå og det kommer flere spørsmål om det kan være lurt å pusse over enga for å "restarte" veksten. Det er ikke lett å gi et helt konkret svar på dette, og erfaringene rundt i landet er sprikende. Vi har tidligere sett at enga har tetta seg bra selv om mye har gått i strå. Anbefalingen nå er at det er best å la være. Plantene er stressa allerede, og kommer det ikke nok nedbør etter en avpussing vil plantene bli sterkt tilbake satt. Når plantene får nedbør og næring vil enga mest sannsynlig tette seg godt, men det kommer ann på alder på enga, hvor tynn den er, hvilke arter osv. Det kan være lurt å ta en ny vurdering etter litt nedbør. Kommer det tilstrekkelig fukt og man har en slåmaskin man kan kjøre høyt med, kan det lønne seg å pusse av frøtoppene. Bilde: Det har ikke vært mye vekst siden mai, og mye av timoteien har gått i strå. 4

5 Ugras Høymole Høymole er et stedbundet flerårig ugras. Første året setter den en bladrosett som overvintrer, andre året frør den seg og roten lever videre. Vi er i midten av juni og nærmer oss fort St.Hans som er perioden for "rotlausuka". Det er da høymoleplantene er enklest å luke. Unge høymoleplanter (1-2 år gamle) har minst opplagsnæring i rot på stadium «stor rosett». Eldre planter har minst opplagsnæring i rot ved stengelstrekking («rotlausuka»). En velutviklet høymoleplante kan ha rot som går mer enn en meter ned i bakken. Det er imidlertid de øverste 5 cm av rota som har evne til å sette skudd, så ved luking er det disse 5 cm det er vesentlig å få med. I med at det har vært veldig tørt nå kan det være høymola "slipper" litt før, så følg med. I Vestfold har vi også noe byhøymole, den kan også lukes i "rotlausuka",men den kan være noe mer utfordrende å få med seg alt av rotsystem, men det er de 5 øverste cm som er viktige her også, se bilde. Venstre bilde: rota til Byhøymola. Høyre: Byhøymole Hilsen Ingvild, Julie, John Ingar, Knut Olav og Mari 5