Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Transkript

1 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk og hvetebrunflekk, er svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er av stor betydning for sjukdomsutvikling, likeså temperatur. For å sikre en best mulig bekjempelse av sjukdommene må en vanligvis behandle før en ser tydelige symptomer på angrep. Det viktigste hjelpemidlet rådgivere og kornprodusenter har i vurderingen av bekjempingsbehov er VIPS ( I modellen i VIPS tas det hensyn til sortsresistens, jordarbeiding, forgrøde (hvete/ikke hvete), såtid, beregnet utviklingsstadium, værforhold som har vært og prognosen fire dager framover. Ut i fra dette beregner modellen sjukdomsutviklingen, og den sammenliknes hver dag med en terskelverdi, som øker fra dag til dag. VIPS-varslene bygger på en skadeterskel for sjukdommene, det vil si at en tåler noe angrep av sjukdommene før det vil være lønnsomt å bekjempe. Jo seinere angrepet kommer, jo større angrep regnes det med at det tåles fordi avlingstapet normalt blir mindre når angrepet kommer seint. Sjukdomsutvikling og terskelverdi vises som kurver i et diagram i VIPS. Hvis den beregna sjukdomsverdien er større enn terskelverdien (VIPS-) bør behandling med et soppmiddel vurderes. Terskelverdien er et uttrykk for om det økonomisk vil lønne seg å sprøyte og er beregnet på grunnlag av avlingstap forårsaket av sjukdomsangrep og gjennomsnittlige sprøytekostnader (preparat, arbeid og nedkjøring). Det er viktig at beregningen i VIPS-modellen treffer best mulig, både når den viser at det ikke er behov for behandling og når det er behov. Når en i VIPS får om behov for behandling skal det være til det mest mulig lønnsomme stadiet å behandle på. En modell kan ikke ta hensyn til værprognoser lang tid framover. Det kan alltid komme værforhold (f.eks. tørke) som gjør at et i ettertid viser seg ikke å være optimalt. Men det er viktig at det hjelpemidlet som en har, treffer så godt som mulig ut fra forutsetningene på beregningstidspunktet. VIPS gir ikke forslag til preparat som bør velges eller dose, men dersom det allerede er behandlet én gang, så tar modellen hensyn til dette ved beregning av om det er behov for ytterligere behandling. Beregningen tar da hensyn til dose og virkningsgrad av middel som er brukt første gang. I 2012 ble det satt i gang en forsøksserie med behandling etter VIPS-. Forsøkene inkluderer også behandling både før og etter at VIPS viser behandlingsbehov. Formålet er å teste om VIPS-varslet kommer til «riktig» tidspunkt, eller om det ville være mer optimalt å behandle tidligere eller seinere. Det er også ønskelig å få kunnskap om betydning av dose når VIPS-et kommer tidlig i sesongen. Alle mulige alternativer er imidlertid ikke mulig å teste i forsøk. For å teste om et er riktig, blir det satt inn en behandling seinest ved BBCH 45, selv om det ikke blir gitt. Likeså blir det behandlet èn gang til ved blomstring hvis det ikke er kommet tidligere. Materiale og metoder Forsøksplanen er vist i tabell 1. Tabellen viser at i tillegg til ubehandlet, blir det behandlet med Stereo (cyprodinil + propikonazol) i to ulike doseringer på et tidlig stadium enten etter VIPS- eller seinest ved BBCH 45 dersom det ikke kommer noe. Deretter blir det behandlet med Proline (protiokonazol) + Delaro (protiokonazol + trifloksystrobin) i tre ulike doseringer på tre tidspunkt (avhengig av dosen ved 1. behandling) enten ut fra VIPS- eller seinest ved BBCH Full dose av Proline/Delaroblandingen er satt til ml/daa i forsøkene.

2 119 Tabell 1. Forsøksplan for forsøkene med behandling av vårhvete etter VIPS- 1. behandlings-tidspunkt 2. behandlings-tidspunkt 3. behandlings-tidspunkt 4. behandlings-tidspunkt Tidlig VIPS-, seinest ved BBCH 45 1) ½ dose Stereo ¾ dose Stereo Første VIPS- etter BBCH 49, seinest BBCH ½ Proline + Delaro ¾ Proline + Delaro 1/1 Proline + Delaro VIPS- etter 1/2 dose tidlig, seinest BBCH ½ Proline + Delaro ¾ Proline + Delaro 1/1 Proline + Delaro VIPS- etter ¾ dose tidlig, seinest BBCH ½ Proline + Delaro ¾ Proline + Delaro 1/1 Proline + Delaro Korn 1) Dersom det ikke kommer VIPS- tidlig, behandles det ved BBCH 45 Det ble anlagt 4 godkjente forsøksfelt i 2014 (tabell 2). I 2014 var det kortere og lengre perioder uten regn gjennom hele sesongen, og bladflekksjukdommene utviklet seg lite. Mange lokale byger og ikke minst sorter med ulike resistens mot bladflekksjukdommene i forsøkene, ga ulik beregning av sjukdomsutviklinga i de 4 feltene. Zebra og Demonstrant, to sorter med god resistens mot bladflekksjukdommer ble dyrket i feltene i SørØst og på Romerike. Det ble ikke beregnet behov for sjukdomsbekjempelse i 2014 i de feltene. I Hedmark var det Krabat, en middels resistent sort. Der ble det beregnet at det var behov for soppbekjempelse, men «varslet» kom svært seint i sesongen (etter blomstring). På Apelsvoll ble det dyrket Bjarne, en sort som er svært utsatt for angrep av bladflekksjukdommer. Der beregnet modellen i Tabell 2. Noen opplysninger om feltene i 2014 Såtid Sort Forgrøde Avling ubehandlet kg/daa Meravling ved beste behandling kg/daa Apelsvoll 27/4 Bjarne Bygg SørØst 23/4 Zebra Bygg Romerike 25/4 Demonstrant Vårraps Hedmark 25/4 Krabat Vårhvete (pløyd) Tabell 3. VIPS-, bekjempingstidspunkter og utviklingsstadier i de 4 forsøksfeltene i 2014 VIPS- stidspunkt (BBCH i parentes) Etter ½ dose Stereo Etter ¾ dose Stereo Tidlig behandl. Uten tidligere behandl. Etter ½ dose Stereo Etter ¾ dose Stereo Apelsvoll* 2/7 22/7 27/7 16/6 (41) 2/7 (59) 10/7 (63-65) 10/7 SørØst Ikke 10/6 (49) 4/7 (64) 4/7 4/7 Romerike Ikke 24/6 (45) 8/7 (63) 8/7 8/7 Hedmark* 22/7 Ikke 21/6 (45) 11/7 (63) 11/7 11/7 * Varsel kom etter BBCH 45

3 120 VIPS at det var behov for bekjempelse i begynnelsen av juli. For leddene som var sprøytet med Stereo før skyting, ble det beregnet at det var behov seinere enn det ville vært aktuelt å behandle i praksis. Ved behandling mer enn en uke etter blomstring kan en i enkelte år (som i 2014) komme i konflikt med behandlingsfristen. I de 3 årene var det 2 felt i 2014 der VIPS-modellen ikke beregnet behov for soppbekjempelse. For 2 felt i 2012, ett i 2013 (Trøndelag) og for 2 felt i 2014 beregnet modellen at det var behov for soppbekjempelse etter skyting. For 2 felt i 2012 og 3 felt i 2013 beregnet modellen at det var behov for soppbekjempelse allerede før skyting, De 3 sesongene som forsøkene har gått, har vært forskjellige når det gjelder været i vekstsesongen og dermed forholdene for utvikling av bladflekksjukdommer. I 2012 var det relativt tørt i juni, mens det i juli var hyppig regnvær. Det ble gode forhold for sjukdomsutvikling i juli. I 2013 var det forsommeren svært fuktig, mens ettersommeren og høsten ble varm og relativt tørr. Angrepene av bladflekksjukdommer bremset opp i juli. I 2014 var det lengre perioder med tørke gjennom store deler av sommeren, og angrepene av bladflekksjukdommer var beskjedne og kom seint. Avling og kvalitet Avlingene i gjennomsnitt for feltene i 2012 (5 felt), 2013 (4 felt) og 2014 (4 felt) er vist i tabell 4. Avlingene er angitt i kg/daa for ubehandlet, og i relative avlinger i forhold til ubehandlet for de øvrige leddene. I alle felt i forsøksperioden har avlingene vært over 490 kg i gjennomsnitt for alle behandlinger. Avlingene var noe lavere i 2012 enn i 2013 og 2014 i gjennomsnitt for feltene. Prosentvis var meravlingene Tabell 4. Resultater for 5 felt i 2012, 4 felt i 2013 og 4 felt i 2014 for forsøk med bekjempelse av vårhvete etter VIPS-. Gjennomsnitt for år og gruppert etter beregnet behov for sjukdomsbekjempelse. Avlingene er oppgitt i kg/daa for ubehandlet, og i relative avlinger for de behandlede forsøksleddene Behandl. før/ved skyting etter skyting Avling. kg/daa og relativ Avling. kg/daa og relativ Proteininnhold % Med Uten Uten tidlig Med tidlig Ubeh ,0 11,3 13,2 ½ Stereo ,1 11,8 13,2 ¾ Stereo ,0 11,4 13,7 ½ Proline/Delaro ,0 11,4 13,3 ¾ Proline/Delaro ,9 11,0 13,2 1/1 Proline/Delaro ,0 11,4 13,7 ½ Stereo ½ Proline/Delaro ,9 11,5 12,9 ½ Stereo ¾ Proline/Delaro ,1 11,3 13,2 ½ Stereo 1/1 Proline/Delaro ,9 11,4 13,4 ¾ Stereo ½ Proline/Delaro ,2 11,5 13,7 ¾ Stereo ¾ Proline/Delaro ,8 11,1 13,1 ¾ Stereo 1/1 Proline/Delaro ,7 11,4 13,4 P % <0,01* 0,9* i.s.* i.s.* 0,04* <0,01* i.s. i.s. i.s. Antall felt * Statistikk kjørt på avlinger i kg/daa

4 121 en oppnådde ved soppbekjempelse størst i 2012 og lavest i I 2012 og 2013 ga to ganger behandling større meravling enn en gang behandling, mens det i gjennomsnitt for feltene i 2014 ikke var noen sikre avlingsutslag for soppbekjempelse. I tabell 4 er avlingene også gruppert etter hvorvidt VIPS-modellen har beregnet at det var behov for behandling, om varslet kom etter skyting, eller om det kom allerede før skyting. Der det kom før skyting, har modellen beregnet at det var behov for gjentatt behandling hvis det ble behandlet tidlig med ½ eller ¾ dose Stereo. I middel for de to feltene der det ikke ble beregnet behov, har det ikke vært noen sikre meravlinger for behandling. I gjennomsnitt for de 5 feltene som det ikke ble beregnet behov for behandling før etter skyting (beskrevet som uten tidlig i tabell 4 og 5), var det sikker avlingsøking for behandling før skyting med Stereo (den ble utført like etter at flaggbladet var fullt utviklet). Meravlingen en oppnådde ved tre kvart dose Stereo var på samme nivå som behandling ved beregnet behov etter skyting med Proline/Delaroblandingen. Ved en gang behandling hadde med andre ord ikke tidspunktet så stor betydning i gjennomsnitt for disse feltene. En halv dose Stereo ga imidlertid noe lavere avling. To ganger behandling ga imidlertid størst avling selv om det ikke ble beregnet at det var behov før skyting. I gjennomsnitt for feltene der det ble beregnet at det var behov for behandling før skyting, ble det en sikker meravling ved denne behandlingen med Stereo, og tre kvart dose ga noe høyere avling enn en halv dose. Ved en gang behandling ga imidlertid behandling med Proline/Delaro etter skyting større meravling. Dersom en behandlet bare en gang var behandling etter skyting Korn Tabell 5. Hektolitervekt i gjennomsnitt for forsøk i 2012, 2013 og 2014, samt hektolitervekt og 1000-kornvekt for forsøk i gruppert etter beregnet behov () for sjukdomsbekjempelse før/ved skyting etter skyting Hektolitervekt, kg Hektolitervekt, kg 1000-kornvekt, g Uten Uten tidlig Med Med tidlig Uten Uten tidlig Med Med tidlig 77,3 82,2 81,2 80,3 80,1 79,8 39,2 36,6 36,2 ½ Stereo 78,1 82,1 81,8 +0,5 +0,9 +0,1 39,8 38,9 37,2 ¾ Stereo 78,0 82,3 82,0 +1,1 +0,8 +0,2 40,7 39,5 36,5 ½ Proline/Delaro 79,1 82,6 81,4 +0,4 +0,8 +1,1 39,7 39,9 37,5 ¾ Proline/Delaro 79,3 82,7 81,1 +0,2 +0,9 +1,1 40,9 40,0 37,3 1/1 Proline/Delaro 79,4 82,9 81,1-0,4 +1,2 +1,4 40,0 40,1 38,3 ½ Stereo ½ Proline/Delaro 79,3 83,0 81,5 +0,2 +1,1 +1,3 40,4 41,2 37,6 ½ Stereo ¾ Proline/Delaro 79,7 82,6 81,8 +0,7 +1,3 +1,4 40,7 41,2 38,5 ½ Stereo 1/1 Proline/Delaro 79,6 82,8 81,7 +0,5 +1,3 +1,4 40,0 41,2 38,3 ¾ Stereo ½ Proline/Delaro 79,4 82,8 81,4 +0,4 +1,0 +1,4 40,8 41,3 38,1 ¾ Stereo ¾ Proline/Delaro 79,2 82,5 81,5 0 +1,2 +0,9 40,0 41,0 37,8 ¾ Stereo 1/1 Proline/Delaro 79,3 82,8 81,3-0,5 +1,1 +1,4 39,9 41,8 38,7 P % <0, i.s. 0,14 0,02 i.s. <0,01 2,2 LSD 5 % 0,7 0,6 0,7 1,4 1,4 Antall felt

5 122 Tabell 6. Angrep av hvetebladprikk i slutten av sesongen for forsøk med bekjempelse etter VIPS- i vårhvete før/ved skyting etter skyting % angrep aksprikk seint Uten Med Uten tidlig Med tidlig ½ Stereo ¾ Stereo ½ Proline/Delaro ¾ Proline/Delaro /1 Proline/Delaro ½ Stereo ½ Proline/Delaro ½ Stereo ¾ Proline/Delaro ½ Stereo 1/1 Proline/Delaro ¾ Stereo ½ Proline/Delaro ¾ Stereo ¾ Proline/Delaro ¾ Stereo 1/1 Proline/Delaro P % 16 <0,01 0,02 LSD 5 % 3 4 Antall felt viktigst. 2 ganger behandling ga en sikker meravling sammenlignet med den tidlige Stereo-behandlingen, mens meravlingen i forhold til behandlingen med Proline/Delaro etter skyting var statistisk ikke sikker. I tabell 4 er proteininnholdet i gjennomsnitt for feltene de tre årgangene presentert. I 2012 og i 2014 var proteininnholdet høyt, mens det i 2013 var betydelig lavere. I gjennomsnitt i 2013 var proteininnholdet på grensen for gradering til fôr. Soppbekjempelsen har imidlertid ikke hatt noen sikker påvirkning på proteininnholdet i gjennomsnitt for feltene i noen av årene. Hektolitervektene har i middel for feltene vært høye både i 2013 og ene ga ingen sikre utslag på vektene (tabell 5). I 2012 var de noe lavere, og ga grunnlag for trekk i to av feltene. Soppbekjempelse ga en sikker øking av hektolitervektene i gjennomsnitt for feltene det året, og økingen var størst der det ble behandlet etter skyting. Ser en på hektolitervekt og 1000-kornvekt for de to gruppene av felt der det er beregnet at det er behov for soppbekjempelse, ser en at en har fått en sikker øking av disse to målene for kornstørrelse ved soppbekjempelse. etter skyting har hatt størst betydning for kornstørrelsen. Sjukdomsangrep Sjukdomsangrepene varierer en del mellom felt, og ikke minst mellom sesonger. Det er dette VIPS-modellen skal fange opp, men modellen tar bare hensyn til dyrkingsforhold, været som har vært og hvordan det er varslet at det vil bli noen dager framover i tid. Tabell 6 presenterer angrepet av bladflekksjukdommer, i det vesentlige hveteaksprikk, i slutten av sesongen. Det er da notert 2 3 uker etter den siste behandlingen. Det er stor forskjell fra år til år hvordan sjukdommene utvikler seg fra blomstring til noteringstidspunktet og også videre fram til modning.

6 123 De 2 feltene i 2014 der det ikke ble beregnet behov for behandling, hadde ubetydelige angrep av bladflekksjukdommer i slutten av sesongen. For de to gruppene av forsøk der det var beregnet behov for bekjempelse, ser en at det er notert sterkere angrep i de feltene der det ikke var behov for tidlig bekjempelse enn i gjennomsnitt for de feltene der det var behov for bekjempelse før blomstring. Disse notatene sier mest om hvordan forholdene var i slutten av sesongen, og kan ikke brukes til å vurdere om varslet var riktig. Men det er nyttige observasjoner når en skal vurdere resultatene av behandlingene. For begge grupper der det er beregnet at det er behov for soppbekjempelse (uten eller med tidlig ), ser en at behandling før skyting, har redusert angrepet i slutten av sesongen betydelig. Videre ser en av tabellen at for felt uten tidlig er det liten forskjell i angrepet av sjukdommer i slutten av sesongen for tidlig behandling med Stereo og for en halv dose med Proline/Delaro etter skyting. Begge deler har nær halvert angrepet. Større dose med Delaro/Proline eller to ganger behandling har gitt bedre kontroll med bladflekksjukdommene i slutten av sesongen. For feltene med tidlig har bruk av Stereo tidlig redusert angrepene, mens den noe seinere behandlingen med Proline/Delaro har gitt en bedre beskyttelse i slutten av sesongen. Lønnsomhet I figur 1 er avling og netto avlingsverdi i kroner/ dekar vist, og i figur 2 og 3 er netto merverdi vist. Da er kornet klassifisert som mat/fôr, og verdien regulert for proteininnhold og hektolitervekt. I tillegg er utgiftene til plantevernmiddel trukket fra. Det er ikke tatt med kostnader til arbeid og nedkjøring. I forsøksperioden er det forsøk, eller noen ledd i ett forsøk, som har blitt klassifisert som fôr både på grunn av lavt proteininnhold og lav hektolitervekt. Noen av forskjellene i netto salgsverdi som synes å harmonere noe dårlig med avlingstallene, skyldes nedklassifisering til fôr. Det er ikke tatt hensyn til falltall i beregningene, og heller ikke forskjeller i vannprosent ved høsting. I figur 1 er avlinger og netto avlingsverdi for de 13 feltene i presentert. Dersom en sammenligner en gang behandling med Stereo før skyting med en gang behandling med Proline/Delaro etter skyting, ser en at i middel for feltene er ikke avlingsforskjellen veldig stor. Lønnsomheten ved behandling er imidlertid større ved å behandle etter skyting. Det skyldes først og fremst at behandlingen etter skyting har påvirket hektolitervektene, og dermed verdien av hveten. Ved en gang behandling har en halv dose Proline/Delaro etter skyting gitt best økonomisk resultat. Da må en ta med i betraktning at i gjennomsnitt for de tre årene har også sjukdomspresset vært moderat til lavt. To ganger behandling har gitt noe bedre lønnsomhet, men har ikke gitt spesielt god betaling for arbeidet med å behandle en gang til. Ved to ganger behandling har en halv dose vært mest lønnsomt ved første behandling. Figurene 2 og 3 viser endringene i netto avlingsverdi ved sjukdomsbekjempelse i forhold til ubehandlet for felt gruppert etter «VIPS-». Figur 2 viser de to feltene der det ikke ble beregnet at det var behov for sjukdomsbekjempelse. En ser at det heller ikke har vært merverdi som kan dekke nedkjøring og arbeid ved soppbekjempelse i disse feltene. I middel for de 5 feltene der det ikke var beregnet behov for behandling før skyting, var netto merverdi lik for tre kvart dose med Stereo før skyting og en halv dose Proline/Delaro etter skyting. Det hadde med andre ord ikke så stor betydning når behandlingen ble satt inn, og det tyder på at sjukdommene ikke utviklet seg mye i denne perioden. Ved kombinasjonen halv dose før skyting kombinert med en halv dose etter skyting har en imidlertid oppnådd ca. 100 kr/daa til dekking av arbeidet med en ekstra kjøring. For 6 av feltene ble det «varslet» at det var behov for behandling før skyting, og for en ny behandling noe seinere i sesongen. Disse feltene har blitt behandlet noe tidligere ved første behandling enn gruppen som ikke hadde behov for behandling før skyting. I middel for disse feltene har en hatt ca. 75 kr/daa til å dekke nedkjøring og arbeid ved den tidlige behandlingen. Ved en gang behandling har imidlertid behandling etter skyting gitt bedre resultat. Dette skyldes at en har hatt bedre beskyttelse noe lengre utover i sesongen. Det kan også skyldes at Proline/Delaro-blandingen i tillegg har hatt en noe bedre effekt på sjukdomsangrepet enn Stereo. Ved en gang behandling har det ikke vært noen sikre forskjeller i dose, hverken for behandling med Stereo eller de valgte dosene ved Proline/Delaro-blandingen. For disse feltene har det blitt beregnet at det var behov for en behandling til i tillegg til den tidlige behandlingen. Det har helt klart vært lønnsomt. Men Korn

7 Avling kg/daa Netto avlingsverdi kr/daa Avling kg/daa Netto avlingsverdi kr/daa Før eller ved skyting Etter skyting v/skyting v/skyting Figur 1. Avling i kg/daa (venstre akse) og netto avlingsverdi i kr/daa (høyre akse) i gjennomsnitt for de13 forsøkene i felt uten 150 Netto merverdi kr/daa Ved skyting Etter skyting v/skyting v/skyting -100 Figur 2. Endring i netto salgsverdi (salgsverdi av avlingen fratrukket kostnader til soppbekjempingsmidler) i forhold til ubehandlet for 2 felt der det ikke ble beregnet at det var behov for behandling.

8 Felt uten tidlig VIPS- Felt med tidlig VIPS- Netto merverdi, kr/daa Korn Ved skyting Etter skyting v/skyting Før skyting Etter skyting v/skyting Figur 3. Endring i netto salgsverdi (salgsverdi av avlingen fratrukket kostnader til soppbekjempingsmidler) i forhold til ubehandlet for felt der det ikke ble beregnet at det var behov for behandling før skyting (5 felt), og for felt der det ble beregnet at det var behov (6 felt). Kombinasjonene med tre kvart dose Stereo ved skyting er ikke vist. lønnsomheten ved to ganger behandling i forhold til en gang etter skyting har imidlertid ikke vært spesielt stor. Felt med beregning av behov for soppbekjempelse tidlig har i gjennomsnitt for feltene blitt behandlet noen dager tidligere i juni enn feltene som ikke fikk beregnet behov før etter skyting. Ut i fra dette må en anta at den tidlige behandlingen har hatt gitt noe dårligere beskyttelse i slutten av sesongen, enn i feltene som er behandlet noen dager seinere. Men forskjellen er ikke spesielt stor, og såtid og videre utvikling varierer fra felt til felt. Forskjellen kan like godt skyldes ulike forhold for sjukdomsutvikling i slutten av sesongen, det er foreløpig relativt få forsøk innen hver gruppe. I middel for feltene har det på slutten av sesongen blitt registrert større angrep av bladflekksjukdommer i felt der det ikke ble beregnet behov for tidlig bekjempelse. Men angrepsgraden i slutten av sesongen har uansett vært svært beskjeden i gjennomsnitt for de 3 forsøksårene. Oppsummering Forsøksserien har gått i 3 år, der det i 2 av årene ble tørt og varmt i juli, og dermed liten utvikling av bladflekksjukdommene. For 2 av feltene har VIPSmodellen ikke beregnet at det var behov for sjukdomsbekjempelse. Resultatene for de feltene viser at sjukdomsbekjempelse ikke var lønnsomt i de feltene. Av de øvrige feltene ble det beregnet behov for bekjempelse før skyting, og en ytterligere behandling etter skyting, i ca. halvparten av feltene. For omtrent like mange felt og ble det ikke beregnet behov for behandling før etter skyting. I gjennomsnitt for feltene var det ikke noen stor forskjell i lønnsomheten ved to ganger behandling for disse to gruppene, og heller ikke i å bare behandle en gang etter skyting. En trenger imidlertid flere forsøk og noe mer varierende sjukdomspress gjennom sesongen for å kunne si noe om hvorvidt et tidlig treffer behovet for behandling. I middel har det ikke vært lønnsomt å øke dosen ut over en halv ved tidlig behandling, og

9 126 ikke ut over tre kvart ved behandling etter skyting. I gjennomsnitt for feltene i disse årene har en hatt betaling for arbeid med soppbekjempelse der en har fulgt VIPS-beregningene for behov. Det er imidlertid enda viktigere at beregningene treffer i år med større behov for beskyttelse, så forsøksserien fortsetter i 2015.