Noen resultater fra norske undersøkelser av förfruktsverdi, forsøk og praksis Nordisk Våroljevekstkonferanse, 11.mars 2019, Stockholm

Transkript

1 Noen resultater fra norske undersøkelser av förfruktsverdi, forsøk og praksis Nordisk Våroljevekstkonferanse, 11.mars 2019, Stockholm Unni Abrahamsen, Wendy Waalen, Guro Brodal & Hans Stabbetorp. NIBIO

2 Bakgrunn for forsøkene NB! Hvete = vårhvete i disse undersøkelsene 2 typer forsøk: 1. Planterestene etter förfruktene er fjernet for først og fremst å undersøke virkningen på sjukdomssanering 2. Planterestene er pløyd ned. Det blir behandlet mot sjukdommer slik bonden har gjort på sitt skifte, for først og fremst undersøke virkningen av planterester på næringstilgang For begge typer forsøk vil virkning av røtter på jordstruktur m.m. ha betydning

3 1. Forsøksserie der en studerte virkningen av ulike forgrøder på sjukdomsutvikling i hvete ( ) 5 fastliggende forsøk : 4 år med resultater for virkning av förfrukter, avlinger ble målt i vårhvete året etter. Hveten ble behandlet med ulike doser fungicid ved varsel om behov Ubehandlet, ½ dose, ¾ dose, 1/1 dose ved soppbekjempelse (Proline + Comet Pro)

4 Hva er gjort i feltene Fjerning av halm/planterester Lett høstharving + vårharving Lik gjødsling til hveten, uavhengig av forgrøde Soppbekjempelse etter VIPS-varsel avhengig av forgrøde. Det vil si at i noen av feltene/årene ble det behandlet noe seinere der det var andre förfrukter enn hvete Spesielt i 2011 var sjukdomsangrepene sterke

5 Eksempel på beregnet utvikling av angrep av bladflekker i vårhvete i VIPS ( I praksis kan beregningen av angrepsutvikling hos hvete med annen forgrøde enn hvete, kunne utsette «varsel» om behov for sjukdomsbekjempelse med rundt 10 dager

6 Har förfrukten betydning for angrep av bladflekksjukdommer i hvete? (Brunfläcksjuka og svartpricksjuka) Ja men værforholdene betyr mer

7 Hva kan sjukdomssanering bety for avling? Ubehandlet hvete med «gode förfrukter» har gitt avling på nivå med hvete etter hvete med full dose soppbekjempelse. Kombinasjon av förfrukter og soppbekjempelse har gitt ytterligere meravlinger Meravlingene er størst i år med sterke sjukdomsangrep NB! I forsøkene var det bare ett år med sjukdomssanerende forgrøder

8 Eks: Hvete etter erter og hvete etter hvete i kg/ha 65 % bladflekker 5550 kg/ha 13 % bladflekker Ubehandlet 3180 kg/ha 83 % bladflekker 4040 kg/ha 55 % bladflekker 2 x 1/1 dose

9 Avling og sjukdomsangrep i forsøk med vårhvete etter ulike forgrøder (sammendrag 20 felt, , prosjekt «Integrerte tiltak») Forgrøde Fungicid Avling (kg/haa, rel.) Bladflekksjukd. (%) seint i sesongen Hvete (100) 29 Havre (115) 25 Raps/rybs (114) 23 Erter (116) 23 Hvete 1/1 dose 4950 (100) 12 Havre 1/1 dose (113) 8 Raps/rybs 1/1 dose (111) 6 Erter 1/1 dose (114) 6 Ca 15 % avlingsøkning i hvete (uten fungicidbehandling) med «gode förfrukter» i forhold til hvete som förfrukt. Fungicidbehandling ga tilleggseffekt på ca. 15%, forgrødeeffekten var litt lavere ved fungicidbehandling

10 Uten soppbekjempelse Avling kg/ha Protein % Hl-vekt kg Opptatt N kg/ha Hvete ,9 78,8 77 Havre ,1 + 0, Oljev ,3 + 0, Erter , Med 1/1 dose soppbekjempingsmiddel Forgrøde Forgrøde Avling kg/ha Protein % Hl-vekt kg Opptatt N kg/ha Hvete ,5 80,0 86 Havre , Oljev ,4 + 0, Erter ,4 + 0, Gjennomsnitt for 5 fastliggende forsøk i årene

11 NB! Avling i kg/dekar Avling, årsvariasjon og gjennomsnitt Røde tall meravling i middel for gode forgrøder i forhold til hvete etter hvete Meravlingene for «gode forgrøder» var på noenlunde samme nivå uavhengig av behov for soppbekjemeplse. Unntatt i 2014 med høye avlinger og lite sjukdommer

12 Hl-vekt årsvariasjon Det er i de «vanskelige» årene både förfrukt og soppbekjempelse har stor betydning for Hl-vekt

13 2. Forsøk der planterestene er igjen på jordet NB! Dette er parvise sammenligninger förfruktene er alle sammenlignet med hvete etter hvete, men ikke på samme sted. Det vil si at en i disse sammenligningene ikke kan sammenligne effekten av åkerbønne med oljevekster når det gjelder avling i kg/ha. Feltene er pløyd Hveten er behandlet mot sjukdommer det vil si at dette er mer likt det en finner i praksis

14 Resultater fra vårhvete dyrket etter ulike förfrukter ( ). Hveten er behandlet mot sjukdommer. Förfrukt Avling kg/ha Protein % Hl-vekt kg kornvekt g Opptatt N kg/ha Vann% v/høst Foto: Unni Abrahamsen Hvete ,7 77,9 34, ,9 Havre ,2 + 0,7 + 0, ,4 Ant. felt 6 Hvete ,4 79,0 36, ,7 Rybs/raps ,4 + 0,9 + 1, ,6 Ant. felt 20

15 Resultater fra vårhvete dyrket etter ulike förfrukter ( ). Hveten er behandlet mot sjukdommer. Forgrøde Avling kg/ha Protein % Hl-vekt kg kornvekt g Opptatt N kg/ha Foto: Unni Abrahamsen Vann% v/høst Hvete ,1 77,9 36, ,1 Erter ,1 + 0,5 + 1, ,1 Ant. felt 13 Hvete ,7 78,4 35, ,9 Åkerbønne ,3 + 0,6 + 1, ,8 Ant. felt 13

16 Betydning av planterester, sammenligning av de to forsøksseriene Felt der planterester er fjernet Hvete etter hvete m/soppbekj. Kg/ha % meravling, olje- og belgvekst + 10 % + 17 % + 4 % Meropptak kg N/ha ant felt Felt der planterester er pløyd ned Korn etter hvete m/soppbekj. Kg/ha % meravling, olje- og belgvekst +28 % + 9 % + 11 % + 9 % Meropptak kg N/ha ant felt

17 BILDER FRA FORSØKSFELT åkerbønne hvete erter Foto: Unni Abrahamsen

18 Ulike rotsystem Effekten av røtter på jord og næringstilgang jobber vi med, resultatene er ikke klare ennå

19 Forsøk er forsøk finner vi igjen resultatene hos bonden? Vi har hentet avlingsstatistikk fra norske gårdsbruk

20 Forsøk og statistiske data vil gi forskjellige svar Forsøk Sammenligninger under like betingelser Undersøker noen få faktorer Resultatene representative for større arealer? Maskinstørrelse? Lite data på hele vekstskifter, ofte bare forgrødeefekt Statistiske data Alt henger sammen med alt Distrikt/klima Jordart Arrondering Kompetanse Kornareal Må ha store datamengder

21 Data fra SSB, antall bruk, areal og avling Data for årene , 11 år Produsenter som har drevet hele perioden Valgte vekster utgjør minst 80 % av arealet i drift < 2 hest, 10 fjørfe, 2 sau eller geit og ingen storfe eller svin i grupper som ikke skal ha dyr 1. Bygg 2. Bygg og hvete 3. Bygg, hvete og havre 4. Korn + oljevekster 5. Korn + erter/åkerbønne 6. Korn + >50 daa med grønnsaker eller poteter 7. Korn og eng + storfe ikke andre dyr 8. Korn + gris eller fjørfe

22 Presenterer data fra data fra Østfold, Vestfold og Akershus (området der vi dyrker vårraps) For de 3 fylkene utgjør utvalget 35 % av arealet av korn- og oljevekster på landsbasis, og 73 % av arealet i de 3 fylkene En del driver med andre kombinasjoner, f.eks, frøavl, mindre areal av potet 11-års snitt, - en del arealer er ikke med i begynnelsen av perioden fordi de går ut som egne driftsenheter i løpet av perioden. Disse arealene kan bli med etter hvert som leiejord på andre enheter

23 % av kornarealet med ulike vekster i de ulike vekstfølgene, 3 fylker, for årene

24 % av kornarealet med ulike vekster i de ulike vekstfølgene, 3 fylker, for årene % av arealet er oljevekster

25 % av kornarealet med ulike vekster i de ulike vekstfølgene, 3 fylker, for årene % av arealet er belgvekster + 3 % oljev.

26 Avlinger/relative avlinger ved ulike vekstfølger, 3 fylker, gjennomsnitt for 11 år Vekstfølge Bygg Havre Vårhvete Høsthvete Rug/ rughvete Bygg, havre, hvete Korn + oljevekster Korn + erter/åkerb Gj.snitt Korn Gjennomsnitt for korn et gjennomsnitt av et vekstskifte med f.eks. oljevekster ca hvert 10. år Meravling hvete kanskje mer en förfruktsverdi Havre vil normalt ikke dyrkes etter «gode förfrukter» i praksis

27 % av korn-o g oljevkstareal Hvem har oljevekster og erter/åkerbønne i vekstskiftet? 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Andel av olje- og belgvekster på ulike bruksstørrelser i Østfold/Vestfold/Akershus 1-90 daa daa daa daa daa >1800 daa % av "kornarealet" med oljevekster, Ø,V,A % av "kornarealet" med erter/åkerbønne, Ø,V,A NB! Dekar

28 Avling og bruksstørrelse Avlingene øker med bruksstørrelse De største bruka har mer allsidig vekstskifte Hva skyldes hva? NB! Dekar

29 Oppsummering, effekt av förfrukter Årsvariasjonen er stor, fra ingen effekt til %. I gjennomsnitt har en oppnådd en meravling rundt 10 % under praktiske forhold (med soppbekjemping etter behov og planterester igjen på jordet), noe høyere proteininnhold og kornstørrelse. I tillegg har en hatt noe bedre utnyttelse av fungicidene på grunn av at en kunne sette inn bekjempelsen noe seinere.

30 Förfruktsverdi Avling Kvalitet Hl-vekt Protein Redusert bruk av innsatsmidler Takk for oppmerksomheten!