Byggsorter og soppbekjempelse

Transkript

1 147 Byggsorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, er en tjeneste som er utviklet av Norsk Landbruksrådgiving og Bioforsk Plantehelse. VIPS er finansiert over Handlingsplanen for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler. I varslingen av eventuelle tiltak mot skadegjørere tas all tilgjengelig kunnskap om kulturplantene, skadegjørere og klima i bruk. For stadig å kunne videreutvikle VIPS er det i gang forsøksvirksomhet for å skaffe ny nødvendig kunnskap. Utprøvingen av sorter i verdiprøvingen skjer uten behandling mot soppsjukdommer. Dette for å vektlegge betydningen av resistens mot sjukdommer. Ved siden av en del av verdiprøvingsfeltene i bygg er det anlagt forsøk med de viktigste markedssortene og de mest lovende av evt. nye sorter. Tilleggsforsøkene er blitt behandlet med soppbekjempingsmidler. Forsøkene er blitt behandlet med 1 ml Delaro per dekar ved BBCH 37-45, det vil si ved utviklingen av flaggbladet. Ved å bruke resultatene fra begge forsøksseriene kan en finne forskjellen mellom sorter med hensyn på utslag for soppbekjempelse, og dermed få et mål på hvor mye sjukdomsangrep betyr avlingsmessig for de ulike sortene. Hensikten med bekjempelsen i forsøkene er dermed å holde sortene mest mulig friske og ikke behandling etter behov. En økonomisk og miljømessig riktig behandling er målet med varslene som gis via VIPS. For å vurdere virkningen av en behandling i en sort, må en imidlertid ha kunnskap om potensiell avlingsgevinst av soppbehandling. Viktige sjukdommer i bygg er byggbrunflekk, grå øyeflekk og spragleflekk. Mjøldogg kan i enkelte år, spesielt ved sein såing, gjøre skade. Mjøldogg har imidlertid gjort mindre skade i seinere år etter at en har fått mange sorter, særlig i seint bygg, som er resistente mot mjøldogg, slik at epidemier ikke spres så lett. Spragleflekk har gjort seg mest gjeldende i Midt-Norge. Resultater fra forsøkene i Det var 5 godkjente forsøk i denne serien i 213, 2 på Østlandet og 3 i Midt-Norge. To forsøk på Østlandet ble ødelagt av dårlig jordstruktur denne sesongen og ble ikke høstet. Noen opplysninger om de godkjente forsøkene er presentert i tabell 1, og resultatene i gjennomsnitt for feltene er presentert i tabell 2. I perioden 211 til 213 har det vært 16 godkjente felt i forsøksserien, 4 i 211, 7 i 212 og 5 i 213. Resultater i gjennomsnitt for alle 16 forsøkene er presentert i tabell 3. Tabell 1. Noen opplysninger om de 5 forsøksfeltene i 213 Sådato Høstedato Forgrøde Avlings-nivå* kg/daa Meravling v/soppbeh. kg/daa Økning i vann % v/høst.** Økning i hl-vekt kg** Apelsvoll 3/4 19/8 Vårhvete ,6 +,8 Solør-Odal 1/6 14/9 Potet Kvithamar 21/5 3/8 Bygg , +1,7 S. Tr.lag 18/5 29/8 Bygg ,3 +2,5 N. Tr.lag 15/5 9/9 Bygg ,2 +1,7 * Gjennomsnitt av ubehandlet ** Økning i vanninnhold ved høsting/hl-vekt der det var satt inn soppbekjempelse

2 148 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Avlingsnivået var bra i alle de godkjente feltene. I gjennomsnitt for alle forsøksfeltene og sortene i 213 ga soppbekjempelse en meravling på 7 kg per dekar. størrelsen ble betydelig høyere, og hektolitervekten økte med 1,3 kg. Feltet på Apelsvoll ble sådd over en måned tidligere enn feltet i Solør- Odal. En svært nedbørrik mai og juni er nok årsaken til at meravlingen ved soppbekjempelse ble mye høyere i det tidlig sådde feltet på Apelsvoll enn i det som var sådd 1. juni i Solør Odal. I feltene i Midt-Norge var det store meravlinger for soppbekjempelse i alle felt. Tabell 2. Resultater fra 5 felt med byggsorter og soppbekjempelse i 213. Vanninnhold, hl-vekt og sjukdomsangrep (notert i slutten av sesongen). Sjukdomsangrep uten soppbekjempelse Avling kg/daa Vann % * Hl-vekt, kg 1 kornvekt, g Grå øyefl. Bygg br.fl. Spraglefl. Ubeh. m/soppb. v/soppb. Ubeh. m/soppb. Ubeh. m/soppb. % ** % ** % ** Gj.snitt 9 sorter ,1 68,8 +1,3 41,8 +5, ,7 7,9 +1, 43,2 +4, ,2 69,5 +1,6 42,5 +5, ,2 69,7 +1,1 5,7 +5, ,6 67,8 +1,6 44,8 +6,4 1 8 Fairytale ,9 68,2 +1,3 43,5 +3, , 67,3 +1,4 36,5 +4, ,1 68,4 +1,3 41,4 +5, ,8 68,7 +1,3 37,6 +7, ,8 68,5 +1,3 36,4 +3, 2 5 Antall felt * i forhold til ubehandlet ** på ubehandlet seint i sesongen I tabell 2 ser en at avlingsøkningen ved soppbekjempelse var noe over 6 kg per dekar for de fleste sortene. Der det ikke var satt inn soppbekjempelse ga høyest avling, både i 213 og i gjennomsnitt for forsøkene i perioden I 213 ga tendenser til noe lavere avlingsøkning ved soppbekjempelse enn de øvrige sortene, mens den i gjennomsnitt for forsøksperioden har gitt avlingsøkning omtrent som gjennomsnittet for sortene. Også med soppbekjempelse har gitt avling blant de beste av sortene som er med i denne forsøksserien. har gitt minst meravling i middel for forsøkene i perioden Uten soppbekjempelse har gitt 11 prosent høyere avling enn, mens den ved soppbekjempelse ga den 7 prosent høyere avling enn. har gitt betydelig større meravling ved soppbekjempelse enn alle de øvrige sortene, både i 213 og i gjennomsnitt for forsøksperioden. Uten soppbekjempelse har gitt 4 prosent større avling enn i gjennomsnitt for de 3 årene, mens den ved soppbekjempelse har gitt avlinger på høyde med, 11 prosent over. Soppbekjempelsen har ført til større forsinkelse i modningen i denne sorten enn de øvrige, og har også størst øking i 1-kornvekt. Det er vanskelig å forklare hvorfor har gitt så stor meravling for soppbekjempelse i forhold til de øvrige sortene ut i fra hva som er notert av sjukdomsangrep. I tillegg til de sjukdommer som er notert, er utsatt for Bipolaris sorokiniana. Denne sjukdommen kan i tillegg til å gi spireskader, også være årsak til fotsjuke. Det kan gi redusert mating av korna. Også har gitt noe større meravling ved soppbekjempelse enn gjennomsnittet både i 213 og over år. Det er generelt relativt dårlig sammenheng mellom meravlinger og øking i kornstørrelse i gjennomsnitt for forsøkene. Dette kan skyldes at soppbekjempelsen har ført til at noen flere korn har blitt matet. Men det kan også skyldes at det har blitt noe mindre høstetap. Det er relativt stor forskjell i tidlighet mellom sortene

3 149 i forsøkene, den teoretiske forskjellen i tidlighet mellom og er 1 dager. Med noe vanskelige innhøstingsforhold både på Østlandet og i Midt-Norge i forsøksperioden, kan det føre til at særlig de tidlige sortene har blitt stående overmodne. Det er notert aksknekk og stråknekk i flere av forsøkene. Dette er vist i figur 1. Aksknekk fører normalt ikke til avlingstap dersom ikke åkeren blir stående så lenge eller at det blir så dårlig vær at aksene knekker og faller av. Stråknekk kan føre til avlingstap ved at strået knekker slik at akset blir hengende under stubbehøyden. Aksknekk skjer når kornet er modent. Det er en god sammenheng mellom aksknekk og vannprosentene ved høsting. Det er noe mindre aksknekk der det er satt inn soppbekjempelse, men vannprosenten ved høsting er også noe høyere. Andel stråknekk har også sammenheng med modningsgrad, og det er også sortsforskjeller for denne egenskapen. Soppbekjempelse har redusert andelen stråknekk betydelig. Av figur 1 går det fram at 6-radssortene,, og generelt har hatt mer stråknekk og aksknekk enn toradssortene. Seksradssortene er imidlertid en god del tidligere enn toradssortene. og har minst aks- og stråknekk. En ser av figur 1 at har hatt noe mer stråknekk enn vanninnholdet ved høsting skulle tilsi. Når blir holdt frisk, er den moden omtrent samtidig med og, men har betydelig mer stråknekk. Tabell 3. Resultater fra 16 felt med byggsorter og soppbekjempelse i Vanninnhold, hl-vekt og sjukdomsangrep (notert i slutten av sesongen). Sjukdomsangrep uten soppbekjempelse Avling kg/daa Vann % * Hl-vekt, kg 1 kornvekt, g Grå øyefl. Bygg br.fl. Spraglefl. Ubeh. m/soppb. v/soppb. Ubeh. m/soppb. Ubeh. m/soppb. % ** % ** % ** Gj.snitt 8 sorter ,1 67,2 +1,6 39,9 +4, ,6 69,3 +1,6 4,4 +4, , 68,4 +1,6 4,7 +4, ,5 68, +1,3 47,1 +5, ,8 66,7 +1,5 42,6 +5, ,5 65,6 +1,8 36,5 +3, , 66,9 +1,5 4,8 +3, ,4 66,3 +1,7 35,3 +5, ,9 66,7 +1,4 35,6 +2, Antall felt 5 * i forhold til ubehandlet ** på ubehandlet seint i sesongen Det har imidlertid vært stor variasjon mellom steder og årganger når det gjelder meravling ved soppbekjempelse. På Østlandet var det i 211 (bare 1 godkjent felt) og i 212 (4 felt) liten avlingsøkning for soppbekjempelse, mens det i Midt-Norge i 211 (3 felt) og i 212 (3 felt) var rundt 8 kg meravling per dekar i gjennomsnitt for sortene. I 213 var det ca. 7 kg i meravling i gjennomsnitt for feltene i begge landsdeler. I figur 2 er avlinger og meravlinger for soppbekjempelse i gjennomsnitt forsøkene i Midt- Norge og på Østlandet presentert i gjennomsnitt for I Midt-Norge har det vært notert angrep av byggbrunflekk og spragleflekk i alle felt. Angrepene av byggbrunflekk har i de fleste tilfelle vært beskjedne, mens angrepene av spragleflekk har vært betydelige i flere av feltene. Det har i tillegg vært notert spor av grå øyeflekk i noen av feltene. På Østlandet har det vært notert angrep av byggbrunflekk i 6 av feltene, i 2 av dem angrep av betydning. Det har vært noe mjøldogg i enkelte av sortene i 2 av feltene. I gjennomsnitt for forsøkene i Midt-Norge har, og gitt størst avling uten soppbe-

4 15 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 7 Aksknekk % (12 felt) Stråknekk % (11 felt) Vann% v/høsting (16 felt) % aks- eller stråknekk v/høsting vann % v/høsting Ubehandlet. m/soppbekjemping Figur 1. Andel strå- og aksknekk hos sortene uten og med soppbekjempelse i gjennomsnitt for forsøkene i Videre er vannprosent ved høsting vist i figuren. kjempelse. Alle sortene har gitt stor meravling ved soppbekjempelse, størst meravling har en fått i, og. Med soppbekjempelse har gitt størst avling, etterfulgt av. I gjennomsnitt for forsøkene i på Østlandet har det vært en svært liten, og ikke statistisk sikker, avlingsøkning for soppbekjempelse. Den eneste sorten som skiller seg ut er som i gjennomsnitt har gitt 75 kg per dekar i meravling. uten soppbekjempelse har imidlertid gitt avling på høyde med der sistnevnte har fått soppbekjempelse. Angrepene av byggbrunflekk har vært omtrent på sammen nivå i forsøkene i Midt-Norge og på Østlandet (ikke vist). Den store forskjellen mellom landsdelene er først og fremst angrep av spragleflekk. Det er imidlertid ikke store forskjeller mellom sortene som er med i forsøkene i mottakelighet for denne sjukdommen. Den svakeste er, men meravlingene ved soppbekjempelse for denne sorten har vært på nivå med de øvrige sortene. Fairytale hadde lavest angrep av spragleflekk i forsøkene i 213. Dette er imidlertid en sein sort som ikke vil være aktuell for områder med kortest veksttid. størrelsen (1-kornvekt) og hektolitervekt (ikke vist) har vært lavere i forsøkene i Midt-Norge enn på Østlandet. Etter soppbekjempelse er de imidlertid på samme nivå. Sammendrag Det er flere sjukdommer som kan gi avlingstap i bygg, og det er ingen sorter som er sterke mot alle. I tillegg er det forskjeller i sortenes stråkvalitet. I gjennomsnitt for forsøkene er det ingen sikre forskjeller i respons på soppbekjempelse, unntatt for. har svært høyt avlingspotensiale når den blir holdt

5 Avling kg/daa kornvekt, g felt Midt-Norge. 7 felt Østlandet Avling kg/daa Meravling v/soppbekj. 1-kornvekt ubehandlet 1-kornvekt v/soppbekj. Figur 2. Avling og meravling, samt 1-kornvekt uten og med soppbekjempelse i gjennomsnitt for forsøk i Midt-Norge og på Østlandet i frisk, men soppbekjempelse vil være mer nødvendig i denne sorten enn de øvrige. En sort som er på høyde med avlingsmessig, og vil ha mindre behov for soppbekjempelse. er nå nesten helt ute av markedet, og det er gode erstattere på markedet. Den tidlige sorten har også hatt noe større behov for soppbekjempelse enn og i forsøkene.