Delt N-gjødsling til byggsorter

Transkript

1 Delt N-gjødsling til byggsorter Mauritz Åssveen og Håkon Linnerud, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter Delt N-gjødsling til korn er et forsøksspørsmål som er tatt opp i flere forsøksserier de siste årene. Det er gjennomført forsøk i de fleste kornartene, men innsatsen har først og fremst vært konsentrert om hvete og bygg. Abrahamsen & Stabbetorp (2001) oppsummerte resultatene fra ulike forsøksserier i bygg på Østlandet og i Midt-Norge for perioden Følgende konklusjoner ble gitt i den oppsummeringen: 73

2 Delt gjødsling gir redusert legde, og i en god del tilfeller økt avling sammenlignet med vårgjødsling. Avlingsutslaget ser ut til å være sterkt koblet med legdenivået i åkeren og tidspunkt for delgjødsling. Delgjødslinga bør gjennomføres i stråstrekkingsperioden, men ikke for tidlig hvis åkeren er frodig og det er gode vekstforhold. Er det lite legdepress og tørre vekstforhold vil delt gjødsling som oftest ikke gi avlingsøkning og av og til gi mindre avling enn om all N-gjødsla blir gitt om våren. Delt gjødsling gir høyere proteininnhold i kornet enn vårgjødsling med sammenlignbar nitrogenmengde og bedre utnyttelse av nitrogenet. Delt gjødsling vil kunne gi svakt økt kornkvalitet (hektoliter- og tusenkornvekt), og noe seinere modning. En av fordelene med delt gjødsling er at en bedre kan tilpasse gjødslinga til plantenes behov og spare gjødsel i år med tørke eller andre forhold som tilsier lave avlinger. Materiale og metoder I 2000 ble det, med økonomisk støtte fra Norsk Hydro, startet en ny forsøksserie med delt N- gjødsling til et utvalg av byggsorter på Østlandet. Forsøksfeltene ble sådd med de ombygde forsøkskombisåmaskinene på Apelsvoll og i Østfold (Øsaker). Det ble i perioden gjennomført 5 godkjente forsøk. Forsøkene ble lagt ut som split plot forsøk med sorter på storruter og gjødslingsleddene tilfeldig fordelt på småruter innen storrutene. Tilleggsgjødslinga på 3 kg N ved såing ble gitt som HYDRO-KAS i gjødsellabbene sammen med fullgjødsla. Delgjødslingene i vekstsesongen ble gitt som overflategjødsling med Kalksalpeter. Det understrekes at tidspunktene for delgjødsling er tilpasset hver enkelt sorts utviklingsstadium. Formålet med å bruke de ombygde forsøkssåmaskinene var å gi gjødsla ved såing på en måte som ligger nærmest mulig praktisk dyrking. Hensikten med forsøkene var å teste ut hvordan de ulike delgjødslingene virker inn på kornavling, kvalitet og ulike agronomiske parametere, m.a. proteininnhold og modning. Forsøksplan A. Sorter 1. Arve 2. Ven 3. Tyra 4. Henni 5. Edel B. Gjødsling 1. Grunngjødsling (7 kg N/daa i fullgjødsel ) + 3 kg N/daa ved såing 2. Grunngjødsling + 3 kg N/daa ved Zadoks Grunngjødsling + 3 kg N/daa ved Zadoks Grunngjødsling + 3 kg N/daa ved Zadoks kg N/daa ved Zadoks Grunngjødsling + 6 kg N/daa ved Zadoks Grunngjødsling + 6 kg N/daa ved Zadoks 39 Videre er det av interesse å fastslå om det finnes signifikante sort x gjødslingssamspill. Det er derfor gjort et utvalg av 2- og 6-radssorter som er forskjellige både med hensyn til veksttid og øvrige dyrkingsegenskaper. Hovedeffekter Tabell 8 viser hovedeffektene av sorter og gjødslingsledd. Sortsresultatene gjenspeiler, med en del unntak, stort sett det vi vet fra de vanlige sortsforsøkene. Kornavlingen for Arve er nok en god del lavere enn det som har vært vanlig i verdiprøvingsforsøkene. Det samme kan til en viss grad sies om Edel. En kan imidlertid ikke vente at et så begrenset utvalg av forsøkssteder skal gi samme sortsrangering som en forsøksserie med forsøkssteder fordelt over hele Østlandet. Vannprosent ved høsting og antall dager til gulmodning gir et forventet bilde av sortenes veksttid, med Arve som den klart tidligste og 2-radssorten Henni som 74

3 Tabell 8. Delt N-gjødsling til byggsorter på Østlandet. Hovedeffekter i 5 felt Kornavling Vann% Strål. Legde% Dager til Hl-v k.v. Prot. kg/daa rel. v/høst. cm v/høst. akssk. gulmodn. kg g % Antall felt Sorter Arve Ven Tyra Henni Edel ,9 18,6 22,5 26,8 20, ,3,3 71,0 68,3 41,1 39,9 44,8 45,0 42,9 11,8 11,7 12,1 10,2 10,9 LSD 5% 20 1, ,5 1,4 0,3 Gjødsling Uten delgjødsling 3 kg N (Z31) 3 kg N (Z39) 3 kg N (Z31) + 3 kg N (Z49) 6 kg N (Z31) 6 kg N(Z39) ,0 20,0 20,9 21,5 21,3 22, ,0,0 68,9 68,9 44,3 42,7 42,9 42,7 41,7 42,1 10,6 10,7 11,2 11,8 11,6 12,2 LSD 5% 22 1,4 i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. 1,5 0,3 den seineste. De noterte strålengdene samsvarer også meget godt med tidligere erfaringer. Det ble notert lite legde i forsøkene, og det er ikke overraskende at det var mest legde i Arve ved høsting. Noe mer overraskende er det at det ble såpass mye legde i Henni. I et forsøk med så stor spredning i veksttid mellom sortene kan en imidlertid få slike utslag. Det skyldes at de endelige legdetallene i stor grad er avhengig av hvilket utviklingsstadium sortene befant seg på når legdepresset oppstod i de aktuelle forsøkene. Den seine sorten Henni kan ha vært i et utsatt stadium, mens tidligere sorter kan ha passert dette stadiet og blitt mer stive. Når det gjelder proteininnhold, er også resultatene i samsvar med den kunnskapen vi har om sortene fra tidligere. Tyra har høyest proteininnhold, Henni og Edel lavest. De registrerte hektoliter- og tusenkornvektene samsvarer også godt med resultater fra verdiprøvingsforsøkene. Tyra har høyest hektolitervekt og Arve lavest. Henni og Tyra har høyest tusenkornvekt, mens Ven har lavest. Tabell 8 viser videre hovedeffektene av de ulike gjødslingsleddene. Ledd 1, 2 og 3 er sammenlignbare når det gjelder total N-mengde (10 kg /daa). Det samme gjelder ledd 4, 5 og 6 (13 kg/daa). For ledd 1 er all gjødsla gitt ved såing. Ledd 2 er en tidlig delgjødsling gitt ved begynnende stråstrekning (Zadoks 31). Ledd 3 er en seinere delgjødsling gitt når flaggbladet er fullt utviklet (Zadoks 39). Tidlig delgjødsling virker mer inn på den vegetative veksten og avlingsdannelsen enn en seinere delgjødsling. Sein delgjødsling vil derimot ha en større effekt på innlagringen av protein i kornet. Dette viser også resultatene i denne forsøksserien. Tidlig delgjødsling har gitt en avlingsøkning på 3 prosent i forhold til å gi all gjødsla ved såing. Effekten på proteininnholdet er derimot ubetydelig. Ved den seinere delgjødslinga er avlingsøkningen bare 1 prosent, mens proteininnholdet øker med 0,6 prosentenheter. Delgjødslingspraksisen i bygg må derfor utformes i forhold til hvor viktig proteinøkningen er i forhold til avlingsdannelsen. Den seine delgjødslinga har gitt noe høyere vannprosent i kornet ved høsting, og dermed en seinere modning. Dette er utslag som en også har observert i tilsvarende forsøk tidligere. En har observert noe mer legde ved sein enn ved tidlig delgjødsling. Det samme gjelder i forhold til å gi all gjødsla ved såing. Dette er et noe underlig utslag som ikke har noen logisk forklaring. Vanligvis vil delt gjødsling gi redusert legde, iallfall når legdepresset er stort. Ved 75

4 Kornavling, kg/daa Arve Ven Tyra Henni Edel Søylene viser avling i kg/daa, linjene proteininnholdet Gj. 1 Gj. 2 Gj. 3 Gj. 4 Gj. 5 Gj. 6 Gj. 1 Gj. 2 Gj. 3 Gj. 4 Gj. 5 Gj , , ,5 10 9,5 9 Proteininnhold, % Figur 9. Kornavling (kg/daa) og proteininnhold (%) for ulike byggsorter ved 6 forskjellige gjødslingsledd. Middeltall for 5 forsøk på Østlandet, lite legdepress, og i et forsøksmateriale med så få forsøksfelt kan imidlertid tilfeldige utslag på enkeltfelt få stor innvirkning på sluttresultatet. Delt gjødsling har ikke hatt noen effekt på hektolitervektene, men både tidlig og sein delgjødsling har redusert tusenkornvektene med ca. 1,5 gram i forhold til å gi all gjødsla ved såing. Det betyr at den registrerte avlingsøkningen enten skyldes at flere aks går fram til modning og/eller at antall korn i akset øker. I en del tilfeller kan delt gjødsling antagelig stimulere til økt etterrenning i åkeren, og dermed redusert kornstørrelse. Den samme effekten av delt gjødsling er registrert i andre undersøkelser (Bergjord & medarbeidere, 2002). Gjødslingsleddene 4-6 er ulike delgjødslingsstrategier med 3 kg N mer pr. dekar enn i ledd 1-3. Ledd 4 består av to delgjødslinger med 3 kg N/daa i hver. Første tildeling gis ved begynnende stråstrekning (Zadoks 31), og siste tildeling ved begynnende skyting (Zadoks 49). I ledd 5 gis 6 kg N i en omgang ved begynnende stråstrekning, og i ledd 6 gis 6 kg N når flaggbladet er fullt utviklet. Ledd 5 ga høyest kornavling med 10 prosent høyere avling enn kontrolleddet, og 2 prosentenheter høyere avling enn ledd 4 med to gangers delgjødsling. Ledd 6, sein delgjødsling med 6 kg N, ga ikke vesentlig høyere avling enn ledd 2 med tidlig tildeling av bare 3 kg N. Dette er derfor ikke noen fornuftig strategi med tanke på en optimal avlingsdannelse, men det er det gjødslingsleddet som har gitt det høyeste proteininnholdet i kornet med 12,2 %. Det er 1,6 prosentenheter høyere enn i kontrolleddet, og 0,6 prosentenheter høyere enn når den samme N-mengden gis ved en tidlig delgjødsling. Det virker som om en total N-mengde på 10 kg pr. dekar har vært for lite til å gi optimal avlingsog proteindannelse i disse forsøkene. 76

5 Delgjødsling med 6 kg N/daa har økt vannprosenten i kornet ved høsting, og utsatt modningen i forhold til å delgjødsle med bare 3 kg N. Modningen er klart mest forsinket for den seine delgjødslingen. Å øke delgjødslingen fra 3 til 6 kg pr. dekar har hatt liten innvirkning på hektoliter- og tusenkornvektene. Samspill Det ble ikke registrert signifikante sort x gjødslingssamspill i disse forsøkene. Det vil si at sortene i store trekk reagerte likt for de ulike gjødslingsleddene både når det gjelder avlingsdannelse og andre karakterer. Siden det er med sorter med vidt forskjellig veksttid og stråstyrke kunne bildet muligens vært et annet hvis en hadde fått et sterkt legdepress i forsøkene. Det presenteres ikke samspillsdata i form av tabeller, men figur 9 viser hvordan de ulike gjødslingsleddene påvirket avling og proteininnhold hos sortene. Oppsummering Hovedeffektene av sort samsvarer bra med den kunnskapen vi har om sortene fra verdiprøvingsforsøkene på Østlandet. Hovedeffektene av gjødsling viser en liten positiv avlingsøkning for delt gjødsling i forhold til å gi all gjødsla ved såing. Tidlig delgjødsling omkring begynnende strekningsvekst gir større avlingsøkning enn seinere delgjødsling ved fullt utviklet flaggblad. Delt gjødsling gir økt proteininnhold i kornet, og proteininnholdet øker mest ved sein delgjødsling. Sein delgjødsling gir noe utsatt modning. Delgjødsling har hatt liten effekt på hektolitervektene, men har redusert tusenkornvektene. Sein delgjødsling har gitt noe høyere legdetall enn når alt nitrogenet ble gitt ved såing. Dette er ikke helt etter læreboka, og kan skyldes tilfeldige utslag på enkeltfelt. En økning av N-mengden med 3 kg/daa i forhold til kontrolleddet har gitt en klar avlingsøkning, særlig for leddene med tidlig delgjødsling. Dette tyder på at en total N-mengde på 10 kg pr. dekar har vært i minste laget i disse forsøkene. Økt N-tildeling har i tillegg gitt økt proteininnhold og ytterligere forsinket modning, særlig ved den seine tildelingen. Det ble ikke registrert signifikante sort x gjødslingssamspill i disse forsøkene. Litteratur Abrahamsen, S. & H. Stabbetorp Delt gjødsling til bygg. Jord- og plantekultur Grønn Forskning 1/2001: Bergjord, A. K., S. Abrahamsen, H. Stabbetorp & L. Weiseth Tidlig og sein delgjødsling til byggsorter i Midt-Norge. Jord- og plantekultur Grønn Forskning 1/2002: