Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete

Transkript

1 U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 327 Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete Unni Abrahamsen 1), Oleif Elen 2), Mauritz Åssveen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter, 2) Planteforsk Plantevernet Bakgrunn En riktig soppbekjempelse i hvete ut i fra hensyn til økonomi og kornkvalitet må ta hensyn til sort og risiko for skadelige sjukdomsangrep. For å videreutvikle VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, ) er det satt i gang forsøksvirksomhet for å skaffe ny nødvendig kunnskap. Varslingssystemet VIPS er en tjeneste som er under utvikling av Landbrukets Forsøksringer og Planteforsk Plantevernet. Det er de siste tre årene anlagt forsøk som fysisk ligger ved siden av en del av verdiprøvingsforsøkene. Tilleggsforsøkene er blitt behandlet med soppbekjempingsmidler. I verdiprøvingsforsøkene blir det ikke satt inn tiltak mot eventuelle sjukdommer. Ved å bruke resultatene fra begge forsøkene kan en finne forskjellen mellom sprøyta og usprøyta sorter og få et mål på hvor mye sjukdomsangrep betyr avlingsmessig. Hensikten med forsøkene er å holde sortene mest mulig friske og ikke behandling etter behov. Forsøkene er derfor behandlet med en full dose Stereo, etterfulgt av en full dose Stratego. En økonomisk og miljømessig riktig behandling er målet med varslene som gis via VIPS. For å vurdere virkningen av en behandling i en sort, må en imidlertid ha kunnskap om potensiell avlingsgevinst av soppbehandling. I tillegg til forsøkene i regi av VIPS, utfører Planteforsk i samarbeid med forsøksringer forsøk for å finne gode bekjempingsstrategier som ivaretar økonomi, kvalitet og redusert risiko for resistensutvikling. I disse forsøkene testes ulike behandlingstidspunkt, doseringer og gjentatte behandlinger. Forsøkene startet i 2003, og en har nå resultater fra to sesonger i vår- og høsthvete. Alle forsøksresultatene er mer detaljert presentert i Jord- og Plantekultur 2004, Grønn kunnskap 01/2005.

2 328 U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Resultater fra sortsforsøkene Vårhvete Vekstforholdene i 2002 og 2003 var nokså like med temperaturer over normalen og hyppig regn. Angrepene av hveteaksprikk og avlingsutslagene for soppbekjempelse var store. I 2004 var de registrerte angrepene av hveteaksprikk mindre, men avlingsutslagene for soppbekjempelse var på samme nivå som de to foregående årene. Angrepet utviklet seg noe etter siste noteringstidspunkt. Det var ikke notert mjøldogg i feltene i 2002, mens det var angrep både i 2003 og Meravlingene en har fått ved soppbekjempelse (Tabell 1) viser at det er forskjell i den økonomiske gevinsten en kan vente å få for soppbekjempelse i de ulike sortene. Mest igjen for behandling har en fått i Bastian, minst i Zebra. En ser at kornstørrelsen har økt mye ved sprøyting mot sopp, og økingen i kornstørrelse forklarer over 70 % av avlingsøkingen. Ved sterke sjukdomsangrep blir ofte korna små og skrumpne. Det er sikre forskjeller i avling mellom sortene, både for ubehandlet og der det settes inn soppbekjempelse. Men avlingsforskjellene blir mindre ved soppbekjempelse. I gjennomsnitt for alle feltene i er det liten avlingsforskjell mellom Bastian og Avle når sortene er holdt reine for sjukdommer og forskjellen mellom sorter som Zebra og Bjarne blir atskillig mindre. Sjukdomsnotatene og avlingsutslagene som er vist i figur 1 tyder på at mjøldoggangrepene har hatt mindre betydning for resultatene i denne perioden enn angrepet av hveteaksprikk. Avle og Bastian er svært utsatt for begge sjukdommene, og den store meravlingen en får ved soppbekjempelse skyldes reduksjon i angrepet av begge sjukdommene. Bjarne, med svært lite mjøldogg, men like stort angrep av hveteaksprikk, har imidlertid gitt omtrent samme meravling i gjennomsnitt for årene. Zebra har hatt betydelig lavere angrep av hveteaksprikk enn de andre sortene, og neste halvparten av avlingsøkingen. Normalt vil hveteaksprikk smitte raskere oppover planta på en sort med kort strå, enn på en med langt strå. Zebra har betydelig lengre strå enn de andre sortene, og det kan være årsaken til at det er registrert mye svakere angrep i denne sorten. Det var noe mindre avlingsutslag for soppbekjempelse for Bjarne enn for Avle og Bastian i Det tyder på at mjøldoggangrepet hadde noe større betydning for avlingen i 2004 enn i gjennomsnitt for årene.

3 U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 329 Tabell 1. Resultater fra 14 felt med vårhvetesorter og soppbekjempelse i Relativ avling i forhold til Avle uten og med soppbekjempelse Avling kg/daa Relativ avling Endring ved soppbekjempelse* ubeh. m/soppb. ubeh. m/soppb. Vann% Hl-vekt 1000-kv N- opptak kg/daa Avle ,1 + 2,4 + 5,2 + 2,4 Bastian ,5 + 2,2 + 5,8 + 2,6 Zebra , ,1 + 1,8 Bjarne ,9 + 2,1 + 5,0 + 2,4 P% samsp. 1,3 i.s. 0,1 12 i.s. Antall felt * i forhold til ubehandlet Meravling kg/daa Avle Bastian Zebra Bjarne Avle Bastian Zebra Bjarne Avle Bastian Zebra Bjarne % angrep Meravling % Hveteaksprikk % Mjøldogg Figur 1. Meravling i kg/daa ved soppbekjempelse og angrep av sjukdommer ved BBCH 75 for 4 vårhvetesorter i gjennomsnitt 2002 (6 felt), 2003 (6 felt) og 2004 (4 felt) Høsthvete Også i høsthvete er det registrert sterke angrep av hveteaksprikk i 2002 og 2003, mens angrepet som kom seint i 2004 betydde noe mindre i høsthvete enn i vårhvete, spesielt i de tidligste områdene. Tabell 2 viser sammendrag for feltene i høsthvete i perioden Det er sikre forskjeller i avling, kornstørrelse og mjøldoggangrep mellom sortene, og det er sikre forskjeller mellom ledd med og uten behandling. Men en kan ikke påvise noen sikre samspill mellom sorter og soppbekjempelse. Det vil si at sortene har reagert omtrent likt på soppbekjempelsen. Mens det er sikre forskjeller i angrep av mjøldogg mellom sortene, kan en ikke påvise forskjeller i angrep av hveteaksprikk.

4 330 U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Tabell 2. Sorter og soppbekjempelse i høsthvete. Gjennomsnitt av 16 felt i Avling kg/daa 1000 kornvekt Mjøldogg % * Hveteakspr. %* ubeh. m/sopp- ubeh. m/sopp- ubeh. m/sopp- ubeh. m/soppbekj bekj bekj bekj Mjølner ,7 + 3, Bjørke ,6 + 1, Kosack ,9 + 4, Portal ,0 + 3, Magnifik ,2 + 3, Lars ,0 + 3, SW ,0 + 4, P% samspill i.s. i.s. 6,6 13 Antall felt felt i Mjølner ,6 + 3, Bjørke ,9 + 0, Magnifik ,2 + 3, Olivin ,1 + 2, * Registrert ved BBCH 75 Strategiforsøk i vår- og høsthvete Forsøksplan I forsøkene med bekjempingsstrategier blir Stereo brukt som ikke-strobilurin og Stratego som blandingspreparat der et strobilurin inngår. I forsøkene i 2003 ble det brukt en Stratego-formulering som er lik den som har vært i salg. I 2004 ble det brukt Stratego 250 EC. Denne formuleringen inneholder bare 2/3 av strobilurin (125 g/l) i forhold til den gamle formuleringen (187,5 g/l), og likt innhold av blandingspartneren (Tilt). I forsøkene er det satt inn behandlinger ved BBCH 32, begynnende strekning, BBCH 45, begynnende skyting og ved BBCH 69 da blomstringen er avsluttet. Forsøksplanen er vist i Tabell 3 Tabell 3. Strategier for soppbekjempelse i hvete. Forsøksplan Ledd Behandling Ledd Behandling Ledd 1. Ingen behandling Ledd ml Stratego ved BBCH 69 Ledd ml Stereo ved BBCH 32 Ledd 10. Ledd 2 + ledd 4 Ledd ml Stereo ved BBCH 32 Ledd 11. Ledd 3 + ledd 6 Ledd ml Stereo ved BBCH 45 Ledd 12. Ledd 3 + ledd 8 Ledd ml Stereo ved BBCH 45 Ledd 13. Ledd 5 + ledd 8 Ledd ml Stratego ved BBCH 45 Ledd 14. Ledd ml Stereo v/bbch 69 Ledd ml Stratego ved BBCH 45 Ledd 15. Ledd 2 + ledd ml Stereo Ledd ml Stratego ved BBCH 69 v/bbch 69

5 U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 331 Ledd 2 9 ble behandlet mot sopp en gang, ledd to ganger og ledd 15 ble behandlet 3 ganger. I tillegg til avling er nettoavling beregnet, og vist i figurer. Da er utgiftene til preparat trukket fra, og en har regnet med et avlingstap på grunn av kjørespor på 15 kg/daa ved de to siste behandlingstidspunktene. Avlingsforskjellen mellom ubehandlet og behandlet er dermed gevinsten som skal betale det merarbeidet behandlingen medfører. Det er ikke tatt hensyn til eventuell betaling for høyere hektolitervekt, eller eventuelle trekk for skrumpne korn. Vårhvete Resultatene for vårhvete i gjennomsnitt av 4 felt i 2003 og 2 felt i 2004 er vist i Tabell 4. Ved en gang behandling har en hatt best lønnsomhet ved Strategobehandling ved skyting. En halv dose ga bedre økonomisk resultat i 2003 enn full dose, mens det var motsatt i Dette kan skyldes at tilført mengde strobilurin er litt for lav ved en dosering på 50 ml av blandingen i To ganger behandling har i gjennomsnitt for feltene gitt litt bedre kontroll med angrepet av hveteaksprikk helt i slutten av sesongen. Dette har imidlertid ikke gitt noen sikker meravling eller noen sikker endring av Hl-vekta. Dersom det noe større sjukdomsangrepet ikke førte til trekk for skrumpne korn, har en ikke hatt betalt for den ekstra kjøringen.

6 332 U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Tabell 4. Resultater fra forsøkene med soppbekjempingsstrategier i vårhvete Gjennomsnitt av 4 felt i 2003 og 2 felt i 2004 med sjukdomsangrep Behandling, dose og stadium Avling Netto Hl- Mjøld. Hveteaksprikk BBCH 32 BBCH 45 BBCH 69 kg/daa avl. kg vekt %** %* %** 1 Ingen , /2 Stereo , /1 Stereo , /2 Stereo , /1 Stereo , /2 Stratego , /1 Stratego , /2 Stratego , /1 Stratego , /2 Stereo 1/2 Stereo , /1 Stereo 1/2 Stratego , /1 Stereo 1/2 Stratego , /1 Stereo 1/2 Stratego , /2 Stratego 1/2 Stereo , /2 Stereo 1/2 dose 1/2 dose , P% <0,01 <0,01 0,3 0,5 <0,01 LSD5% 29 0, * ved siste behandling **2 3 uker etter siste behandling Høsthvete Resultatene i høsthvete for gjennomsnitt av 3 felt i 2003 og 4 felt i 2004 er vist i figur 2 med blant annet netto meravling for de ulike behandlingsstrategiene. Det er netto meravling som skal betale arbeidet for behandlingene. En ser at meravlingene har vært lavere i 2004 enn i 2003, på tross av betydelig høyere avlingsnivå i feltene i 2004 (642 kg/daa på ledd 1 i 2003, 781 kg i 2004). Resultatet for den tidligste behandlingen med Stereo har vært omtrent lik de to årene, men behandling ved skyting ga betydelig bedre resultat i Spesielt for behandlinger der Stratego inngikk var resultatet bedre i 2003 (sammenlignet mer resultatet for Stereo). Dette skyldes nok at mengden strobilurin i Stratego 250EC er lavere enn i Stratego 312,5 EC. Det var bedre økonomi i 2 (og 3) ganger behandling i 2003 enn i En ser at angrepet av hveteaksprikk på ledd 1 var betydelig større i 2003 enn i Sjukdommen utviklet seg også tidligere på sommeren i 2003 enn Stratego virket også dårligere enn Stereo på hveteaksprikk i 2004 enn i 2003.

7 U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 333 Netto meravling kg/daa Netto meravling kg/daa, 2003 Netto meravling kg/daa, 2004 Hveteaksprikk, 2003 Hveteaksprikk, % angrep av hveteaksprikk 2-3 uker etter BBCH Ledd nr. 0 Figur 2. Netto meravling i kg/daa og angrep av hveteaksprikk i slutten av vekstsesongen for 3 felt i 2003 og 4 felt i 2004 Konklusjon Vårhvete Det har vært kraftige angrep av hveteaksprikk i alle de tre siste årene i vårhvete, mens mjøldoggangrepene har vært mer beskjedne. Forskjellen i respons på behandling mot sjukdommer mellom sortene skyldes derfor først og fremst forskjell i angrep av hveteaksprikk. Avlingsutslagene har vært lønnsomme i de fleste feltene og sortene de tre årene. I år med mindre gunstige værforhold for hveteaksprikk, eller hvis mjøldogg er den dominerende skadegjøreren, vil lønnsomheten i sjukdomsbekjempelsen kunne variere mer mellom sortene. Bjarne og Zebra er foreløpig sterke mot mjøldogg, og det er lite behov for mjøldoggbekjemepelse i sortene. Resultatene tilsier at terskelen for behandling mot hveteaksprikk må være noe forskjellig for sortene i et år med mindre risiko for store angrep. Likeså bør en kunne redusere dosen mer i en sort med langt strå som Zebra enn i en sort med kort strå.

8 334 U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Resultatene fra strategiforsøkene i 2003 og 2004 viser at i vårhvete vil en behandling med en strobilurinblanding i perioden fra begynnende skyting til full skyting gi en god beskyttelse mot hveteaksprikk. To ganger behandling kan være aktuelt i sorter med liten resistens mot mjøldogg. I gjennomsnitt for feltene i vårhvete i 2003 og 2004 var lønnsomheten ved to ganger behandling beskjeden i forhold til en gang behandling. Høsthvete Forsøkene med sorter og soppbekjempelse i høsthvete de tre årene gir ikke noe grunnlag for å differensiere anbefalingene om soppbekjempelse mellom sortene. Det er imidlertid forskjeller i mottakelighet for mjøldogg. I år der mjøldogg er dominerende, kan dette være annerledes. De nye sortene Magnifik og Olivin vil dominere markedet kommende år sammen med Mjølner og Bjørke. Av disse sortene er Bjørke klart svakest mot mjøldogg. I strategiforsøkene i høsthvete hadde en tidlig behandling med Stereo god virkning mot mjøldogg og på oppsmitting av hveteaksprikk seinere i sesongen, spesielt i Ved behandling rundt skyting hadde Stratego bedre virkning enn Stereo i 2003, mens Stereo hadde bedre virkning enn Stratego 250EC i Dette kan skyldes lavere strobilurindose. En tidlig behandling med et ikke strobilurin tidlig, etterfulgt av en redusert eller full dose av en strobilurinblanding avhengig av sjukdomsrisiko vil ofte være en god strategi i høsthvete. 3 ganger behandling kan være aktuelt i høsthvete i år med vedvarende smittepress.