Olje- og proteinvekster

Transkript

1 Olje- og proteinvekster Foto: Unni Abrahamsen

2 C M Y CM MY CY CMY K Alt du trenger til planteproduksjon: såvarer Platevern gjødsel Desinfeksjon kalk ensilering Mikronæring vi har også: fôr til alle husdyrslag Butikkvarer kornhandel kontakt din nærmeste norgesfôr-bedrift eller din lokale norgesfôr-forhandler.

3 Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 149 Erter Olje- og proteinvekster Foto: Einar Strand

4 150 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Sortsforsøk i erter Unni Abrahamsen 1, Per Ove Lindemark 2 & Jan Stabbetorp 3 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Forsøksringen SørØst, 3 Romerike Landbruksrådgiving unni.abrahamsen@bioforsk.no Erter, åkerbønne og oljevekster er viktige vekster i de ensidige kornområdene på Østlandet. Avlingene er etterspurt av industrien. Vanskelighetene med Fusarium, spesielt innen havre, gjør at mulighetene for å dyrke havre i omløp med mye hvete er noe mer begrenset de nærmeste årene. Siden både erter, åkerbønne og oljevekster ikke kan dyrkes mer enn ca. hvert 6. år, bør både belgvekster og oljevekster inn i de intensive hveteområdene. Begge vekstgrupper gir god ettervirkning med redusert behov for nitrogen. Enda viktigere er den sjukdomssanerende effekten. Vekstene byr imidlertid på noen utfordringer i forhold til korn. Dyrkingssikkerheten er noe mindre enn hos korn og tilgangen på tidlige sorter er begrenset innen erter og åkerbønne. Hos erter er i tillegg til avling og tidlighet, høstbarhet et svært viktig kriterium. Erteåkrene står ofte fine og er over en meter høye midt på sommeren, men i modningsfasen bryter erteriset ned. I kombinasjon med regnvær kan det føre til at erteåkeren ligger mer eller mindre flat. Da er innhøstingen krevende, og gir ekstra slitasje på høsteutstyret. Bestandshøyde ved høsting er derfor en viktig sortsegenskap. Det har vært vanskelig å finansiere forsøk innen proteinvekstene i 2009, men FMLA i Østfold og Oslo/ Akershus har sammen med Forsøksringen SørØst, Romerike Landbruksrådgiving og Bioforsk finansiert sortsforsøk i erter i Noen opplysninger om forsøkene i 2009 er vist i tabell 1, og resultater er vist i tabell 2. Spesielt i de noe seinere områdene, Apelsvoll og Romerike, ble innhøstingsforholdene vanskelige i Belgene sprakk opp (bilde 1), og ertene spirte både i belgene og på bakken før høsting. Resultatene fra disse forsøkene viser nok ikke sortenes avlingspotensial, men under slike forhold får en testet sortenes evne til å holde seg oppreist. Figur 1. Fuktige forhold førte til at ertebelger sprakk opp før de var modne i 2009.

5 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 151 Tabell 1. Sortsforsøk i erter Noen opplysninger om de 4 feltene Sted Såtid Høstetid Avlingsnivå kg/daa Vann % v/høsting, Faust Apelsvoll 6/5 2/ ,1 SørØst 29/4 18/ ,4 SørØst 2/5 19/ ,6 Romerike 15/5 21/ ,6 Sorten Faust har vært på markedet i en del år nå, og er brukt som målestokk i forsøkene. Faust er en tidlig sort, har hatt relativt god plantehøyde ved høsting i forhold til eldre sorter, men har noe lavt proteininnhold. Sorten Tinker er noe seinere enn Faust, men har i tidligere år (figur 1) hatt noe bedre plantehøyde ved høsting, høyere proteininnhold og tendenser til høyere avling. I årets forsøk har verken plantehøyde eller avling vært bedre enn for Faust. Mascara er en sein sort, som også i år har gitt stor avling. Sorten har i tillegg høyt proteininnhold. Seine sorter vil normalt ha bedre plantehøyde ved høsting, siden riset ikke har nådd så langt i nedbryting. I 2009 Tabell 2. Resultater fra sortsforøk i erter Gjennomsnitt av 4 felt Sort Avling kg/daa Relativ avling Vann % v/høsting Protein % Protein avl. kg/ daa Bestandshøyde v/høsting 1) Faust ,9 21, Tinker ,9 23, Mascara ,9 23, Jetset ,8 22, SW E ,9 22, SW E ,5 21, P % 2,5 i.s. 0,2 2,6 9 LSD 5 % 54 1,1 11 1)Notert i 2 felt Olje- og proteinvekster Figur 1. Avling, vanninnhold og bestandshøyde ved høsting i forsøkene i årene

6 152 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Figur 2. Proteininnhold og proteinavling var imidlertid plantehøyden hos Mascara blant de laveste. Jetset ble prøvd i et lite omfang i 2008 (se Jord og Plantekultur 2009). I de to forsøkene hadde Jetset 10 prosent høyere avling enn Faust, 1,5 % høyere protein innhold, var et par dager seinere enn Faust og var 10 cm høyere ved høsting. Årets forsøk bekrefter disse resultatene, og sorten er helt klart interessant under norske forhold. To nummersorter fra Svalöf Weibull var med i årets forsøk. Linjen SW E5053 hadde i årets forsøk tidlighet på nivå med Tinker. SW E5053 ga best avling av de prøvde sortene i årets forsøk. Linja utmerket seg med å stå mye bedre oppreist på slutten av sesongen enn de øvrige sortene. Dermed har avlingen også vært mye lettere å høste. Proteininnholdet i denne linja er imidlertid lavt, på linje med Faust. Linja er svært interessant, og bør prøves videre. Den andre linja SW E5017 utmerket seg ikke på noen måte i årets forsøk. I figur 1 og 2 er resultatene for sortsforsøkene i perioden vist. En ser at plantehøyden ved høsting har variert mye fra år til år, og at 2009 var et vanskelig år i så måte. Gjennomsnittsavlingen for forsøkene i 2009 var noe lavere enn i tidligere år. En ser av figur 2 at sortenes proteininnhold i forhold til hverandre er relativt stabilt. Proteininnholdet har klart betydning for bruken av ertene, men det er bare avlingsstørrelse som har noen betydning for prisen til produsent i dag. Dersom linja SW E5053 gir resultater som i 2009 også i andre år, vil linja være konkurransedyktig uansett, mens en sort som Tinker vil være å foretrekke framfor Faust dersom det også blir betalt for proteininnhold. Oppsummering Markedssortene Faust og Tinker har gitt avlinger på omtrent samme nivå. Faust er den tidligste av disse. Tinker har høyere proteininnhold enn Faust. Mascara er sein, og synes å være av mindre interesse. De nye sortene Jetset og linja SW E5053 er meget interessante under norske forhold, og bør prøves videre. Det er også interesse for linja SW E5053 i Sverige, og den blir antagelig meldt inn til verdiprøving der.