Korn. Kornavling Vann% Strålengde Stråknekk Grå øyefl. Hl-v. kg/daa rel. v/høst. cm % % kg Ant.felt ,0 15,1 16,0 15,5

Transkript

1 Korn Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen, Håkon Linnerud og Frank Enger, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter. Lasse Weiseth, Kvithamar forskingssenter I dette kapitlet presenteres resultater fra forsøk med bygg-, havre- og vårhvetesorter for økologisk dyrking. Det gjennomføres hvert år forsøk både i Midt-Norge og på Østlandet. Erfaringsmessig er det ofte større forskjeller og variasjon mellom enkeltfelt innen disse landsdelene enn det er i gjennomsnitt mellom de to områdene. I og med at det totalt sett blir gjennomført få forsøk innen hver art, så presenteres resultatene for Østlandet og Midt-Norge samlet for å få et best mulig datagrunnlag. Prøving av byggsorter I ble det prøvd 6 sorter og linjer av bygg i til sammen godkjente forsøk på Østlandet og i Midt-Norge. Tidlige og seine byggsorter ble prøvd i samme forsøksserie, og den tidlige 6-radssorten Arve ble brukt som målestokksort. Avlingsnivået i forsøkene var gjennomgående lavt, og det er tydelig at den vanskelige Tabell. Forsøk med byggsorter, økologisk prøving Østlandet og Midt-Norge Kornavling Vann% Strålengde Stråknekk Grå øyefl. Hl-v. kg/daa rel. v/høst. cm % % kg Ant.felt Arve Olsok Olve Ven 9 6 9,, 6,, ,9 6,6 6, 6, Lavrans Gaute Fager ,,, 6, 9 6 6, 6, 6, 6, Sunnita Kinnan Iver Justina 9 6, 6,,, , 6,, 66,9 Otira Annabell Bond NK ,6,, 6, , 6, 6,6,6 LSD %, , 6 Planteforsk Grønn forskning -

2 Tabell. Forsøk med tidlige byggsorter, økologisk prøving Østlandet og Midt-Norge - Kornavling Vann% Strål. Legde% Stråkn. Mjøld. Byggbr.fl. Spraglefl. Hl-v. -k.v. Prot. kg/daa rel. v/høst. cm seint % % % % kg g % Ant.felt 6 Arve Thule Olsok Olve 9 6 9, 6,, 6, , 6, 66, 6,,,, 9,,,,, Gaute Ven Lavrans 9,6,, 9, , 6,6 6,9 6,,, 6,,,9,,6, LSD %, i.s. i.s. i.s.,,, Tabell. Forsøk med seine byggsorter, økologisk prøving Østlandet og Midt-Norge - Kornavling Vann% Strål. Legde% Byggbrunfl. Spraglefl. Hl-v. -k.v. Prot. kg/daa rel. v/høst. cm tidl. seint % % kg g % Ant.felt 6 Sunnita Kinnan Baronesse 9,,, 9, , 66, 6, 6,,,,,,6,6,, LSD % i.s., i.s. i.s. i.s. i.s.,,9, vekstsesongen for bygg har slått ekstra sterkt ut i de økologiske forsøkene. Forsøkskvaliteten var ujevn og til dels dårlig, og flere felt ble kassert underveis. I forsøkene gjorde Gaute det som vanlig best av de tidlige 6-radssortene og like bra som en del av de seinere -radssortene (tabell ). Tabell viser at Gaute også over flere år har gitt det beste resultatet, og er et førstevalg når det gjelder tidlige byggsorter til økologisk dyrking. Gaute har en relativt dårlig stråstyrke og er nokså svak mot mjøldogg og grå øyeflekk. Sorten er imidlertid av de sterkeste mot spragleflekk som også er en alvorlig skadegjører i byggdyrkingen, særlig i Midt- Norge. Av de seine -radssortene gjorde Otira, Iver og Justina det best i, og mange av -radssortene ga et bedre resultat enn 6-radssortene. Den tyske sorten Justina har gitt svært bra resultat de to årene den har vært med i prøvingen. Justina er en svært sein sort med relativt kort strå og god stråstyrke. Den har store korn, og proteininnholdet i kornet er lavt. Det er som regel nær sammenheng mellom høyt avlingspotensiale og lavt proteininnhold hos en sort. I tillegg er de seine byggsortene fra Tyskland foredlet med tanke på å kunne nå fram som maltbyggsorter, og i det foredlingsprogrammet er relativt lavt proteininnhold et foredlingsmål. I økologisk korndyrking er både høye, stabile avlinger og et høyt proteininnhold i kornet viktige mål. Da må en som regel gjøre en avveining mellom avlingsnivå og proteininnhold når en velger sort. Inntil en har sikrere resultater for de nye, seine -radssortene, vil Sunnita være et godt alternativ for de som ønsker en seinere sort enn Gaute. Sunnita er en nøysom sort med relativt langt strå og god dekningsevne mot ugras. Den er sterk mot mjøldogg, og heller ikke så verst mot grå øyeflekk og byggbrun- Planteforsk Grønn forskning -

3 Tabell. Forsøk med havresorter, økologisk prøving Østlandet og Midt-Norge Kornavling Vann% Strål. Stråkn. Havrebrunfl. Hl-vekt kg/daa rel. v/høst. cm % % kg Ant.felt Biri Olram Bikini 9 9 6, 6,,9, ,, 66,6, Celsia Frode Belinda 9 9 6,,, 6, , 6, 6,,6 Bessin Flämingsplus NK9 NK ,, 6,9 6, ,,,, LSD % i.s. 6 i.s. -, flekk. Sunnita har også det høyeste proteininnholdet av de seine -radssortene. Den nakne -radslinja NK9- gjorde det brukbart i forsøkene i med en relativ avling på 9 prosent i forhold til Arve. Denne forskjellen i avling skyldes stort sett bare at NK9- mangler skall. Med en klart bedre energi-/fôrverdi enn sorter med skall, vil NK9- kunne bli et interessant alternativ for økologisk kornproduksjon. Konklusjonen blir at Gaute er hovedvalget når det gjelder tidlige byggsorter. Arve er også et alternativ, særlig der tilgjengelig veksttid er en absolutt minimumsfaktor. Sunnita er et godt alternativ når det gjelder seinere sorter. For de som ønsker å dyrke svært seine sorter ser Justina ut til å gi gode resultater ved økologisk dyrking, men sortens proteininnhold er svært lavt. Generelt bør en også være litt tilbakeholden med å anbefale de aller seineste sortene til økologisk dyrking selv om de har gjort det godt i feltforsøk. Bruken av slike sorter bør iallfall begrenses til de dyrkingsområdene som har lengst veksttid, slik at det ikke går ut over dyrkingssikkerheten. Mange av de sist godkjente -radssortene bør prøves nærmere før en kan gi noen sikker anbefaling for økologisk dyrking. Prøving av havresorter I denne forsøksserien ble det prøvd sorter og linjer av tidlig og sein havre i til sammen godkjente forsøk på Østlandet og i Midt- Norge. Den tidlige sorten Biri ble bruk som felles målestokksort. Avlingsnivået i forsøkene var svært lavt i forhold til det som har vært vanlig de siste årene, og forsøkskvaliteten var ujevn og til dels dårlig. Dette skyldes nok delvis den vanskelige vekstsesongen, men det er helt klart et tilbakevendende problem at det er mye større variasjon innen gjentak i de økologiske enn i de konvensjonelle sortsforsøkene. Noe av dette må tilskrives plassering og stell av forsøkene. Av de tidlige sortene gjorde Biri det som vanlig godt avlingsmessig (tabell ). Det svake resultatet for skyldes i stor grad dårlig avling på ett felt på Østlandet. Det er vanlig at ligger noe bak Biri i avling (tabell ). Bedre kvalitet og avregningspris for kompenserer imidlertid for denne avlingsforskjellen. Olram har like høy skallprosent som Biri, og er ikke noe alternativ i økologisk dyrking selv om sorten er noe tidligere enn Biri. er i mange egenskaper nokså lik (tabell ), men gir noe høyere avling og vil være et alternativ til. Sorten har en Planteforsk Grønn forskning -

4 Tabell. Forsøk med tidlige havresorter, økologisk prøving Østlandet og Midt-Norge - Kornavling Vann% Strål. Legde% Havrebr.fl. Dager til Hl-v. -k.v. Prot. kg/daa rel. v/høst. cm seint % gulmodn. kg g % Ant.felt Biri Olram Bikini ,,,,9, ,, 6, 6,,,,,6,6 6,,9,9,9,, LSD %, i.s. i.s. i.s.,,, Tabell 6. Forsøk med seine havresorter, økologisk prøving Østlandet og Midt-Norge - Kornavling Vann% Strål. Legde% Havrebr.fl. Dager til Hl-v. -k.v. Prot. kg/daa rel. v/høst. cm seint % gulmodn. kg g % Ant.felt Belinda Celsia Frode ,, 6,,9, ,, 6, 6,, 9,9, 6,,6 6,,,,6,, LSD %,9 i.s. i.s. i.s.,6,, enda lavere skallprosent enn, og et litt lavere proteininnhold. Frode kan på grunn av sin gode kornkvalitet være et alternativ for de som ønsker en noe seinere havresort, men det er relativt lite å vinne avlingsmessig på å dyrke de seineste havresortene framfor eller. I tillegg reduseres dyrkingssikkerheten ved å velge de svært seine sortene. Bessin (Nor6) ble godkjent i, og gjorde det svært bra i forsøkene sist sesong med prosent høyere avling enn Biri. Bessin er en halvsein sort med litt lengre veksttid enn og, men den modner klart tidligere enn de seineste havresortene. Det er en svært storkornet sort med relativt lav skallprosent. Bessin må prøves mer, men ser absolutt lovende ut for økologisk dyrking. Konklusjonen blir at Biri fortsatt må anbefales der veksttiden er den begrensende faktoren, men flest mulig av de som har veksttid til det bør velge eller på grunn av en mye bedre kornkvalitet. Frode kan være et alternativ for de som vil ha en noe seinere havresort. På sikt kan Bessin bli en interessant sort for økologisk dyrking. Prøving av vårhvetesorter I ble det prøvd 6 sorter og linjer av vårhvete i godkjente forsøk på Østlandet og i Midt-Norge. Avle ble brukt som målestokksort. Avlingsnivået i forsøkene var klart lavere enn det som har vært vanlig de siste årene, og som for bygg og havre var forsøkskvaliteten variabel. Av markedssortene gjorde Zebra det som vanlig meget bra med prosent høyere avling enn Avle (tabell ). Dette er tilnærmet det samme forholdet som i sammendraget over år (tabell ). Bjarne ga prosent høyere avling enn Avle i, men har ikke gitt høyere avling enn Avle summert over år. Sammendragsresultatene for Bjarne er imidlertid noe usikre siden sorten har vært prøvd i få år. Bastian lå Planteforsk Grønn forskning - 9

5 Tabell. Forsøk med vårhvetesorter, økologisk prøving Østlandet og Midt-Norge Kornavling Vann% Strål. Mjøld. Septoria % Hl-vekt kg/daa rel. v/høst. cm % blad aks kg Ant.felt Avle Bastian Vinjett 6 9 9,,, ,9,,9 Zebra Bjarne SW/C 6,,, ,,6 9, LSD %, - -,9 Tabell. Forsøk med vårhvetesorter, økologisk prøving Østlandet og Midt-Norge - Kornavling Vann% Strål. Legde% Mjøld. Sept. Hl-v. -k.v. Prot. Fallkg/daa rel. v/høst. cm seint % % kg g % tall Ant.felt 9 Avle Bastian Vinjett Zebra Bjarne 9 9 9,6,,,9, ,,9,6 9,,,9,9,,6,6,,9,,, 9 6 LSD %, - i.s. i.s.,,, - klart bak de andre sortene avlingsmessig, og det kan skyldes sterke septoriaangrep i en del av forsøkene. Bjarne ble også relativt sterkt angrepet av septoria. Selv om det er nødvendig å bruke tidlige sorter som Bjarne eller Bastian der veksttiden er en begrensende faktor, vil Zebra være et meget godt alternativ i områder med lang veksttid. Det skyldes ikke bare at dette er en svært yterik sort, men også at Zebra er sterk mot både mjøldogg og septoria. I tillegg har Zebra en relativt høy grad av spiretreghet, og opprettholder et høyt falltall selv under vanskelige værforhold i modnings- og innhøstingsperioden. Zebra har langt strå og dekker derfor godt mot ugraset i motsetning til Bjarne og Bastian. Selv om en generelt ikke anbefaler å bruke for seine sorter i økologisk dyrking, bør likevel såvare av Zebra stilles til rådighet for de områdene som har lengst veksttid. Planteforsk Grønn forskning -