Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Integrert plantevern

Transkript

1 Jord- og Plantekultur 215 / Bioforsk FOKUS 1 (1) 15 Integrert plantevern Foto: Einar Strand

2 16 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Forgrødens betydning for avling og kvalitet i vårhvete Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk unni.abrahamsen@bioforsk.no I 21 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving et prosjekt med mål om å «Fremskaffe og formidle kunnskap om betydningen av integrerte tiltak for utvikling av bekjempingsstrategier mot sjukdommer i intensive hvetedistrikter». Prosjektet er finansiert over «Handlingsplanen for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler ». Delmålene for prosjektet er formulert slik: 1. Skape møteplasser for diskusjon og demonstrasjon av integrert kornproduksjon 2. Skaffe kunnskap om, å demonstrere ulike forgrøders betydning for utvikling av bladflekksjukdommer og fusarium i hvete 3. Demonstrere mulighetene for å redusere ne av fungicider i hvete ved ulike forgrøder 4. Skaffe datagrunnlag og lage økonomiske beregninger rundt bruk av integrerte tiltak Bakgrunnen for prosjektet Det er ønskelig med en stor hveteproduksjon i Norge, både fordi matmelbransjen skal kunne komponere gode melblandinger med høy norskandel, og fordi kraftfôrprodusentene også ønsker stor tilgang på hvete til kraftfôr. Samtidig har fusariumangrep og mykotoksiner fått stor oppmerksomhet de seinere årene. Produsenter og kjøpere av kraftfôr krever at kornprodusentene gjør hva de kan for å redusere problemet, for at en skal kunne kjøpe norsk korn. Hovedårsaken til toksindannelse i kornet er værforhold i vekstsesongen, men dyrkingsmessige forhold som jordarbeiding, vekstskifte og fungicidbehandling er også av stor betydning. Det dyrkes hvete på over 2-3 % av kornarealet i et normalår, og i enkelte områder er hveteandelen på mer enn 5 %. Sterke angrep av bladflekksjukdommer fører til for rask modning av kornet og redusert avling. Det gir også stor risiko for klassifisering til fôr på grunn av lav hektolitervekt (skrumpne korn). En økonomisk riktig behandling mot bladflekksjukdommer vil ofte være rundt kornets skyting. I tillegg vil fokuset på fusarium og mykotoksiner kunne føre til at kornet rutinemessig blir behandlet mot sopp rundt blomstring både for å sikre god kvalitet når det gjelder skrumpne korn og innhold av mykotoksiner. Redusert jordarbeiding er ønskelig i mange områder av hensyn til erosjon, avrenning av næringsstoffer og konsekvenser for vannkvalitet i bekker og innsjøer, men det fører til økte problemer med sjukdommer. En må legge langt sterkere vekt på verdien av vekstskifte for å kunne redusere bruken av fungicider både mot bladflekksjukdommer og fusarium. I dette prosjektet innen integrert tiltak har en fokus på vekstskifte, varsling og valg av ved bekjemping. Forsøkene I prosjektet ble det anlagt 5 flerårige felter i 21. Feltene ble plassert på Apelsvoll, i Norsk Landbruksrådgiving SørØst (Østfold), Romerike Landbruksrådgiving, Norsk Landbruksrådgiving Østafjells (Buskerud) og Norsk Landbruksrådgiving Viken (Vestfold). Feltene har parseller med hvete, havre, erter (åkerbønne i Viken) og oljevekster som forgrøder til vårhvete. I hveten etter de ulike forgrødene ble det behandlet med stigende r fungicid i tillegg til ubehandlet. En brukte VIPS-varsel for å bestemme når behandling skulle settes inn. Modellene i VIPS for bladflekk-

3 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 1 (1) 17 Bilde 1. Prinsippskisse av forsøksfeltene i prosjektet «Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete». sjukdommer baserer seg på klimadata fra nærmeste klimastasjon, såtid, sort, forgrøde og jordarbeiding. Det blir beregnet en skadeterskel etter kornets utviklingsstadium. Ut i fra dette beregnes tidspunkt for lønnsom bekjempelse i hver enkelt åker. I forsøkene har en ikke tatt hensyn til eventuelle angrep av mjøldogg når behandlingstidspunktene ble bestemt. Alle feltene ble gjødslet med ca. 6 kg N/daa i NPKgjødsel før såing. Rett etter spiring ble havren i tillegg gjødslet med 4 kg N og hveten og oljevekstene med 8 kg N. Hveten har dermed fått ca. 14 kg N uavhengig av forgrøde, havren 1 kg N, oljevekstene 14 kg N og ertene 6 kg N. Etter høsting, ble halmen fra hvete, havre, oljevekster og erter/åkerbønne fjernet fra feltet. Feltene ble behandlet med glyfosat, og seinere på høsten ble det foretatt en lett harving. På våren ble feltet igjen harvet før såing. På grunn av mye ugras har enkelte felt blitt pløyd enkelte år. Virkning av forgrøder og soppbekjempelse Der det er dyrket hvete etter hvete i 214 er det andre års hvete. Der det var andre forgrøder enn hvete til hveten i 214, var det hvete i 212. Selv om det i de fleste feltene ikke ble pløyd burde det likevel være lite planterester fra hvete i overflaten der det har vært oljevekster, erter/åkerbønne eller havre som forgrøde siden halmen ble fjernet. Effekten av ulike forgrøder er først og fremst sjukdomssanerende effekter og næringsseffekter, - i tillegg til eventuell virkning på jordstrukturen. I disse forsøkene er halmen fjernet fra forsøksrutene, slik at næringseffekten av planterester først og fremst må komme fra røtter, stubb og eventuell mineralnitrogen fra Rhizobiumbakterier. Avling Tabell 1 viser resultater i gjennomsnitt for de 5 forsøkene i 214, og tabellene 2 og 3 viser resultater for avling og kvalitet i de 4 forsøksårene i gjennomsnitt for alle feltene. Det er ingen sikre samspill mellom forgrøder og r av soppbekjempingsmidler disse årene, derfor er bare hovedeffektene presentert i tabell 2 og 3. Avlingsnivået i alle feltene var betydelig høyere i 214 enn i de foregående årene, i gjennomsnitt for feltene noe over 15 kg/daa mer. Avlingene i feltene i 214 varierte fra ca. 45 kg/daa til ca. 72 kg/daa for hvete etter hvete uten soppbekjempelse i de 5 feltene, i gjennomsnitt 599 kg/daa (tabell 1). I gjennomsnitt for alle soppbekjempingene var avlingen 5 prosent høyere der havre var forgrøde for hveten, 2 prosent der raps eller rybs var forgrøde og 7 prosent der det var erter eller åkerbønne. Det var imidlertid en del variasjon mellom feltene, både i gjennomsnitt for de sjukdomssanerende vekstene og mellom disse vekstene. Forskjellene mellom forgrøder var ikke statistisk sikker i 214. Også mellom år er det noe variasjon i hvilke forgrøder som har gitt best avling (tabell 2), og mellom steder. I gjennomsnitt for alle feltene og alle årene er det ingen sikre forskjeller mellom havre, oljevekster eller erter/åkerbønne som forgrøde til hvete, men vekstene har gitt høyere avling enn der det var hvete etter hvete. I gjennomsnitt er denne forskjellen 13 %, med variasjon fra over 2 % meravling i 211 til mindre og usikre forskjeller i 214. I gjennomsnitt over år har meravlingene ved andre forgrøder enn hvete vært prosentvis størst i feltet i Romerike (tabell 4), med mer enn 2 % meravling ved «andre forgrøder», og lavest i Viken med under 1 %. Korn

4 18 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Tabell 1. Resultater for de 5 feltene i 214, samspill mellom forgrøder og soppbekjempingstiltak Forgrøde Soppbekjempelse Avling kg/ daa Relativ avling Hl-vekt kg 1-kv. g Protein % Opptatt N, kg/daa % bladflekk** Hvete andlet ,1 4,5 13,1 11,7 17 1/ ,8 42, 13,1 12,8 7 3/ ,6 41,6 12,8 12,4 4 1/ ,7 41,8 12,9 12,6 3 Havre andlet ,5 41,1 12,9 12,5 14 1/ ,8 42,5 12,8 12,7 8 3/ ,4 42,3 12,6 13, 4 1/ ,7 42,7 12,8 13,3 4 Oljevekster* andlet ,3 4,8 13,2 12,4 11 1/ ,5 41,9 12,9 12,5 6 3/ ,7 42,6 12,9 12,6 3 1/ ,8 42,8 12,9 12,8 2 Erter * andlet ,6 41,4 13,5 13,2 13 1/ ,6 42,2 13,1 13,1 5 3/ ,2 42,6 13,1 13,8 4 1/ , 43, 13,2 13,9 3 3.dje års hvete andlet ,8 4,6 13,2 11,8 17 1/ , 41, 13, 12, 6 3/ ,3 41,5 13,1 12,3 4 1/ ,6 41,8 13,2 12,3 5 * Rybs i Østafjells, Romerike og Apelsvoll, raps i SørØst og Viken. Åkerbønne i Viken, erter i de øvrige feltene ** Notert ved BBCH Det har vært noen problemer enkelte år med etableringen av erter, og spesielt oljevekster, i feltene, særlig på leirjord. I tillegg er oljevekstene spesielt utsatt for skader av innsekter når de dyrkes på et så lite areal. Dårlig etablering vil virke inn på eventuelle effekter på jordstruktur og næringsinnhold i stubb og røtter, men den sjukdomssanerende effekten vil være lite påvirket. Hvordan en har lyktes med forgrødene har ikke hatt noen entydig betydning for de oppnådde meravlingene i feltene, men i SørØst og i Romerike der en har hatt mest problemer med etablering av både erter og oljevekster, har forgrødeverdien av havre vært bedre enn for erter og oljevekster (tabell 3). I Viken har det vært dyrket åkerbønne i stedet for erter. I tre av de fire årene har åkerbønne vært den beste forgrøden i dette feltet. Utslagene for soppbekjempelse var relativt beskjedne i 214, og ga 8 1 prosent avlingsøking der det var hvete etter hvete i gjennomsnitt for feltene. For de øvrige forgrødene økte avlingen med 6 7 prosent i forhold til ubehandlet. Det var også her en del variasjon mellom felt, og det var bare sikre utslag for soppbekjempelse i feltene på Apelsvoll, Østafjells og i Viken. I gjennomsnitt for alle feltene var avlingsøkingen ved å øke n ut over en halv usikker. Meravlingene en har oppnådd ved soppbekjempelse har variert de 4 forsøksårene, både hvor store meravlingene har vært, og hvilke ringer av soppbekjempelse som har gitt størst meravling. Meravlingene var størst i 211 og lavest i 214, både i kg/daa men ikke minst målt i prosent avlingsøking ved soppbekjempelse. Likeså ga full de høyeste

5 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 1 (1) 19 meravlingene i 211. Vedvarende smittepress i 211 førte til tidlig varsel om behov for behandling, og alle feltene ble behandlet 2 ganger. Det vil si at der det i tabellene står ½, så ble det i 211 behandlet 2 ganger med halv. I 212 var det ingen sikre meravlinger for å øke n ut over ¾. I ett felt i 212 ble det behandlet 2 ganger, og i ett felt 2 ganger der det var hvete etter hvete. I 213 og 214 var det ikke sikre meravlinger ut over det en oppnådde ved ½ i gjennomsnitt for forsøkene. Forklaringen på disse forskjellene ligger i værforholdene de enkelte årene, spesielt hyppigheten av regnvær i juni august. Det har ikke vært noen sikre samspill mellom forgrøder og soppbekjempingsstrategi når det gjelder avling, det vil si at den n som har gitt best avling der det har vært hvete etter hvete, har også gitt best avling i de øvrige forgrødene. I 211 og 212 var det registrert angrep av rotdreper i 2 av feltene der det har vært hvete etter hvete. I 213 og 214 ble det ikke registrert angrep av rotdreper i feltene. I feltene med rotdreper var hveteavlingene lave og gevinsten av soppbekjempelse relativt lav da midlene ikke virker mot rotdreper. Effekten av forgrøder ble stor i disse feltene. Tabell 2. Avling/meravling, hl-vekt/forskjell i hl-vekt, 1-kornvekt/endring i 1-kornvekt fro enkeltår og i gjennomsnitt for 4 forsøksår, for ulike forgrøder og r av soppbekjempingsmidler. Gjennomsnitt for de 5 forsøkene Korn Avling/meravling kg/daa Hl-vekt kg 1-kv. g Gj.snitt Gj.snitt Forgrøde: Hvete ,7 79,6 81,7 81,5 79,6 36, 39,9 Havre , -,1 -,1 +,1 +,2 +2,5 +,9 Oljevekster* ,7 +,3 +,1 +,1 +,6 +3,4 +1,1 Erter* ,9 +,2 +,3 +,3 +,4 +3, +1,4 LSD 5 % i.s. 22 i.s. i.s. i.s. i.s. i.s.,7,8 Soppbekj.: andlet ,3 78,9 81,4 81,4 79, 35,2 39,1 1/ ,7 +,9 +,5 +,3 +1,1 +3,3 +,9 3/ ,2 +1,1 +,5 +,3 +1,3 +4,3 +1,2 1/ ,3 +1,2 +,5 +,4 +1,4 +4,6 +1,4 LSD 5 % ,6,4,4,3,3,5,6 * Rybs i Østafjells, Romerike og Apelsvoll, raps i SørØst og Viken. Åkerbønne i Viken, erter i de øvrige feltene Tabell 3. Avling og proteininnhold i hvete for enkeltfeltene, gjennomsnitt for ulike soppbehandlinger og 4 forsøksår Avling/meravling kg/daa, Protein %, gjennomsnitt Apelsvoll SørØst Romerike Østafjells Viken Apelsvoll SørØst Romerike Østafjells Viken Forgrøde: Hvete ,5 1,8 11,3 12,5 11,9 Havre ,1 -,1 +,2 +,4 -,1 Oljevekster* ,8 +,3 +1,6 +,3, Erter* ,9, +1,7 +,7 +,2 P % 6,4 6,7 6,4 1,7 1, 9,7 i.s. i.s. 12 LSD 5 % 54 28,4 * Rybs i Østafjells, Romerike og Apelsvoll, raps i SørØst og Viken. Åkerbønne i Viken, erter i de øvrige feltene

6 11 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Et gjennomsnitt der feltene med angrep av rotdreper også er med, gir dermed en noe større avlingsøking for andre forgrøder enn hvete, enn det et gjennomsnitt av feltene uten rotdreper angrep gir (se Jord- og Plantekultur 213 s. 116). Likeså gir det noe mindre meravling for soppbekjempelse i hvete enn det ville gjort om disse feltene ikke var med i sammendraget. 214 er siste året i prosjektet, det ble derfor ikke etablert nye forgrøder dette året. En benyttet derfor anledningen til å ta avlingskontroller også i 3.års hvete i feltene. I gjennomsnitt har avlingen ved ubehandlet vært lik avlingen for 2.års hvete. Responsen på plantevernbehandlinger har i middel for feltene vært mindre enn ved 2.års hvete. Det er imidlertid variasjon mellom felt. Spesielt i feltet i SørØst og på Romerike ga 3.dje års hvete lavere avling enn 2. års hvete. Sjukdomsnotatene kan ikke forklare denne forskjellen. Svært rask modning i 214 kan imidlertid ha ført til at en f.eks. ikke har registeret tvangsmodning på grunn av vekstfølgesjukdommer. Kornstørrelse og hektolitervekt Det var generelt høye hektolitervekter i forsøkene både i 213 og 214, og ulike forgrøder og soppbekjemping påvirket disse relativt lite disse årene. Alle kombinasjoner av forgrøder og soppbekjempelse ga hektolitervekter over 79 kg, noe som er grensen for trekk for matkorn. Det var imidlertid en liten øking i hektolitervekten ved soppbekjempelse, men ingen sikker øking for høyere r ut over en halv. I 211 var hektolitervektene generelt lave. Dette året var det mange kombinasjoner av forgrøder og plantevernbehandlinger som ga lave hektolitervekter. Dette ga grunnlag for trekk eller gradering som fôrhvete. I 212 var det lave hektolitervekter i noen av feltene, men ikke så lave at hveten ble klassifisert som fôr. Forgrødene ga ikke noe sikkert utslag på hektolitervektene i noen av forsøksårene, mens soppbekjempelse ga en betydelig øking (tabell 2). Økende ut over en halv ga en liten, men ikke sikker, øking i gjennomsnitt for alle forgrødene. Av det direkte målet for kornstørrelse, 1-kornvekten, ser en at både sjukdomssanerende forgrøder og soppbekjempelse har hatt en positiv virkning på kornstørrelsen i 214 (tabell 1). Effekten av forgrøder på kornstørrelsen er imidlertid ikke statistisk sikker. For soppbekjempelse er det ingen forskjell på ne i middel for forgrødene. Men en halv har gitt større korn enn ubehandlet. I tabell 2 er effekten av forgrøder og soppbekjempelse på kornstørrelse vist i gjennomsnitt av de to første årene av prosjektet, og de to siste. I gjennomsnitt for 211 og 212 ga «andre forgrøder» større kornstørrelse, og oljevekster og erter/åkerbønne ga igjen noe større korn enn der havre var forgrøde. I gjennomsnitt for 213 og 214 var kornstørrelsen betydelig større der det var hvete etter hvete enn de to foregående årene. «Andre forgrøder» ga også disse årene noe større korn, men det var ingen forskjell mellom havre, oljevekster eller erter/åkerbønne. Effekten på kornstørrelse ved planteverntiltak var betydelig større i enn i For den første perioden økte den opptil ¾, mens det i den siste perioden ikke var noen sikker øking av kornstørrelsen ut over en halv. Det ble ikke registrert angrep av rotdreper i noen av feltene i 213 eller 214. Angrep av denne sjukdommen fører til tvangsmodning og små korn. Dette kan være litt av årsaken til mindre forskjeller i kornstørrelsen enn i de to foregående årene. Men hovedforklaringen finner en nok i værforhold og sjukdomsangrep. Tidlig i sesongen påvirkes antall aks og antall korn i akset av værforholdene, mens størrelsen av det enkelte kornet bestemmes i matingsperioden. Proteininnhold og nitrogenopptak Hveten i feltene er gjødslet likt, uavhengig av forgrøde, med ca. 14 kg nitrogen/daa alle år. All gjødsla er gitt om våren. Normalt vil en økt avling føre til noe lavere proteininnhold i kornet når nitrogengjødslingen er lik. Proteininnholdet i kornet har variert mye mellom steder (tabell 3) og fra år til år (tabell 4). I 214 var proteininnholdet i kornet generelt høyt, selv om avlingene var betydelig høyere enn i de foregående årene. Det var liten forskjell i proteininnholdet ved ulike forgrøder. I 213 var det generelt lavt proteininnhold, og i gjennomsnitt for feltene holdt ikke kornet fra noen av behandlingene kravet til proteininnhold i mathvete. I 213 var det tendenser til at proteininnholdet var litt lavere der det var hvete etter havre eller oljevekster enn der det var hvete etter hvete. Likeså var proteininnholdet i hveten litt høyere der det var erter eller åkerbønne som forgrøde i forhold til i hvete etter hvete. I 211 og 212, og i gjennomsnitt for de 4 årene, var proteininnholdet høyere i hveten etter oljevekster og erter/åkerbønne enn i hvete etter hvete, på tross av betydelig høyere avlinger. Havre som forgrøde har i gjennomsnitt gitt

7 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 1 (1) 111 proteininnhold på nivå med hvete etter hvete, selv om avlingene har vært høyere. I forsøkene er halm/ planterester fjernet etter høsting, siden en i dette prosjektet hadde fokus på sjukdomsutvikling. Dette kan imidlertid gjøre forskjellene i proteininnhold i hveten noe mindre etter de ulike forgrødene enn om planterestene ikke var fjernet. Soppbekjempelse har i gjennomsnitt ført til større avlinger men med et noe lavere proteininnhold i kornet enn for ubehandlet (tabell 4) for alle forgrøder i 214, og i de foregående årene. Beregnet opptatt nitrogen viser hvor mye nitrogen som er fjernet med kornavlingen. Det var stor forskjell mellom feltene alle årene på hvor mye nitrogen som ble tatt opp i hveteavlingen, selv om det blir gjødslet likt (ikke vist i tabell). Og det er stor variasjon mellom år. I alle felt har imidlertid nitrogenopptaket vært høyest i 214. I gjennomsnitt for forgrøder og soppbekjempelse varierte opptaket mellom feltene fra 8,8 til 17 kg/daa i dette året. Kombinasjon av høye avlinger og høyt proteininnhold har ført til at det i ett av feltene ble tatt ut 3 kg nitrogen mer pr. dekar i kornavlinga enn det det ble tilført, og i to av feltene ble det tatt opp like mye som det ble tilført. I tillegg til nitrogenet i kornavlingen, vil det være noe nitrogen i halm og røtter. I middel for feltene var nitrogenopptaket lavest i 213. Også for de fleste av enkeltfeltene var nitrogenopptaket lavest dette året. I gjennomsnitt for alle årene var nitrogenopptaket i kornavlingen over en kg pr. dekar høyere for andre forgrøder enn hvete i feltene. Stengel og blader blir fjernet fra feltene etter høsting. I stubb og røtter hos erter og åkerbønne vil det være et høyere innhold av nitrogen enn i stubb og røtter hos havre og oljevekster, men vinterforholdene vil kunne gi variasjoner i hvor mye av dette som er tilgjengelig for neste åres hvete. I middel for felter og år er det ingen sikker forskjell i nitrogenopptaket etter andre forgrøder enn hvete. Soppbekjempelse har også ført til bedre nitrogenutnyttelse selv om proteininnholdet er noe lavere. Noe over en halv kg nitrogen ekstra er blitt tatt opp i kornavlinga ved soppbekjempelse i gjennomsnitt for forsøksårene. Når plantene har blitt holdt friskere, har de hatt større evne til å ta opp nitrogen. Korn Tabell 4. Proteininnhold/endring av proteininnhold og opptatt nitrogen i kornavlingen/endring i opptatt nitrogen i 211, 212, 213 og 214 i gjennomsnitt for 4 forsøksår, for ulike forgrøder og r av soppbekjempingsmidler. Gjennomsnitt for de 5 forsøkene Protein % Opptatt N i kornet kg/daa Gj.snitt Gj.snitt Forgrøde: Hvete 11,9 11,1 1,5 13, 11,6 7,1 7,4 6,3 12,4 8,3 Havre +,3 +,3 -,2 -,2 +,1 +1,7 +1,2 +1,1 +,4 +1,1 Oljevekster* +1, +,6 -,1 +,4 +2,5 +1,1 +,9 +,1 +1,2 Erter* +,9 +,4 +,2 +2,2 +,4 +1,9 +,8 +1,7 +1,1 +1,4 LSD 5 %,5 i.s. i.s. i.s.,2 1,3,7,6 i.s.,5 Soppbekj.: andlet 12,9 11,7 1,8 13,1 12,1 7,6 7,7 6,9 12,4 8,7 1/2 -,5 -,2 -,3 -,1 -,3 +1,1 +,5 +,5 +,4 +,6 3/4 -,4 -,4 -,4 -,3 -,4 +1,3 +,6 +,4 +,5 +,7 1/1 -,4 -,5 -,5 -,2 -,4 +1,6 +,7 +,5 +,7 +,8 LSD 5 %,2,2,2,2,1,3,3 i.s.,4,2 * Rybs i Østafjells, Romerike og Apelsvoll, raps i SørØst og Viken. Åkerbønne i Viken, erter i de øvrige feltene

8 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Sjukdomsangrep Værforholdene har stor betydning for hvor tidlig en får angrep av bladflekksjukdommer, og hvor gode forhold en får for videre utvikling av sjukdommene. Figur 1 viser nedbør på Ås i juni august i årene I 211 var det hyppig med regnepisoder gjennom store deler av vekstsesongen. I 212 var det en periode med få dager med nedbør i juni, og det forsinket sjukdomsutviklinga. I juli var det igjen værforhold som ga sjukdomsutvikling. I 213 ble kornet sådd svært seint, og nedbørsepisoder i begynnelsen av juni hadde liten betydning for sjukdomsutviklingen. I juli og august i 213 var det lange perioder uten regn. I 214 ble feltene sådd tidlig, de fleste i slutten av april. Det var tørt mye av juni og juli, og få perioder med hyppige regnepisoder. Regn i begynnelsen av august ga noe sjukdomsutvikling i slutten av sesongen, men hveten ble høstet i slutten av august. I forsøksfeltene behandles feltene med soppbekjempingsmidler etter beregninger av sjukdomsutvikling i VIPS. I 211 førte det til at alle feltene ble behandlet 2 ganger, i 212 og i 213 ble 1 av feltene behandlet 2 ganger. I 212 ble i tillegg hvete etter hvete behandlet 2 ganger i ett felt der de øvrige forgrødene ble behandlet en gang. Feltet som ble behandlet 2 ganger i 213 var sådd i begynnelsen av mai, og var kommet lengre i utvikling i nedbørsperioden i juni enn de øvrige feltene det året. I 214 ble feltene behandlet med soppbekjempingsmidler ved blomstring. I 2 av feltene var det da beregnet behov for bekjempelse der det var hvete etter hvete, mens det for andre forgrøder var beregnet behov en del seinere. I de øvrige feltene ble det beregnet behov noe etter blomstring for hvete etter hvete, og svært seint eller ikke behov i de andre forgrødene. Feltene skulle behandles med soppbekjempingsmidler seinest ved blomstring uavhengig av varsel. Behandling etter blomstring ville i de fleste tilfeller i 214 kommet i konflikt med behandlingsfristene på grunn av svært rask modning. Figur 2 viser noterte angrep av bladflekksjukdommer i slutten av sesongen for de enkelte årene, i gjennomsnitt for de 5 feltene. Det er stor variasjon fra år til Nedbør, mm Nedbør 211, Ås Nedbør, mm Nedbør 212, Ås Nedbør, mm Nedbør 213, Ås Nedbør, mm Nedbør 214, Ås Figur 1. Nedbør i perioden 1. juni 31 August på ås i 211, 212, 213 og 214. Lokale byger kan ha gitt noen flere/færre nedbørsdager på de ulike forsøksstedene, men i hovedsak var forholdene på Ås representative for Østlandet disse årene.

9 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 1 (1) 113 år hvor sterke angrep det har vært av bladflekksjukdommer. Det er også forskjell i hvor tidlig angrepene har kommet (ikke vist). I 214 var det kun helt seint i sesongen det var noe angrep i alle feltene. Variasjonen i notert angrep i 214 var fra 2 til ca. 3 % der det var ubehandlet hvete etter hvete. Det var dårlig sammenheng mellom beregnet behov for bekjempelse, notater for angrep, og oppnådd avlingsøking ved behandling i 214. Dette kan skyldes flere forhold. Notatene er ikke gjort til nøyaktig samme utviklingsstadium i de ulike feltene, og det er forskjellige personer som gjør notatene. Likeså vil angrepene utvikle seg videre etter det siste noteringstidspunktet. I 214 gikk modningen svært raskt i slutten av sesongen, både på grunn av varme og tørke. Angrep som kom i slutten av sesongen, fikk antagelig gjort lite skade. I gjennomsnitt for feltene i 214 var det notert 17 % angrep av bladflekksjukdommer på ubehandlet hvete etter hvete i slutten av sesongen. Det var det laveste angrepet som var notert i forsøksårene. Det var notert gjennomsnittlig noe høyere angrep av sjukdommer i feltene i 212 og 213 enn i 214, og klart sterkest angrep i 211. Dette stemmer godt overens med registrerte meravlinger. I gjennomsnitt over de 4 forsøksårene er det notert lavere sjukdomsangrep (ca. 5 %) der det er andre forgrøder til hveten enn hvete. Likevel har en i forsøkene ikke kunnet påvise et samspill mellom forgrøder og soppbekjempelse. En ser av figur 2 at kurvene for de ulike forgrødene er nokså like de enkelte årene, men de ligger på litt ulike nivåer. Det er sikker forskjell i angrepsgrad mellom hvete etter hvete, men ikke mellom de andre forgrødene. Avlingsverdi Hvete betales etter sort, etter proteininnhold og etter hl-vekt. Salgsverdien for kornet i forsøkene er beregnet ut i fra avling i kg/daa og tillegg og trekk for protein for henholdsvis mat- og fôrhvete og hl-vekt (mathvete). Grunnprisen som er brukt i beregningene for mathvete er kr 2,93 (Zebra), og for fôrhvete kr 2,63. I figur 3, 4 og 5 er netto avlings- Korn 5 45 % angrep av bladflekksjukdommer seint i sesongen Gjennomsnitt % angrep på øverste blader /2 3/4 1/1 1/2 3/4 1/1 1/2 3/4 1/1 1/2 3/4 Hvete Havre Oljevekster Erter/åkerbønne 1/1 Figur 2. Angrep av bladflekksjukdommer i % av bladareal på de øverste bladene notert i slutten av sesongen i gjennomsnitt for 5 felt for årene 211, 212, 213 og 214, samt gjennomsnitt for alle årene.

10 114 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 1 (1) verdi i gjennomsnitt for forsøkene de enkelte årene presentert. Utgiftene for plantevernmidler er trukket fra. Beregningene er gjort på grunnlag av avling og kvalitet i hvert enkelt forsøk, og det er brukt priser og prisgradering for 214 for avlingene alle årene. Det er ikke tatt hensyn til eventuelle forskjeller i behov for nedtørking eller falltall. Det er heller ikke regnet med tapt avling ved nedkjøring ved soppbekjempelse. I figurene er også utbetalingspris for kornet presentert, det vil si kornprisen i kr/kg korrigert for eventuelt tillegg og trekk for hektolitervekt og protein. Figur 3 viser effekten av de ulike forgrødene på det økonomiske resultatet for de enkelte forsøksårene, og i figur 4 effekten av soppbekjempelse. Figur 5 viser kombinasjonene av forgrøder og plantevernbehandlinger i gjennomsnitt for alle årene. Både forgrøder og spesielt soppbekjempelse hadde større betydning for økonomien i 211 enn i de øvrige årene. Det var vedvarende sjukdomspress i 211 og hektolitervektene var gjennomgående lave. I en del kombinasjoner av forgrøder og plantevernbehandlinger var hektolitervektene så lave at hveten ble gradert som fôrhvete. Proteininnholdet var relativt høyt, og mange kombinasjoner av forgrøder og plantevernbehandlinger ga grunnlag for tillegg i pris på grunn av høyt proteininnhold. Trekkene på grunn av lav hektolitervekt var imidlertid større, og utbetalingsprisen i gjennomsnitt for felt og behandlinger var lav i 211. Soppbekjempelse hadde størst betydning for prisen pr. kg korn i 211, da den hadde størst betydning for hektolitervektene. I 212 var det i gjennomsnitt for forsøkene mer beskjedne tillegg og trekk for protein og hektolitervekt, men det var stor variasjon fra felt til felt i både proteininnhold, hektolitervekt og dermed utbetalingspris pr. kg korn. Lønnsomheten for gode forgrøder var noe mindre enn i 211, og også for plantevernbehandlinger. I 213 var det bare ubehandlede ruter i et av feltene som oppnådde avregning som mathvete der det var hvete eller havre som forgrøde, de behandlede rutene for disse forgrødene ble avregnet som fôr på grunn av lavt proteininnhold. Skjerpingen av kravet til protein som ble innført før 214 sesongen har ført 25 2 Netto salgsverdi kr/daa Utbetalingspris kr/kg korn Netto salgsverdi kr/daa Hvete Havre Rybs Erter Hvete Havre Raps Erter Hvete Havre Rybs Erter Hvete Havre Rybs Erter Kr pr. kg korn Figur 3. Figuren viser netto avlingsverdi for hvete i kr/daa og utbetalingspris i kr/kg etter ulike forgrøder i gjennomsnitt for de 5 feltene i 211, 212, 213 og i 214. Avlingsverdi er beregnet ut i fra avlingsstørrelse, tillegg og trekk for hl-vekt og protein og fratrukket utgifter til plantevernmidler (se tekst).

11 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Netto salgsverdi kr/daa Utbetalingspris kr/kg korn Netto salgsverdi kr/daa Korn /2 3/4 1/1 1/2 3/4 1/1 1/2 3/4 1/1 1/2 3/4 Kr pr. kg korn 1/ Figur 4. Figuren viser netto avlingsverdi for hvete i kr/daa og utbetalingspris i kr/kg etter ulike r ved soppbekjemping i gjennomsnitt for de 5 feltene i 211, 212, 213 og 214. Avlingsverdi er beregnet ut i fra avlingsstørrelse, tillegg og trekk for hl-vekt og protein og fratrukket utgifter til plantevernmidler (se tekst) Netto salgsverdi kr/daa Utbetalingspris kr/kg korn 2.95 Netto salgsverdi kr/daa /2 3/4 1/1 1/2 3/4 1/1 1/2 3/4 1/1 1/2 3/4 1/1 Kr pr. kg korn Hvete Havre Oljevekster Erter/åkerbønne Figur 5. Figuren viser netto avlingsverdi i kr/daa og utbetalingspris i kr/kg i hvete for alle kombinasjoner av forgrøder og soppbekjempingsstrategier, i gjennomsnitt for feltene i Avlingsverdi er beregnet ut i fra avlingsstørrelse, tillegg og trekk for hl-vekt og protein og fratrukket utgifter til plantevernmidler (se tekst).

12 116 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 1 (1) til at prisen pr. kg korn ble enda lavere i 213 enn i to foregående årene, når en bruker 214 priser i beregningene. Ved erter og oljevekster som forgrøde var proteininnholdet høyt nok til at det ble mathvete, om enn med store trekk. I 213 ga plantevernbehandlingene lavere kornpris, fordi proteininnholdet sank med økende avling. Lønnsomheten økte likevel opp til en halv. I 214 ble det ingen trekk på grunn av lave hektolitervekter. Ett felt ble likevel gradert som fôr på grunn av lavt proteininnhold. Den eneste behandlingen i dette feltet som holdt kravet til proteininnhold var ubehandlet med erter som forgrøde. I de øvrige feltene var proteininnholdet så høye at det ga tillegg, uavhengig av forgrøde og behandling. I gjennomsnitt for feltene var det små forskjeller i pris pr. kg korn i 214. Prosentvis ga soppbekjempelse de laveste meravlingene i 214. Netto meravling økte likevel opp til ¾. Årsaken til det var det høye avlingsnivået som på tross av relativt lav prosentvis øking, ga tilstrekkelig med kg og god kvalitet til å betale plantevernmidlene. I figur 5 ser en at hvete etter hvete skiller seg klart ut som den vekstfølgen som har gitt dårligst økonomisk resultat. Andre forgrøder enn hvete ga i gjennomsnitt for alle årene en øking i avlingsverdien på rundt 18 kr/daa, og det har ikke vært noe sikker forskjell mellom havre, oljevekster eller erter/åkerbønne i netto salgsverdi. I gjennomsnitt for feltene de 4 årene har hvete etter hvete lavere netto salgsverdi på avlinga selv ved soppbekjempelse enn det er for ubehandlet for andre forgrøder (figur 5). Prisen pr. kg korn har imidlertid vært noe lavere med havre som forgrøde, også lavere enn der det var hvete etter hvete, noe som først og fremst skyldes lavere proteininnhold. Hektolitervekten har også vært litt lavere der det var havre som forgrøde enn der det var oljevekster eller belgvekster. Det har i middel for årene og forgrødene ikke vært noen sikker øking i netto salgsverdi ved å øke n ut over en halv til Zebra. Soppbekjempelse med en halv har i gjennomsnitt for forgrødene gitt en øking i netto salgsverdi på ca. 9 kr/daa. I middel over år har forgrøden hatt større betydning for det økonomiske resultatet enn soppbekjempelsen. I middel har ikke soppbekjempelse hatt noen betydning for prisen en har oppnådd pr. kg korn, det er imidlertid stor variasjon mellom år. Soppbekjempelse påvirker ofte kornstørrelsen og dermed hektolitervekten i positiv retning, mens proteinet påvirkes i negativ retning på grunn av større avlinger. Da kan det påvirke prisen mye dersom en i ligger i grenseland for tillegg og trekk. Oppsummering Valg av forgrøde har i gjennomsnitt for forsøkene de 4 årene hatt større økonomisk betydning enn soppbekjempelse. I gjennomsnitt over alle felt og de 4 årene har havre, oljevekster eller belgvekster som forgrøde gitt en merverdi av hveteavlinga på ca. 14 % (18 kr/daa) i forhold til der det var hvete etter hvete. Dette må en ta med seg inn i regnestykket når en vurderer lønnsomheten i å dyrke havre, oljevekster eller belgvekster i et omløp. Forsøkene i dette prosjektet egner seg imidlertid dårlig til å regne på lønnsomheten for forgrødeåret og hveten som helhet, da en har hatt vanskeligheter med å etablere gode bestand av erter og oljevekster i de små rutene i forsøkene. Det har ikke vært noen sikker forskjell mellom havre, rybs/raps og erter/åkerbønne som forgrøde til hvete i gjennomsnitt for feltene i Halm/stengler har blitt fjernet etter høsting av forgrødene i forsøkene siden fokus i prosjektet er på sjukdomsutvikling. Nedmolding av planterester kan gi et annet resultat. For soppbehandling har halv med soppbekjempingsmiddel gitt det beste økonomiske resultatet i gjennomsnitt for feltene de fire årene. Soppbekjempelse har gitt en netto merverdi på ca. 7 % (1 kr/ daa), men med variasjon fra rundt 3 % i 214 til 25 % i 211 i gjennomsnitt for de 5 feltene. Da er det ikke trukket fra kostnader til arbeidet med plantevernbehandlingen. Det har vært forskjell mellom forsøksårene om hvor stor av soppbekjempingsmiddel som har vært mest lønnsomt. Det er helt sentralt å tilpasse planteverntiltak til den enkelte situasjon. Enkelte år har valg av forgrøde og planteverntiltak gitt store utslag på protein og kornstørrelse, noe som i tillegg til meravlingene har gitt en merpris pr. kg korn. Angrep av bladflekksjukdommer har vært noe mindre i hvete dyrket etter havre, rybs/raps eller erter/ åkerbønne enn der det har vært hvete etter hvete.

13 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 1 (1) 117 En har imidlertid ikke kunnet påvise noe samspill mellom forgrøder til hvete og soppbekjempelse på hveteavlingene, det samme gjelder for økonomiske resultat der også kvalitetsparametere er tatt med i beregningene. Den bekjempingsstrategi som ga det beste økonomiske resultatet i hvete etter hvete, ga også det beste resultatet i hvete etter andre forgrøder. Noe av årsaken til dette er at i enkelte felt har det vært angrep av rotdreper der det var hvete etter hvete, og da blir responsen på soppbekjempelse lav siden fungicider ikke virker mot denne sjukdommen. Forsinket sjukdomsutvikling ved «andre forgrøder» har ført til at beregning av behov for bekjempelse har kommet senere i sesongen. Dette kan ha ført til bedre beskyttelse seint i sesongen ved sammenlignbare r. Regner en pr. produsert kg korn, har behovet for plantevernmidler vært mindre ved «andre forgrøder». Korn